Vi har track på NEON2019

Neon-dagane i 2019 har organisasjonsformer som hovudtema, og vert arrangert på Lillehammer 26.–28. november.

Paper som fokuserer på fjerning eller nedbygging av barrierar er spesielt velkomne!

NEON-konferansen vert arrangert av Nettverk for organisasjonsforskning i Norge. Konferansen plar vere ein svært triveleg og givande arena for faglg utveksling. I 2018 hadde Helene og Roar eit innlegg, og over lunsj siste dagen vart det klart at TPS må få eit track i 2019. TPS går som hand i hanske med føremålet til NEON: Styrke organisasjonsforskningen i Norge og synliggjøre fellestrekk og mangfold i eksisterende organisasjonsforskning.

Vi ønskjer sjølvsagt bidrag til vårt track, samarbeid i kommunen, men for all del: Vurder dei andre tracka også

Call for papers: Samarbeid i kommunen

Omgrep som «Samskaping», «innovasjon» og «Ny offentleg forvaltning» vert i aukande grad nytta i ulike typer dokument og diskursar som omhandlar  korleis kommunene skal løyse oppgåvene sine. Når omgrepa skal omsetjast til praksis oppstår gjerne ei rekkje utfordringar på mange ulike nivå. Mange av desse utfordringane er knytt til at kommunane treng eit utvida tverrprofesjonelt og tverretatleg samarbeid for å realisere omgrepa. Dette fører til eit behov for forsking som studerer organisering og leiing av tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane.  Med dette som utgangspunkt ønskjer vi velkomen bidrag som på ulike måtar kastar lys over aspekt som er relevant for tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane. Eksempel på fenomen  kan til dømes vere psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, barnevern, samarbeid mellom helseforetak og kommunar, brukarmedverknad osb. Både empiriske og teoretiske bidrag er velkomne.

Form: Kort paper (ca 2000 ord ) med tilbakemeling/opponent på konferansen. Paper vert såleis utveksla mellom dei som presenterer på sesjonen før konferansen.

Ansvarlig(e) for sesjonen: 
Roar Stokken, Fyrsteamanuensis, Høgskulen i Volda,   roars@hivolda.no, 45240204
Atle Ødegård, Professor, Høgskolen i Molde

Publisering og formidling: Det vert jobba med ein publiseringskanal for innlegg på sesjonen. Konkret informasjon vil truleg vere klart til konferansen.

PUBSIC 2020: Relevant TPS-konferanse i Stavanger

Med fleire tracks som fokuserer på diverse co-prosessar innanfor «Public Service Innovation» (PSI) er dette ein god arena for presentasjon av planlagde publiseringar. Tidlegare har konferansen vore i Shanghai, Budapest, Lillehammer og Milano.

Dato er sett til 29-31 januar.

Nettstad: https://www.uis.no/category.php?categoryID=25474

Call for papers

We would like to welcome you to Stavanger and the 5th PUBSIC Conference to be hosted by University of Stavanger in Norway. The PUBSIC Conference remains as an important gathering of scientists interested in public sector innovation, often attracting around 100-120 scholars from throughout the world and at all stages of their career. The academic programme covers the spectre of public sector innovation, creating _a _platform for lively discussion, exchange of ideas and the best thinking in the field.

In recent years an important body of research and knowledge on public service innovation (PSI) are emerging. Previous PUBSIC Conferences have now taken place in Shanghai, Budapest, Lillehammer and Milan over the past four years. To continue this dialogue and to build upon this evolving body of knowledge we would invite you to participate January 29. – 31. 2020 her in Stavanger

The International Scientific Committee invites paper submissions across the following themes, in the form of a 500 word abstract:

  • Value creation, co-production and  PSI
  • Co-design and the role of citizens/service users in PSI
  • Behavioural public administration and PSI
  • The third and non-profit sector and PSI
  • PSI and ICT/digital technology (including the use of Big Data)
  • Collaboration and open innovation
  • The contingencies of effective PSI
  • PSI and learning in public service organisations
  • Social enterprise, social entrepreneurship, and PSI
  • Managing and evaluating  PSI
  • Human resources issues and perspectives on PSI
  • Political dimensions of PSI
  • Innovation in public policy and in public policy processes
  • The ‘dark side’ of PSI
  • Public – private partnerships and PSI
  • The governance of risk in PSI

ABSTRACT SUBMISSION PROCESS
Abstracts should be submitted through the conference website: www.uis.no/PUBSIC2020 by 30th of September 2019. They will be reviewed by the International Scientific Committee and decisions notified to authors by 15th October 2019.

