Verdien av forskningsgruppa

En liten historiefortelling om hva deltagelse i vår forskningsgruppe kan føre til. 

Av Helene Hoemsnes

Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid hadde samling «Tekster i prosess» 8. februar 2018. Samlinga var primært retta mot Fjordkonferansen 2018, der temaet var «modeller». 

Jeg hadde tenkt litt på hva jeg kunne ta med meg hvis jeg skulle driste meg til å melde min interesse. Jeg landet på Appreciative Inquiry som undervisningstema i tverrprofesjonelt samarbeid
Bente Hasle kommenterte det jeg hadde sendt inn. I samme samling fikk jeg lov å kommentere Ann-Iren Høgalmen sitt bidrag, SOM-seminaret som tverrprofesjonell læringsarena. Det var mitt første møte med Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid. Innrømmer gjerne at jeg var litt spent på hva jeg hadde begitt meg ut påJ

I mitt innlegg ble det tydelig for meg at det var flere tema fra min jobb med Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, VBU, som kunne egne seg til Fjordkonferansen. Vel hjemme tenkte jeg litt over det og tok kontakt med Roar Stokken som også hadde gitt noen innspill til meg i samlingen. Under samtalen sa Roar noe sånt som «vil du ha litt hjelp?» Svaret var «JA, veldig gjerne»! Jeg vet godt at jeg trenger andre mennesker for å strekke meg. Deltagelse i «Tekster i prosess» i Ålesund tidlig i 2018 har ført mye artig med seg!  

Presentasjon for og e-post fra Helsedirektoratet

Samarbeidet med Roar startet ikke med utgangspunkt i tema som var presentert på samlingen, men vi rettet fokus mot læring som kommer ut av at studentene ved VBU kombinerer jobb og utdanning. Taus og uttalt kunnskap ble rammet inn i en modell med utgangspunkt i Japansk industri. Utrolig hva som kan komme ut av felles tankevirksomhet! Det ble innlegg på Fjordkonferansen juni 2018. På konferansen ble det presentert 49 artikler («paper») i 17 parallellsesjoner. Det kom inn 40 bokkapitler for vurdering til Fjordantologien 2019. Av disse kom 22 kapitler med og jammen fikk vi kapittel 20 i Fjordantologien 2019. Mandag 21. oktober var alle fagansvarlige for videreutdanninger som VBU invitert til møte med Helsedirektoratet som formidler midler for å drive utdanningen. Jeg spilte inn teksten i Fjordantologien til Helsedirektoratet i forkant at møtet. De oppfordret meg til å til å si litt om bakgrunn og innhold under møtet. Det gjorde jeg og møtte stor interesse. 

Colab – nok en en reise til Bournemouth

Skrevet av Atle Ødegård 

I slutten av september var Karl Yngvar Dale og jeg (begge HiM) på secondment (utveksling) i Bournemouth –  i regi av prosjektet COLAB/EU (tidligere omtalt flere ganger i denne bloggen). Vi hadde møter med spennende folk fra University of Bournemouth og den frivillige organisasjonen Footprints. Sistnevnte gjør en formidabel jobb med å hjelpe personer som har sonet en dom – med å finne tilbake til samfunnet. For eksempel hjelper de vedkommende med å komme seg til legen, få inn søknader om økonomisk støtte, få seg en bolig, mat mm.

Vår oppgave denne gangen var å jobbe videre med en nettbasert løsning – slik at de som for eksempel arbeider i bl.a Footprints kan bruke denne når de har et ledig øyeblikk. Planen er å legge ut en del «kunnskap» som kan bidra til økt forståelse og samarbeid mellom de som arbeider med personer som har sonet ferdig en dom. I England, som i Norge, er det tidvis en del vanskeligheter med å få til gode samarbeid mellom tjenestene. Vi tok også opp mulighetene for å gjøre en datainnsamling i Bournemouth og omegn. Fokuset for datainnsamlingen er kvaliteten på relasjonen mellom tjenesteyteren og brukeren. En likende datainnsamling har allerede blitt foretatt i Norge og det vil bli spennende å sammenlikne funnene med det vi evt finner i England. 

