Samarbeidsseminar i Tanzania

Samarbeidsseminar i Tanzania for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov

Tekst: Siv Elin Nord Sæbjørnsen

Samarbeidsprosjektet mellom vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde og Patandi Teachers’ College of Special needs education (PTC) i Tanzania refereres gjerne til som «NOREC-prosjektet». Prosjektet baserer seg på gjensidig utveksling av studenter og ansatte og finansieres gjennom NOREC (tidligere Fredskorpset). Samarbeid, likeverd og gjensidighet er viktige prinsipper hos NOREC. Dette er også viktige prinsipper mot et mål om å bedre møte behov hos barn med sammensatte utfordringer og hjelpebehov.

I høst var 10 spesiallærerstudenter fra Tanzania på tre-måneders utvekslingsopphold ved Høgskolen i Molde, og i januar reiste ni vernepleierstudenter fra Molde på tre-måneders utvekslingsopphold til PTC. Målet med prosjektet er å samarbeide for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov, som f.eks. ulike former for funksjonshemming både i Tanzania og i Norge. Dette skal skje gjennom kunnskapsspredning og implementering av FNs rettigheter, med særlig fokus på barnekonvensjonen og konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Så langt har prosjektet erfart samarbeidet mellom spesiallærere (spesialpedagoger) og vernepleier som svært positivt. Disse profesjonene retter seg i mange tilfeller mot samme målgruppe, men har litt ulikt fokus og utfyller hverandre i å se barnet, dets utfordringer, potensiale og veier til framgang.

17. februar i år ankom en delegasjon på ni personer fra Norge til Tanzania for å utvikle kontakten med samarbeidspartnere i dette prosjektet. Programmet for reisen var relativt tett og rommet også arrangement av og deltakelse på et to-dagers samarbeidsseminar på St. Carolus, Tengeru i Arusha, den 19. og 20 februar. Hensikten med seminaret var å utvikle samarbeidet for å øke mulighetene for bedring av forholdene for barn med spesielle behov. Blant flere viktige bidragsytere ved seminaret var professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger og Dr. Cosmas Mnyany fra Open University of Tanzania, som bidro med interessante presentasjoner av nytte og relevans for prosjektet og videre samarbeid. 

Seminardeltakerne besto blant annet av norske og tanzanianske studenter/prosjektdeltakere, representanter fra praksisfeltet (Patandi primary og secondary school), representanter fra prosjektteamet i Molde, prosjektteamet i Tanzania, representanter fra ledelse ved Høgskolen i Molde og PTC samt representanter fra utdanningsdepartementet i Tanzania på region- og distriktsnivå. Alle deltakerne ble satt sammen i blandede grupper og fikk i oppdrag å identifisere problemområder ved prosjektet/av relevans for prosjektet, for så å komme med forslag til løsning. Likeverdig samarbeid på tvers av nasjonalitet, profesjoner, titler og nivåer var en ny arbeidsmåte for mange av deltakerne, men alle gruppene gjorde et flott arbeid! Det manglet ikke på identifisering av problemområder, men det kom også mange gode forslag til løsninger. Stort engasjement i samarbeidet og påfølgende presentasjoner og plenumsdiskusjoner resulterte i mange nyttige innspill for prosjektet, hvorav flere allerede er innlemmet i revidert prosjektbeskrivelse. 

Gjennom hele seminaret ble behovet for prosjektet sterkt understreket på flere måter, ikke minst gjennom Regional Education Officer sin avslutningstale. Han ønsket videre utvikling av prosjektet og samarbeid om utvikling av ny kunnskap velkommen. Prosjektet planlegger nå en internasjonal forsknings-,  utviklings- og samarbeidskonferanse i Arusha våren 2021, som starten på en serie konferanser i henholdsvis Tanzania og Norge, annethvert år. 

