Nytt tidsskrift!

Av Atle Ødegård og Roar Stokken

Da har første nummer kommet ut!

Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde er medeiere i dette nystartede tidsskiftet og er representert i editorial board. Redaktør er professor Asbjørn Røiseland ved OsloMet. The Nordic Journal of Innovation in the Public Sector støttes i tillegg av Universitetet i Stavanger, Universitetet Nord, OsloMet, Høgskolen på Vestlandet, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Innlandet.

Fra hjemmesiden til tidsskriftet kan vi lese at:

Nordic Journal of Innovation in the Public Sector er et flernasjonalt Open Access-tidsskrift om innovasjon i offentlig sektor. Tidsskriftet er vitenskapelig og flerfaglig, og legger vekt på å fungere som en møteplass mellom forskning og praksis, og ha utnyttelse av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som hovedformål.

Tidsskriftet skal formidle forskning om innovasjon primært knyttet til den nordiske konteksten. Artiklene spenner over et vidt felt, og er opptatt av innovasjon i sammenheng med for eksempel organisering, tjenesteproduksjon, digitalisering, styring og demokrati. Tidsskriftet publiserer både teoretiske og analytiske artikler, samt anvendt og empiri-nær forskning relatert til et analytisk rammeverk.

I første nummer finnes fire vitenskapelige artikler. Tidsskriftet kommer ut med to nummer i året.

Tidsskriftet vil utvilsomt være aktuelt som publiseringskanal for artikler som omhandler tverrprofesjonelt samarbeid – kanskje spesielt i tilknytning til nærliggende fenomener som for eksempel innovasjon, ledelse og tjenesteutvikling.

Forutsetninger for en bærekraftig profesjonell hjelperrolle

Av Ole David Brask

I årets Fjordantologi om bærekraft, diskuterer jeg hvilken rolle helse- og sosialprofesjonene har, og bør ha, i forhold til en bærekraftig utvikling, og mulige kjennetegn ved en bærekraftig hjelperrolle. Helse- og sosialprofesjonene er viktige endringsagenter i vårt samfunn, potensielt på både individ- og systemnivå. Samtidig stilles det helt spesielle krav til endringsagenter i bærekraftsammenheng fordi et perspektiv om gjensidig avhengighet må ligge til grunn, for både relasjoner menneske til menneske og menneske til natur. Dette krever en endring av innstilling og modus som åpner for mer dialog, mer samhandling og mer kollektivitet – herunder tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Hvordan kan dannelse og utdanning fremme bærekraftig praksis, og hvilke spesielle muligheter ligger det i å utvikle den profesjonelle hjelperrollen?

Bokkapittelet i årets Fjordantologi kan leses online her: https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215062938-2022-08

Se også mer om den profesjonelle hjelperrollen på denne hjemmesiden: 

https://www.kjerneroller.no

En ny samarbeids- undervisnings- og læringskontekst i skolen?

Av: Anne Katrine Folkman, Kristina Areskoug Josefsson, Kirsten Jæger Fjetland

Covid-19 våren 2020 medførte lock-down av skolene i Norge. Dette medførte raske forandringer av hvordan undervisning og samarbeide i grunnskolene skulle gjennomføres. Studien som omtales her, utforsker læreres erfaringer med digital undervisning, ledelse og samarbeid i skolen i perioden med Covid-19, høst- og vårsemesteret 2020. 

