Ny kunnskapsoppsummering om sosial innovasjon

Skrevet av Atle Ødegård

Sosial innovasjon er nært knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid. Det er vanskelig å tenke seg at forandringer i velferdstjenestene, for eksempel utvikling av nye løsninger/tjenester, kan skje uten at flere aktører samarbeider om dette. I en ny kunnskapsoppsummering som nylig er publisert i Nordic Journal of Social Research, har forfatterne sett på hvordan sosial innovasjon fremtrer innen høyere utdanning, helsevesenet og velferdsområdet. 

Forfatterne finner at sosial innovasjon er et svært sammensatt begrep – kanskje ikke så veldig overraskende med tanke på at det er relativt nytt å bruke sosial innovasjon innen de tre kontekstene som artikkelen omhandler. Dette gjenspeiles også i forskningen på sosial innovasjon – som domineres av kvalitative studier. Det gir på mange måter mening ettersom kvalitative studier vil bidra til økt forståelse av fenomenet sosial innovasjon og bane vei for andre (kvantitative!) studier på sikt. 

Artikkelen er publisert open access og kan leses i sin helhet her: https://journals.oslomet.no/index.php/njsr/article/view/3455

Utsnitt fra hjemmesiden til NJSR

Abstract

Introduction: Nordic countries face societal challenges for which social innovation may represent solutions. The aim of this scoping review is to explore the concept of social innovation within the research contexts of higher education, healthcare, and welfare services.
Method: A scoping review methodology was used, including a literature search and the identification of eligible studies published between 2007 and 2019, in addition to data extraction and synthesis. Forty-three studies were included in this review.
Results: Across the research contexts, social innovation is conceptualized as a set of novel, creative, human-centred, and value-driven processes aiming to bring about change. Qualitative research methods dominate social innovation research. In welfare services, social innovation concerns the relationship between policy and praxis, new forms of leadership and management, and the promotion of societal inclusion and cohesion. Social innovation in healthcare comprises the use of technology to digitalize service, enhance patients’ well-being, and improve service quality. In higher education, social innovation research focuses on educational reforms involving non-profit stakeholders.
Discussion: Social innovation is a multifaceted concept related to change at the organizational or societal level, often with various stakeholders working together to create improvements. The lack of a common definition and framework of social innovation makes this concept difficult to measure or quantify, reflecting the dominance of qualitative research methods in the selected research contexts. Across these research contexts, social innovation can be defined and used for various research purposes, which are often political and value-based, with the latter connected to the common good and people’s well-being. Moreover, few social innovation studies have been performed in Nordic countries.

Ny bok om bustadsosialt arbeid

Skrevet av Trond Bliksvær

Trond Bliksvær

I februar kom det ut ei ny bok om bustadsosialt arbeid, utgitt på Universitetsforlaget. Boka er skriven av fagpersonar frå FAFO, Husbanken nord, Nord universitet, Nordlandsforskning, OsloMet-storbyuniversitetet, og Universitetet i Stavanger. Dosent i sosialt arbeid Asgeir Solstad ved Nord universitet er initiativtakar og hovudredaktør av boka, som har i alt ti kapittel. 

Det kan hevdast at det er få arenaer eller fagfelt som påkallar tverrprofesjonell praksis så sterkt som bustadsosialt arbeid. Bustaden er ramme og base for dei fleste sitt kvardagsliv i eit samfunn som vårt, og  bustadsosialt arbeid handlar om å hjelpe dei som har vanskar med å skaffe seg bustad på eiga hand gjennom bustadmarknaden, og å styrke den enkelte si muligheit til å meistre det å bu. Utviklingstrendar dei siste tiåra, som «bustadgjering av omsorga», nedbygging av institusjonsbasert omsorg, og ei dreiing mot meir personsentrerte helse- og omsorgstenester (gjennom til dømes kvardagsrehabilitering) har gjort gode butilhøve stadig viktigare som arena for for mottak av helse-, omsorgs- og rehabiliteringstenester. Med dette har bustaden i akuande grad blitt ein arena for tverrprofesjonelt samarbeid. 