Dagen etter seminaret, den 21. februar, ble det tid til ekskursjon til tre barne- og ungdomsskoler (primary og secondary schools), som også hadde klasser for barn med spesielle behov. Den første av disse var St. Gemma, en privat skole drevet av nonner, som ga et svært positivt inntrykk. Utgangspunktet for etablering av denne skolen var nonnenes omsorg for fem barn som hadde sine mødre under soning i fengselet i Arusha. For å tilrettelegge for disse barnas skolegang etablerte de en egen skole og inviterte barn i nabolaget til å gå på samme skole. Nå driver nonnene barnehjemmet St. Gabriel (for barn av innsatte mødre) og skolen St. Gemma. Skolen har nå mange flere elever, fortsatt både fra nabolaget og barnehjemmet. Tanken om integrering gjøres tydelig i prinsippet om at alle elevene skal ha like uniformer og behandles likt, enten de bor i nabolaget eller på barnehjemmet. De to andre skolene som fikk besøk denne dagen, Leganga primary school og ChemChem primary school var offentlige skoler. Her var elevantallet mye høyere og de materielle betingelsene ikke like gode som St. Gemma. Likevel var det også mye positivt å ta med seg også fra disse. Den siste skolen hadde over 900 elever og ca. 30 lærere, inkludert egne klasser for barn med spesielle behov. Denne skolen ga en flott velkomst, hvor elever og lærere sammen sang, spilte og danset for gjestene. Etterhvert ble også gjestene invitert med i dansen. 

(Delegasjonen fra Norge besto av: Heidi Haavardsen, Palma Sigerseth, Hans Petter Iversen, Helene Lossius, Thrine Marie Nøst Bromstad, Siv Sæbjørnsen, Sarah Hean (UiS) og fra Voksenopplæringen, Molde Kommune: Ragnhild Sofie Berthinussen og Ingunn Ostad).

Ledelse og tverrprofesjonalitet

Skrevet av Anne Katrine Folkman.

Folkmans disputas finner sted ved VID, Sandnes, 30.3. 2020.

Folkman, A.K, Tveit, B. & Sverdrup, S. (2019). Leadership of Multidisciplinary co-operation in Healthcare. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 12, 97–107. http://dx.doi.org/10.2147/JMDH.S189199

Folkmans (2019) avhandling: «Vernepleiere i nye kontekster: Endring, forskyvning og tilpasning er en kvalitativ enkeltcase-studie av forhandlinger om vernepleieres kompetanse og yrkesroller i helse- og omsorgstjenester». Studien er basert på tre delstudier. Delstudien om ledelse undersøker og analyserer hvordan ledere tilrettelegger for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og omsorgstjenester. Studien er basert på intervjuer med elleve ledere, derav syv sykepleiere, tre vernepleiere og en ergoterapeut. Spørsmålet er hvilke utfordringer og hvilke muligheter linjeledere beskriver i samarbeid mellom en «ny» profesjon som vernepleie og andre yrkes- og profesjonsgrupper, med et særlig fokus på samarbeid mellom vernepleiere og sykepleiere. 

Tematisk analyse inspirert av Vaismoradi et al. (2013) og Thagaard (2013/2018) anvendes som analytisk tilnærming til materialet. Tematisk analyse gir mulighet til å beskrive og fortolke datamaterialet basert på et epistemologisk utgangspunkt som forstår mening som sosialt konstruert. Tre hovedtemaer blir identifisert: «modes of governance», «opportunities and challenges in leadership in interprofessional collaboration» og «social educators’ opportunities in interprofessional collaboration».

Resultatene viser at det er sammenhenger mellom ulike måter å lede på og ansattes muligheter for omstilling og videreutvikling av kompetanse, roller og arbeidsmåter i tjenester som tradisjonelt har vært dominert av medisinsk- og helsefaglige profesjonsgrupper. Lederne i denne studien anvender i hovedsak selvledelse og samledelse. Dette er ledelsesformer som kan gi stort faglig handlingsrom og styrke både profesjonsfaglige og brukerorienterte tilnærminger i samarbeidet. En følge av selvledelse og samledelse er at noen profesjonsinteresser og kompetansetyper vil kunne dominere andre. Det kan gjøre det vanskelig for lederne å ta ansvar for å kvalitetssikre tjenestene, integrere sosialfaglige profesjoner og bidrag i samarbeid, og å utvikle nye måter å koordinere og organisere ansvars- og arbeidsoppgaver mellom personellgrupper på. Et hovedanliggende i ledelse av tverrprofesjonelt samarbeid er å utnytte den muligheten ulike kompetansebidrag gir for å imøtekomme behov for innovasjon i tjenestene. På bakgrunn av resultatene og forståelse av dem i lys av teorier og tidligere forskning om ledelse, argumenteres det for at ledere som inntar en mer aktiv lederrolle, i større grad vil kunne bidra til innovasjon i tjenestene med bakgrunn i likeverdige kunnskapsbidrag fra ulike tjenesteytere i arbeidsfellesskapet.