Forfatter: Roar Stokken

Publisert

«Såkorn» til forskingsprosjekt

Tysdag 16/10 var 23 aktørar med interesse for Barneblikk samla for å finne
«såkorn» til forskingsprosjekt. Samlinga var arrangert av forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid. Sjølv om vi var på jakt etter såkorn til forskingsprosjekt, fekk vi også såkorn for tankane våre om Barneblikk, helsetenesta, tverrprofesjonelt samarbeid og ikkje minst om samhandlinga mellom brukarar og helsetenesta. Alt i alt var det dermed ein svært nyttig dag for oss.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt alle helseføretak i oppdrag å styrke  oppfølgingstilbodet til gravide og småbarnsfamiliar som har utfordringar knytt til psykisk helse eller rusmiddelbruk. Grunnen er at mangel på støtte, det å ikkje bli sett og å ikkje kjenne seg ivaretatt er farleg for eit barn si helse. Sviktar helsetenesta foreldra på dette området, så sviktar ein dermed barnet. I Møre og Romsdal har styrkinga fått namnet Barneblikk. Som einaste fylke har ein valt å initiere satsinga som eit samarbeid mellom spesialisthelseteneste, kommune og Fylkesmannen i staden for å vere ei satsing innanfor spesialisthelsetenesta. Som del av implementeringa av satsinga i fylket, er det inngått ein samarbeidsavtale mellom Barneblikk og forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid.

Forskingsgruppa ser stort forskingspotensial i Barneblikk. Satsinga handlar om å byggje opp og drifte ei ny teneste for målgruppa. Sidan desse tenestene skal vere tverrprofesjonelle på tvers av tenestenivåa, må det utviklast ein organiseringsmodell. Vidare vil ein måtte vidareutvikle eksisterande tenester, som utnyttar ressursane i dei ulike einingane på den beste måten. I tillegg til dette, må ein vite om desse tenestene fungerer etter intensjonen. På alle dei tre områda som er skisserte under, er det på grunn av særtrekka til Barneblikk i Møre og Romsdal eit klart forskingspotensial.

Vi gjennomførte to rundar med gruppearbeid: Først ein kafédialog der vi fann fram til viktige problemstilingar, deretter ei økt der vi tok tak i tre tema og jobba fram mot idear til forskingsprosjekt innanfor dette temaet.

I løpet av kafédialog var vi innom seks ulike tema, og fann fram til følgjande viktige område som ein bør vurdere å sjå nærare på:

Korleis skaper ein godt samarbeid mellom spesialist og primærhelseteneste?

  • Felles arenaer, t.d. i form av arbeidstid og lokale
  • Felles forståing av samarbeid og roller
  • Gjensidig respekt for kompetanse

Kva er gode lågterskeltilbod?

  • Lett få kontakt og synleg, for både brukarar og helsearbeidarar
  • Ei dør inn, slik at ein slepp på fortelje historia si mange gongar

Kva er gode tenester for heile familien?

  • Alle i familien – far, søsken, ex, besteforeldre osb – må få en aktiv rolle
  • Fokus på barn som symptombærere av utfordringer i familien
  • Voksenpsykiatrien er viktig

Kven er og korleis når ein målgruppa?

  • Målgruppa er dei som føler at dei treng noko ekstra
  • Svangerskapsomsorga er porten inn
  • Utgangspunktet er at barn har rett til god helsehjelp og ein god oppvekst
  • Dei som er i kontakt med gravide må ha mot til å spørje om psykisk helse, og ein plan når dei oppdagar utfordringar
  • Ein må ha noko å gi dei som føler at dei har eit behov

Korleis kan ein skape tillit til Barneblikk?

  • Tillit handlar om systemnivå og relasjonsnivå
  • Systemnivå:
    • Tydeleg, raske tilbakemenlingar, kontinuitet – ein robust nok organisasjon til å fungere sjølv om det er sjukmeldingar ol.
    • Ein må ha noko å gi, også i mellomromma mellom andre tiltak
    • Barneblikk må hjelpe dei andre tenestene
  • Relasjonsnivå
    • Ein må normalisere konsekvensane av å slite
    • Må vere tydeleg på kva ein er, kven ein er, kva ein kan gjere og kva som kan skje – t.d. melding til barnevernet.
    • Skape seg eit godt rykte og hjelpe «viktige personar» som t.d. rådmann til å skryte av Barneblikk.

