Inger Elisabeth Bergum, Tone Hegdal
Tverrprofesjonell samarbeidslæring for sykepleier- og vernepleierstudenter
Bakgrunn: Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) blir definert som «Occasions when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and quality of care” (CAIPE, 2002). TPS fremheves som viktig i flere politiske styringsdokument, og tverrprofesjonell samarbeidslæring skal gi studentene mulighet til å utvikle tverrprofesjonell samarbeidskompetanse (Almås, 2014). TPS er et begrep som har blitt institusjonalisert i utdanningsinstitusjonene. Likevel viser en undersøkelse at kun 20 % av høgskolene og universitetene la til rette for TPS i utdanningen (Bjørke et al, 2012). Tverrprofesjonelt samarbeidslæring utfordrer utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet (Willumsen, Sirnes & Ødegård. 2014). Ved Høgskolen i Molde har vi siden 2013 gjennomført et fellesprosjekt for vernepleier- og sykepleierstudentene i 2. studieår. Vår studie har sin bakgrunn i dette prosjektet i perioden 2014 – 2016.
Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan studenter best kan lære å samarbeide tverrprofesjonelt, og hvilke faktorer som er viktig for å oppnå læringsutbyttene i TPS. Funnene kan være viktige bidrag for å videreutvikle våre pedagogiske metoder i dette fellesprosjektet.
Metode Grunnlaget for dataene i studien er 131 utfylte spørreskjema og ett fokusgruppeintervju med 8 studenter.
Resultat Spørreskjemaene er foreløpig ikke analysert ferdig. Fokusgruppeintervjuet er transkribert og analysert, der tre hovedtema peker seg ut: Strukturelle forhold, Relasjonelle forhold, Profesjon og roller
Inger Cecilie Frisvoll og Turid Aarseth
Utskrivningspraksis sett i lys av beslutningsmodeller
I forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen i 2012 fikk tematikken rundt utskrivningsklare pasienter ny aktualitet. I følge Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (FOR-2011-11-18-1115)er det legene ved sykehusene som har den formelle beslutningsmyndigheten i forhold til når en pasient kan defineres som utskrivningsklar, og kommunehelsetjenesten kan overta ansvaret. I bidraget til Fjordantologien vil vi drøfte legenes beslutningsatferd i lys av ulike beslutningsmodeller. Rasjonalitetsbegrepet vil ha en sentral plass i drøftingen.
Helene Hoemsnes
Historiefortelling på tvers av profesjoner
Helene Hoemsnes, Roar Stokken
Vi forteller historier fra arbeidslivet i mange sammenhenger. I studiesituasjonen er det ofte pausene som er den viktigste arenaen for slike fortellinger. I studiet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Molde er deling av slike historier et viktig element i kursmodellen.
Et av hovedområdene i studiet er å utvikle større kompetanse i tverrfaglig psykososialt arbeidet med barn og unge. I denne artikkelen undersøkes potensialet som historiefortelling har på utviklingen av slik tverrfaglig kompetanse. Den teoretiske basisen for undersøkelsen er narrativers kunnskapsoverførende verdi, Illeris teorier om læring som et tredimensjonalt fenomen, og Hegels dialektiske tilnærming til relasjoner mellom mennesker.
Studien baserer seg på historier som studentene har fortalt og refleksjoner studentene har gjort over disse. Materialet er analysert ved hjelp av en stegvis deduktiv induktiv metode der man på grunnlag av kategorier skaper konsepter som igjen danner grunnlag for teoriutvikling.
Historiene er en persons samlede fremstilling av fakta og opplevelse. Dette gir de andre deltakerne et rikt innsyn i andre profesjoners verden. I tillegg til å være en modell for fremtidig handling, fører de til endret forståelse av både egen rolle og andres rolle. Et viktig aspekt ved historiene er forståelsen for andre profesjoners opplevelser, og dermed hvilke emosjoner som er tilstede hos samarbeidspartene.
Vi konkluderer med at historier som en sentral del av kursmodellen gir grunnlag for å forstå andre sine handlinger på en ny måte. Dette gir forutsetninger for aksept for andres perspektiver, noe som er en forutsetning for godt tverrprofesjonelt samarbeid.
Ann-Iren Høgalmen
Interprofessional collaboration: decolonization of child protection services or not?
Ann-Iren Høgalmen, Roar Stokken
Background: In Norway there is an increasing demand for user involvement and interprofessional collaboration. This originates from multiple discourses, and aims at better services through a wider scope of perspectives taken into account in the decision-making processes. At first sight, this carries the potential of decolonizing the work of the Child Protection Services (CPS) through collaboration with other professions.
Aim: On the basis of Habermas’ theories (1984) of the system’s colonizing potential over the Lifeworld, and Borkman’s theories (1976, 1999) of users’ vs. professionals’ knowledge, we seek to weed out pitfalls that obstruct decolonization through interprofessional collaboration and user involvement.
Methods: We draw on two sets of data: 1) Survey (N=180) with open questions from students (social work and teacher education) that participated in an IPC seminar focusing on children at risk at Volda University College. 2) Interview data (N=15) from an interprofessional team within mental health at municipal level. The team have eight different health- and social care professions and frequently cooperates with CPS at municipal level. The data was analyzed through a deductive-inductive process focusing on the experienced benefits of IPC. CAQDAS were used in coding and analysis.
