Verdien av forskningsgruppa

En liten historiefortelling om hva deltagelse i vår forskningsgruppe kan føre til. 

Av Helene Hoemsnes

Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid hadde samling «Tekster i prosess» 8. februar 2018. Samlinga var primært retta mot Fjordkonferansen 2018, der temaet var «modeller». 

Jeg hadde tenkt litt på hva jeg kunne ta med meg hvis jeg skulle driste meg til å melde min interesse. Jeg landet på Appreciative Inquiry som undervisningstema i tverrprofesjonelt samarbeid
Bente Hasle kommenterte det jeg hadde sendt inn. I samme samling fikk jeg lov å kommentere Ann-Iren Høgalmen sitt bidrag, SOM-seminaret som tverrprofesjonell læringsarena. Det var mitt første møte med Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid. Innrømmer gjerne at jeg var litt spent på hva jeg hadde begitt meg ut påJ

I mitt innlegg ble det tydelig for meg at det var flere tema fra min jobb med Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, VBU, som kunne egne seg til Fjordkonferansen. Vel hjemme tenkte jeg litt over det og tok kontakt med Roar Stokken som også hadde gitt noen innspill til meg i samlingen. Under samtalen sa Roar noe sånt som «vil du ha litt hjelp?» Svaret var «JA, veldig gjerne»! Jeg vet godt at jeg trenger andre mennesker for å strekke meg. Deltagelse i «Tekster i prosess» i Ålesund tidlig i 2018 har ført mye artig med seg!  

Presentasjon for og e-post fra Helsedirektoratet

Samarbeidet med Roar startet ikke med utgangspunkt i tema som var presentert på samlingen, men vi rettet fokus mot læring som kommer ut av at studentene ved VBU kombinerer jobb og utdanning. Taus og uttalt kunnskap ble rammet inn i en modell med utgangspunkt i Japansk industri. Utrolig hva som kan komme ut av felles tankevirksomhet! Det ble innlegg på Fjordkonferansen juni 2018. På konferansen ble det presentert 49 artikler («paper») i 17 parallellsesjoner. Det kom inn 40 bokkapitler for vurdering til Fjordantologien 2019. Av disse kom 22 kapitler med og jammen fikk vi kapittel 20 i Fjordantologien 2019. Mandag 21. oktober var alle fagansvarlige for videreutdanninger som VBU invitert til møte med Helsedirektoratet som formidler midler for å drive utdanningen. Jeg spilte inn teksten i Fjordantologien til Helsedirektoratet i forkant at møtet. De oppfordret meg til å til å si litt om bakgrunn og innhold under møtet. Det gjorde jeg og møtte stor interesse. 

Grensebrytende samskaping!

15 januar var en rekke forskere/forfattere samlet ved Universitetet i Stavanger. Hensikten med dette internasjonale forskerseminaret var å presentere og diskutere temaer/kapitler til den nye boka som har arbeidstittelen Grensebrytende samskaping og tverrprofesjonell innovasjon. Boka vil publiseres på Universitetsforlaget – ca 1 juni. Redaktører er Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård, i samarbeid med Tore Sirnes. Forfatterne kommer fra Danmark, Finland, England, Sør Afrika og Norge. 

Vi er inne i en rivende utvikling hvor helse- og velferdssektoren skal møte et betydelig politisk påtrykk for å oppnå endring og nytenking. Tittelen på denne boka er et forsøk på å illustrere utviklingen innen velferdsområdet. Samskaping er lansert som visjon for å oppnå nyskapende samspill mellom tjenester, innbyggere og brukere. Det kan innebære å bryte ned grenser. Innovasjon er i seg selv et konsept som blant annet forutsetter vilje til å gå utover profesjonsdomener.

Vi håper at boka vil inspirere til forskning og diskusjon!

«Såkorn» til forskingsprosjekt

Tysdag 16/10 var 23 aktørar med interesse for Barneblikk samla for å finne
«såkorn» til forskingsprosjekt. Samlinga var arrangert av forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid. Sjølv om vi var på jakt etter såkorn til forskingsprosjekt, fekk vi også såkorn for tankane våre om Barneblikk, helsetenesta, tverrprofesjonelt samarbeid og ikkje minst om samhandlinga mellom brukarar og helsetenesta. Alt i alt var det dermed ein svært nyttig dag for oss.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt alle helseføretak i oppdrag å styrke  oppfølgingstilbodet til gravide og småbarnsfamiliar som har utfordringar knytt til psykisk helse eller rusmiddelbruk. Grunnen er at mangel på støtte, det å ikkje bli sett og å ikkje kjenne seg ivaretatt er farleg for eit barn si helse. Sviktar helsetenesta foreldra på dette området, så sviktar ein dermed barnet. I Møre og Romsdal har styrkinga fått namnet Barneblikk. Som einaste fylke har ein valt å initiere satsinga som eit samarbeid mellom spesialisthelseteneste, kommune og Fylkesmannen i staden for å vere ei satsing innanfor spesialisthelsetenesta. Som del av implementeringa av satsinga i fylket, er det inngått ein samarbeidsavtale mellom Barneblikk og forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid.

