TPS boka som kom ut i høst får veldig god omtale i Bioingeniøren. Pensjonert høgskolelektor ved NTNU, Kjellrun Gangaune skriver bl.a at:
«Dette er ei bok som kan anbefales for undervisningspersonell ved helse- og sosialfagutdanningen. Den vil også være nyttig for studenter som skal utvikle seg til dyktige preofesjonsutøvere og for helsepersonell som reflekterer over eget fagfelt og egen praksis. Jeg kommer absolutt til å anbefale boka til tidligere kollegaer».
Omtalen kan leses i sin helhet i Bioingeniøren nr. 1 – 2019 eller her:
15 januar var en rekke forskere/forfattere samlet ved Universitetet i Stavanger. Hensikten med dette internasjonale forskerseminaret var å presentere og diskutere temaer/kapitler til den nye boka som har arbeidstittelen Grensebrytende samskaping og tverrprofesjonell innovasjon. Boka vil publiseres på Universitetsforlaget – ca 1 juni. Redaktører er Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård, i samarbeid med Tore Sirnes. Forfatterne kommer fra Danmark, Finland, England, Sør Afrika og Norge.
Vi er inne i en rivende utvikling hvor helse- og velferdssektoren skal møte et betydelig politisk påtrykk for å oppnå endring og nytenking. Tittelen på denne boka er et forsøk på å illustrere utviklingen innen velferdsområdet. Samskaping er lansert som visjon for å oppnå nyskapende samspill mellom tjenester, innbyggere og brukere. Det kan innebære å bryte ned grenser. Innovasjon er i seg selv et konsept som blant annet forutsetter vilje til å gå utover profesjonsdomener.
Vi håper at boka vil inspirere til forskning og diskusjon!
Jeg har hatt tre artige dager på Phd kurs ved NTNU i samarbeidsbasert forskningsmetodologi. Sitatet i overskriften kommer fra Ottar Ness ved NTNU som var ansvarlig for kurset sammen med Marit Borg, Bengt Karlsson og Tommy Sjåfjell.
Jeg opplever meg veldig heldig som fikk anledning til å delta på første kull i dette phd kurset. Det var tre veldig inspirerende dager, i samarbeidets ånd. Før jeg går videre med hva som skjedde på samlingen vil jeg komme inn på hva som hadde skjedd før vi møttes på Dragvoll onsdag 14. november.
I september flikk vi som skulle delta en e-post med det meste av litteraturen. I tillegg var det en bok og to bokkapitler til på pensum. Første del var å sette seg inn i litteraturen og skrive et paper på maks 10 sider innen 1.11.2018 Retningslinjene var å skrive om hvordan vi kan anvende samarbeidsbasert metodologi i relasjon til noe eget. Det kunne være ulike aspekter, temaer osv. Jeg kan komme tilbake til hva jeg skrev om i en senere anledning. I denne omgangen vil jeg gi et lite glimt inn i kurset. Uka før vi skulle møtes fikk vi tilgang til de andre studentenes paper og ble delt i grupper. Vi skulle lese de andre i gruppa sitt paper og forberede oss på å kunne drøfte deres og vår egen tekst.
Vi møttes onsdag formiddag, ca 20 stykker i tillegg til de ansvarlige. Bordene sto i hesteskoform og vi startet med å presentere oss. Marit Borg var tidlig ute og sa litt om seg selv og om denne type forskning. Hun sa at hennes erfaring fra samarbeidsbasert forskning er at «man må ikke ha alt for stort kontrollbehov…være to… tenke at dette løser seg».
Medstudentene hadde ulik bakgrunn og erfaring i forskning. Allerede i presentasjonsrunden kjente jeg på at alle var innstilt på å dele og presentasjonene var preget av at alle var forberedt på tematikken gjennom å ha utviklet sitt paper. Vi hadde forelesning før vi gikk i grupper. Gruppene kunne velge hvordan de ville organisere seg, vi samarbeidet om å finne formJ! Min gruppe hadde Bengt Karlsson som ansvarlig og vi ble enig om å prøve varianter av reflekterende team. Det var inspirerende å delta i refleksjoner knyttet til de andre sine paper og ikke minst innta tale og lytterposisjon da vi reflekterte over min tekst.