Papers are welcome from both experienced and new/doctoral students and of both an empirical and theoretical nature. Registration deadline is 10. November.

SEE OUR FULL CALL FOR PAPERS HERE

Welcome!

Ann-Karin Tennås Holmen                                  StephenOsborne

Historiefortelling som brobygger

Helene Hoemsnes og Roar Stokken har fått publisert en artikkel i Fjordantologien 2019 med tema tverrprofesjonelt samarbeid. Antologien har dette året «Modeller» som tema og tittelen på artikkelen er: «Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning»

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen.

Artikkelen er publisert som open access, og er å finne på Idunn

Sosial innovasjon i sykehjem – avslutningsseminar

Skrevet av Atle Ødegård

Forskningsprosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS)(NFR 256647) ble avsluttet onsdag 5 juni – på Gardermoen. Prosjektet har pågått i fire år. Forskere og praktikere fra Norge og Danmark har studert forandringer i sykehjem. En sentral tematikk har vært å se på samarbeidets rolle i innovasjonsprosesser. Prosjektet blir videreført på flere måter. Det er bl.a lagt en solid plan for formidling av resultatene – både i bokprosjekter og vitenskapelige artikler. SiS har også vært presentert på en rekke vitenskapelige konferanser. Videre vil flere av forskerne samarbeide i et nytt prosjekt som begynner høsten 2019. På avslutningskonferansen ble også boka/heftet «Hva er et godt sykehjem» lansert. Denne populærvitenskapelige publikasjonen er skrevet av forskere og ansatte ved sykehjemmene i felleskap.

Seminaret var lagt opp slik det var flere sesjoner som fokuserte på refleksjon over den prosessen som har preget prosjektet. En sentral ide med prosjektet har vært å se nærmere på forholdet mellom praksis, utdanning og innovasjon. Jeg ble spesielt opptatt av at så mange av deltakerne la vekt på at det ikke er god nok sammenheng mellom behovene i praksis og det studentene lærer i studiene. Dette kan ha sammenheng med at «sykehjemmet» tradisjonelt sett har hatt lav status i utdanningene? I lys av at kommunene i langt større grad enn tidligere får ansvar for å følge opp innbyggerne (jfr. Samhandlingsreformen) vil det være stort behov for økt kunnskap om hva det vil si å arbeide i sykehjem. En av deltakerne fortalte også at de opplevde at studentene kunne alt for lite om demens – en sykdom som vi vet kommer til å øke betydelig i årene som kommer, som følge av en aldrende befolkning.

Så hva gjør vi med utdanningene, forskningen, praksis? Dette er selvfølgelig store spørsmål. Noe som er helt sikkert er at vi sammen må fortsette å sette fokus på sykehjemmet som hjem og arbeidsplass og på den måten bidra til økt kvalitet. SiS prosjektet har lært meg at det er veldig berikende for alle parter å samarbeide om denne utviklingen. Mitt inntrykk er at et helt sentralt kjennetegn ved mye av det positive som skjer i sykehjemmene er at de i økende grad er «åpne». De er åpne for frivillige, for barn, for ungdom, for voksne. De er åpne for aktiviteter som utvikling av uteområder, sang og musikk, matlaging og veldig mye mer.

Tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon

Skrevet av Atle Ødegård

Fredag 24 mai møttes Roar Stokken, Hans Petter Iversen og jeg i Ålesund og utgjorde dermed 3/4 av arbeidsutvalget til vår felles TPS gruppe. Bente Hasle var forhindret fra å møte. Tema for møtet var «formidling og publisering» og hensikten var å legge noen planer for høsten 2019. 

