I dag snakket jeg med Synnøve Hofseth Almås (medlem i TPS gruppa), tidligere dosent og bioingeniør ved NTNU/Ålesund, og en pioner innen tverrprofesjonell utdanning i Norge. Hun kunne fortelle at professor Hugh Barr nettopp hadde gitt ut en «editorial» om sitt virke innen tverrprofesjonelt samarbeid de siste 30 årene.
Hugh Barr er i utgangpunktet sosionom (social worker), og har har vært sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Interprofessional Care. Han var professor ved University of Westminster i en årrekke.
Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og i praksis har hatt formidabel vekst i løpet av de årene Hugh Barr har vært virksom. Og mye av fortjenesten kan knyttes direkte til hans evne til å knytte folk sammen – «We are all friends”. Som det fremkommer i «An international journey: a valedictory editorial» (Barr, H. (2020). Journal of Interprofessional Care, vol, 34 (6), 719-725), så har Hugh Barr skapt et nettverk av en annen verden – i løpet av de siste 30 årene. Han har samarbeidet med folk i alle verdens hjørner og jeg håper du tar deg tid til å lese om den reisen har beskrevet!
Spesielt hyggelig er det også å lese at tre personer fra vår egen forskningsgruppe er nevnt i Hugh Barr sin reiseskildring, noe vi er veldig stolte av. Synnøve Hofseth Almås, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård var alle medlemmer i «The Glimpse group» som i tillegg bestod av Susanne Kvarnström og vår mentor Hugh Barr.
INNOFF er eit nasjonalt nettverk for forskarar som skal synliggjøre og aktualisere forskning på innovasjon i offentleg sektor, forbetre samspelet mellom forskarar og mellom forsking og andre aktørar.
17/11 gjennomførte nettverket både eit seminar og årsmøte. Båe vart planlagde som ein del av NEON-konferansen, men grunna smittesituasjonen måtte dei gjennomførast digitalt. Denne gjennomføringa sto Roar Stokken for ved hjelp av infrastrukturen til Høgskulen i Volda. Sidan det er annleis når folk møtest på nett enn når dei møtest i eit fysisk rom, måtte alt tenkast gjennom og planleggast annleis.
Både seminaret og årsmøtet vart gjennomført som webinar i Zoom, noko som sikrar ein mot såkalla «zoom-bombing» der uvedkomande viser fram slikt som andre ikkje vil sjå. Vidare var ferdiginnspelte filmar sentrale seminaret, medan kommentarar i årsmøtet vart gjort i chat medan avstemmingar vart gjort ved hjelp av «mentimeter.com».
Roar i «kontrollrommet» under INNOFF-studio der han på maskina til høgre kontrollerer webinaret, maskina i midten viser fram innhald og følgjer med det heile som deltakar på ipaden til vestre.
Opplegget var godt planlagt med detaljert køyreplan, naudplanar og mobiltelefonisk kontakt mellom dei involverte for detaljerte instruksjonar. Den tekniske planlegginga vart gjort mellom Roar Stokken og Roy Inge Nupen, medan Jørn Harald Person var med som co-host og sikra at det heile gjekk samlaust føre seg. Innhaldsplanlegginga vart gjort i samarbeid i INNOFF-styret der Ann-Karin Holmen (UiS), Roger Lian (NTNU Samfunnsforskning) og Roar Stokken hadde dei tydelegaste grepa om rattet.
Kombinasjonen av teknisk kompetanse, teknisk utstyr, eit ønske om å gjere alt så enkelt som råd og detaljert planlegging av innhald gjorde at både INNOFF-studio og årsmøtet vart gjennomført utan tekniske problem. Ein av deltakarane på seminaret uttalte i ettertid: «Det var så flott å delta på noko som var så godt planlagt. Det er så alt for mye som er for dårlig gjennomført nå for tiden.»
Eit døme på dette er at for å sikre ei mest mogleg problemfri vising av filmar, vart dei ikkje delte via skjermdeling, men sendt frå ei maskin til ei anna som eit webkamera ved hjelp av ein BlackMagic WebPresenter. Denne gjer at HDMI-utgangen på ei maskin vert eit usb-kamera som kan presenterast som kva som helst anna web-kamera i Zoom. Denne detaljen kom som eit resultat av ein av styremedlemmene sin kommentar under «generalprøva» om at det burde vere betre måtar å vise filmar på enn gjennom skjermdeling – og det var det.