Korleis får ein til reell brukarmedverknad i eit familieperspektiv?

  • Stille spøsmålet «Kva treng du nett no?»
  • Ta vare på og nyttiggjere seg dei spesielle verdiane i frivillig arbeid
  • Stor utfordring knytt til at små barn skal bli høyrde – må ha kompetanse på det å snakke med barn. Det er barnet som er hovudbrukaren

 

Vi kjem tilbake med om det vi fekk med oss etter lunsj, når vi har fått sortert og rydda meir i dei tankane.

 

 

 

Publisert

Ny artikkel om læreres syn på TPS

Av Atle Ødegård – hentet fra tidsskriftet Journal of Interprofesisonal Care

[dropcap]O[/dropcap]ver the past decade, there has been a rapid increase in higher education institutions offering opportunities for interprofessional learning (IPL) to their students. The literature presents a number of factors that contribute to effective IPL, including having trained facilitators that help optimise the learning process. Many of these IPL facilitators are university teachers and the literature provides us with some insight into their views of IPL. However, little is known about university teachers’ views about IPL and their role in supporting students in achieving outcomes linked to IPL during their own teaching; this paper explores these areas. University teachers, working with students in Norway and England who contribute to patients’ care pathway were purposively invited to join focus groups. Data collected from the teachers’ conversations during these focus groups were analysed to elicit the main themes. Findings show that university teachers have a wide range of views about IPL, its potential to enhance collaborative practice and care, and their role in helping students achieve outcomes linked to IPL. A key challenge appears to be whether IPL is “worth the struggle,” which emphasises the need for strong leadership in order to align pedagogical approaches in education and practice that strive to achieve agreed outcomes.

KEYWORDS: Interprofessional learning, outcomes, teachers, innovation, leadership, qualitative methods

 

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2018.1534809

 

Publisert

Respekt er noe man gjør

Hva er det som styrer oss som forskere når vi skal involvere brukere i forskningen?

Av Helene Hoemsnes

TPS gruppa arrangerte 24. September 2018 seminar om medforskning.
Overskriften om respekt kom fra Dagfinn Bjørgen fra Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). Dagfinn holdt innlegg sammen med Hege Bakken fra Høgskolen i Molde og Bente Hasle fra Høgskolen i Volda. Under innleggene, og i gruppe etterpå, kom det opp mange refleksjoner knyttet til medforskning. I dette innlegget stilles en rekke spørsmål som kom opp i seminaret.

Mange spørsmål ble reist i seminaret, noen eksempler; Hva er reell brukermedvirkning i forskning? Hvilke roller skal inkluderes i et forskningsprosjekt? Er det nok at et navn er med i søknaden om forskningsmidler? Hva betyr det for helseforskning og tjenesteutvikling at medvirkning er blitt ett av kriteriene for tildeling av prosjektmidler? Hvorfor/hvorfor ikke skal brukeren være med gjennom alle faser i forskningsprosessen?

Dagfinn Bjørgen fortalte at brukere snakker om at de måler respekt ut fra handling. En måte å respektere brukere i forskning kan være å lytte ut deres erfaringer og la brukererfaringer sette dagsorden for hva forskningen skal belyse. Hvem er representative brukere som kan sette den dagsorden? En brukerrepresentant kan være oppnevnt for å uttale seg om sosialhjelp, men har ikke erfaring fra å motta sosialhjelp, hva tenker vi om den representasjonen? Bør brukeren ha direkte erfaring med tema for forskningen, eller kan det være en brukerrepresentant som er blitt kvalifisert gjennom forskerskoler der forskningsmetodikk er tema? Styrer de profesjonelle brukerne i for stor grad? Er forskerskoler for brukere bra for forskningen eller mister vi viktig erfaring fra de som har “skoene på”?

Hege Bakken snakket om mennesker med psykisk utviklingshemming som medforskere. Hun trakk fram tid som et sentralt moment. Ting tar tid i forskning og ekstra tid trengs når mennesker med nedsatt kognitiv fungering skal delta i hele forskningsprosessen. Ett annet moment er om forskerne får publisert forskningsfunn når funnene også skal gjøres tilgjengelig for mennesker med psykisk utviklingshemming. Er det noen anerkjente publiseringskanaler som tar inn lettleste artikler?