Imidlertid tok diskusjonen raskt en annen retning. For det viste seg at vi alle var svært opptatt av forholdet mellom tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon. Spørsmål som dukket opp var om tverrprofesjonelt samarbeid fører til innovasjon eller om tverrprofesjonelt samarbeid i seg selv kan forstås som innovasjon. Videre kom vi mye inn på hvilken rolle teori har i dette bildet – hvilke teorier kan gi mest mening til de prosesser som fremmer (evt. hemmer) samarbeid/samhandlig og innovasjon?

Likevel, vi klarte også å diskutere oss frem til noen nye (innovative) løsninger mht formidling og publisering. Det er for tidlig å røpe hva vi har kommet fram til. Men vi kan helt klart si at samarbeidet mellom Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde, innen TPS, fortsetter å utvikle seg. Høsten blir garantert spennende! 

Roar og Hans Petter midt i en kreativ prosess! Foto: AØ

Kjernepodden – en podkast om kjerneroller

Av Ole David Brask, May Østby og Atle Ødegård

Podcasten på telefon

Nye tider gir nye muligheter. Innen undervisning finnes det som kjent et utall kanaler for å formidle kunnskap som kan bidra til refleksjon og læring. I «prosjektet» Kjerneroller – har vi over tid forsøkt å få frem en tenkning som fokuserer på ulike hjelper-roller. Spesielt er vi opptatt av hjelperens rolle i praksisøyeblikket. Det ligger til dette at en hjelper ikke kan inneha to roller på samme tidspunkt. For eksempel kan ikke hjelperen ha både en styrende og en følgende rolle i det samme praksisøyeblikket. Men det er mulig å skifte «posisjon/rolle» i den samme praksissituasjonen. Mer om dette og mye annet finnes i vår nystartede Podkast – Kjernepodden! 

Podkast er egentlig bare god gammeldags radio, bortsett fra at du velger når du vil høre den. Kanskje kjører du bil, går en tur eller koker middag!

Kjernepodden er tenkt brukt i undervisningen av vernepleierstudenter, men vil samtidig være fritt tilgjengelig for praktiserende hjelpere av ulik art – vernepleiere og andre.

Vi spør oss: Hva er en god hjelper? Hva er kjernen i en god hjelperrolle? Kjernerollemodellen er inspirert av vernepleiernes praksishverdag, som krever en reflektert og fleksibel bevegelse mellom ulike hjelperroller. Modellen har vekket interesse også hos andre helse- og sosialprofesjoner, og vi ønsker her hjelpere og studenter med ulik fagbakgrunn velkommen til rollerefleksjoner.

I Brobyggerrollen, som er en av de fire kjernerollene, står tverrprofesjonalitet helt sentralt. Dette er interessant på flere måter, ikke minst synliggjør det at tverrprofesjonelt samarbeid må ses og forstås i tilknytning til de andre rollene. 

Du finner Kjernepodden her: 
– Spotify: https://open.spotify.com/show/3KZkkL6XuHsxQedsFrmuz3
– Apple podcast: https://podcasts.apple.com/…/kjernepodden-en-…/id1458994600…
– Google podcast: https://www.google.com/podcasts…

Ved forfatterne av boka Vernepleierens kjerneroller(Fagbokforlaget 2016) – Ole David Brask*, May Østby** og Atle Ødegård*. *Høgskolen i Molde **Høgskolen i Østfold

Integrated Care

Skrevet av Atle Ødegård

Fra 1-3 april 2019 var det en spennende konferanse i San Sebastian, byen som ligger helt nordvest i Spania, i Baskerland. Konferansen var den 19 i rekken innen Integrated Care, en tematikk som i stor grad er forankret i miljøet rundt tidsskriftet International journal of Integrated Care(https://www.ijic.org/). 