Fredag 30. oktober 2020 disputerte Paulo Thiago Bastos Rocha ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Han forsvarte avhandlingen: «Exploring collaboration within and between criminal justice and welfare systems: The perspective of front-line Liaison and Diversion workers»
Susanne Lindquist som til daglig jobber ved University of East Anglia og er professor II ved Høgskolen i Molde var førsteopponent. Hun fokuserte på praksisfeltet og det tverrprofesjonelle , mens Roar Stokken fra Høgskulen i Volda var andreopponent og fokuserte på den teoretiske inngangen i avhandlingen.
Det sier seg selv at det er viktig at undervisningstilbudet som blir gitt ved Høgskoler og universiteter har høy relevans for praksisfeltet. For en tid tilbake tok vi som arbeider ved Videreutdanning for habilitering og miljøarbeid (VHM) ved Høgskolen i Molde initiativ til å styrke kontakten med praksisfeltet. Det ble etablert et prosjekt som nå går under navnet Evaluering VHM 2020 med førsteamanuensis Emmy Elizabeth Langøy (HiM) som prosjektleder.
I løpet av to dager i september ble det gjennomført et faglig seminar på vakre Håholmen – ytterst i havgapet. Foruten fire medarbeidere fra Høgskolen i Molde deltok i alt sju fagpersoner som alle har sentrale stillinger på kommunalt nivå i Romsdalsregionen. Det kan legges til at utviklingen av tjenestetilbudet i disse kommunene – herunder behovet for kompetanseutvikling – på mange måter står ved en skillevei i lys av kommunesammenslåingene i regionen. Deltakerne i seminaret har sine arbeidsplasser i både Hustadvika kommune (tidligere Eide kommune og Fræna kommune) og Molde kommune (tidligere Nesset kommune, Midsund kommune og Molde kommune).
Formålet med prosjektet er å sikre kvaliteten ved studietilbudet Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid (VHM) og slik treffe tjenestene, og tjenestemottakernes behov på best mulig måte. Vi ønsker å få innblikk i hva som er behov og utfordringer ute i kommunale omsorgstjenester og å kunne justere innholdet i VHM opp imot praksisfeltets utfordringer og kompetansebehov. Gjennom prosjektet vil vi forsøke å utvikle en forståelse for hvordan kunnskap kan tas opp i daglig tjenesteyting og slik utgjøre en reell kompetanseheving.
I korte trekk bestod seminaret av faglige presentasjoner som omhandlet tema som på ulike måter har betydning for utvikling av tjenestetilbudet i kommunene. En overordnet problemstilling var hvordan utdanningstilbudet ved VHM/HiM på beste måte kan tilrettelegges (innhold og struktur) mht å møte de behov kommunene har for kompetanseutvikling. Tematisk var vi innom reformhistorikk, forskning på utsatte brukergrupper og refleksjonsmodeller for praksisutøvelse. Det ble også presentert erfaringer fra sammenslåingsprosessene som pågår i kommunene, med et særlig fokus på hvilke utfordringer og muligheter dette gir med tanke på tjenestekvalitet og behovet for faglig utvikling.
Et trekk som på mange måter gikk igjen på tvers av temaene og diskusjonene var behovet for tverrfaglig/profesjonelt samarbeid og samskaping. Som en oppsummering kan vi si at – tjeneste- og kompetanse utvikling er helt avhengig av å få til gode prosesser mellom personer på ulike nivå i kommunene og mellom kommunene og utdanningssystemet. Dette understreker også viktigheten av å vektlegge sammenhengene mellom praksis, forskning og utdanning.
En viktig side ved et slikt seminar som vi nettopp har gjennomført på Håholmen – er å bli bedre kjent med hverandre. Vi tenker at det å kjenne hverandre bl.a kan bidra til at det er lettere å ta kontakt for å diskutere et eller annet – som på sikt vil kunne ha betydning for flere – det være seg brukere, studenter eller ansatte i tjenestene. Faglige diskusjoner er viktige, men det er altså også mulighetene for sosialt samvær. For eksempel hadde noen av deltagerne tatt med gitar og laget et hefte med sanger. Dette ga mulighet til både allsang, uformell prat og latter ut over kvelden.