«Boligsosialt arbeid» utgitt på Universitetsforlaget

Dette er ikkje den første boka om bustadsosialt arbeid. I 2004 kom «Boligsosialt arbeid» ut på Kommuneforlaget, med Paul Thyness som redaktør. Det er fleire trekk som har skapt grunnlag for ei ny bok om bustadsosialt arbeid i løpet av dei 15 åra som har gått. Det har for det første blitt utført mykje forsking på felt som er relevant for forståinga av bustadsosialt arbeid. Dei politiske og organisatoriske rammene for bustadsosialt arbeid har òg utvikla seg, der eit viktig trekk er den «bustadsosiale vendinga» frå 1980-talet og utover, med ei deregulering av bustadmarknaden og tydelegare målretting av bustadpolitikken mot vanskelegstilte på bustadmarknaden. Dessutan har Husbanken fått endra si rolle, til i sterkare grad å vere ein viktig støttespelar i kommunane si utvikling av bustadsosialt arbeid. Endeleg har kommunane  gjennom dei siste åra fått stadig større og meir samansette oppgåver på det bustadsosiale feltet. Det er på dette bakteppet den nye boka ønskjer å invitere til debatt og fagleg refleksjon om bustadsosialt arbeid.  

Ein nærmare presentasjon av boka kan lesast på universitetsforlaget si nettside: https://www.universitetsforlaget.no/boligsosialt-arbeid

En reise i tverrprofesjonelt samarbeid

Av Atle Ødegård 

I dag snakket jeg med Synnøve Hofseth Almås (medlem i TPS gruppa), tidligere dosent og bioingeniør ved NTNU/Ålesund, og en pioner innen tverrprofesjonell utdanning i Norge. Hun kunne fortelle at professor Hugh Barr nettopp hadde gitt ut en «editorial» om sitt virke innen tverrprofesjonelt samarbeid de siste 30 årene.

Hugh Barr er i utgangpunktet sosionom (social worker), og har har vært sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Interprofessional Care. Han var professor ved University of Westminster i en årrekke.

Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og i praksis har hatt formidabel vekst i løpet av de årene Hugh Barr har vært virksom. Og mye av fortjenesten kan knyttes direkte til hans evne til å knytte folk sammen – «We are all friends”. Som det fremkommer i «An international journey: a valedictory editorial» (Barr, H. (2020). Journal of Interprofessional Care, vol, 34 (6), 719-725), så har Hugh Barr skapt et nettverk av en annen verden – i løpet av de siste 30 årene. Han har samarbeidet med folk i alle verdens hjørner og jeg håper du tar deg tid til å lese om den reisen har beskrevet!

Spesielt hyggelig er det også å lese at tre personer fra vår egen forskningsgruppe er nevnt i Hugh Barr sin reiseskildring, noe vi er veldig stolte av. Synnøve Hofseth Almås, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård var alle medlemmer i «The Glimpse group» som i tillegg bestod av Susanne Kvarnström og vår mentor Hugh Barr.

Les Hugh Barr sin editorial her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2020.1853015

Eller i epubformat her:
https://www.tandfonline.com/doi/epub/10.1080/13561820.2020.1853015

Tjenestedesign

Skrevet av Atle Ødegård

Stadig oftere hører vi om begrepet tjenestedesign og tjenestedesignere – i litteraturen, fra myndighetene, hos ulike organisasjoner i velferdstjenestene osv. Men hva handler tjenestedesign om? Er det et nytt yrke, en måte å jobbe på, en utdanning eller et eget kunnskapsområde? Antagelig er det alt dette på en gang.

I en helt fersk rapport var en av målsetningene å undersøke nærmere hva tjenestedesign er og i hvilken grad vi har forskning om «fenomenet tjenestedesign». I sammendraget i denne rapporten (Johnsen, Bliksvær og Ødegård, 2020) beskrives tjenestedesign slik:

Rapportens forside

Tjenestedesign som begrep og metode er en voksende trend i offentlig sektor, og har sitt utspring i målsetninger om innovasjon. Både tjenestedesign og innovasjon tilhører en felles familie av begreper som er ‘lånt’ fra privat sektor og produkt- og bedriftsutvikling. Tjenestedesign handler om å sette sluttbrukernes perspektiv i sentrum og samtidig ta hensyn til øvrige involverte aktørers ståsted, med målsetning om varig endring i organisasjoner. I litteraturen eksisterer det ikke konsensus om en absolutt definisjon av tjenestedesign, men fellestrekk som går igjen i de fleste definisjonene er at det er en menneskesentrert og helhetlig tilnærming som samtidig er opptatt av graden av kompleksitet knyttet til aktørene som er involvert i en tjeneste eller tjenesteområde (s. 3).