Tittelen på konferansen var: A shared culture for change: Evaluating and implementing models of integrated people-centred services og samlet vel 1500 deltagere. https://integratedcarefoundation.org/events/icic19-19th-international-conference-on-integrated-care-san-sebastian-basque-country

Det gamle rådhuset i San Sebastian. Foto: AØ

Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Atle Ødegård deltok med et poster, med utgangspunkt i et NFR prosjekt som tidligere er omtalt på denne bloggen – Sosial innovasjon i sykehjem (NFR-prosjekt 256647). Tittelen på posteret var: CO-CREATION & INTEGRATION. When improving residential care for the elderly.

Tore Sirnes, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård. Foto: Ukjent. 

Som alltid var det vanskelig å finne og velge ut hvilke foredrag og presentasjoner som burde prioriteres. Selv valgte jeg bl.a å høre på den anerkjente organisasjonsforskeren Henry Mintzberg. Han holdt en veldig interessant presentasjon (på Skype 14 x 8 meter lerret!) med hovedvekt på: The Rise and Fall of Strategic Planning (Mintzberg 1994).

På plassen utenfor konferanselokalene var det daglig ganske heftige demonstrasjoner. Jeg snakket med noen av de som deltok. Slik jeg forstod dem demonstrerte de mot en del nye beslutninger som var gjort av lokale myndigheter. Først og fremst ble det hevdet at tjenesteutviklingen rammet brukerne og de ansatte på uheldige måter. 

En refleksjon jeg gjør meg i etterkant av konferansen er at vi virkelig står overfor store utfordringer med å videreutvikle og bevare velferdsstaten – hvis vi får beholde den da!  

Improving Collaborative Working

Written by Professor Sarah Hean

IMPROVING COLLABORATIVE WORKING BETWEEN CRIMINAL JUSTICE AND MENTAL HEALTH SERVICES: THE HORIZON2020 FUNDED MSCA RISE PROJECT REACHES THE HALF WAY MARK

Effective collaboration between mental health (and other health/welfare services) and criminal justice services impacts on mental illness and reduces reoffending rates. The Change Laboratory Model (CLM), a model of workplace transformation, has potential as a tool to promote interagency collaborative working and innovation. However, the CLM, highly successful internationally and in other practice contexts, is new to service development in the criminal justice context and requires validation before implementation

COLAB, a consortium of researchers and professionals 10 European institutions, funded by the EU Horizon2020 MSCA RISE programme (2017-2021), explores the adaptations that need to be made to the CLM to maximise the likelihood of its success upon future implementation in this new environment. 

The specific objectives for the project were to:

  • Objective 1: Validate the Change Laboratory Model, ready for implementation 
  • Objective 2:  Run interactive knowledge exchange events between CLM researchers and experts in other models of collaboration and innovation.
  • Objective 3:  Develop a training programme to increase awareness, positive attitudes and competence in Change Laboratories in the criminal justice context

Work performed 2017-2019

Eleven empirical studies are underway exploring collaborative practices within the criminal justice services from offender and professional perspectives in two European contexts (Norway and England) and a variety of contexts including low security prisons, third sector organisations, half way houses and diversion/liaison services. A further nine projects explore the potential of piloting the CLM in some of these contexts and the development of training resources to help support collaborative practice.

Findings to date are:

Preparing offenders for resettlement and a life free from crime is complex, an interplay of different state, private and third sector actors.  Effective collaboration between all actors, including offenders, is required to navigate this system effectively, but challenges include:

  • Fragmented or compartmentalised work activities and blockages in information sharing.  This leads to knowledge disparities between agencies and reliance on informal and personal interagency relationships.
  • Lack of contact between agencies  
  • Structural challenges to collaboration at an intra and interagency level
  • Diverse adaptation of national policies at a local level (e.g. national models of rehabilitation, diversion/liaison in England and the Import Model in Norway) 
  • A dependence on cooperation from vulnerable clients.  
  • Limited time, staff and financial resources leading to a depreciation in value of holistic work activity
  • Tensions caused by a lack of shared meaning between actors when using workplace tools designed to promote collaboration
  • Workplace structures not keeping up with a change from security/control to a rehabilitation focus.
  • Lack of effective service user involvement strategies

These challenges mean professionals do not have the confidence, knowledge and competence to support vulnerable offenders in achieving their goals of life stability, meaning, hope  and feelings of self-worth they need to manage a future without crime.