Dag to hadde vi igjen forelesninger og gruppearbeid samt samling i plenum til sist. Siste dag hadde vi forelesninger. Forelesningene var på mange måter inspirert av åpen dialog. Samspillet mellom kurslederne var veldig inspirerende. Tommy har en annen type erfaring enn de andre tre. Bredden av erfaring knyttet til forskning, samt åpninger for at deltagernes interesser og spørsmål skulle forme forelesningene, gjorde forelesningene veldig levende og spennende.
Jeg trenger å tenke videre på hvordan samarbeid og erfaringer kan bli kunnskap i et vitenskapelig landskap etter disse dagene! De andre deltagerne og de ansvarlige som jeg fikk gleden av å bli kjent med inspirerte meg til å utforske tema videre. De ansvarlige hadde ikke alt for stort kontrollbehov, de var fire og hele kurset løste seg på en strålende måte uten kaos.
Tysdag 16/10 var 23 aktørar med interesse for Barneblikk samla for å finne
«såkorn» til forskingsprosjekt. Samlinga var arrangert av forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid. Sjølv om vi var på jakt etter såkorn til forskingsprosjekt, fekk vi også såkorn for tankane våre om Barneblikk, helsetenesta, tverrprofesjonelt samarbeid og ikkje minst om samhandlinga mellom brukarar og helsetenesta. Alt i alt var det dermed ein svært nyttig dag for oss.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt alle helseføretak i oppdrag å styrke oppfølgingstilbodet til gravide og småbarnsfamiliar som har utfordringar knytt til psykisk helse eller rusmiddelbruk. Grunnen er at mangel på støtte, det å ikkje bli sett og å ikkje kjenne seg ivaretatt er farleg for eit barn si helse. Sviktar helsetenesta foreldra på dette området, så sviktar ein dermed barnet. I Møre og Romsdal har styrkinga fått namnet Barneblikk. Som einaste fylke har ein valt å initiere satsinga som eit samarbeid mellom spesialisthelseteneste, kommune og Fylkesmannen i staden for å vere ei satsing innanfor spesialisthelsetenesta. Som del av implementeringa av satsinga i fylket, er det inngått ein samarbeidsavtale mellom Barneblikk og forskingsgruppa for tverrprofesjonelt samarbeid.
Forskingsgruppa ser stort forskingspotensial i Barneblikk. Satsinga handlar om å byggje opp og drifte ei ny teneste for målgruppa. Sidan desse tenestene skal vere tverrprofesjonelle på tvers av tenestenivåa, må det utviklast ein organiseringsmodell. Vidare vil ein måtte vidareutvikle eksisterande tenester, som utnyttar ressursane i dei ulike einingane på den beste måten. I tillegg til dette, må ein vite om desse tenestene fungerer etter intensjonen. På alle dei tre områda som er skisserte under, er det på grunn av særtrekka til Barneblikk i Møre og Romsdal eit klart forskingspotensial.
Vi gjennomførte to rundar med gruppearbeid: Først ein kafédialog der vi fann fram til viktige problemstilingar, deretter ei økt der vi tok tak i tre tema og jobba fram mot idear til forskingsprosjekt innanfor dette temaet.
I løpet av kafédialog var vi innom seks ulike tema, og fann fram til følgjande viktige område som ein bør vurdere å sjå nærare på:
Korleis skaper ein godt samarbeid mellom spesialist og primærhelseteneste?
Felles arenaer, t.d. i form av arbeidstid og lokale
Felles forståing av samarbeid og roller
Gjensidig respekt for kompetanse
Kva er gode lågterskeltilbod?
Lett få kontakt og synleg, for både brukarar og helsearbeidarar
Ei dør inn, slik at ein slepp på fortelje historia si mange gongar
Kva er gode tenester for heile familien?
Alle i familien – far, søsken, ex, besteforeldre osb – må få en aktiv rolle
Fokus på barn som symptombærere av utfordringer i familien
Voksenpsykiatrien er viktig
Kven er og korleis når ein målgruppa?
Målgruppa er dei som føler at dei treng noko ekstra
Svangerskapsomsorga er porten inn
Utgangspunktet er at barn har rett til god helsehjelp og ein god oppvekst
Dei som er i kontakt med gravide må ha mot til å spørje om psykisk helse, og ein plan når dei oppdagar utfordringar
Ein må ha noko å gi dei som føler at dei har eit behov
Korleis kan ein skape tillit til Barneblikk?