Foto: Atle Ødegård

Bildet av den nydelige stranden som kjennetegner Bournemouth står på mange måter i sterk kontrast til andre observasjoner jeg har gjort meg under mine opphold i byen. Jeg tenker at velferdstjenestene i Bournemouth må være veldig forskjellig fra de vi har i Norge. Jeg har selvfølgelig ikke full innsikt i dette, men det står veldig klart for meg at del samfunnsborgere lever et hardt liv. Et eksempel på dette – som ryster en nordmann – er alle uteliggerne. Da jeg gikk til busstasjonen en tidlig morgen så jeg veldig mange – sammenkrøpet i portrom og parker. De fleste så svært slitne ut. Det er sterkt og vondt å se at folk har det på denne måten. Det er liten tvil om at de som arbeider innen tjenestene i Bournemouth, det være seg i offentlig eller frivillig sektor, står overfor svært krevende oppgaver. Likevel – for et engasjement vi møter når vi er der!  

Samarbeid i kommunen

Invitasjon til track på NEON-konferansen 26-28 november på Lillehammer.

Forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid har i år eit spor der fokuset er samarbeid i kommunen. Enten du har ein ide, eit prosjekt, ein tekst eller noko anna som omhandlar samarbeid i kommunen er du velkommen til vårt track. Både empiriske og teoretiske bidrag er velkomne. Det vert jobba med ein publiseringskanal for innlegg på sesjonen. Konkret informasjon vil truleg vere klart til konferansen.

Eksempel på område som er relevante for tracket er psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, barnevern, samarbeid mellom helseforetak og kommunar, brukarmedverknad osb. Andre område som omhandlar tverrprofesjonelt samarbeid i kommunar er sjølvsagt også velkomne.

Konferansen

NEON-konferansen er eit forum for diskusjon, samarbeid, ideutveksling og deling av forskingsresultat mellom forskarar og praktikarar på mange fagfelt. Konferansen plar såleis vere ein svært triveleg og givande arena for fagleg utveksling – også utanfor det tracket ein har valt.

Bakgrunn

Fokuset på «samarbeid i kommunen», er at omgrep som «Samskaping», «innovasjon» og «Ny offentleg forvaltning» i aukande grad vert nytta for å skildre korleis kommunene skal løyse oppgåvene sine. Når omgrepa skal omsetjast til praksis oppstår gjerne ei rekkje utfordringar på mange ulike nivå.

Mange av utfordringane er knytt til at kommunane treng eit utvida tverrprofesjonelt og tverretatleg samarbeid for å realisere omgrepa. Dette fører til eit behov for forsking som studerer organisering, praktisering og leiing av tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane.  Med dette som utgangspunkt ønskjer vi velkomen bidrag som på ulike måtar kastar lys over aspekt som er relevant for tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane.

Fristar og prosess

10/9: Abstrakt vert sendt inn gjennom konferansa si nettløysing.
Abstraktet bør angi tema, problemstilling/føremål, eventuell teoretisk basis, eventuell metode, analyse, konklusjon og originalitet og/eller implikasjonar.
Omfang 300-500 ord. Skandinaviske språk og engelsk kan nyttast.

27/9: Tilbakemelding på vurdering

14/10: Frist påmelding: 14. oktober 

14/10: Frist innsending av kort paper (ca 2000 ord ). Papera vert distribuert til dei andre som har paper på tracket, og to av desse får eit særleg ansvar for å gi tilbakemelding etter presentasjon på konferansen.

26. – 28. november: Konferanse på Lillehammer

2020: Prosess knytt til publisering av artiklar. Meir info kjem.

Ansvarlege for sesjonen er: 

Roar Stokken, Fyrsteamanuensis, Høgskulen i Volda,   roars@hivolda.no, 45240204
Atle Ødegård, Professor, Høgskolen i Molde

Nettstad for innsending av abstrakt

https://app.oxfordabstracts.com/login?redirect=/stages/1341/submissions/new

Vi har track på NEON2019

Neon-dagane i 2019 har organisasjonsformer som hovudtema, og vert arrangert på Lillehammer 26.–28. november.

Paper som fokuserer på fjerning eller nedbygging av barrierar er spesielt velkomne!

NEON-konferansen vert arrangert av Nettverk for organisasjonsforskning i Norge. Konferansen plar vere ein svært triveleg og givande arena for faglg utveksling. I 2018 hadde Helene og Roar eit innlegg, og over lunsj siste dagen vart det klart at TPS må få eit track i 2019. TPS går som hand i hanske med føremålet til NEON: Styrke organisasjonsforskningen i Norge og synliggjøre fellestrekk og mangfold i eksisterende organisasjonsforskning.

