En reise i tverrprofesjonelt samarbeid

Av Atle Ødegård 

I dag snakket jeg med Synnøve Hofseth Almås (medlem i TPS gruppa), tidligere dosent og bioingeniør ved NTNU/Ålesund, og en pioner innen tverrprofesjonell utdanning i Norge. Hun kunne fortelle at professor Hugh Barr nettopp hadde gitt ut en «editorial» om sitt virke innen tverrprofesjonelt samarbeid de siste 30 årene.

Hugh Barr er i utgangpunktet sosionom (social worker), og har har vært sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Interprofessional Care. Han var professor ved University of Westminster i en årrekke.

Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og i praksis har hatt formidabel vekst i løpet av de årene Hugh Barr har vært virksom. Og mye av fortjenesten kan knyttes direkte til hans evne til å knytte folk sammen – «We are all friends”. Som det fremkommer i «An international journey: a valedictory editorial» (Barr, H. (2020). Journal of Interprofessional Care, vol, 34 (6), 719-725), så har Hugh Barr skapt et nettverk av en annen verden – i løpet av de siste 30 årene. Han har samarbeidet med folk i alle verdens hjørner og jeg håper du tar deg tid til å lese om den reisen har beskrevet!

Spesielt hyggelig er det også å lese at tre personer fra vår egen forskningsgruppe er nevnt i Hugh Barr sin reiseskildring, noe vi er veldig stolte av. Synnøve Hofseth Almås, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård var alle medlemmer i «The Glimpse group» som i tillegg bestod av Susanne Kvarnström og vår mentor Hugh Barr.

Les Hugh Barr sin editorial her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2020.1853015

Eller i epubformat her:
https://www.tandfonline.com/doi/epub/10.1080/13561820.2020.1853015

Tjenestedesign

Skrevet av Atle Ødegård

Stadig oftere hører vi om begrepet tjenestedesign og tjenestedesignere – i litteraturen, fra myndighetene, hos ulike organisasjoner i velferdstjenestene osv. Men hva handler tjenestedesign om? Er det et nytt yrke, en måte å jobbe på, en utdanning eller et eget kunnskapsområde? Antagelig er det alt dette på en gang.

I en helt fersk rapport var en av målsetningene å undersøke nærmere hva tjenestedesign er og i hvilken grad vi har forskning om «fenomenet tjenestedesign». I sammendraget i denne rapporten (Johnsen, Bliksvær og Ødegård, 2020) beskrives tjenestedesign slik:

Rapportens forside

Tjenestedesign som begrep og metode er en voksende trend i offentlig sektor, og har sitt utspring i målsetninger om innovasjon. Både tjenestedesign og innovasjon tilhører en felles familie av begreper som er ‘lånt’ fra privat sektor og produkt- og bedriftsutvikling. Tjenestedesign handler om å sette sluttbrukernes perspektiv i sentrum og samtidig ta hensyn til øvrige involverte aktørers ståsted, med målsetning om varig endring i organisasjoner. I litteraturen eksisterer det ikke konsensus om en absolutt definisjon av tjenestedesign, men fellestrekk som går igjen i de fleste definisjonene er at det er en menneskesentrert og helhetlig tilnærming som samtidig er opptatt av graden av kompleksitet knyttet til aktørene som er involvert i en tjeneste eller tjenesteområde (s. 3).

Det følger av dette at tjenestedesign handler om en prosess som i stor grad kjennetegnes av begreper vi kjenner fra vår forskningsgruppe; tverrfaglighet, tverrprofesjonalitet og ikke minst innovasjon. En tjenestedesigner arbeider altså (som regel) tett med andre brukere (ansatte, ledere og sluttbrukere). Tjenestedesignere arbeider ofte ut fra følgende fem prinsipper ((Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS), 2015):

  1. Man må jobbe BRUKERSENTRERT.
  2. Tjenester må utvikles i SAMSKAPENDE prosesser.
  3. Det er viktig å fokusere på en HELHETLIG tilnærming.
  4. Det er betydningsfullt å benytte VISUALISERING i tjenestedesignprosesser.
  5. Løsningene må være TESTET.

Som det fremgår av disse punktene handler denne prosessen i stor grad om «samskaping og samarbeid» – for å få frem løsninger som fortrinnsvis kan anvendes i praksis og utgjøre en forskjell. Det må legges til at tjenestedesignere har et knippe metoder for å få dette til – tjenestedesign er på mange måter handlingsorientert. Dette er nok ikke er like fremtredende i forskning om f.eks tverrprofesjonelt samarbeid – så her har vi antagelig en hel del å lære.