Tillit handlar om systemnivå og relasjonsnivå
Systemnivå:
Tydeleg, raske tilbakemenlingar, kontinuitet – ein robust nok organisasjon til å fungere sjølv om det er sjukmeldingar ol.
Ein må ha noko å gi, også i mellomromma mellom andre tiltak
Barneblikk må hjelpe dei andre tenestene
Relasjonsnivå
Ein må normalisere konsekvensane av å slite
Må vere tydeleg på kva ein er, kven ein er, kva ein kan gjere og kva som kan skje – t.d. melding til barnevernet.
Skape seg eit godt rykte og hjelpe «viktige personar» som t.d. rådmann til å skryte av Barneblikk.
Korleis får ein til reell brukarmedverknad i eit familieperspektiv?
Stille spøsmålet «Kva treng du nett no?»
Ta vare på og nyttiggjere seg dei spesielle verdiane i frivillig arbeid
Stor utfordring knytt til at små barn skal bli høyrde – må ha kompetanse på det å snakke med barn. Det er barnet som er hovudbrukaren
Vi kjem tilbake med om det vi fekk med oss etter lunsj, når vi har fått sortert og rydda meir i dei tankane.
Av Atle Ødegård – hentet fra tidsskriftet Journal of Interprofesisonal Care
[dropcap]O[/dropcap]ver the past decade, there has been a rapid increase in higher education institutions offering opportunities for interprofessional learning (IPL) to their students. The literature presents a number of factors that contribute to effective IPL, including having trained facilitators that help optimise the learning process. Many of these IPL facilitators are university teachers and the literature provides us with some insight into their views of IPL. However, little is known about university teachers’ views about IPL and their role in supporting students in achieving outcomes linked to IPL during their own teaching; this paper explores these areas. University teachers, working with students in Norway and England who contribute to patients’ care pathway were purposively invited to join focus groups. Data collected from the teachers’ conversations during these focus groups were analysed to elicit the main themes. Findings show that university teachers have a wide range of views about IPL, its potential to enhance collaborative practice and care, and their role in helping students achieve outcomes linked to IPL. A key challenge appears to be whether IPL is “worth the struggle,” which emphasises the need for strong leadership in order to align pedagogical approaches in education and practice that strive to achieve agreed outcomes.
I samband med forskingsdagane har medlemmer av forskingsgruppa fått publisert to artiklar i Romsdals Budstikke. Roar Stokken, Helene Hoemsnes og Mette Grytten sin kronikk har tittelen «Barneblikksatsningen – samskaping for helse» og kronikken til Ole David Brask, May Østby og Atle Ødegård har tittelen «Samfunnets hjelpere – ved en skillevei».
Båe kronikkane fokuserer på utfordringane som er knytt til helsearbeidarrolla.
Kvart år arrangerer Avdeling for samfunnsfag og historie eit seminar med hovudoverskrifta «Det gode liv – heile livet» som del av Forskingsdagane. Seminaret er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Helse Møre og Romsdal og kommunane på Søre-Sunnmøre.
I år deltok Bente Hasle og Roar Stokken frå forskingsgruppa vår, men i god TPS ånd var mange profesjonar samla. Vi fekk høyre innlegg frå både forskings- og praksisfeltet om utfordringar og nye moglegheiter innan temaet barndom, ungdom og oppvekst. Psykisk helsevern for barn og unge, barnehabiliteringa og barnevernet presenterte sine tenester, medan forskarar frå Avdeling for samfunnsfag og historie bidreg med ny forsking og nokre visjonar for feltet. Vi fekk også høyre om spennande strategisk planarbeid i den nye kommunen «Stad2020».
Bård Dalen, helse- og omsorgssjef i Sande kommune og leiar for det interkommunale samarbeidet Sjustjerna, peikte på at ein treng samarbeid for å levere gode tenester. Hjelpetenestene syner seg som spesialiserte og fragmenterte, og det vert behov for samordning, samarbeid og samhandling mellom ulike aktørar for at eit godt liv også skal kunne realiserast. Seminaret dette året peika på ei mogleg løysing, ved å fokusere på «Oppvekst – frå fragmentering til samskaping»
Professor Roar Amdam fokuserte innlegget sitt rundt kor viktig det var å auke handlingskapasiteten som skal til for å meistre livet sine utfordringar. Han påpeikte mekanismar som er med på å skape fragmenterte tenester, som til dømes New Public Management, og foreslo nettverkstenking og samskaping som løysing på utfordringane.
