Å eie sin egen historie

Skrevet av Atle Ødegård 

Barneombudet har nettopp gitt ut en ny rapport – skrevet av ungdommer som selv har hatt behov for ulike tjenester. I lansering av rapporten sier Barneombudet bl.a dette: 

Rapporten «Å eie sin egen historie» er utarbeidet av en gruppe ungdommer med erfaringer fra og behov for hjelp og støtte fra flere hjelpetjenester. På oppdrag fra Barneombudet deler ungdommene i denne rapporten sine erfaringer og kommer med råd til myndighetene og de som jobber i tjenesten.

Barn og unge som trenger hjelp fra flere tjenester i oppveksten er ofte i en sårbar situasjon. Å gi riktig og tidlig hjelp er viktig for å forebygge utenforskap. For å få det til ser vi at tjenestene må samarbeide bedre enn det de gjør i dag.

Denne rapporten viser med all tydelighet at kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid er viktigere enn noen gang. 

Hele rapporten kan leses her: 

https://www.barneombudet.no/aktuelt/aktuelt/rapport-fra-unge-eksperter-a-eie-sin-egen-historie

Den profesjonelle hjelperrollen

Skrevet av Atle Ødegård, May Østby og Ole David Brask

En kompleks praksishverdag stiller høye krav til refleksjons- og relasjonskompetanse hos helse- og sosialprofesjonene. Denne kompetansen er selve kjernen i den profesjonelle hjelperrollen og vektlegges i den nye felles rammeplanen for helse- og sosialutdanningene. Leseren inviteres med på kritisk refleksjon rundt praksiseksempler hentet fra et utvalg av helse- og sosialprofesjoner: barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleier og vernepleier. Stadig større krav til rollefleksibilitet er en felles utfordring for helse- og sosialprofesjonene, men gjør også at vi trenger profesjoner med ulik kompetanse. En refleksjonsmodell anvendes til å kaste lys over hjelpe- og samarbeidsrelasjoner og over muligheter som oppstår der perspektiver møtes. 

Denne boka har blitt til i nært samarbeid med profesjonelle utøvere i praksis. Vi kan si det så sterkt at boka hadde ikke vært mulig uten de solide og spennende bidragene som vi har fått fra disse samarbeidspartnerne. Videre har vi fått mange gode innspill fra et knippe fagfolk som arbeider ved høgskoler og universiteter. Stor takk til alle sammen! 

I denne boka stiller vi spørsmål som: Hva er en god hjelper? Hva er kjernen i en profesjonell hjelperrolle? Vi håper og tror at den refleksjonsmodellen vi presenterer – kjernerollemodellen – kan bidra til økt bevissthet om egen og andres praksisutøvelse. Samtidig gir den aldri ferdige svar. Vi tenker først og fremst at modellen kan tydeliggjøre noen viktige sider ved refleksjons- og relasjonskompetanse, som samtidig er kjennetegn ved den profesjonelle hjelperrollen. Vårt håp er at kjernerollemodellen kan være anvendelig både i hjelperelasjoner – i direkte kontakt med pasienten eller brukeren, og i samarbeidsrelasjoner – i kontakt med pårørende og fagfolk rundt personen.

Den profesjonelle hjelperrollen er skrevet av Ole David Brask som er psykologspesialist og førstelektor ved Høgskolen i Molde, May Østby som er vernepleier og førstelektor ved Høgskolen i Østfold, og Atle Ødegård som er psykologspesialist og professor ved Høgskolen i Molde.