Forskingsgruppa ser stort forskingspotensial i Barneblikk. Satsinga handlar om å byggje opp og drifte ei ny teneste for målgruppa. Sidan desse tenestene skal vere tverrprofesjonelle på tvers av tenestenivåa, må det utviklast ein organiseringsmodell. Vidare vil ein måtte vidareutvikle eksisterande tenester, som utnyttar ressursane i dei ulike einingane på den beste måten. I tillegg til dette, må ein vite om desse tenestene fungerer etter intensjonen. På alle dei tre områda som er skisserte under, er det på grunn av særtrekka til Barneblikk i Møre og Romsdal eit klart forskingspotensial.

Vi gjennomførte to rundar med gruppearbeid: Først ein kafédialog der vi fann fram til viktige problemstilingar, deretter ei økt der vi tok tak i tre tema og jobba fram mot idear til forskingsprosjekt innanfor dette temaet.

I løpet av kafédialog var vi innom seks ulike tema, og fann fram til følgjande viktige område som ein bør vurdere å sjå nærare på:

Korleis skaper ein godt samarbeid mellom spesialist og primærhelseteneste?

  • Felles arenaer, t.d. i form av arbeidstid og lokale
  • Felles forståing av samarbeid og roller
  • Gjensidig respekt for kompetanse

Kva er gode lågterskeltilbod?

  • Lett få kontakt og synleg, for både brukarar og helsearbeidarar
  • Ei dør inn, slik at ein slepp på fortelje historia si mange gongar

Kva er gode tenester for heile familien?

  • Alle i familien – far, søsken, ex, besteforeldre osb – må få en aktiv rolle
  • Fokus på barn som symptombærere av utfordringer i familien
  • Voksenpsykiatrien er viktig

Kven er og korleis når ein målgruppa?

  • Målgruppa er dei som føler at dei treng noko ekstra
  • Svangerskapsomsorga er porten inn
  • Utgangspunktet er at barn har rett til god helsehjelp og ein god oppvekst
  • Dei som er i kontakt med gravide må ha mot til å spørje om psykisk helse, og ein plan når dei oppdagar utfordringar
  • Ein må ha noko å gi dei som føler at dei har eit behov

Korleis kan ein skape tillit til Barneblikk?

  • Tillit handlar om systemnivå og relasjonsnivå
  • Systemnivå:
    • Tydeleg, raske tilbakemenlingar, kontinuitet – ein robust nok organisasjon til å fungere sjølv om det er sjukmeldingar ol.
    • Ein må ha noko å gi, også i mellomromma mellom andre tiltak
    • Barneblikk må hjelpe dei andre tenestene
  • Relasjonsnivå
    • Ein må normalisere konsekvensane av å slite
    • Må vere tydeleg på kva ein er, kven ein er, kva ein kan gjere og kva som kan skje – t.d. melding til barnevernet.
    • Skape seg eit godt rykte og hjelpe «viktige personar» som t.d. rådmann til å skryte av Barneblikk.

Korleis får ein til reell brukarmedverknad i eit familieperspektiv?

  • Stille spøsmålet «Kva treng du nett no?»
  • Ta vare på og nyttiggjere seg dei spesielle verdiane i frivillig arbeid
  • Stor utfordring knytt til at små barn skal bli høyrde – må ha kompetanse på det å snakke med barn. Det er barnet som er hovudbrukaren

 

Vi kjem tilbake med om det vi fekk med oss etter lunsj, når vi har fått sortert og rydda meir i dei tankane.

 

 

 

Tekster i prosesess vart ein suksess – igjen

Bente Hasle starta med eit foredrag om prosjektet TPS i Vest og delte erfaringane derifrå. I føredraget var basert på erfaringane med nettbaserte tverrprofesjonelle grupper mellom studentar innan helse- og sosialfaga ved universiteta og høgskulane på vestlandet. Hovudfunna er knytt til korleis den nettbaserte arenaen er med på å forme føresetnadane for samarbeidet i gruppene.