Each of these challenges is a potential subject for researcher-facilitated models of workplace change such as the CLM, in which multiple voices can be merged in a process of bottom up innovation or service redesign.  However, the CLM in its current form faces political and logistical challenges. These relate to the need to negotiate a mandate to implement the CLM and the flexibility of methods used once implementation is agreed. 

There is a need:

  • To build strong, long term practice-academic relationships based on national reputation, trust and logistical ease. 
  • For a perceived and mutual understanding of the need/demand for organisational change, the description of which is shared by all actors.
  • For creativity when negotiating limited human and financial resources available for innovation and collaboration in these organisations. Everyday service delivery and the needs of the offender cannot be compromised in this process.
  • For alternative methods to be found to collect mirror data that relies on audio and video recordings when not permitted in high security environments 
  • To consider possible conflicts, the emotional labour involved of the CLM process and power relations between participants. The CLM must explore tools for supporting participants, especially the offender, during these processes. 
  • To explore the methodological challenges of researchers working in the secure  prison environment and in an international and interdisciplinary milieu.
  • For training in the CLM method for criminal justice staff wishing to use these methods as part of their routine service development strategies. Providing training has timing, resource and logistical implications.
  • To clarify the relevance of this type of training for front line professionals working with offenders in crisis.
  • For a toolbox of tools, to promote and measure collaboration and innovation. Formative interventions such as the CLM are not the only tools to manage organizational collaboration and innovation in the prison system
  • To expand on our empirical understanding of what works currently.  There is a danger that researchers focus on the contradictions in collaborative practices alone.  There is evidence of workplace activity conducted mutually but with flexibility and feelings of autonomy.  Professionals from different organisations, work together in a hybrid configuration of actors, with different, potentially competing institutional logics, but have often engaged in learning processes leading to actors being able to oscillate between the institutionalised logic of their own profession and a shared logic centred on the needs of the offender.
In Dublin: Stål Bjørkly, Sarah Hean and Atle Ødegård

COLAB activity has moved forward understanding of the challenges facing interagency collaborative practice in the criminal justice system, capturing the front line professional and offender perspective previously poorly understood. 

COLAB findings to date have shown that the CLM has potential in the criminal justice context as predicted, and pointed to areas where organisational change and innovation is required.  However, caution must be exercised in future plans for implementation as the model faces political, logistical and methodological challenges specific to the criminal justice environment.

The impact of COLAB activity  to date is evident in the articulation of the offender voice in projects that capture the impact of current service provision on offenders experiences. COLAB members have as a result of their secondments now engaged in the development and implementation of a service user feedback strategies.  There are reports that COLAB research had encouraged  professionals to initiate change in health services in a prison by expanding their treatment capacity and one site has initiated an innovation and service redesign process through agreeing to implement a modification of the CLM.  COLAB members and students attending COLAB events have volunteered to work in third sector organisations supporting offenders.  Reflections by COLAB members has captured the utility of their experiences to their personal development, insight into the research process and specifically research into interagency working, reoffending and offender rehabilitation in other European contexts.  This has improved their ability to cross national, disciplinary and professional cultural boundaries in their practice.

“The rythym”. My life with interprofessional learning.

Written by Professor Susanne Lindqvist – s.lindqvist@uea.ac.uk

The image above links to a very short video (2 ½ min, click on image or see: https://vimeo.com/285844718).  It is one of nine short videos created by Patient Voices and a number of people involved in the Centre for the Advancement of Interprofessional Education (CAIPE).  The aim of the videos was to share personal experiences of leading interprofessional learning (IPL) opportunities to which CAIPE played a role.