Frå forskingsgruppa vår presenterte Roar Stokken, saman med Silje Louise Dahl, Barneblikk og foreløpige funn frå evaluering av Tverrfaglig helsestasjon i Kristiansund. Sentralt i innlegget var fokuset på at samskapinga i Barneblikk er dobbel. Profesjonelle og foreldre samskaper eit oppvekstmiljø som er så godt som råd for barnet, og profesjonelle samskaper dei tenestene som foreldra treng. Silje Dahl la fram funn frå intervju med brukarar av Tverrfagleg helsestasjon, som viste verdien av gode relasjonar og medmenneskelgheit i møte med personar i vanskelege livssituasjonar.
Bente Hasle heldt eit innlegg om det resiliente barnet. I innlegget poengterte ho at sjølv om vi snakkar om spesielle grupper av barn, så er dei også i gruppa «alle barn». Med dette som utgangspunkt, poengterer ho at ein gjennom risikofokusering er med på å skape eit samfunn som verkar inn på barndommen. Denne innverknaden er ikkje berre positiv. Når vi trur at eit barn kjem til å slite, er det større sjanse for at det kjem til å slite. Det er trass alt mange barn som veks på opplevingar som lett kan forståast som traumatiserande. Om ein tek dette på alvor, må ein ha meir fokus på frisk-faktorar enn risk-faktorar.
Deltagere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS) møttes på vakre Jæren 18-19 september 2018. Prosjektet er støttet av Norges Forsknings Råd (NFR, nr. 256647) og er nå inne i sitt tredje år. Prosjektet ledes av Janikke Solstad Vedeler – som arbeider som forsker ved Nordlandsforskning og OsloMet/NOVA. I alt deltar 14 forskere fra hhv – Nordlandsforskning, Universitetet Nord, Universitetet i Stavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Molde. I tillegg er prosjektet lagt opp i nært samarbeid med praksisfeltet – der særlig lederne ved de fem sykehjemmene som er med har en sentral rolle. Fra høgskolen i Molde/Universitetet i Stavanger deltar Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård.
Hensikten med forskningsseminaret var deling av forskningsfunn, bl.a med representanter fra praksisfeltet. Resultatene begynner nå å vise seg etter omfattende datainnsamling. Det har vært gjennomført feltarbeid, intervjuer, observasjoner og en spørreskjemaundersøkelse.
Prosjektet går nå inn i en fase der analyser og formidling står sentralt. Flere artikler vil bli publisert i løpet av 2019 og i tiden fremover. Noen deltagerne har dessuten planlagt og delta på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser det nærmeste året. Dessuten er en populærvitenskapelig bok påbegynt – med en rekke spennende bidrag – den vil utgis mot sommeren 2019 da prosjektet avsluttes med en nasjonal konferanse på Gardermoen (5 juni).
Det kan legges til at nettverket som nå har vært samlet regelmessig de siste tre årene så smått har begynt å tenke på nye søknader om forskningsmidler. De erfaringene som har kommet frem så langt tilsier at det skjer mye bra og spennende mht utvikling av faglig kompetanse i sykehjem. Ansatte og ledere, i de sykehjemmene vi har studert, står frem som innovative og omsorgsfulle, der faglig kvalitet og læringsvilje står i fremste rekke. Samtidig tyder mye på at den kunnskapen vi har om «hverdagsinnovasjon» må utvikles videre. For å få til kvalitetsforbedringer er det mange faktorer som spiller inn – og det er behov for et høyt refleksjonsnivå – både hos ledere, ansatte og andre. Vi har sett noen veldig gode eksempler på nettopp det!
Helene Hoemsnes og Roar Stokken har vært i Brussel på første møte i COST-aksjonen EuroScitizen. Aksjonen skal bygge kunnskap om den vitenskapelige forståelsen hos innbyggerne i Europa. Aksjonen er finansiert over EU sitt rammeprogram for forskning og innovasjon: «Horizon 2020».
Av: Helene Hoemsnes
Det å bringe folk sammen i håp om at det skjer noe som ellers ikke ville skjedd, er en viktig motivasjon bak forskningsgrupper. En av de tingene som ikke ville skjedd uten TPS gruppen er at Roar og Helene nå er kommet hjem etter en dag i Brussel.