Etter innleiinga gjekk vi over i seminarfasen der kvart innlegg får 25 minutt; 10-15 minutt presentasjon og resten til diskusjon. Ein ting var at der var gode innlegg, men viktigare er det at vi hadde mange svært gode diskusjonar etter kvart innlegg.

Trude Eines starta med å presentere eit artikkelutkast knytt til eit tverrprofesjonell medisinvurdering i heimetenesta. Hovudfunnet er knytt til at verdien av samarbeid overskyggar utfordringane, som mellom anna var knytt til lav grad av rutinisering og til vag rolleavklaring mellom profesjonane.

Neste på lista var Knut Hunnes som fortalde om eit prosjekt der hypotesen var knytt til at det var ein kamp mellom sosialfagleg og sjukepleiefagleg tilnærming til hjelp. Dette fann ein ikkje i materialet. Det ein i staden fann, var ein kultur der at ein på tvers av faggruppene hadde ein felles forståing av hjelp som det å «jobbe med hendene på ryggen».

Torhild Høydalsvik presenterte ein artikkel som omhandlar dei ulike ulike profesjonane som samarbeider om barnehagelærarutdanninga. Bakgrunnen for artikkelen er ei endring av rammeplanen som krev tverrfagleg tilnærming til tema i utdanninga framfor fagområda som fagpersonane har med seg frå si eiga utdanning og forsking. Eit av hovudfunna er at meklararrolla er avgjerande for at ein skal få til eit tverrprofesjonelt samarbeid.

Betina Haug Olson presenterte ein artikkelidé knytt til eit opplegg som skal utvikle samhandlings- og relasjonskompetanse hos sosialarbeidarstudentane i Volda. Fokuset ligg på korleis profesjonen til fasilitatorane påverkar korleis ein gjennomfører opplegget, og metoden er såkalla «self-study». Det ligg mykje spanande ein kan ta tak med omsyn til kva det å ha fleire profesjonar inne i gjennomføringa av prosjektet.

Erlend Vik presenterte ein ide til ein artikkel der han utviklar ein teoretisk modell for å forstå samhandling. Modellen freistar å vise korleis ein kan operasjonalisere samhandling som interaksjon, beslutning og strukturell kopling; alt med basis i Luhman sin systemteori.

Helene Hoemsnes presenterte ein artikkelidé knytt til eit undervisningsopplegg for studentar der dei jobbar anerkjennande intervju. Ho har fleire historier der «samskaping» finn stad og skaper verdi. Det sentrale spørsmålet ho stilde, var korleis ho kan utvikle dette vidare til ein vitskapleg tekst.

Til slutt presenterte Ann-Iren Høgalmen eit tidleg utkast til ein artikkel om korleis tverrprofesjonelt samarbeid kan fungere demokratiserande. Datamaterialet er basert på to datasett. Eit frå ei undersøking mellom studentar og eit frå intervju med profesjonsutøvarar.

Abstrakta finn du her

 

Tekster i prosess 2017 var en suksess

Torsdag 16/2 2017 arrangerte Forskningsgruppen for tverrprofesjonelt samarbeid seminaret “Tekster i prosess” på Vestens. Seminaret er en del av høyskolenes felles satsing på forskningsstøtte og kompetanseutvikling.

Under seminaret ble åtte forskningsprosjekter fra Høyskolen i Molde og Høgskulen i Volda både presentert og diskutert. Stemningen var god, og alle fikk innspill og kommentarer som de kunne ta med seg videre i prosessen.

Forskningarbeidene strekker seg fra praksisnær empirisk forskning, via litteraturstudier til forskning på egen undervisning. Seminaret demonstrerte på en god måte høyskolenes store bredde av forskningsprosjekter med relevans for tverrprofesjonelt samarbeid.

Atle Ødegård fra Høyskolen i Molde innehar Norges eneste professorat i tverrprofesjonelt samarbeid. Han hadde et innledningsforedrag der han plasserte tverrprofesjonelt samarbeid som forskningfelt inn i både en vitenskapelig og politisk sammenheng. Han forteller at han hadde stor glede av å se bredden i presentasjonene som kom etter hans presentasjon. Han hadde spesielt stor glede av å oppleve ulikhetene i perspektiver og de mange konstruktive innspillene som deltakerne ga til hverandre.

Roar Stokken fra Høgskulen i Volda arrangerte seminaret sammen med Ødegård. Han forteller at han hadde spesielt stor glede av å høre at der var deltakere som kom til seminaret med stor usikkerhet, men som gikk hjem med entusiasme og trygghet på at de hadde noe interessant som andre kunne ha nytte av.

Du finner abstrakt og innleggene her.