Personlig synes jeg det er spennende at det har kommet en «tilnærming» som kan hjelpe ulike deler av velferdstjenestene å se ting på nye måter – eller rettere sagt – få hjelp til å se ting på nye måter. Samtidig er det jo alltid et poeng å reflektere over hva vi allerede har og hvor stort behovet er for å endre «ting». Vi har utvilsomt sett en iver etter å «innovere» alt mulig for tiden – noe vi også tidligere har skrevet om (Iversen og Ødegård, 2016). Uansett – vi kommer nok til å høre mye om tjenestedesign i årene som kommer og det kan komme mye bra ut av nettopp det!

Referanser:
Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS). (2015). Tiden inne for tjenestedesign. Hentet fra https://ogbedreskalvibli.files.wordpress.com/2015/08/idekatalog_fou_aho_ks.pdf

Iversen, H. P. og Ødegård, A. (2016). Innovasjonsinvasjon – hvorfor det? I Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik. Offentleg sektor i endring. Fjordantologien 2016, s. 65-78 Oslo: Universitetsforlaget.

Johnson, R., Bliksvær, T. og Ødegård, A. (2020). Tjenestedesign, tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling i offentlig sektor – en kunnskapsoppsummering. NF rapport.: 14/2020.

Rapporten kan lastes ned her: http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/tjenestedesign-tjenesteinnovasjon-og-organisasjonsutvikling-i-offentlig-sektor-en-kunnskapsoppsummering-article6080-152.html

Kronikk om samarbeid

Tverrprofesjonelt samarbeid strekkjer seg langt, og nokre gongar er det tale om tverretatleg samarbeid.

I denne kronikken i Sunnmørsposten er Roar Stokken innom sentrale utfordringar knytt til samarbeid på tvers av både profesjonar og etatar.

https://www.smp.no/100Sport/meninger/2020/05/06/«Råning-batong-og-peparspray»-21736310.ece
Faksimile frå smp.no

Practice-based learning

Av Atle Ødegård

Medarbeidere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SIS) – tidligere omtalt flere ganger i denne bloggen – har gitt ut en ny artikkel: Practice-based learning and innovation in nursing homes (Anvik, Vedeler, Wegener, Slettebø og Ødegård). Artikkelen er utgitt i tidsskriftet Journal of Workplace Learning. 

https://doi.org/10.1108/JWL-09-2019-0112

Abstract (kort versjon fra publikasjonen)

Purpose: This paper aims to investigate the conditions under which learning and innovation occur within nursing homes by focusing on how the dynamics of the distribution and transformation of ideas and knowledge may be viewed as a prerequisite for innovation in both formal, planned learning situations and inform al,every day practices.

Design/methodology/approach: Data was produced via fieldwork, which included participant observations, conversations and research interviews with staff and managers at a Norwegian nursing home. 

Findings: The nursing home sustains learning at the centre of its enterprise through managers’ and staff’s participation in planned learning situations and thereby highlights a focus on learning in their everyday practices. 

Social implications: The Global North is ageing. Consequently, there is an increasing need for facilities and adequately trained professionals to support an ageing population. 

Referanse: 

Anvik, C., Vedeler, J., Wegener, C., Slettebø, Å. and Ødegård, A. (2020), «Practice-based learning and innovation in nursing homes», Journal of Workplace Learninghttps://doi.org/10.1108/JWL-09-2019-0112

Den gode tverrprofesjonelle samarbeidaren

Kva skal til for å vere ein god tverrprofesjonell samarbeidar? Artikkelen undersøkjer dette spørsmålet på basis av intervju med 15 tilsette i ei kommunal teneste for rus- og psykisk helse. Funna vert analysert i lys av at teamet er eit praksisfellesskap mellom fleire profesjonar. Diskusjonen viser korleis ein god tverrpro- fesjonell samarbeidar bidrar til utviklinga av fellesskapet og samarbeidet i samspel med dei andre. Vi hevdar difor at det å nytte praksisfellesskapet som forståingsramme for tverrprofesjonelle team, tilfører viktige aspekt til dynamikken i tverrprofesjonelt samarbeid.

Tverrfaglig samarbeid overfor multisyke

Skrevet av Trude Eines

Jorunn Hoås Rødal og Maria Sandsmark ved Møreforskning, avdeling Molde og Cecilie Utheim Grønvik og Trude Fløystad Eines ved Høgskolen i Molde – har gjennomført nytte-kost analyser og fokusgruppeintervju knyttet til etableringen av virtuell avdeling i øykommunen Smøla. Dette er en kommune med ca 2000 innbyggere hvor nærmeste sykehus ligger ca to timer unna med bil. Kommunen ønsket derfor å teste ut virtuell avdeling i hjemmebasert omsorg for å jobbe mer systematisk – og tverrprofesjonelt for å ivareta pasientene i egen kommune på en bedre måte. 

Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

På bildet ser vi hvordan et tverrprofesjonelt team benytter tavlemøter som et verktøy i systematisk oppfølging av pasienter innlagt i den virtuelle avdelingen. På bildet ser vi fra venstre teamlederne Bodil Fagerheim og Cicilie Fagerheim samt Kari Lie (fysioterapeut) og Gunvor Folde som leder den virtuelle avdelingen i Smøla kommune. Under tavle møtene deltar også leger, ergoterapeut og klinisk sosionom.

