En ny samarbeids- undervisnings- og læringskontekst i skolen?

Av: Anne Katrine Folkman, Kristina Areskoug Josefsson, Kirsten Jæger Fjetland

Covid-19 våren 2020 medførte lock-down av skolene i Norge. Dette medførte raske forandringer av hvordan undervisning og samarbeide i grunnskolene skulle gjennomføres. Studien som omtales her, utforsker læreres erfaringer med digital undervisning, ledelse og samarbeid i skolen i perioden med Covid-19, høst- og vårsemesteret 2020. 

Resultatene i studien viser at lærere, elever, foreldre og skoleledere både har store tilpassningsvilje- og kunnskaper til å håndtere nye digitale læringskontekster. Samtidig peker studien på økte forskjeller mellom lærere mht. muligheter til samarbeide med foreldre, så vel som med andre profesjoner som bidrar til trivsel og et helsefremmende læringsmiljø for elever.  Studien viser at lærere erfarer at digital undervisning i nedstengningsperioden medførte økende sosiale også økende sosiale forskjeller mellom elever mht. deltakelse sosialt-, i læringsaktiviteter og i oppnåelse av læringsresultater. Et hovedresultat i studien er at lærerne beskriver ledelse som motiverende, støttende og tilgjengelig med forståelse for den «24/7 situasjonen» lock-down medfører for lærere. Kontaktlæreres rolle og vurderinger av kompetanse i samarbeidet synes å styrkes, hvilket kan indikere at dette kan bidra til større forskjeller i deltakelse og engasjement, mellom kontaktlærere, faglærere og elever, men også andre partnere (foreldre, PPT, helsesykepleiere, miljøterapeuter osv.). De som allerede har digital kompetanse, styrker sin rolle og opplevelse av suksess. Resultatene indikerer at digital undervisning primært fører til å fremme individuelle arbeidsmetoder og ansvar for egen læring hos både elever og kontaktlærere, som samtidig kan svekke deltakelse, sosial rettferdighet og likeverd i samarbeidet. Kommunikativ ledelse fremtrer som avgjørende både for å løse samarbeid i teamene mellom kontaktlærer, faglærer og miljøarbeider utfordringer i den nye læringskonteksten, men også for å fremme et godt samarbeid lærere imellom. Resultatene gir imidlertid lite kunnskaper om hvordan ledelse bidrar til å implementere problemløsning i samarbeidet for andre samarbeidspartnere i skolen. Snarer peker resultatene på at PPT, barnevern, helsesykepleieres bidrag i samarbeidet generelt ble svekket, men også varierte med partenes evne til å endre kontaktform med ledelse, lærere og elever i en ny kontekst. 

Studien viser følgende implikasjoner for praksis: behov for å styrke kapasitet til å møte både sosiopsykologiske og pedagogiske og behov hos elever og familier i sårbare livssituasjoner, aktiv handling av eksterne samarbeidsparter for å endre kontakt- og arbeidsmåte til ny kontekst, og behov for å bevare tydelig og støttende ledelse med etablering av strategier som styrker ledelse av brede demokratiske prosesser i læring og undervisning. 

Les mer: 

Anne Katrine Folkman, Kristina Areskoug Josefsson & Kirsten Jæger Fjetland (2022) Norwegian Teachers’ Experiences with Distance Teaching and Online Schooling During the COVID-19 Pandemic, Scandinavian Journal of Educational Research, DOI: 10.1080/00313831.2021.2021445

Special issue – Samskaping

Skrevet av Atle Ødegård

Et spesial nummer av tidsskriftet Akademisk Kvarter (Academic Quarter) har fokus på samskaping – co-creation. I omtalen av nummeret heter det bl.a at: 

During the past decade, co-creation and co-production have become significant buzzwords throughout society, often serving as processual means and as new solutions to complex societal challenges. Co-creation and co-production processes often involve a variety of stakeholders, and the terms indicate getting things done through democratic collaboration. This issue contains 11 papers concerning co-creation and co-production covering different areas.https://journals.aau.dk/index.php/ak

I en av artiklene skriver vi om utviklingen av en forskningsmetodikk som tar sikte på å kartlegge erfaringer med sosial innovasjon: 

An increased knowledge of innovation depends on high-quality re-search.  However, what aspects  of  innovation  impact  positive  out-comes for different actors? New insights call for the development of research methodology to be used to explore and investigate the phenomenon of innovation, i.e., processes and outcomes. In this paper, our aims are to a) describe the development of a conceptual model of social innovation at the micro level and b) describe the development of a quantitative methodology named the Social In-novation Measurement Model Questionnaire (SIMM-Q). We will also discuss some principal issues linked to research on social innovation and its relevance for co-creation.

Artikkelen ligger open access og kan leses her: 

https://journals.aau.dk/index.php/ak/article/view/7035/6009