Måned: november 2018

Publisert

Ny artikkel fra Trude Eines, Elfrid Måløy og Atle Ødegård

Av Atle Ødegård

I en ny artikkel presenterer vi en studie som omhandler bruken av tverrprofesjonelle team i arbeidet med legemiddelgjennomganger i kommunene. Studien viser at dette er et viktig tiltak i kvalitetssikringen av medisinering til eldre multisyke – og hjemmeboende pasienter. Det er gjort lite forskning innenfor dette området. Tiltaket omtales internasjonalt som IMSs – dvs «interprofessional medication reviews».

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2405452618300855

ABSTRACT (fra artikkelen)

Background:Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics, together with comorbidity and polypharmacy, require increased attention to handling medications of elderly patients receiving home care services. Because more care is taking place in the home, more health services will be needed within community health instead of at hospitals, especially for elderly patients. Increased transitions between hospitals and home may increase risks of medication errors due to a lack of accurate monitoring and interprofessional mis-communication. Interprofessional medication reviews (IMRs) are proposed to improve prescription practices.

Purpose:This study aimed to a) describe aspects of collaboration during IMR processes and b) explore how IMRs may contribute to strengthening service delivery for elderly home care patients.

Method:Two focus group interviews with general physicians (GPs) and nurses working in interprofessional teams running medication reviews amongst 15 elderly home care patients were conducted. Data were subjected to thematic analyses to generate findings.

Results:Two main themes emerged: i) patient safety and ii) working effectively together. Both nurses and GPs highlighted IMRs as necessary to increase patient safety and the quality of home care health services. They particularly emphasised the need for closer interprofessional communication and collaboration to exchange complementary competence and skills.

Conclusions:IMRs may be an effective approach to maintaining safety for increasing numbers of elderly patient scared for in their homes. For professionals to develop high-functioning teams when patients’ medications are rapidly changing, it is crucial to use effective communication channels.

Publisert

En ferdighet i samarbeidsbasert forskning er å håndtere kaos

Av Helene Hoemsnes

Jeg har hatt tre artige dager på Phd kurs ved NTNU i samarbeidsbasert forskningsmetodologi. Sitatet i overskriften kommer fra Ottar Ness ved NTNU som var ansvarlig for kurset sammen med Marit Borg, Bengt Karlsson og Tommy Sjåfjell.

Jeg opplever meg veldig heldig som fikk anledning til å delta på første kull i dette phd kurset. Det var tre veldig inspirerende dager, i samarbeidets ånd. Før jeg går videre med hva som skjedde på samlingen vil jeg komme inn på hva som hadde skjedd før vi møttes på Dragvoll onsdag 14. november.

I september flikk vi som skulle delta en e-post med det meste av litteraturen. I tillegg var det en bok og to bokkapitler til på pensum. Første del var å sette seg inn i litteraturen og skrive et paper på maks 10 sider innen 1.11.2018 Retningslinjene var å skrive om hvordan vi kan anvende samarbeidsbasert metodologi i relasjon til noe eget. Det kunne være ulike aspekter, temaer osv. Jeg kan komme tilbake til hva jeg skrev om i en senere anledning. I denne omgangen vil jeg gi et lite glimt inn i kurset. Uka før vi skulle møtes fikk vi tilgang til de andre studentenes paper og ble delt i grupper. Vi skulle lese de andre i gruppa sitt paper og forberede oss på å kunne drøfte deres og vår egen tekst.

Vi møttes onsdag formiddag, ca 20 stykker i tillegg til de ansvarlige. Bordene sto i hesteskoform og vi startet med å presentere oss. Marit Borg var tidlig ute og sa litt om seg selv og om denne type forskning. Hun sa at hennes erfaring fra samarbeidsbasert forskning er at «man må ikke ha alt for stort kontrollbehov…være to… tenke at dette løser seg».

Medstudentene hadde ulik bakgrunn og erfaring i forskning. Allerede i presentasjonsrunden kjente jeg på at alle var innstilt på å dele og presentasjonene var preget av at alle var forberedt på tematikken gjennom å ha utviklet sitt paper. Vi hadde forelesning før vi gikk i grupper. Gruppene kunne velge hvordan de ville organisere seg, vi samarbeidet om å finne formJ! Min gruppe hadde Bengt Karlsson som ansvarlig og vi ble enig om å prøve varianter av reflekterende team. Det var inspirerende å delta i refleksjoner knyttet til de andre sine paper og ikke minst innta tale og lytterposisjon da vi reflekterte over min tekst.

Dag to hadde vi igjen forelesninger og gruppearbeid samt samling i plenum til sist. Siste dag hadde vi forelesninger. Forelesningene var på mange måter inspirert av åpen dialog. Samspillet mellom kurslederne var veldig inspirerende. Tommy har en annen type erfaring enn de andre tre. Bredden av erfaring knyttet til forskning, samt åpninger for at deltagernes interesser og spørsmål skulle forme forelesningene, gjorde forelesningene veldig levende og spennende.

Jeg trenger å tenke videre på hvordan samarbeid og erfaringer kan bli kunnskap i et vitenskapelig landskap etter disse dagene! De andre deltagerne og de ansvarlige som jeg fikk gleden av å bli kjent med inspirerte meg til å utforske tema videre. De ansvarlige hadde ikke alt for stort kontrollbehov, de var fire og hele kurset løste seg på en strålende måte uten kaos.