Vi ønskjer sjølvsagt bidrag til vårt track, samarbeid i kommunen, men for all del: Vurder dei andre tracka også

Call for papers: Samarbeid i kommunen

Omgrep som «Samskaping», «innovasjon» og «Ny offentleg forvaltning» vert i aukande grad nytta i ulike typer dokument og diskursar som omhandlar  korleis kommunene skal løyse oppgåvene sine. Når omgrepa skal omsetjast til praksis oppstår gjerne ei rekkje utfordringar på mange ulike nivå. Mange av desse utfordringane er knytt til at kommunane treng eit utvida tverrprofesjonelt og tverretatleg samarbeid for å realisere omgrepa. Dette fører til eit behov for forsking som studerer organisering og leiing av tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane.  Med dette som utgangspunkt ønskjer vi velkomen bidrag som på ulike måtar kastar lys over aspekt som er relevant for tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane. Eksempel på fenomen  kan til dømes vere psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, barnevern, samarbeid mellom helseforetak og kommunar, brukarmedverknad osb. Både empiriske og teoretiske bidrag er velkomne.

Form: Kort paper (ca 2000 ord ) med tilbakemeling/opponent på konferansen. Paper vert såleis utveksla mellom dei som presenterer på sesjonen før konferansen.

Ansvarlig(e) for sesjonen: 
Roar Stokken, Fyrsteamanuensis, Høgskulen i Volda,   roars@hivolda.no, 45240204
Atle Ødegård, Professor, Høgskolen i Molde

Publisering og formidling: Det vert jobba med ein publiseringskanal for innlegg på sesjonen. Konkret informasjon vil truleg vere klart til konferansen.

PUBSIC 2020: Relevant TPS-konferanse i Stavanger

Med fleire tracks som fokuserer på diverse co-prosessar innanfor «Public Service Innovation» (PSI) er dette ein god arena for presentasjon av planlagde publiseringar. Tidlegare har konferansen vore i Shanghai, Budapest, Lillehammer og Milano.

Dato er sett til 29-31 januar.

Nettstad: https://www.uis.no/category.php?categoryID=25474

Call for papers

We would like to welcome you to Stavanger and the 5th PUBSIC Conference to be hosted by University of Stavanger in Norway. The PUBSIC Conference remains as an important gathering of scientists interested in public sector innovation, often attracting around 100-120 scholars from throughout the world and at all stages of their career. The academic programme covers the spectre of public sector innovation, creating _a _platform for lively discussion, exchange of ideas and the best thinking in the field.

In recent years an important body of research and knowledge on public service innovation (PSI) are emerging. Previous PUBSIC Conferences have now taken place in Shanghai, Budapest, Lillehammer and Milan over the past four years. To continue this dialogue and to build upon this evolving body of knowledge we would invite you to participate January 29. – 31. 2020 her in Stavanger

The International Scientific Committee invites paper submissions across the following themes, in the form of a 500 word abstract:

  • Value creation, co-production and  PSI
  • Co-design and the role of citizens/service users in PSI
  • Behavioural public administration and PSI
  • The third and non-profit sector and PSI
  • PSI and ICT/digital technology (including the use of Big Data)
  • Collaboration and open innovation
  • The contingencies of effective PSI
  • PSI and learning in public service organisations
  • Social enterprise, social entrepreneurship, and PSI
  • Managing and evaluating  PSI
  • Human resources issues and perspectives on PSI
  • Political dimensions of PSI
  • Innovation in public policy and in public policy processes
  • The ‘dark side’ of PSI
  • Public – private partnerships and PSI
  • The governance of risk in PSI

ABSTRACT SUBMISSION PROCESS
Abstracts should be submitted through the conference website: www.uis.no/PUBSIC2020 by 30th of September 2019. They will be reviewed by the International Scientific Committee and decisions notified to authors by 15th October 2019.

Papers are welcome from both experienced and new/doctoral students and of both an empirical and theoretical nature. Registration deadline is 10. November.

SEE OUR FULL CALL FOR PAPERS HERE

Welcome!