Atle Ødegård har tatt imot ei 15% bistilling ved Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.
Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning er viktig for innovasjon i helsetenesta. Atle ser at dei gode løysingane ofte vert skapt der utfordringane er.
Som ein av Helseinnovasjonssenteret sine ekspertar håpar han å kome i tett kontakt med prosjekt der innovasjonen er retta mot å skape ei teneste som er til det beste for brukarane.
Skrevet av Atle Ødegård, Tore Sirnes og Elisabeth Willumsen
Vi gir snart ut antologien Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd. Over 30 forfattere fra flere land har bidratt i boka som består av 17 kapitler.
Samskaping og innovasjon er «hete» begreper som vi for tiden dukker opp i svært mange offentlige dokumenter. Hvordan kommer disse begrepene til uttrykk i helse og velferd feltet? Kan vi for eksempel bruke innovasjonsbegrepet innen helse og velferd uten å ta stilling til hvordan innovasjon skal forstås? Og samskaping – hva betyr det egentlig?
Vi har valgt å dele boka inn i tre deler. I den første delen – Noen bidrag til en kunnskapsplattform – presenteres sentral kunnskap om samskaping og innovasjon. I del to – Innovasjon og samskaping i kontekster – kommer vi tettere på hva samskaping og innovasjon kan være når fenomenene opptrer i konkrete virksomheter. I del tre – Supplerende perspektiver– presenteres noen perspektiver på innovasjon og samskaping som utfyller og utfordrer de mest anvendte betraktningene innenfor dette feltet.
Den anerkjente danske forfatteren – professor Lars Fuglsang – har skrevet forordet, der han bl.a fremhever følgende:
Bogen giver bade forskere og praktikere et fint bidrag til viden om processer i den offentlige sektor, som har betydning for samarbejdende innovation. Herunder kan navnes viden om social innovation, laring, improvisation, entreprenorskab, baredygtighed, behovsdrevet innovation, gransearbejde, opbygning af digitale kompetencer, tvarprofessionel samarbejdslaring, netvark, interventioner og forandringslaboratorier, patienter som brugere og digitale partnere, kommunikation og meget mere.Bogen vil være særdeles værdifuld læsning for alle, som interesser sig for, hvordan den offentlige sektor udvikler sig i disse år.Boka blir utgitt på Universitetsforlaget 1 juni 2020.
Samarbeidsseminar i Tanzania for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov
Tekst: Siv Elin Nord Sæbjørnsen
Samarbeidsprosjektet mellom vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde og Patandi Teachers’ College of Special needs education (PTC) i Tanzania refereres gjerne til som «NOREC-prosjektet». Prosjektet baserer seg på gjensidig utveksling av studenter og ansatte og finansieres gjennom NOREC (tidligere Fredskorpset). Samarbeid, likeverd og gjensidighet er viktige prinsipper hos NOREC. Dette er også viktige prinsipper mot et mål om å bedre møte behov hos barn med sammensatte utfordringer og hjelpebehov.
I høst var 10 spesiallærerstudenter fra Tanzania på tre-måneders utvekslingsopphold ved Høgskolen i Molde, og i januar reiste ni vernepleierstudenter fra Molde på tre-måneders utvekslingsopphold til PTC. Målet med prosjektet er å samarbeide for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov, som f.eks. ulike former for funksjonshemming både i Tanzania og i Norge. Dette skal skje gjennom kunnskapsspredning og implementering av FNs rettigheter, med særlig fokus på barnekonvensjonen og konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Så langt har prosjektet erfart samarbeidet mellom spesiallærere (spesialpedagoger) og vernepleier som svært positivt. Disse profesjonene retter seg i mange tilfeller mot samme målgruppe, men har litt ulikt fokus og utfyller hverandre i å se barnet, dets utfordringer, potensiale og veier til framgang.