Det følger av dette at tjenestedesign handler om en prosess som i stor grad kjennetegnes av begreper vi kjenner fra vår forskningsgruppe; tverrfaglighet, tverrprofesjonalitet og ikke minst innovasjon. En tjenestedesigner arbeider altså (som regel) tett med andre brukere (ansatte, ledere og sluttbrukere). Tjenestedesignere arbeider ofte ut fra følgende fem prinsipper ((Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS), 2015):

  1. Man må jobbe BRUKERSENTRERT.
  2. Tjenester må utvikles i SAMSKAPENDE prosesser.
  3. Det er viktig å fokusere på en HELHETLIG tilnærming.
  4. Det er betydningsfullt å benytte VISUALISERING i tjenestedesignprosesser.
  5. Løsningene må være TESTET.

Som det fremgår av disse punktene handler denne prosessen i stor grad om «samskaping og samarbeid» – for å få frem løsninger som fortrinnsvis kan anvendes i praksis og utgjøre en forskjell. Det må legges til at tjenestedesignere har et knippe metoder for å få dette til – tjenestedesign er på mange måter handlingsorientert. Dette er nok ikke er like fremtredende i forskning om f.eks tverrprofesjonelt samarbeid – så her har vi antagelig en hel del å lære.

Personlig synes jeg det er spennende at det har kommet en «tilnærming» som kan hjelpe ulike deler av velferdstjenestene å se ting på nye måter – eller rettere sagt – få hjelp til å se ting på nye måter. Samtidig er det jo alltid et poeng å reflektere over hva vi allerede har og hvor stort behovet er for å endre «ting». Vi har utvilsomt sett en iver etter å «innovere» alt mulig for tiden – noe vi også tidligere har skrevet om (Iversen og Ødegård, 2016). Uansett – vi kommer nok til å høre mye om tjenestedesign i årene som kommer og det kan komme mye bra ut av nettopp det!

Referanser:
Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS). (2015). Tiden inne for tjenestedesign. Hentet fra https://ogbedreskalvibli.files.wordpress.com/2015/08/idekatalog_fou_aho_ks.pdf

Iversen, H. P. og Ødegård, A. (2016). Innovasjonsinvasjon – hvorfor det? I Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik. Offentleg sektor i endring. Fjordantologien 2016, s. 65-78 Oslo: Universitetsforlaget.

Johnson, R., Bliksvær, T. og Ødegård, A. (2020). Tjenestedesign, tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling i offentlig sektor – en kunnskapsoppsummering. NF rapport.: 14/2020.

Rapporten kan lastes ned her: http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/tjenestedesign-tjenesteinnovasjon-og-organisasjonsutvikling-i-offentlig-sektor-en-kunnskapsoppsummering-article6080-152.html

Kronikk om samarbeid

Tverrprofesjonelt samarbeid strekkjer seg langt, og nokre gongar er det tale om tverretatleg samarbeid.

I denne kronikken i Sunnmørsposten er Roar Stokken innom sentrale utfordringar knytt til samarbeid på tvers av både profesjonar og etatar.

https://www.smp.no/100Sport/meninger/2020/05/06/«Råning-batong-og-peparspray»-21736310.ece
Faksimile frå smp.no

Practice-based learning

Av Atle Ødegård

Medarbeidere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SIS) – tidligere omtalt flere ganger i denne bloggen – har gitt ut en ny artikkel: Practice-based learning and innovation in nursing homes (Anvik, Vedeler, Wegener, Slettebø og Ødegård). Artikkelen er utgitt i tidsskriftet Journal of Workplace Learning. 

https://doi.org/10.1108/JWL-09-2019-0112

Abstract (kort versjon fra publikasjonen)

Purpose: This paper aims to investigate the conditions under which learning and innovation occur within nursing homes by focusing on how the dynamics of the distribution and transformation of ideas and knowledge may be viewed as a prerequisite for innovation in both formal, planned learning situations and inform al,every day practices.