Ann-Karin Tennås Holmen                                  StephenOsborne

Historiefortelling som brobygger

Helene Hoemsnes og Roar Stokken har fått publisert en artikkel i Fjordantologien 2019 med tema tverrprofesjonelt samarbeid. Antologien har dette året «Modeller» som tema og tittelen på artikkelen er: «Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning»

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen.

Artikkelen er publisert som open access, og er å finne på Idunn

Sosial innovasjon i sykehjem – avslutningsseminar

Skrevet av Atle Ødegård

Forskningsprosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS)(NFR 256647) ble avsluttet onsdag 5 juni – på Gardermoen. Prosjektet har pågått i fire år. Forskere og praktikere fra Norge og Danmark har studert forandringer i sykehjem. En sentral tematikk har vært å se på samarbeidets rolle i innovasjonsprosesser. Prosjektet blir videreført på flere måter. Det er bl.a lagt en solid plan for formidling av resultatene – både i bokprosjekter og vitenskapelige artikler. SiS har også vært presentert på en rekke vitenskapelige konferanser. Videre vil flere av forskerne samarbeide i et nytt prosjekt som begynner høsten 2019. På avslutningskonferansen ble også boka/heftet «Hva er et godt sykehjem» lansert. Denne populærvitenskapelige publikasjonen er skrevet av forskere og ansatte ved sykehjemmene i felleskap.

Seminaret var lagt opp slik det var flere sesjoner som fokuserte på refleksjon over den prosessen som har preget prosjektet. En sentral ide med prosjektet har vært å se nærmere på forholdet mellom praksis, utdanning og innovasjon. Jeg ble spesielt opptatt av at så mange av deltakerne la vekt på at det ikke er god nok sammenheng mellom behovene i praksis og det studentene lærer i studiene. Dette kan ha sammenheng med at «sykehjemmet» tradisjonelt sett har hatt lav status i utdanningene? I lys av at kommunene i langt større grad enn tidligere får ansvar for å følge opp innbyggerne (jfr. Samhandlingsreformen) vil det være stort behov for økt kunnskap om hva det vil si å arbeide i sykehjem. En av deltakerne fortalte også at de opplevde at studentene kunne alt for lite om demens – en sykdom som vi vet kommer til å øke betydelig i årene som kommer, som følge av en aldrende befolkning.

Så hva gjør vi med utdanningene, forskningen, praksis? Dette er selvfølgelig store spørsmål. Noe som er helt sikkert er at vi sammen må fortsette å sette fokus på sykehjemmet som hjem og arbeidsplass og på den måten bidra til økt kvalitet. SiS prosjektet har lært meg at det er veldig berikende for alle parter å samarbeide om denne utviklingen. Mitt inntrykk er at et helt sentralt kjennetegn ved mye av det positive som skjer i sykehjemmene er at de i økende grad er «åpne». De er åpne for frivillige, for barn, for ungdom, for voksne. De er åpne for aktiviteter som utvikling av uteområder, sang og musikk, matlaging og veldig mye mer.

Tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon

Skrevet av Atle Ødegård

Fredag 24 mai møttes Roar Stokken, Hans Petter Iversen og jeg i Ålesund og utgjorde dermed 3/4 av arbeidsutvalget til vår felles TPS gruppe. Bente Hasle var forhindret fra å møte. Tema for møtet var «formidling og publisering» og hensikten var å legge noen planer for høsten 2019. 

Imidlertid tok diskusjonen raskt en annen retning. For det viste seg at vi alle var svært opptatt av forholdet mellom tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon. Spørsmål som dukket opp var om tverrprofesjonelt samarbeid fører til innovasjon eller om tverrprofesjonelt samarbeid i seg selv kan forstås som innovasjon. Videre kom vi mye inn på hvilken rolle teori har i dette bildet – hvilke teorier kan gi mest mening til de prosesser som fremmer (evt. hemmer) samarbeid/samhandlig og innovasjon?

Likevel, vi klarte også å diskutere oss frem til noen nye (innovative) løsninger mht formidling og publisering. Det er for tidlig å røpe hva vi har kommet fram til. Men vi kan helt klart si at samarbeidet mellom Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde, innen TPS, fortsetter å utvikle seg. Høsten blir garantert spennende! 