Bente Halse snakket om barn og unge som medforskere. Hun har opplevd at ungdommer i en workshop satte pris på å bli spurt om sin ekspertkompetanse. De unge sa at de satte stor pris på å bli snakket med og ikke intervjuet. Bente hadde vist en intervjuguide som hun ville at ungdommene skulle kommentere på. En av de unge sa at du må ha med et spørsmål til; ”Opplever du at behandleren har tillit til deg?” Hvilke erfaringer aktualiserte det spørsmålet for ungdommen og hvilket perspektiv gav det forskeren?

Makt og likeverdighet var sentrale moment gjennom seminaret. For barn og unge kan det for eksempel være slik at de opplever voksne forskere som autoriteter. Kommunikasjon og metakommunikasjon om roller, likeverdighet og makt i medforskning synes sentralt i medforsknings kontekst. Mennesker med brukererfaringer kan være deg, og meg, vi kan være sterke eller sårbare i våre posisjoner som forskere og medforskere. Vi kan i realiteten være forsker en dag og medforsker en annen dag. Er det alltid slik at medforskeren er mer sårbar enn den skolerte forskeren? Hva kan det gjøre med likverdigheten at en person blir omtalt som en bruker i en sårbar gruppe, eller i en sårbar situasjon, når prosjektet legger opp til forskning i fellesskap?

Brukermedvirkning i forskning, brukerinvolvering i forskningsprosess, brukerinitiert forskning og brukerstyrt forskning, hvilke roller har de som skal delta i forskningsprosessen? I tverrprofesjonelt samarbeid kan metadiskusjoner om hvem vi er overfor hverandre ha betydning for hva vi får gjort sammen. Samme diskusjonene kan være nyttig i medforskning. Mange etiske- og metodiske dilemma er klare til å bli belyst i ethvert medforskningsprosjekt.

 

 

Publisert

Når er forsking medforsking?

Skrive av Roar Stokken, Atle Ødegård og Helene Hoemsnes, basert på diskusjonar i forskingsgruppa vår.

På samlinga som var avsett til temaet «medforsking», kom det opp ein diskusjon om sjølve innhaldet i omgrepet og va som skal til for å kalle involvering av brukarar for medforsking.

I eit forsøk på å rydde litt i feltet, kom vi opp med ein modell med grad av brukarinvolvering langs eine aksen og forskingsmetoden si kopling til samfunnet langs den andre.

[dropcap]På[/dropcap] den vertikale aksen legg vi graden av brukarinvolvering i forskinga. Lågaste grad handlar om at ein spør brukarar til råds, medan ein i den andre enden lar brukarane styre forskinga. Mellom desse ligg mange ulike måtar å involvere brukarar på, til dømes referansegrupper, styringsgrupper og brukarar som del av forskargruppa.

På den horisontale aksen ligg forskingsmetoden. Her tenkjer vi oss at laboratorieforsøket som i utgangspunktet skaper sin eigen kontekst ligg i den eine enden, medan aksjonsforskinga som aktivt påverkar samfunnet i den andre. Mellom desse ligg ulike metodar som i ulik grad påverkar samfunnet, t.d. spørjeundersøkingar, deltakande observasjon og intervensjonsstudiar.

Den raude linja illustrer at ein eller annan stad i kombinasjonen av brukarinvolvering og forskingsmetode går det ei grense for kva ein kan kalle medforsking. Kvar denne grensa går, det veit vi ikkje.

Eit liknande perspektiv vart lagt fram i kapittelet “Brukermedvirkning i praksisnær forsking – hva er det og hva gir det” (Bjørkly og Ødegård, 2017). Eit av hovudpoenga er at brukarmedverknad no er ein integrert del av forskingsprosessane i langt større grad enn før. Dette viser også att i utlysing av forskingsmidlar – frå t.d. Noregs Forskingsråd. Eit uttalt mål frå myndigheitene er at å involvere brukarar og pårørande i forsking vil føre til at forskinga vil ivareta brukarane sine behov og synspunkt. Det vert vidare framheva at det er behov for å legge til rette for auka brukarmedverknad i alle ledd i forskingsprosessen. Tyder dette at brukarane må vere med i heile forskingsprosessen for at vi skal kunne kalle det medforsking, og er det alltid ønskjeleg eller råd å gjennomføre?