Resultatene i studien viser at lærere, elever, foreldre og skoleledere både har store tilpassningsvilje- og kunnskaper til å håndtere nye digitale læringskontekster. Samtidig peker studien på økte forskjeller mellom lærere mht. muligheter til samarbeide med foreldre, så vel som med andre profesjoner som bidrar til trivsel og et helsefremmende læringsmiljø for elever.  Studien viser at lærere erfarer at digital undervisning i nedstengningsperioden medførte økende sosiale også økende sosiale forskjeller mellom elever mht. deltakelse sosialt-, i læringsaktiviteter og i oppnåelse av læringsresultater. Et hovedresultat i studien er at lærerne beskriver ledelse som motiverende, støttende og tilgjengelig med forståelse for den «24/7 situasjonen» lock-down medfører for lærere. Kontaktlæreres rolle og vurderinger av kompetanse i samarbeidet synes å styrkes, hvilket kan indikere at dette kan bidra til større forskjeller i deltakelse og engasjement, mellom kontaktlærere, faglærere og elever, men også andre partnere (foreldre, PPT, helsesykepleiere, miljøterapeuter osv.). De som allerede har digital kompetanse, styrker sin rolle og opplevelse av suksess. Resultatene indikerer at digital undervisning primært fører til å fremme individuelle arbeidsmetoder og ansvar for egen læring hos både elever og kontaktlærere, som samtidig kan svekke deltakelse, sosial rettferdighet og likeverd i samarbeidet. Kommunikativ ledelse fremtrer som avgjørende både for å løse samarbeid i teamene mellom kontaktlærer, faglærer og miljøarbeider utfordringer i den nye læringskonteksten, men også for å fremme et godt samarbeid lærere imellom. Resultatene gir imidlertid lite kunnskaper om hvordan ledelse bidrar til å implementere problemløsning i samarbeidet for andre samarbeidspartnere i skolen. Snarer peker resultatene på at PPT, barnevern, helsesykepleieres bidrag i samarbeidet generelt ble svekket, men også varierte med partenes evne til å endre kontaktform med ledelse, lærere og elever i en ny kontekst. 

Studien viser følgende implikasjoner for praksis: behov for å styrke kapasitet til å møte både sosiopsykologiske og pedagogiske og behov hos elever og familier i sårbare livssituasjoner, aktiv handling av eksterne samarbeidsparter for å endre kontakt- og arbeidsmåte til ny kontekst, og behov for å bevare tydelig og støttende ledelse med etablering av strategier som styrker ledelse av brede demokratiske prosesser i læring og undervisning. 

Les mer: 

Anne Katrine Folkman, Kristina Areskoug Josefsson & Kirsten Jæger Fjetland (2022) Norwegian Teachers’ Experiences with Distance Teaching and Online Schooling During the COVID-19 Pandemic, Scandinavian Journal of Educational Research, DOI: 10.1080/00313831.2021.2021445

Special issue – Samskaping

Skrevet av Atle Ødegård

Et spesial nummer av tidsskriftet Akademisk Kvarter (Academic Quarter) har fokus på samskaping – co-creation. I omtalen av nummeret heter det bl.a at: 

During the past decade, co-creation and co-production have become significant buzzwords throughout society, often serving as processual means and as new solutions to complex societal challenges. Co-creation and co-production processes often involve a variety of stakeholders, and the terms indicate getting things done through democratic collaboration. This issue contains 11 papers concerning co-creation and co-production covering different areas.https://journals.aau.dk/index.php/ak

I en av artiklene skriver vi om utviklingen av en forskningsmetodikk som tar sikte på å kartlegge erfaringer med sosial innovasjon: 

An increased knowledge of innovation depends on high-quality re-search.  However, what aspects  of  innovation  impact  positive  out-comes for different actors? New insights call for the development of research methodology to be used to explore and investigate the phenomenon of innovation, i.e., processes and outcomes. In this paper, our aims are to a) describe the development of a conceptual model of social innovation at the micro level and b) describe the development of a quantitative methodology named the Social In-novation Measurement Model Questionnaire (SIMM-Q). We will also discuss some principal issues linked to research on social innovation and its relevance for co-creation.

Artikkelen ligger open access og kan leses her: 

https://journals.aau.dk/index.php/ak/article/view/7035/6009

Children with breathing problems – A stress situation for prehospital employees?

Frøydis Vasset, professor ved Høgskolen i Molde og medlem i forskningsgruppen vår har i en artikkel sammen med Anja Vasset og Sven Inge Molnes studert hvordan prehospitalt personell (ambulansearbeider, sykepleier, lege, paramedic) beskriver sin erfaring med å håndtere små barm med luftveisproblem.

https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2021-03-03

Konklusjonen er at prehospital helsepersonell er usikre på hvordan de skal håndtere luftveisproblemer og medisinsk utstyr til barn og blir svært stresset i slike kjente situasjoner. Utilstrekkelig opplæring og lite vedlikehold av kunnskaper kan være en årsak.  

https://www.idunn.no/nsf/2021/03/children_with_breathing_problems_a_stress_situation_for_p

NY BOK! Tverrprofesjonelt samarbeid i kriminalomsorgen

Skrevet av Atle Ødegård

Improving Interagency Collaboration and Learning in Criminal Justice System

I en helt fersk bok – gir forskere fra en rekke europeiske land innblikk i tverrprofesjonelt samarbeid innen kriminalomsorgen. Boka er et resultat av et EU prosjekt – som ledes av Professor Sarah Hean ved Universitetet i Stavanger og Bournemouth University.

Ekstra hyggelig er det at flere forskere fra Høgskolen i Molde fikk anledning til å bidra i denne boka – Siv Elin Nord Sæbjørnsen, Bjørn Kjetil Larsen, Stål Bjørkly, Karl Yngvar Dale, Kristin Røvik og Atle Ødegård.

På hjemmesiden til forlaget Palgrave Macmillan – kan vi lese:

This Open Access edited collection seeks to improve collaboration between criminal justice and welfare services in order to help prepare offenders for life after serving a prison sentence. It examines the potential tensions between criminal justice agencies and other organisations which are involved in the rehabilitation and reintegration of offenders, most notably those engaged in mental health care or third sector organisations. It then suggests a variety of different methods and approaches to help to overcome such tensions and promote inter-agency collaboration and co-working, drawing on emerging research and models, with a focus on the practice in European and Scandinavian countries. For academics and practitioners working in prisons and the penal system, this collection will be invaluable.

https://www.palgrave.com/gp/book/9783030706609

Ny kunnskapsoppsummering om sosial innovasjon

Skrevet av Atle Ødegård

Sosial innovasjon er nært knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid. Det er vanskelig å tenke seg at forandringer i velferdstjenestene, for eksempel utvikling av nye løsninger/tjenester, kan skje uten at flere aktører samarbeider om dette. I en ny kunnskapsoppsummering som nylig er publisert i Nordic Journal of Social Research, har forfatterne sett på hvordan sosial innovasjon fremtrer innen høyere utdanning, helsevesenet og velferdsområdet. 

Forfatterne finner at sosial innovasjon er et svært sammensatt begrep – kanskje ikke så veldig overraskende med tanke på at det er relativt nytt å bruke sosial innovasjon innen de tre kontekstene som artikkelen omhandler. Dette gjenspeiles også i forskningen på sosial innovasjon – som domineres av kvalitative studier. Det gir på mange måter mening ettersom kvalitative studier vil bidra til økt forståelse av fenomenet sosial innovasjon og bane vei for andre (kvantitative!) studier på sikt. 

Artikkelen er publisert open access og kan leses i sin helhet her: https://journals.oslomet.no/index.php/njsr/article/view/3455

Utsnitt fra hjemmesiden til NJSR

Abstract

Introduction: Nordic countries face societal challenges for which social innovation may represent solutions. The aim of this scoping review is to explore the concept of social innovation within the research contexts of higher education, healthcare, and welfare services.
Method: A scoping review methodology was used, including a literature search and the identification of eligible studies published between 2007 and 2019, in addition to data extraction and synthesis. Forty-three studies were included in this review.
Results: Across the research contexts, social innovation is conceptualized as a set of novel, creative, human-centred, and value-driven processes aiming to bring about change. Qualitative research methods dominate social innovation research. In welfare services, social innovation concerns the relationship between policy and praxis, new forms of leadership and management, and the promotion of societal inclusion and cohesion. Social innovation in healthcare comprises the use of technology to digitalize service, enhance patients’ well-being, and improve service quality. In higher education, social innovation research focuses on educational reforms involving non-profit stakeholders.
Discussion: Social innovation is a multifaceted concept related to change at the organizational or societal level, often with various stakeholders working together to create improvements. The lack of a common definition and framework of social innovation makes this concept difficult to measure or quantify, reflecting the dominance of qualitative research methods in the selected research contexts. Across these research contexts, social innovation can be defined and used for various research purposes, which are often political and value-based, with the latter connected to the common good and people’s well-being. Moreover, few social innovation studies have been performed in Nordic countries.

Ny bok om bustadsosialt arbeid

Skrevet av Trond Bliksvær

Trond Bliksvær

I februar kom det ut ei ny bok om bustadsosialt arbeid, utgitt på Universitetsforlaget. Boka er skriven av fagpersonar frå FAFO, Husbanken nord, Nord universitet, Nordlandsforskning, OsloMet-storbyuniversitetet, og Universitetet i Stavanger. Dosent i sosialt arbeid Asgeir Solstad ved Nord universitet er initiativtakar og hovudredaktør av boka, som har i alt ti kapittel. 

Det kan hevdast at det er få arenaer eller fagfelt som påkallar tverrprofesjonell praksis så sterkt som bustadsosialt arbeid. Bustaden er ramme og base for dei fleste sitt kvardagsliv i eit samfunn som vårt, og  bustadsosialt arbeid handlar om å hjelpe dei som har vanskar med å skaffe seg bustad på eiga hand gjennom bustadmarknaden, og å styrke den enkelte si muligheit til å meistre det å bu. Utviklingstrendar dei siste tiåra, som «bustadgjering av omsorga», nedbygging av institusjonsbasert omsorg, og ei dreiing mot meir personsentrerte helse- og omsorgstenester (gjennom til dømes kvardagsrehabilitering) har gjort gode butilhøve stadig viktigare som arena for for mottak av helse-, omsorgs- og rehabiliteringstenester. Med dette har bustaden i akuande grad blitt ein arena for tverrprofesjonelt samarbeid. 

«Boligsosialt arbeid» utgitt på Universitetsforlaget

Dette er ikkje den første boka om bustadsosialt arbeid. I 2004 kom «Boligsosialt arbeid» ut på Kommuneforlaget, med Paul Thyness som redaktør. Det er fleire trekk som har skapt grunnlag for ei ny bok om bustadsosialt arbeid i løpet av dei 15 åra som har gått. Det har for det første blitt utført mykje forsking på felt som er relevant for forståinga av bustadsosialt arbeid. Dei politiske og organisatoriske rammene for bustadsosialt arbeid har òg utvikla seg, der eit viktig trekk er den «bustadsosiale vendinga» frå 1980-talet og utover, med ei deregulering av bustadmarknaden og tydelegare målretting av bustadpolitikken mot vanskelegstilte på bustadmarknaden. Dessutan har Husbanken fått endra si rolle, til i sterkare grad å vere ein viktig støttespelar i kommunane si utvikling av bustadsosialt arbeid. Endeleg har kommunane  gjennom dei siste åra fått stadig større og meir samansette oppgåver på det bustadsosiale feltet. Det er på dette bakteppet den nye boka ønskjer å invitere til debatt og fagleg refleksjon om bustadsosialt arbeid.  

Ein nærmare presentasjon av boka kan lesast på universitetsforlaget si nettside: https://www.universitetsforlaget.no/boligsosialt-arbeid

En reise i tverrprofesjonelt samarbeid

Av Atle Ødegård 

I dag snakket jeg med Synnøve Hofseth Almås (medlem i TPS gruppa), tidligere dosent og bioingeniør ved NTNU/Ålesund, og en pioner innen tverrprofesjonell utdanning i Norge. Hun kunne fortelle at professor Hugh Barr nettopp hadde gitt ut en «editorial» om sitt virke innen tverrprofesjonelt samarbeid de siste 30 årene.

Hugh Barr er i utgangpunktet sosionom (social worker), og har har vært sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Interprofessional Care. Han var professor ved University of Westminster i en årrekke.

Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og i praksis har hatt formidabel vekst i løpet av de årene Hugh Barr har vært virksom. Og mye av fortjenesten kan knyttes direkte til hans evne til å knytte folk sammen – «We are all friends”. Som det fremkommer i «An international journey: a valedictory editorial» (Barr, H. (2020). Journal of Interprofessional Care, vol, 34 (6), 719-725), så har Hugh Barr skapt et nettverk av en annen verden – i løpet av de siste 30 årene. Han har samarbeidet med folk i alle verdens hjørner og jeg håper du tar deg tid til å lese om den reisen har beskrevet!

Spesielt hyggelig er det også å lese at tre personer fra vår egen forskningsgruppe er nevnt i Hugh Barr sin reiseskildring, noe vi er veldig stolte av. Synnøve Hofseth Almås, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård var alle medlemmer i «The Glimpse group» som i tillegg bestod av Susanne Kvarnström og vår mentor Hugh Barr.