Roar og Hans Petter midt i en kreativ prosess! Foto: AØ

Kjernepodden – en podkast om kjerneroller

Av Ole David Brask, May Østby og Atle Ødegård

Podcasten på telefon

Nye tider gir nye muligheter. Innen undervisning finnes det som kjent et utall kanaler for å formidle kunnskap som kan bidra til refleksjon og læring. I «prosjektet» Kjerneroller – har vi over tid forsøkt å få frem en tenkning som fokuserer på ulike hjelper-roller. Spesielt er vi opptatt av hjelperens rolle i praksisøyeblikket. Det ligger til dette at en hjelper ikke kan inneha to roller på samme tidspunkt. For eksempel kan ikke hjelperen ha både en styrende og en følgende rolle i det samme praksisøyeblikket. Men det er mulig å skifte «posisjon/rolle» i den samme praksissituasjonen. Mer om dette og mye annet finnes i vår nystartede Podkast – Kjernepodden! 

Podkast er egentlig bare god gammeldags radio, bortsett fra at du velger når du vil høre den. Kanskje kjører du bil, går en tur eller koker middag!

Kjernepodden er tenkt brukt i undervisningen av vernepleierstudenter, men vil samtidig være fritt tilgjengelig for praktiserende hjelpere av ulik art – vernepleiere og andre.

Vi spør oss: Hva er en god hjelper? Hva er kjernen i en god hjelperrolle? Kjernerollemodellen er inspirert av vernepleiernes praksishverdag, som krever en reflektert og fleksibel bevegelse mellom ulike hjelperroller. Modellen har vekket interesse også hos andre helse- og sosialprofesjoner, og vi ønsker her hjelpere og studenter med ulik fagbakgrunn velkommen til rollerefleksjoner.

I Brobyggerrollen, som er en av de fire kjernerollene, står tverrprofesjonalitet helt sentralt. Dette er interessant på flere måter, ikke minst synliggjør det at tverrprofesjonelt samarbeid må ses og forstås i tilknytning til de andre rollene. 

Du finner Kjernepodden her: 
– Spotify: https://open.spotify.com/show/3KZkkL6XuHsxQedsFrmuz3
– Apple podcast: https://podcasts.apple.com/…/kjernepodden-en-…/id1458994600…
– Google podcast: https://www.google.com/podcasts…

Ved forfatterne av boka Vernepleierens kjerneroller(Fagbokforlaget 2016) – Ole David Brask*, May Østby** og Atle Ødegård*. *Høgskolen i Molde **Høgskolen i Østfold

Integrated Care

Skrevet av Atle Ødegård

Fra 1-3 april 2019 var det en spennende konferanse i San Sebastian, byen som ligger helt nordvest i Spania, i Baskerland. Konferansen var den 19 i rekken innen Integrated Care, en tematikk som i stor grad er forankret i miljøet rundt tidsskriftet International journal of Integrated Care(https://www.ijic.org/). 

Tittelen på konferansen var: A shared culture for change: Evaluating and implementing models of integrated people-centred services og samlet vel 1500 deltagere. https://integratedcarefoundation.org/events/icic19-19th-international-conference-on-integrated-care-san-sebastian-basque-country

Det gamle rådhuset i San Sebastian. Foto: AØ

Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Atle Ødegård deltok med et poster, med utgangspunkt i et NFR prosjekt som tidligere er omtalt på denne bloggen – Sosial innovasjon i sykehjem (NFR-prosjekt 256647). Tittelen på posteret var: CO-CREATION & INTEGRATION. When improving residential care for the elderly.

Tore Sirnes, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård. Foto: Ukjent. 

Som alltid var det vanskelig å finne og velge ut hvilke foredrag og presentasjoner som burde prioriteres. Selv valgte jeg bl.a å høre på den anerkjente organisasjonsforskeren Henry Mintzberg. Han holdt en veldig interessant presentasjon (på Skype 14 x 8 meter lerret!) med hovedvekt på: The Rise and Fall of Strategic Planning (Mintzberg 1994).

På plassen utenfor konferanselokalene var det daglig ganske heftige demonstrasjoner. Jeg snakket med noen av de som deltok. Slik jeg forstod dem demonstrerte de mot en del nye beslutninger som var gjort av lokale myndigheter. Først og fremst ble det hevdet at tjenesteutviklingen rammet brukerne og de ansatte på uheldige måter. 

En refleksjon jeg gjør meg i etterkant av konferansen er at vi virkelig står overfor store utfordringer med å videreutvikle og bevare velferdsstaten – hvis vi får beholde den da!