When we created these films, we were asked:  so, what is your film about?  What is it really about?  What is it really really about?…

When captured in one word, my video is about ‘resilience’. But, to describe it more, I would say it is about happiness, grief, hope, leadership, passion, teamwork, ambition, dreams, success, failure, anger, sadness, tenacity, learning, growth, humility, gratitude and the knowledge that all this has ‘a rhythm’.

If you watch the film, it may trigger different thoughts and feelings, depending on where you ‘are at’, how you relate to IPL, and/or if you have been leading on something that went through a radical top-down change.

About a year prior to this film being developed, I worked together with a group of colleagues in Molde to investigate university teachers’ views of their role in promoting learning outcomes related to IPL. As some of you already know, this study is now published:

Lindqvist S, Vasset F, Iversen H.P, Almås S.H, Willumsen E & Ødegård A. ‘University teachers’ views of interprofessional learning and their role in achieving outcomes – a qualitative study’ Journal of Interprofessional Care, 2018, DOI: 10.1080/13561820.2018.1534809

As a lead researcher for the above study at UEA, I had mixed feelings whilst listening to colleagues views and faced with the reality that we did not all have the same view of teachers’ role in promoting IPL, or indeed of the value of IPL per se.  When hearing teachers ask: is it [IPL] worth the effort?  I wanted to reassure them how much their input and contribution was valued, that of course it was worth it!  I wanted to – again – emphasise that these outcomes are about culture change, and that such change takes time…  As researcher, of course I could not contribute to such discussions at the time of data collection so it was ‘sobering’ to listen to all views. Of course there were teachers who – in my view – had ‘seen the light’ and who not only appreciated their role in promoting outcomes, but also how to actually do this as part of their every-day teaching. However, despite many positive views, the study with Molde confirmed to me the inert challenge with IPL.

In parallel with the study, I was told that the funding to the Centre for Interprofessional Practice (CIPP) was going to reduce, that IPL delivery was going to be hand over to the schools and that my team would be dispersing as a result.  The pain was real…  

All that effort, all those years…  Now what?

The short video was timely.  It helped me reflect on the past and the new direction of CIPP and IPL at UEA.  We are still in the process of carving our new path for IPL and I look forward to the second phase of the study with Molde.  In particular, we would like to investigate the blocking assumptions underlying the views of university teachers that were presented in our previous study so that we can develop a framework for effective integration of IPL. 

For those of you who wonder about IPL at UEA and if it ‘survived’… yes, some of it did, but without a dedicated team (i.e. CIPP) holding all the different strings and making sure interventions are educationally sound and lead to the desired outcomes.  It is tough for colleagues in the different schools at UEA who now need to do all this on their own with little time and competing commitments. Saying that, some members of CIPP are still around to actively help staff so that they do not have to ‘re-invent the wheel’.  Also, with time, new teams will form and new opportunities IPL will continue to develop.

Going forward with CIPP, our immediate aim is ‘To make a significant contribution in the field of interprofessional practice that is recognised by students, professionals and those who receive care’.  We are currently doing this by supporting the development of IPL offered to students and engaging in research that are relevant to developing interprofesisonal learning and practice.  We are also providing coaching to leaders in clinical practice with the aim of supporting them to implement change, deal with challenging situations and colleagues and try help shape ‘the rhythm’.


TPS Bloggen tema på møte i Forskningforum

Ved Høgskolen i Molde møtest leiarane av forskingsgruppene som er knytt til avdeling for helse- og sosialfag ein gong i månaden. Denne månaden var formidling gjennom nettstad tema. Atle Ødegård og Roar Stokken fortalde difor om TPS-bloggen og viste korleis ein jobbar med den.

Roar Stokken viser fram bloggen. Karl Yngvar Dale, leiar for forskingsgruppa for psykisk helsearbeid til høgre

Bloggen vår er basert på ein «WordPress-server» som Høgskulen i Volda har sett opp. På denne finn ein også til dømes Johan Roppen sin rektorblogg. Roar sin bodskap var: Det tekniske er enkelt, men ein må ha ein informasjonsstrategi og ein må ha noko å seie. Atle fokuserte på effekten av å ha ein slik nettstad, og korleis den kunne kome til nytte.