Det som synast heilt klårt er at eit forskingsprosjekt der brukarane styrer kva ein skal studere og er med i prosessen heile vegen må reknast som eit medforskingsprosjekt, sjølv om det er eit laboratorieforsøk. Vidare er det vanskeleg å sjå føre seg tilfelle der eit aksjonsforskingsprosjekt som gjennom demokratiske prosessar kjem fram til kva ein skal fokusere på, korleis ein samle og analysere data, og der alle partane saman kjem fram til kva forskinga kan tilføre konteksten kan definerast som noko anna enn eit medforskingsprosjekt.

Eit interessant aspekt ved koplinga mellom forskingsmetode og brukarinvolvering, er at brukar som tek del i prosjekt som ligg til venstre på skalaen må ha meir kunnskapar om forskingsmetode enn dei som deltek i prosjekt som ligg i den høgre delen.

[dropcap]B[/dropcap]rukarinvolvering i forsking kan føre til eit ønske om brukaropplæring i forskingsmetode og forskingsprosess for dei som skal involverast i prosessane.  På den eine sida kan brukaropplæring i form av t.d. forskarskular gi brukarane betre grunnlag for å delta i forsking. På den andre sida kan vi tenke erfaringskunnskap er eit så sterkt bidrag at dei ikkje treng kunnskapar som forskingsmetodikk (som forskarane likevel kan).

Demokratisering av forsking legg opp til  brei forståing av kunnskapsomgrepet. Nokon har brukarerfaring, andre kan forskingsmetode. For at det skal bli eit reelt samarbeid må partane respektere at dei har ulike styrkar. Dersom vi nyttar omgrep som «likeverdige partar» i forskingssamarbeid, må vi vere tydelege på kva som ligg i det å vere «likeverdige». Må ein ha eit minimum av basiskompetanse for å vere ein likeverdig part? På kva område gjeld dette kravet?

Det er ikkje sikkert at det er kunnskapar som er det grunnleggjande spørsmålet. I diskusjonen på samlinga kom det opp at tillit til ei viss grad kan strukturerast. Viktige moment er tydelegheit på kva som skal skje, kvifor det skal skje og ei leiing av forskingsprosess som fører til at partane opplever seg respektert som reelle partar. Viss involveringa vert meir symbolsk enn reell kan vi snakke om tokenism, brukaren kan oppleve å bli eit alibi, ein maskot.

 

Referanse:

Bjørkly; S. & Ødegård, A. (2017). Brukermedvirkning i praksisnær forskning – hva er det, og hva gir det? I Støkken, Anne Marie og Willumsen, Elisabeth (red.). Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon. Kristiansand: Portal forlag.

 

Publisert

To kronikkar frå forskingsgruppa

I samband med forskingsdagane har medlemmer av forskingsgruppa fått publisert to artiklar i Romsdals Budstikke. Roar Stokken, Helene Hoemsnes og Mette Grytten sin kronikk har tittelen «Barneblikksatsningen – samskaping for helse» og kronikken til Ole David Brask, May Østby og Atle Ødegård har tittelen «Samfunnets hjelpere – ved en skillevei».

Båe kronikkane fokuserer på utfordringane som er knytt til helsearbeidarrolla.

 

Publisert

Det gode liv – heile livet

Kvart år arrangerer Avdeling for samfunnsfag og historie eit seminar med hovudoverskrifta «Det gode liv – heile livet» som del av Forskingsdagane. Seminaret er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Helse Møre og Romsdal og kommunane på Søre-Sunnmøre. 

I år deltok Bente Hasle og Roar Stokken frå forskingsgruppa vår, men i god TPS ånd var mange profesjonar samla. Vi fekk høyre innlegg frå både forskings- og praksisfeltet om utfordringar og nye moglegheiter innan temaet barndom, ungdom og oppvekst. Psykisk helsevern for barn og unge, barnehabiliteringa og barnevernet presenterte sine tenester, medan forskarar frå Avdeling for samfunnsfag og historie bidreg med ny forsking og nokre visjonar for feltet. Vi fekk også høyre om spennande strategisk planarbeid i den nye kommunen «Stad2020».