17. februar i år ankom en delegasjon på ni personer fra Norge til Tanzania for å utvikle kontakten med samarbeidspartnere i dette prosjektet. Programmet for reisen var relativt tett og rommet også arrangement av og deltakelse på et to-dagers samarbeidsseminar på St. Carolus, Tengeru i Arusha, den 19. og 20 februar. Hensikten med seminaret var å utvikle samarbeidet for å øke mulighetene for bedring av forholdene for barn med spesielle behov. Blant flere viktige bidragsytere ved seminaret var professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger og Dr. Cosmas Mnyany fra Open University of Tanzania, som bidro med interessante presentasjoner av nytte og relevans for prosjektet og videre samarbeid.
Seminardeltakerne besto blant annet av norske og tanzanianske studenter/prosjektdeltakere, representanter fra praksisfeltet (Patandi primary og secondary school), representanter fra prosjektteamet i Molde, prosjektteamet i Tanzania, representanter fra ledelse ved Høgskolen i Molde og PTC samt representanter fra utdanningsdepartementet i Tanzania på region- og distriktsnivå. Alle deltakerne ble satt sammen i blandede grupper og fikk i oppdrag å identifisere problemområder ved prosjektet/av relevans for prosjektet, for så å komme med forslag til løsning. Likeverdig samarbeid på tvers av nasjonalitet, profesjoner, titler og nivåer var en ny arbeidsmåte for mange av deltakerne, men alle gruppene gjorde et flott arbeid! Det manglet ikke på identifisering av problemområder, men det kom også mange gode forslag til løsninger. Stort engasjement i samarbeidet og påfølgende presentasjoner og plenumsdiskusjoner resulterte i mange nyttige innspill for prosjektet, hvorav flere allerede er innlemmet i revidert prosjektbeskrivelse.
Gjennom hele seminaret ble behovet for prosjektet sterkt understreket på flere måter, ikke minst gjennom Regional Education Officer sin avslutningstale. Han ønsket videre utvikling av prosjektet og samarbeid om utvikling av ny kunnskap velkommen. Prosjektet planlegger nå en internasjonal forsknings-, utviklings- og samarbeidskonferanse i Arusha våren 2021, som starten på en serie konferanser i henholdsvis Tanzania og Norge, annethvert år.
Dagen etter seminaret, den 21. februar, ble det tid til ekskursjon til tre barne- og ungdomsskoler (primary og secondary schools), som også hadde klasser for barn med spesielle behov. Den første av disse var St. Gemma, en privat skole drevet av nonner, som ga et svært positivt inntrykk. Utgangspunktet for etablering av denne skolen var nonnenes omsorg for fem barn som hadde sine mødre under soning i fengselet i Arusha. For å tilrettelegge for disse barnas skolegang etablerte de en egen skole og inviterte barn i nabolaget til å gå på samme skole. Nå driver nonnene barnehjemmet St. Gabriel (for barn av innsatte mødre) og skolen St. Gemma. Skolen har nå mange flere elever, fortsatt både fra nabolaget og barnehjemmet. Tanken om integrering gjøres tydelig i prinsippet om at alle elevene skal ha like uniformer og behandles likt, enten de bor i nabolaget eller på barnehjemmet. De to andre skolene som fikk besøk denne dagen, Leganga primary school og ChemChem primary school var offentlige skoler. Her var elevantallet mye høyere og de materielle betingelsene ikke like gode som St. Gemma. Likevel var det også mye positivt å ta med seg også fra disse. Den siste skolen hadde over 900 elever og ca. 30 lærere, inkludert egne klasser for barn med spesielle behov. Denne skolen ga en flott velkomst, hvor elever og lærere sammen sang, spilte og danset for gjestene. Etterhvert ble også gjestene invitert med i dansen.
(Delegasjonen fra Norge besto av: Heidi Haavardsen, Palma Sigerseth, Hans Petter Iversen, Helene Lossius, Thrine Marie Nøst Bromstad, Siv Sæbjørnsen, Sarah Hean (UiS) og fra Voksenopplæringen, Molde Kommune: Ragnhild Sofie Berthinussen og Ingunn Ostad).
Videreutdanning i Habilitering og Miljøarbeid (VHM) er en tverrfaglig videreutdanning på 60 studiepoeng som kan inngå som første året ved master i Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. VHM ble startet opp i 2014 og retter seg mot fagfolk med helsefaglig, sosialfaglig eller pedagogisk grunnutdanning og er et tilbud til fagfolk som ønsker å øke kompetansen i sitt arbeid overfor personer med funksjonshemminger /funksjonsvansker. VHM har særlig fokus på autisme, utviklingshemming og utfordrende atferd. «Habilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere» (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2011) og derfor er tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) er en sentral del av VHM.