Grunnen er COST Action 17127 (les mer om COST her og COST aksjoner her). Aksjonen har kortnavnet «EuroScitizen», og fokuserer på «scitentific literacy» sin viktighet for et aktivt og demokratisk Europa.
Utsikt fra COST sitt kontor i 15. etasje på Avenue Louise 149 i Brussel.
Vi ble kjent gjennom «Tekster i prosess» i TPS-gruppa i februar i år. Etter det har vi jobbet, og jobber, sammen i flere prosjekter. Begge er lærere med erfaringer fra helsevesen og høyere utdanning, samt at vi er glad i å snakke med folk. Gjennom kollegaer innen forskningsfeltet ble vi kjent med COST aksjonene, og vi så mulighet for å utvikle nye tanker og ideer i internasjonalt nettverk. Vi meldte vår interesse, og ble glade da vi fikk e- post om at vi var oppnevnt som medlemmer fra Norge.
Helene må innrømme at hun ble litt «svett» da hun åpnet e-postene med dokumenter som var skrevet av noen som «hadde skrevet mange ord i mange dokument». Det er tross alt et EU prosjekt! «Svetten» forsvant da vi møtte de andre deltagerne, helt vanlige folk som oss, med interesse for folk, nettverk og ikke minst fokuset i aksjonen. Dokumentene vi hadde fått ble forstått gjennom felles gjennomgang og samtaler knyttet til innhold.
Aksjonen skal bygge en felles europeisk kunnskapsoversikt om scientific literacy. Vi bruker her vitenskapelig forståelse/ferdighet. Språkrådet skriver at begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske. En ekspertgruppe i Unesco har definert literacy slik.
Koblingen mellom COST aksjonen og TPS er mer relevant enn den kan se ut til ved første øyekast. Vi var sammen med biologer, statistikere, museumsansatte, lærere på ulike nivå, samfunnsvitere og andre profesjoner fra 29 land. Aksjonen vil pågå i fire år. Vi kommer til å lære av hverandre i nettverket og det nettverket vi etablerer i Norge. Kanskje blir dere engasjert, vi skal i alle fall holde dere orientert og invitere inn!
De vi møtte er opptatt av å undersøke, forstå og utvikle befolkningens vitenskapelige forståelse/ferdighet i sitt land og i Europa. Som indikator på vitenskapelig forståelse, vil man benytte evolusjonsteori fordi dette er noe konkret og felles over hele Europa.
Det er av interesse for oss som jobber i høyere utdanning med fokus på tverrprofesjonelt samarbeid å delta i dette arbeidet.Befolkningens evne til både å stille seg kritisk til forskning, og kunne anvende og forstå forskningsbasert kunnskap, er sentralt i samfunnsutvikling. Det forventede resultatet for COST aksjonen er å identifisere målrettede strategier for å øke nivået av vitenskapelig forståelse/ ferdighet i Europa. Vår TPS- gruppe har etter ett møte i Brussels utvidet vårt internasjonale nettverk. VI gleder oss til fortsettelsen!
Artikkelen presenterer forskningsfeltet tilknyttet Samhandlingsreformen, og har et særlig fokus på beskrivelser av samhandling mellom ulike helseprofesjoner. Her viser jeg hvordan det tverrprofesjonelle samarbeid blir beskrevet på fem ulike samhandlingsarenaer og jeg utvikler en typologiover fire former som samhandlingen kan ta. Typologien viser hvilke former for samhandling som medfører integrasjon og hvilke former som opprettholder differensieringen i helsetjenestene.
I lys av typologiene og forskningsfeltets beskrivelser konkluderer studien med at det ikke er konflikt om forståelse som er hovedutfordringen for samhandling, men mangelen på en slik konflikt. Gjennom konflikt, forhandlinger og diskusjon om helseprofesjonenes ulikheter viser datamaterialet at det kan utvikles en gjensidighetskunnskap som fremmer integrasjon. Gjensidighetskunnskap innebærer ikke at helseprofesjonenes ulike forståelser smelter sammen til én felles forståelse, heller er det snakk om en gjensidig systemforståelse hvor profesjonene evner å se sine bidrag i sammenheng med hverandre – altså at aktørene forstår at differensiering av arbeidsoppgaver er ulike funksjoner som utgjør viktige bidrag til helheten.