Bård Dalen, helse- og omsorgssjef i Sande kommune og leiar for det interkommunale samarbeidet Sjustjerna, peikte på at ein treng samarbeid for å levere gode tenester. Hjelpetenestene syner seg som spesialiserte og fragmenterte, og det vert behov for samordning, samarbeid og samhandling mellom ulike aktørar for at eit godt liv også skal kunne realiserast. Seminaret dette året peika på ei mogleg løysing, ved å fokusere på «Oppvekst – frå fragmentering til samskaping»

Professor Roar Amdam fokuserte innlegget sitt rundt kor viktig det var å auke handlingskapasiteten som skal til for å meistre livet sine utfordringar. Han påpeikte mekanismar som er med på å skape fragmenterte tenester, som til dømes New Public Management, og foreslo nettverkstenking og samskaping som løysing på utfordringane.

Frå forskingsgruppa vår presenterte Roar Stokken, saman med Silje Louise Dahl, Barneblikk og foreløpige funn frå evaluering av Tverrfaglig helsestasjon i Kristiansund. Sentralt i innlegget var fokuset på at samskapinga i Barneblikk er dobbel. Profesjonelle og foreldre samskaper eit oppvekstmiljø som er så godt som råd for barnet, og profesjonelle samskaper dei tenestene som foreldra treng. Silje Dahl la fram funn frå intervju med brukarar av Tverrfagleg helsestasjon, som viste verdien av gode relasjonar og medmenneskelgheit i møte med personar i vanskelege livssituasjonar.

Bente Hasle heldt eit innlegg om det resiliente barnet. I innlegget poengterte ho at sjølv om vi snakkar om spesielle grupper av barn, så er dei også i gruppa «alle barn». Med dette som utgangspunkt, poengterer ho at ein gjennom risikofokusering er med på å skape eit samfunn som verkar inn på barndommen. Denne innverknaden er ikkje berre positiv. Når vi trur at eit barn kjem til å slite, er det større sjanse for at det kjem til å slite. Det er trass alt mange barn som veks på opplevingar som lett kan forståast som traumatiserande. Om ein tek dette på alvor, må ein ha meir fokus på frisk-faktorar enn risk-faktorar.

Publisert

Seminar – Sosial innovasjon i sykehjem

Av Atle Ødegård

Foto: Solastranda, Atle Ødegård.

Deltagere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS) møttes på vakre Jæren 18-19 september 2018. Prosjektet er støttet av Norges Forsknings Råd (NFR, nr. 256647) og er nå inne i sitt tredje år. Prosjektet ledes av Janikke Solstad Vedeler – som arbeider som forsker ved Nordlandsforskning og OsloMet/NOVA. I alt deltar 14 forskere fra hhv – Nordlandsforskning, Universitetet Nord, Universitetet i Stavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Molde. I tillegg er prosjektet lagt opp i nært samarbeid med praksisfeltet – der særlig lederne ved de fem sykehjemmene som er med har en sentral rolle. Fra høgskolen i Molde/Universitetet i Stavanger deltar Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård.

Hensikten med forskningsseminaret var deling av forskningsfunn, bl.a med representanter fra praksisfeltet. Resultatene begynner nå å vise seg etter omfattende datainnsamling. Det har vært gjennomført feltarbeid, intervjuer, observasjoner og en spørreskjemaundersøkelse.

Prosjektet går nå inn i en fase der analyser og formidling står sentralt. Flere artikler vil bli publisert i løpet av 2019 og i tiden fremover. Noen deltagerne har dessuten planlagt og delta på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser det nærmeste året. Dessuten er en populærvitenskapelig bok påbegynt – med en rekke spennende bidrag – den vil utgis mot sommeren 2019 da prosjektet avsluttes med en nasjonal konferanse på Gardermoen (5 juni).

Det kan legges til at nettverket som nå har vært samlet regelmessig de siste tre årene så smått har begynt å tenke på nye søknader om forskningsmidler. De erfaringene som har kommet frem så langt tilsier at det skjer mye bra og spennende mht utvikling av faglig kompetanse i sykehjem. Ansatte og ledere, i de sykehjemmene vi har studert, står frem som innovative og omsorgsfulle, der faglig kvalitet og læringsvilje står i fremste rekke. Samtidig tyder mye på at den kunnskapen vi har om «hverdagsinnovasjon» må utvikles videre. For å få til kvalitetsforbedringer er det mange faktorer som spiller inn – og det er behov for et høyt refleksjonsnivå – både hos ledere, ansatte og andre. Vi har sett noen veldig gode eksempler på nettopp det!