Design/methodology/approach: Data was produced via fieldwork, which included participant observations, conversations and research interviews with staff and managers at a Norwegian nursing home. 

Findings: The nursing home sustains learning at the centre of its enterprise through managers’ and staff’s participation in planned learning situations and thereby highlights a focus on learning in their everyday practices. 

Social implications: The Global North is ageing. Consequently, there is an increasing need for facilities and adequately trained professionals to support an ageing population. 

Referanse: 

Anvik, C., Vedeler, J., Wegener, C., Slettebø, Å. and Ødegård, A. (2020), «Practice-based learning and innovation in nursing homes», Journal of Workplace Learninghttps://doi.org/10.1108/JWL-09-2019-0112

Den gode tverrprofesjonelle samarbeidaren

Kva skal til for å vere ein god tverrprofesjonell samarbeidar? Artikkelen undersøkjer dette spørsmålet på basis av intervju med 15 tilsette i ei kommunal teneste for rus- og psykisk helse. Funna vert analysert i lys av at teamet er eit praksisfellesskap mellom fleire profesjonar. Diskusjonen viser korleis ein god tverrpro- fesjonell samarbeidar bidrar til utviklinga av fellesskapet og samarbeidet i samspel med dei andre. Vi hevdar difor at det å nytte praksisfellesskapet som forståingsramme for tverrprofesjonelle team, tilfører viktige aspekt til dynamikken i tverrprofesjonelt samarbeid.

Tverrfaglig samarbeid overfor multisyke

Skrevet av Trude Eines

Jorunn Hoås Rødal og Maria Sandsmark ved Møreforskning, avdeling Molde og Cecilie Utheim Grønvik og Trude Fløystad Eines ved Høgskolen i Molde – har gjennomført nytte-kost analyser og fokusgruppeintervju knyttet til etableringen av virtuell avdeling i øykommunen Smøla. Dette er en kommune med ca 2000 innbyggere hvor nærmeste sykehus ligger ca to timer unna med bil. Kommunen ønsket derfor å teste ut virtuell avdeling i hjemmebasert omsorg for å jobbe mer systematisk – og tverrprofesjonelt for å ivareta pasientene i egen kommune på en bedre måte. 

Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

På bildet ser vi hvordan et tverrprofesjonelt team benytter tavlemøter som et verktøy i systematisk oppfølging av pasienter innlagt i den virtuelle avdelingen. På bildet ser vi fra venstre teamlederne Bodil Fagerheim og Cicilie Fagerheim samt Kari Lie (fysioterapeut) og Gunvor Folde som leder den virtuelle avdelingen i Smøla kommune. Under tavle møtene deltar også leger, ergoterapeut og klinisk sosionom.

Les om dette spennende prosjektet i en fagartikkel som er publisert i Sykepleien (Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre). https://sykepleien.no/forskning/2019/10/tverrfaglig-samarbeid-ivaretar-hjemmeboende-multisyke-pasienter-bedre og en vitenskapelig rapport (Virtuell Avdeling i Smøla kommune – smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre?) som er utgitt av Møreforskning .http://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/virtuell-avdeling-i-smola-kommune–smartere-og-bedre-samhandling-for-hjemmeboende-multisyke-eldre/1075/3306/

Historiefortelling som brobygger

Helene Hoemsnes og Roar Stokken har fått publisert en artikkel i Fjordantologien 2019 med tema tverrprofesjonelt samarbeid. Antologien har dette året «Modeller» som tema og tittelen på artikkelen er: «Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning»

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen.

Artikkelen er publisert som open access, og er å finne på Idunn

TPS-bok får god omtale i «Bioingeniøren»

TPS boka som kom ut i høst får veldig god omtale i Bioingeniøren. Pensjonert høgskolelektor ved NTNU, Kjellrun Gangaune skriver bl.a at:

«Dette er ei bok som kan anbefales for undervisningspersonell ved helse- og sosialfagutdanningen. Den vil også være nyttig for studenter som skal utvikle seg til dyktige preofesjonsutøvere og for helsepersonell som reflekterer over eget fagfelt og egen praksis. Jeg kommer absolutt til å anbefale boka til tidligere kollegaer».

Omtalen kan leses i sin helhet i Bioingeniøren nr. 1 – 2019 eller her: