Av Atle Ødegård, Emmy Elizabeth Langøy og Ingrid Aasgård
Samskaping og kunnskapsutvikling i praksis (SKUP) er tidligere omtalt i denne bloggen. SKUP er et samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) ved NTNU, Høgskolen i Molde, Helse Møre og Romsdal. Prosjektet bidrar med å få frem ny kunnskap om hvordan habiliteringstjenestene i første- og andrelinja fungerer når det gjelder samhandling og læring og hva som kan gjøres for å utvikle tjenestene innen dette feltet. En av målsetningene med SKUP er altså å bidra til økt tjenestekvalitet.
Nå har vi igjen hatt muligheten til å arbeide med datamaterialet i SKUP. Over to dager har vi dukket ned i utskrifter av kvalitative intervjuer med seks fagkonsulenter ansatt i voksenhabilitering og seks kommunale ledere.
Alle som har forsøkt å analysere kvalitative data har nok kjent på at det er en ganske omfattende prosess. Noen ganger kan det fortone seg som et kaos av utsagn, meninger og temaer – som det kan være vanskelig å finne noe mønster i. Samtidig er det dette som også er det spennende med kvalitative data. Og kanskje er det slik at det er best å arbeide sammen når kvalitative data skal analyseres – i alle fall innimellom. Tanken er da at mening skapes i diskusjoner og brytninger mellom de perspektivene som kommer frem. Selvfølgelig bruker vi ulike systematiske fremgangsmåter (jfr. f.eks Kvale og Brinkman, 2009; Malterud, 2011 osv) – fordi dette kan gi oversikt og innsikt. Men det er som det er noe mer som skal til og kanskje (i alle fall for noen) vil det å arbeide sammen med andre for å utvikle forståelse være svaret.
Nå kan vi ikke røpe funnene her, men mye tyder på at vi kan organisere funnene som dimensjoner. Ledelse kan f.eks være noe som forekommer nær de som profesjonelle hjelperne eller det kan være noe som utøves langt unna. Videre kan ledere og andre fremme dialoger – eller de kan være fastlåst i sine egne perspektiver (monologer) – for å nevne noe.
Så er det også behov for noen pauser og da kom vi over et litt artig oppslag på kjøkkenet like ved.
Nå kan dette virke helt irrelevant for SKUP prosjektet – og kanskje er det det. På den annen side er disse instruksjonene også et uttrykk mer enn det som står på lappen? Kan meldingene si oss noe om for eksempel arbeidsmiljøet eller gjenspeiler instruksjonene noe om personligheten til den som har skrevet lappen?
Vanskelig å si selvfølgelig. Men spørsmålene dukker opp – litt på samme måte som når vi går gjennom vårt materiale. Hva sier disse utsagnene oss – disse som fagkonsulentene og lederne kommer med? Ligger det et budskap eller flere budskap på tvers av det de har sagt? Og kan vi knytte de temaene som fremkommer til en eller flere teorier som gir mening? Vi opplever at vi er på sportet av noe viktig, som på sikt skal formidles til de som gjør den viktige jobben! Det vil si de som er profesjonelle hjelpere og ledere – i arbeidslivet – og som hver dag yter tjenester til dem som kanskje trenger det aller mest.