Publisert

Til Brussel for å bli del av noe større

Helene Hoemsnes og Roar Stokken har vært i Brussel på første møte i COST-aksjonen EuroScitizen. Aksjonen skal bygge kunnskap om den vitenskapelige forståelsen hos innbyggerne i Europa. Aksjonen er finansiert over EU sitt rammeprogram for forskning og innovasjon: «Horizon 2020».

Av: Helene Hoemsnes

Det å bringe folk sammen i håp om at det skjer noe som ellers ikke ville skjedd, er en viktig motivasjon bak forskningsgrupper. En av de tingene som ikke ville skjedd uten TPS gruppen er at Roar og Helene nå er kommet hjem etter en dag i Brussel.

Grunnen er COST Action 17127 (les mer om COST her og COST aksjoner her). Aksjonen har kortnavnet «EuroScitizen», og fokuserer på «scitentific literacy» sin viktighet for et aktivt og demokratisk Europa.

Utsikt fra COST sitt kontor i 15. etasje på Avenue Louise 149 i Brussel.

Vi ble kjent gjennom «Tekster i prosess» i TPS-gruppa i februar i år. Etter det har vi jobbet, og jobber, sammen i flere prosjekter. Begge er lærere med erfaringer fra helsevesen og høyere utdanning, samt at vi er glad i å snakke med folk. Gjennom kollegaer innen forskningsfeltet ble vi kjent med COST aksjonene, og vi så mulighet for å utvikle nye tanker og ideer i internasjonalt nettverk. Vi meldte vår interesse, og ble glade da vi fikk e- post om at vi var oppnevnt som medlemmer fra Norge.

Helene må innrømme at hun ble litt «svett» da hun åpnet e-postene med dokumenter som var skrevet av noen som «hadde skrevet mange ord i mange dokument». Det er tross alt et EU prosjekt! «Svetten» forsvant da vi møtte de andre deltagerne, helt vanlige folk som oss, med interesse for folk, nettverk og ikke minst fokuset i aksjonen. Dokumentene vi hadde fått ble forstått gjennom felles gjennomgang og samtaler knyttet til innhold.

Aksjonen skal bygge en felles europeisk kunnskapsoversikt om scientific literacy. Vi bruker her vitenskapelig forståelse/ferdighet. Språkrådet skriver at begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske. En ekspertgruppe i Unesco har definert literacy slik.

Koblingen mellom COST aksjonen og TPS er mer relevant enn den kan se ut til ved første øyekast. Vi var sammen med biologer, statistikere, museumsansatte, lærere på ulike nivå, samfunnsvitere og andre profesjoner fra 29 land. Aksjonen vil pågå i fire år. Vi kommer til å lære av hverandre i nettverket og det nettverket vi etablerer i Norge. Kanskje blir dere engasjert, vi skal i alle fall holde dere orientert og invitere inn!

De vi møtte er opptatt av å undersøke, forstå og utvikle befolkningens vitenskapelige forståelse/ferdighet i sitt land og i Europa. Som indikator på vitenskapelig forståelse, vil man benytte evolusjonsteori fordi dette er noe konkret og felles over hele Europa.

Det er av interesse for oss som jobber i høyere utdanning med fokus på tverrprofesjonelt samarbeid å delta i dette arbeidet.Befolkningens evne til både å stille seg kritisk til forskning, og kunne anvende og forstå forskningsbasert kunnskap, er sentralt i samfunnsutvikling. Det forventede resultatet for COST aksjonen er å identifisere målrettede strategier for å øke nivået av vitenskapelig forståelse/ ferdighet i Europa. Vår TPS- gruppe har etter ett møte i Brussels utvidet vårt internasjonale nettverk. VI gleder oss til fortsettelsen!