Les om dette spennende prosjektet i en fagartikkel som er publisert i Sykepleien (Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre). https://sykepleien.no/forskning/2019/10/tverrfaglig-samarbeid-ivaretar-hjemmeboende-multisyke-pasienter-bedre og en vitenskapelig rapport (Virtuell Avdeling i Smøla kommune – smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre?) som er utgitt av Møreforskning .http://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/virtuell-avdeling-i-smola-kommune–smartere-og-bedre-samhandling-for-hjemmeboende-multisyke-eldre/1075/3306/

Historiefortelling som brobygger

Helene Hoemsnes og Roar Stokken har fått publisert en artikkel i Fjordantologien 2019 med tema tverrprofesjonelt samarbeid. Antologien har dette året «Modeller» som tema og tittelen på artikkelen er: «Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning»

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen.

Artikkelen er publisert som open access, og er å finne på Idunn

TPS-bok får god omtale i «Bioingeniøren»

TPS boka som kom ut i høst får veldig god omtale i Bioingeniøren. Pensjonert høgskolelektor ved NTNU, Kjellrun Gangaune skriver bl.a at:

«Dette er ei bok som kan anbefales for undervisningspersonell ved helse- og sosialfagutdanningen. Den vil også være nyttig for studenter som skal utvikle seg til dyktige preofesjonsutøvere og for helsepersonell som reflekterer over eget fagfelt og egen praksis. Jeg kommer absolutt til å anbefale boka til tidligere kollegaer».

Omtalen kan leses i sin helhet i Bioingeniøren nr. 1 – 2019 eller her:

Ny artikkel fra Trude Eines, Elfrid Måløy og Atle Ødegård

Av Atle Ødegård

I en ny artikkel presenterer vi en studie som omhandler bruken av tverrprofesjonelle team i arbeidet med legemiddelgjennomganger i kommunene. Studien viser at dette er et viktig tiltak i kvalitetssikringen av medisinering til eldre multisyke – og hjemmeboende pasienter. Det er gjort lite forskning innenfor dette området. Tiltaket omtales internasjonalt som IMSs – dvs «interprofessional medication reviews».

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2405452618300855

ABSTRACT (fra artikkelen)

Background:Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics, together with comorbidity and polypharmacy, require increased attention to handling medications of elderly patients receiving home care services. Because more care is taking place in the home, more health services will be needed within community health instead of at hospitals, especially for elderly patients. Increased transitions between hospitals and home may increase risks of medication errors due to a lack of accurate monitoring and interprofessional mis-communication. Interprofessional medication reviews (IMRs) are proposed to improve prescription practices.

Purpose:This study aimed to a) describe aspects of collaboration during IMR processes and b) explore how IMRs may contribute to strengthening service delivery for elderly home care patients.

Method:Two focus group interviews with general physicians (GPs) and nurses working in interprofessional teams running medication reviews amongst 15 elderly home care patients were conducted. Data were subjected to thematic analyses to generate findings.

Results:Two main themes emerged: i) patient safety and ii) working effectively together. Both nurses and GPs highlighted IMRs as necessary to increase patient safety and the quality of home care health services. They particularly emphasised the need for closer interprofessional communication and collaboration to exchange complementary competence and skills.

Conclusions:IMRs may be an effective approach to maintaining safety for increasing numbers of elderly patient scared for in their homes. For professionals to develop high-functioning teams when patients’ medications are rapidly changing, it is crucial to use effective communication channels.

Ny artikkel om læreres syn på TPS

Av Atle Ødegård – hentet fra tidsskriftet Journal of Interprofesisonal Care

[dropcap]O[/dropcap]ver the past decade, there has been a rapid increase in higher education institutions offering opportunities for interprofessional learning (IPL) to their students. The literature presents a number of factors that contribute to effective IPL, including having trained facilitators that help optimise the learning process. Many of these IPL facilitators are university teachers and the literature provides us with some insight into their views of IPL. However, little is known about university teachers’ views about IPL and their role in supporting students in achieving outcomes linked to IPL during their own teaching; this paper explores these areas. University teachers, working with students in Norway and England who contribute to patients’ care pathway were purposively invited to join focus groups. Data collected from the teachers’ conversations during these focus groups were analysed to elicit the main themes. Findings show that university teachers have a wide range of views about IPL, its potential to enhance collaborative practice and care, and their role in helping students achieve outcomes linked to IPL. A key challenge appears to be whether IPL is “worth the struggle,” which emphasises the need for strong leadership in order to align pedagogical approaches in education and practice that strive to achieve agreed outcomes.

KEYWORDS: Interprofessional learningoutcomesteachersinnovationleadershipqualitative methods

 

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2018.1534809