Tverrprofesjonelt samarbeid i fengselssektoren

Skrevet av Bjørn Kjetil Larsen

Bjørn Kjetil Larsen

Forskning på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid i overgangsfasen fra fengsel til samfunnet er en relativt upløyd mark både nasjonalt og internasjonalt, spesielt for innsatte med rusmiddelrelaterte problemer. Denne gruppen har ofte sammensatte behov som eksempelvis egnet bolig, arbeid, utdanning, økonomisk bistand og mange har komorbide lidelser. I overgangsfasen fra døgnkontinuerlig kontroll og omsorg i fengsel til, i verste fall, ingen omsorg eller kontroll i samfunnet viser seg å være sårbar både med tanke på tilbakefall til kriminalitet og overdose. Samarbeid mellom profesjoner og velferdsetater er essensielt i møte med dette problembildet. Overraskende lite er gjort mht forskning på fenomenet samarbeid i denne konteksten. Det er mange prosjekter, frivillig arbeid og andre ordninger som indirekte omhandler samarbeid, men studier som eksplisitt går på forståelsen (og effekt) av samarbeid og det teoretiske fundamentet for samarbeidet er nærmest fraværende. 

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2021-03-04-kl.-10.45.07.png
Mind the gap

Phd-prosjektet mitt – «Mind the gap- exploring interprofessional collaboration in reintegration after prison in Norway” – er en mixed method studie som tar for seg erfaringer og perspektiver på tverrprofesjonelt samarbeid både fra innsatte og ansatte (frontline workers). Målet er å publisere fire delstudier som en del av et hovedprosjekt: To kvalitative studier, en kunnskapsoppsummering (scoping review) og en kvantitativ studie. Det teoretiske rammeverket for prosjektet er wicked problems, relational coordination og PINCOM (Perception of Interprofessional Collaboration Model). Avhandlingen er tilknyttet doktorgradsprogrammet ved Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda. 

Ny bok om bustadsosialt arbeid

Skrevet av Trond Bliksvær

Trond Bliksvær

I februar kom det ut ei ny bok om bustadsosialt arbeid, utgitt på Universitetsforlaget. Boka er skriven av fagpersonar frå FAFO, Husbanken nord, Nord universitet, Nordlandsforskning, OsloMet-storbyuniversitetet, og Universitetet i Stavanger. Dosent i sosialt arbeid Asgeir Solstad ved Nord universitet er initiativtakar og hovudredaktør av boka, som har i alt ti kapittel. 

Det kan hevdast at det er få arenaer eller fagfelt som påkallar tverrprofesjonell praksis så sterkt som bustadsosialt arbeid. Bustaden er ramme og base for dei fleste sitt kvardagsliv i eit samfunn som vårt, og  bustadsosialt arbeid handlar om å hjelpe dei som har vanskar med å skaffe seg bustad på eiga hand gjennom bustadmarknaden, og å styrke den enkelte si muligheit til å meistre det å bu. Utviklingstrendar dei siste tiåra, som «bustadgjering av omsorga», nedbygging av institusjonsbasert omsorg, og ei dreiing mot meir personsentrerte helse- og omsorgstenester (gjennom til dømes kvardagsrehabilitering) har gjort gode butilhøve stadig viktigare som arena for for mottak av helse-, omsorgs- og rehabiliteringstenester. Med dette har bustaden i akuande grad blitt ein arena for tverrprofesjonelt samarbeid. 

«Boligsosialt arbeid» utgitt på Universitetsforlaget

Dette er ikkje den første boka om bustadsosialt arbeid. I 2004 kom «Boligsosialt arbeid» ut på Kommuneforlaget, med Paul Thyness som redaktør. Det er fleire trekk som har skapt grunnlag for ei ny bok om bustadsosialt arbeid i løpet av dei 15 åra som har gått. Det har for det første blitt utført mykje forsking på felt som er relevant for forståinga av bustadsosialt arbeid. Dei politiske og organisatoriske rammene for bustadsosialt arbeid har òg utvikla seg, der eit viktig trekk er den «bustadsosiale vendinga» frå 1980-talet og utover, med ei deregulering av bustadmarknaden og tydelegare målretting av bustadpolitikken mot vanskelegstilte på bustadmarknaden. Dessutan har Husbanken fått endra si rolle, til i sterkare grad å vere ein viktig støttespelar i kommunane si utvikling av bustadsosialt arbeid. Endeleg har kommunane  gjennom dei siste åra fått stadig større og meir samansette oppgåver på det bustadsosiale feltet. Det er på dette bakteppet den nye boka ønskjer å invitere til debatt og fagleg refleksjon om bustadsosialt arbeid.  

Ein nærmare presentasjon av boka kan lesast på universitetsforlaget si nettside: https://www.universitetsforlaget.no/boligsosialt-arbeid

Master i helseledelse

Skrevet av Atle Ødegård 

Det gode samarbeidet mellom Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og NTNU/Ålesund bærer frukter. Den nye masteren i helseledelse er oppe og går for fullt med nærmere 50 studenter. Fra kursbeskrivelsen kan vi lese at:

Master i helseledelse gir deg perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendige for å fylle ulike lederroller. Du får økt forståelse for endringspresset som ledere i helse- og sosialtjenestene står overfor, blant annet gjennom sterkere krav til myndiggjøring av brukere/pasienter og ansatte, innovasjon, pasientsikkerhet, og en ledelse som er bærekraftig.

Studiet er på deltid og er bygget opp omkring disse temaene:

Forskningsgruppa Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning er godt representert på undervisningssiden i denne utdanningen – spesielt i kurset Samarbeidsdrevet innovasjon. De som deltar med sin kompetanse på dette temaet er: Professor Elisabeth Willumsen (UiS), tidl. rådmann og master i management (fra Universitet i København) Tore Sirnes, professor Turid Aarseth (HiM), førsteamanuensis Roar Stokken (HVO), førsteamanuensis Hans Petter Iversen (HiM), førsteamanuensis Erlend Vik (HiM) og professor Atle Ødegård (HiM og Helseinnovasjonssenteret).

I tillegg er vi veldig glade for å ha fått med oss adm. dir. ved Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund Geir Sylte – til å forelese om temaet samskaping. På toppen av det hele har vi med oss førsteamanuensis og forfatter Charlotte Wegener fra Department of Communication and Psychology ved Aalborg University, Danmark. Hun skal snakke om temaet innovasjon og læring. Charlotte har skrevet flere bøker om innovasjon og mer informasjon om henne finnes her: https://vbn.aau.dk/da/persons/122517

Vi gleder oss stort til å komme i gang med kurset som går av stabelen 16 og 17 mars og 14 og 15 april. Se ellers denne linken for ytterligere informasjon: https://www.ntnu.no/studier/mhled

Aalborg University, avd. København. Foto: Atle Ødegård

Tre bøker om innovasjon

Av Atle Ødegård 

Universitetet i Stavanger har lansert et Bokbad om offentlig innovasjon. En av de bøkene som blir presentert – er Samskaping (Willumsen og Ødegård (red.), 2020). Elisabeth Willumsen presenterer her boka – og har også intervjuet to av forfatterne som har bidratt:

Foto: Universitetsforlaget

De to andre bøkene omhandler sentrale sider ved innovasjon i offentlig sektor og finnes her: 

I tillegg finnes en introduksjon til bokbadet ved Marte Cecilie Wilhelmsen: 

En reise i tverrprofesjonelt samarbeid

Av Atle Ødegård 

I dag snakket jeg med Synnøve Hofseth Almås (medlem i TPS gruppa), tidligere dosent og bioingeniør ved NTNU/Ålesund, og en pioner innen tverrprofesjonell utdanning i Norge. Hun kunne fortelle at professor Hugh Barr nettopp hadde gitt ut en «editorial» om sitt virke innen tverrprofesjonelt samarbeid de siste 30 årene.

Hugh Barr er i utgangpunktet sosionom (social worker), og har har vært sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Interprofessional Care. Han var professor ved University of Westminster i en årrekke.

Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og i praksis har hatt formidabel vekst i løpet av de årene Hugh Barr har vært virksom. Og mye av fortjenesten kan knyttes direkte til hans evne til å knytte folk sammen – «We are all friends”. Som det fremkommer i «An international journey: a valedictory editorial» (Barr, H. (2020). Journal of Interprofessional Care, vol, 34 (6), 719-725), så har Hugh Barr skapt et nettverk av en annen verden – i løpet av de siste 30 årene. Han har samarbeidet med folk i alle verdens hjørner og jeg håper du tar deg tid til å lese om den reisen har beskrevet!

Spesielt hyggelig er det også å lese at tre personer fra vår egen forskningsgruppe er nevnt i Hugh Barr sin reiseskildring, noe vi er veldig stolte av. Synnøve Hofseth Almås, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård var alle medlemmer i «The Glimpse group» som i tillegg bestod av Susanne Kvarnström og vår mentor Hugh Barr.

Les Hugh Barr sin editorial her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2020.1853015

Eller i epubformat her:
https://www.tandfonline.com/doi/epub/10.1080/13561820.2020.1853015

INNOFF studio og årsmøte

INNOFF er eit nasjonalt nettverk for forskarar som skal synliggjøre og aktualisere forskning på innovasjon i offentleg sektor, forbetre samspelet mellom forskarar og mellom forsking og andre aktørar.

17/11 gjennomførte nettverket både eit seminar og årsmøte. Båe vart planlagde som ein del av NEON-konferansen, men grunna smittesituasjonen måtte dei gjennomførast digitalt. Denne gjennomføringa sto Roar Stokken for ved hjelp av infrastrukturen til Høgskulen i Volda. Sidan det er annleis når folk møtest på nett enn når dei møtest i eit fysisk rom, måtte alt tenkast gjennom og planleggast annleis.

Både seminaret og årsmøtet vart gjennomført som webinar i Zoom, noko som sikrar ein mot såkalla «zoom-bombing» der uvedkomande viser fram slikt som andre ikkje vil sjå. Vidare var ferdiginnspelte filmar sentrale seminaret, medan kommentarar i årsmøtet vart gjort i chat medan avstemmingar vart gjort ved hjelp av «mentimeter.com».

Roar i «kontrollrommet» under INNOFF-studio der han på maskina til høgre kontrollerer webinaret, maskina i midten viser fram innhald og følgjer med det heile som deltakar på ipaden til vestre.

Opplegget var godt planlagt med detaljert køyreplan, naudplanar og mobiltelefonisk kontakt mellom dei involverte for detaljerte instruksjonar. Den tekniske planlegginga vart gjort mellom Roar Stokken og Roy Inge Nupen, medan Jørn Harald Person var med som co-host og sikra at det heile gjekk samlaust føre seg. Innhaldsplanlegginga vart gjort i samarbeid i INNOFF-styret der Ann-Karin Holmen (UiS), Roger Lian (NTNU Samfunnsforskning) og Roar Stokken hadde dei tydelegaste grepa om rattet.

Kombinasjonen av teknisk kompetanse, teknisk utstyr, eit ønske om å gjere alt så enkelt som råd og detaljert planlegging av innhald gjorde at både INNOFF-studio og årsmøtet vart gjennomført utan tekniske problem. Ein av deltakarane på seminaret uttalte i ettertid: «Det var så flott å delta på noko som var så godt planlagt. Det er så alt for mye som er for dårlig gjennomført nå for tiden.»

Eit døme på dette er at for å sikre ei mest mogleg problemfri vising av filmar, vart dei ikkje delte via skjermdeling, men sendt frå ei maskin til ei anna som eit webkamera ved hjelp av ein BlackMagic WebPresenter. Denne gjer at HDMI-utgangen på ei maskin vert eit usb-kamera som kan presenterast som kva som helst anna web-kamera i Zoom. Denne detaljen kom som eit resultat av ein av styremedlemmene sin kommentar under «generalprøva» om at det burde vere betre måtar å vise filmar på enn gjennom skjermdeling – og det var det.

COLAB-disputas

Fredag 30. oktober 2020 disputerte Paulo Thiago Bastos Rocha ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Han forsvarte avhandlingen: «Exploring collaboration within and between criminal justice and welfare systems: The perspective of front-line Liaison and Diversion workers»

Avhandlingen er knyttet til COLAB-prosjektet som Atle Ødegård er en del av, og hovedveileder har vært Sarah Hean. Sarah er en del av nettverket rundt forskningsgruppen vår. Hun har blant annet skrevet dette innlegget på bloggen vår.

Susanne Lindquist som til daglig jobber ved University of East Anglia og er professor II ved Høgskolen i Molde var førsteopponent. Hun fokuserte på praksisfeltet og det tverrprofesjonelle , mens Roar Stokken fra Høgskulen i Volda var andreopponent og fokuserte på den teoretiske inngangen i avhandlingen.

Avhandlingen er publisert og er tilgjengelig her

Faglig seminar i havgapet

Skrevet av Emmy Elizabeth Langøy og Atle Ødegård

Foto: Atle Ødegård

Det sier seg selv at det er viktig at undervisningstilbudet som blir gitt ved Høgskoler og universiteter har høy relevans for praksisfeltet. For en tid tilbake tok vi som arbeider ved Videreutdanning for habilitering og miljøarbeid (VHM) ved Høgskolen i Molde initiativ til å styrke kontakten med praksisfeltet. Det ble etablert et prosjekt som nå går under navnet Evaluering VHM 2020 med førsteamanuensis Emmy Elizabeth Langøy (HiM) som prosjektleder.                  

I løpet av to dager i september ble det gjennomført et faglig seminar på vakre Håholmen – ytterst i havgapet. Foruten fire medarbeidere fra Høgskolen i Molde deltok i alt sju fagpersoner som alle har sentrale stillinger på kommunalt nivå i Romsdalsregionen. Det kan legges til at utviklingen av tjenestetilbudet i disse kommunene – herunder behovet for kompetanseutvikling – på mange måter står ved en skillevei i lys av kommunesammenslåingene i regionen. Deltakerne i seminaret har sine arbeidsplasser i både Hustadvika kommune (tidligere Eide kommune og Fræna kommune) og Molde kommune (tidligere Nesset kommune, Midsund kommune og Molde kommune). 

Formålet med prosjektet er å sikre kvaliteten ved studietilbudet Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid (VHM) og slik treffe tjenestene, og tjenestemottakernes behov på best mulig måte. Vi ønsker å få innblikk i hva som er behov og utfordringer ute i kommunale omsorgstjenester og å kunne justere innholdet i VHM opp imot praksisfeltets utfordringer og kompetansebehov. Gjennom prosjektet vil vi forsøke å utvikle en forståelse for hvordan kunnskap kan tas opp i daglig tjenesteyting og slik utgjøre en reell kompetanseheving.

I korte trekk bestod seminaret av faglige presentasjoner som omhandlet tema som på ulike måter har betydning for utvikling av tjenestetilbudet i kommunene. En overordnet problemstilling var hvordan utdanningstilbudet ved VHM/HiM på beste måte kan tilrettelegges (innhold og struktur) mht å møte de behov kommunene har for kompetanseutvikling. Tematisk var vi innom reformhistorikk, forskning på utsatte brukergrupper og refleksjonsmodeller for praksisutøvelse. Det ble også presentert erfaringer fra sammenslåingsprosessene som pågår i kommunene, med et særlig fokus på hvilke utfordringer og muligheter dette gir med tanke på tjenestekvalitet og behovet for faglig utvikling. 

Et trekk som på mange måter gikk igjen på tvers av temaene og diskusjonene var behovet for tverrfaglig/profesjonelt samarbeid og samskaping. Som en oppsummering kan vi si at – tjeneste- og kompetanse utvikling er helt avhengig av å få til gode prosesser mellom personer på ulike nivå i kommunene og mellom kommunene og utdanningssystemet. Dette understreker også viktigheten av å vektlegge sammenhengene mellom praksis, forskning og utdanning. 

En viktig side ved et slikt seminar som vi nettopp har gjennomført på Håholmen – er å bli bedre kjent med hverandre. Vi tenker at det å kjenne hverandre bl.a kan bidra til at det er lettere å ta kontakt for å diskutere et eller annet – som på sikt vil kunne ha betydning for flere – det være seg brukere, studenter eller ansatte i tjenestene. Faglige diskusjoner er viktige, men det er altså også mulighetene for sosialt samvær. For eksempel hadde noen av deltagerne tatt med gitar og laget et hefte med sanger. Dette ga mulighet til både allsang, uformell prat og latter ut over kvelden. 

When I find myself in times of trouble…..!