Publisert

Helseprofesjoners samhandling

Skrevet av Erlend Vik

Første innlegg i denne bloggen viser til at «tekster i prosess 2017 ble en suksess». Da var forskningsgruppen «Tverprofesjonelt samarbeid» samlet  p
å Vestnes, og jeg presenterte funnene av en litteraturstudie som er en del av mitt doktorgradsprosjekt.  Denne studien er nå publisert i Tidsskrift for Velferdsforskning, og kan leses her: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2018/02/helseprofesjoners_samhandling_en_litteraturstudie

Artikkelen presenterer forskningsfeltet tilknyttet Samhandlingsreformen, og har et særlig fokus på beskrivelser av samhandling mellom ulike helseprofesjoner.  Her viser jeg hvordan det tverrprofesjonelle samarbeid blir beskrevet på fem ulike samhandlingsarenaer og jeg utvikler en typologiover fire former som samhandlingen kan ta. Typologien viser hvilke former for samhandling som medfører integrasjon og hvilke former som opprettholder differensieringen i helsetjenestene.

I lys av typologiene og forskningsfeltets beskrivelser konkluderer studien med at det ikke er konflikt om forståelse som er hovedutfordringen for samhandling, men mangelen på en slik konflikt. Gjennom konflikt, forhandlinger og diskusjon om helseprofesjonenes ulikheter viser datamaterialet at det kan utvikles en gjensidighetskunnskap som fremmer integrasjon. Gjensidighetskunnskap innebærer ikke at helseprofesjonenes ulike forståelser smelter sammen til én felles forståelse, heller er det snakk om en gjensidig systemforståelse hvor profesjonene evner å se sine bidrag i sammenheng med hverandre – altså at aktørene forstår at differensiering av arbeidsoppgaver er ulike funksjoner som utgjør viktige bidrag til helheten.

Publisert

Såkornsamling

Vil du vere med å forske på eller påverke kva det vert forska på i Barneblikksatsinga?

Tid: Tysdag 16. oktober  2018 kl. 10.00 – 16.00
Stad: Høgskulen i Molde

Barneblikk skal styrke tilbodet til gravide og familiar med små born der nokon slit med rus eller psykiske vanskar. Det skal etablerast lågterskeltilbod for denne målgruppa, og det langsiktige målet er å gi born ein tryggare oppvekst.

Barneblikk er ein utradisjonell måte å organisere tenestetilbodet på, og forsking kan støtte opp om utviklinga av gode tenester til desse familiane. Vi ønskjer difor innspel til gode forskningsprosjekt frå brukarorganisasjonar, politikarar, leiarar i kommunar og helseføretak, dei som jobbar med Barneblikk, dei som er i målgruppa for Barneblikk, forskarar og andre.

Vi inviterer til såkornkonferanse for å  finne fram til viktige tema å forske på og utvikle idear til forskingsprosjekt. Alt saman i løpet av berre få timar. Vi ønsker di hjelp til å finne såkornet vi kan nytte når vi skal  skrive søknader og leite etter finansieringskjelder.

Konferansen tek utgangspunkt i kartleggingane i kommunane og spes.h.tj. og statusvurderinga frå sommaren 2018. Aktuelle spørsmål å jobbe med er såleis:

  • Kven er og korleis når ein målgruppa?
  • Kva er gode lavterskeltilbod?
  • Kva er gode tenester for heile familien?
  • Korelis får ein til reell brukarmedverknad i eit familieperspektiv?
  • Korleis skaper ein godt samarbeid mellom spesialist og primærhelseteneste?
  • Korleis kan ein skape tillit til Barneblikk?

Såkornkonferansen vert arrangert av «Forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid» (TPS-gruppa) som er etablert i samarbeid mellom Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda. Forskingsgruppa arbeider mellom anna for å skape praksisnære forskingsprosjekt som gjer at forskingsbasert undervisning i større grad baserer seg på forsking utført ved eigen institusjon. Forskingsgruppa har ein intensjonsavtale med Barneblikk om å initier, utføre og igansette forsking på relevante tema knytt til Barneblikk.

Forskingsgruppa er ansvarlig for å ta ideane vidare i søknadar og til prosjekt, samstundes inviteres  konferansedeltakarane med vidare som forskarar, medforskarar eller på anna måte i det vidare arbeidet med idear som du brenn særleg for.

Meir informasjon og program

Er du klar for ein spanande og aktiv  dag, så meld deg på HER (webskjema).