Results: The students experienced interprofessional collaboration as meaningful due to perspectives and knowledge being shared. They experience this denoting better solutions and fosters professional development. Involving other professionals in the discretion process carried out by IPC, can thereby contribute to decolonization.
The health professionals put user involvement and empowerment forward as important. We found the same value in terms of respect, mutuality and collaboration when they describe how they interact within the team and with other organizations, including CPS. We understand this as a decolonized practice.
Discussion/Conclusion: While IPC can decolonize the work of CPS, user involvement can decolonize from professionals to service users. Drawing upon Borkman and Habermas, we can identify limitations. Through Borkman, we identify differences between the knowledges in play, and through Habermas we identify the importance of congruence between the system and the Lifeworld of the users. We therefore claim that without awareness of these differences, IPC and user involvement can alienate rather than unify.
References
Borkman, T. (1976). Experiential Knowledge: A New Concept for the Analysis of Self-Help Groups. The Social Service Review, 50(3), 445-456.
Borkman, T. (1999). Understanding Self-Help/Mutual Aid: Experiential Learning in the Commons. New Brunswick, NJ: Rutgers University Press.
Habermas, J. (1984). The theory of communicative action. Boston, Mass.: Beacon Press.
Hans Petter Iversen
Et sosialt og relasjonelt perspektiv på ledelse av samarbeids- og innovasjonsprosesser
Hans Petter Iversen og Stig O. Johannessen
I dette kapitlet/paperet tar vi opp et sosialt og relasjoneltperspektiv på ledelse av innovasjon og tverrprofesjonelt samarbeid. Nærmere bestemt tar vi da utgangspunkt i teorien om komplekse responderende prosesser (Stacey og Griffin 2005) – og ser på mulighetene for ledelse av innovasjon og (tverrprofesjonelt) samarbeid ut fra et slikt perspektiv. Fra vår side er bakgrunnen for dette sammensatt. For det første den voldsomme vektleggingen på innovasjonvi kan identifisere i dagens samfunn, ikke minst innen velferdssektoren (Iversen og Ødegård 2016). Innovasjon ses mange ganger som selve løsningen på svært omfattende og komplekse fenomener og utfordringer i samfunnet, noe som ikke minst artikuleres fra styresmaktene (ref.). Dette kan også ses i sammenheng med diskusjonen om privatisering og profitt knyttet til velferdstjenestene (Herning 2016). Dernest ser vi nærmest tilsvarende ambisjoner når det gjelder tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid – også relatert til velferdstjenestene. Når disse to så koples med en kullsviertro på ledelse av slike prosesser i offentlig sektor, er det all grunn til å se med et kritisk blikk på disse sammenhengene.
Dette forsøker vi å gjøre ved å ta i bruk begrepet «organisasjonspraksis», og videre tematisere og konkretisere dette gjennom å trekke fram noen allmenne erfaringer som mennesker opplever i organisasjoner. Disse fenomenene/erfaringene er følgende fire sider av saken: kommunikasjon, makt, identitet og moral-etikk. Dette er videreføring av en tilnærming som også er tatt opp i bøkene «Myter og erfaringer om ledelse» (Johannessen 2011), «Politikultur» (Johannessen 2013) og «Strategies, Leadership and Complexity in Crisis and Emergency Operations» (Johannessen 2017). Vi spør i denne sammenhengen på hvilken måte vi kan forstå innovasjon, tverrprofesjonelt samarbeid og ledelsei slike termer.
Betina Haug Olson
Fasilitatorrolla som fremjar av tverrfagleg samhandlingkompetanse
Vi tek for oss eit nytt læringsopplegg der ein del er gruppevise refleksjonssamtalar om prosessar i læringsgruppene til studentar i sosialt arbeid. Data består av notata til ei tverrfagleg fasilitatorgruppe, samt lydopptak av samtale mellom fasilitatorane. Eit av funna viser parallelle prosessar mellom studentgrupper og tilsettgruppa. Det diskuterast korleis opplegget kan fungere som modell for studentaktiv læring, som fremjar tverrfagleg samhandlingskompetanse hjå undervisarar og studentar.
Atle Ødegård:
Collaboration in the transition from prison to society
Atle Ødegård, Elisabeth Willumsen and Sarah Hean
Abstract
Background: Offender mental health is a major societal challenge. Improved collaboration between mental health and criminal justice services is required to address this challenge.
Aims and objectives: This present study explores prison officers’ perception of collaboration in the cross section of mental health and the criminal justice system. This study contributes further knowledge about the field of interprofessional collaboration, especially regarding collaboration processes in the transition from prison to society.
Design: Non-experimental, exploratory research design.
Methods: The questionnaire PINCOM-Q was modified for the purpose of the present study. A total of 160 prison officers participated in the study. The main statistical method was Principal Component Analysis.
Results: Tentatively, four factors emerged in the analysis; 1) Communication, 2) Responsibility, 3) Leadership and 4) Collaboration culture. Reliability for 15 items were .89.
Implications: The present study may be relevant to the practice field (MHS/CS), especially leaders and prison officers in improving the transition from prison back to society. The study may also be relevant for other researchers as well as health and social policy makers.