Les Hugh Barr sin editorial her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13561820.2020.1853015

Eller i epubformat her:
https://www.tandfonline.com/doi/epub/10.1080/13561820.2020.1853015

Tjenestedesign

Skrevet av Atle Ødegård

Stadig oftere hører vi om begrepet tjenestedesign og tjenestedesignere – i litteraturen, fra myndighetene, hos ulike organisasjoner i velferdstjenestene osv. Men hva handler tjenestedesign om? Er det et nytt yrke, en måte å jobbe på, en utdanning eller et eget kunnskapsområde? Antagelig er det alt dette på en gang.

I en helt fersk rapport var en av målsetningene å undersøke nærmere hva tjenestedesign er og i hvilken grad vi har forskning om «fenomenet tjenestedesign». I sammendraget i denne rapporten (Johnsen, Bliksvær og Ødegård, 2020) beskrives tjenestedesign slik:

Rapportens forside

Tjenestedesign som begrep og metode er en voksende trend i offentlig sektor, og har sitt utspring i målsetninger om innovasjon. Både tjenestedesign og innovasjon tilhører en felles familie av begreper som er ‘lånt’ fra privat sektor og produkt- og bedriftsutvikling. Tjenestedesign handler om å sette sluttbrukernes perspektiv i sentrum og samtidig ta hensyn til øvrige involverte aktørers ståsted, med målsetning om varig endring i organisasjoner. I litteraturen eksisterer det ikke konsensus om en absolutt definisjon av tjenestedesign, men fellestrekk som går igjen i de fleste definisjonene er at det er en menneskesentrert og helhetlig tilnærming som samtidig er opptatt av graden av kompleksitet knyttet til aktørene som er involvert i en tjeneste eller tjenesteområde (s. 3).

Det følger av dette at tjenestedesign handler om en prosess som i stor grad kjennetegnes av begreper vi kjenner fra vår forskningsgruppe; tverrfaglighet, tverrprofesjonalitet og ikke minst innovasjon. En tjenestedesigner arbeider altså (som regel) tett med andre brukere (ansatte, ledere og sluttbrukere). Tjenestedesignere arbeider ofte ut fra følgende fem prinsipper ((Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS), 2015):

  1. Man må jobbe BRUKERSENTRERT.
  2. Tjenester må utvikles i SAMSKAPENDE prosesser.
  3. Det er viktig å fokusere på en HELHETLIG tilnærming.
  4. Det er betydningsfullt å benytte VISUALISERING i tjenestedesignprosesser.
  5. Løsningene må være TESTET.

Som det fremgår av disse punktene handler denne prosessen i stor grad om «samskaping og samarbeid» – for å få frem løsninger som fortrinnsvis kan anvendes i praksis og utgjøre en forskjell. Det må legges til at tjenestedesignere har et knippe metoder for å få dette til – tjenestedesign er på mange måter handlingsorientert. Dette er nok ikke er like fremtredende i forskning om f.eks tverrprofesjonelt samarbeid – så her har vi antagelig en hel del å lære.

Personlig synes jeg det er spennende at det har kommet en «tilnærming» som kan hjelpe ulike deler av velferdstjenestene å se ting på nye måter – eller rettere sagt – få hjelp til å se ting på nye måter. Samtidig er det jo alltid et poeng å reflektere over hva vi allerede har og hvor stort behovet er for å endre «ting». Vi har utvilsomt sett en iver etter å «innovere» alt mulig for tiden – noe vi også tidligere har skrevet om (Iversen og Ødegård, 2016). Uansett – vi kommer nok til å høre mye om tjenestedesign i årene som kommer og det kan komme mye bra ut av nettopp det!

Referanser:
Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS). (2015). Tiden inne for tjenestedesign. Hentet fra https://ogbedreskalvibli.files.wordpress.com/2015/08/idekatalog_fou_aho_ks.pdf

Iversen, H. P. og Ødegård, A. (2016). Innovasjonsinvasjon – hvorfor det? I Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik. Offentleg sektor i endring. Fjordantologien 2016, s. 65-78 Oslo: Universitetsforlaget.

Johnson, R., Bliksvær, T. og Ødegård, A. (2020). Tjenestedesign, tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling i offentlig sektor – en kunnskapsoppsummering. NF rapport.: 14/2020.

Rapporten kan lastes ned her: http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/tjenestedesign-tjenesteinnovasjon-og-organisasjonsutvikling-i-offentlig-sektor-en-kunnskapsoppsummering-article6080-152.html