Nye brukergrupper, endrede oppgaver og forventinger om forskningsbasert praksis krever at ansatte må oppdatere sin kunnskap og kompetanse (Forskning for bedre kommunale helse -og omsorgstjenester, 2014). Prosjektet «Evaluering VHM 2020» skal forhåpentligvis kunne sikre den gode kvaliteten ved VHM, gi retning til videreutvikling av studiet og sørge for at studiet utvikler seg i tråd med praksisfeltets behov for kompetanse.
Prosjektgruppa består av Atle Ødegård, Karl Yngvar Dale og fagansvarlig ved VHM, Emmy Elizabeth Langøy. Det legges vekt på at aktørene i evalueringsprosjektet skal samarbeide på tvers av nivåer og profesjoner. Den opprettede referansegruppe består derfor av representanter fra kommuner, spesialisthelsetjeneste, vernepleieutdanningen ved Høgskolen i Molde og student ved VHM. Praksisfeltet inviteres til en større fagdag med aktuelle temaer innen habilitering og miljørarbeid. Videre vil tjenesteytere fra praksisfeltet bli rekruttert til fokusgruppeintervju. Tema i disse intervjuene vil blant annet være hvilke kompetansebehov og utfordringer tjenesteyterne opplever i sin hverdag, og hvorvidt VHM klarer å dekke disse behovene. På denne måten vil krefter både fra ledernivået og direkte tjenesteyting i kommunene involveres i evalueringsprosjektet.
I tillegg til at evalueringsprosjektet skal bidra til videreutvikling av VHM, vil data fra fokusgruppeintervjuene danne grunnlag for analyser som kan publiseres i vitenskapelige artikler. I lys av TPS er dette samarbeidsprosjektet mellom et høgskolestudium og de yrkesutøvere som er målgruppa for studiet interessant i seg selv.
Myndighetene har initiert et større arbeid med tanke på å bedre tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. Fra omtalen heter det:
Barne- og familiedepartementet er oppdragsgiver for BarnUnge21 på vegne av regjeringen og andre involverte departementer. En strategigruppe som har ansvaret for strategien, og Forskningsrådet er sekretariat for arbeidet. Arbeidet skal avsluttes i desember 2020.
Målet med strategien er å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge trenger en kunnskapsbasert politikk som kjennetegnes av høy kvalitet, brukermedvirkning og virksomme tiltak. BarnUnge21-strategien skal bidra til et godt beslutningsgrunnlag for regjeringens prioriteringer innenfor feltet fremover, med mål om at færre barn og unge faller utenfor gjennom livsløpet.
Forskning som støtter praksis, utdanning og innovasjon:
Utdanning for kunnskapsbasert, samordnet og brukerrettet praksis:
Ledelse for kunnskapsbasert, samordnet og brukerrettet praksis:
Bruk av kunnskap i praksis
Disse skal:
Vurdere og foreslå tiltak og virkemidler som kan bidra til at kunnskap tas i bruk i forebygging, utdanningene, tjenestene og virkemiddelapparatet.
Peke på muligheter og hindringer for samarbeid og nettverk mellom tjenester, forskningsmiljøer, brukere, myndigheter, frivillig sektor og interessegrupper for kunnskapsutvikling.
Atle deltar fra TPS gruppa/HiM/HiVo – i arbeidsgruppe 2 som bl.a skal:
Foreslå tiltak i utdanningene som bidrar til at praktikerne tar i bruk forskningsbasert kunnskap og har gode kunnskaper om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid.
I omtalen av konferansen heter det at: The PUBSIC Conference remains as an important gathering of scientists interested in public sector innovation, often attracting around 100-120 scholars from throughout the world and at all stages of their career. The academic programme covers the spectre of public sector innovation, creating a platform for lively discussion, exchange of ideas and the best thinking in the field. In recent years an important body of research and knowledge on public service innovation (PSI) are emerging. Previous PUBSIC Conferences have now taken place in Shanghai, Budapest, Lillehammer and Milan over the past four years. https://www.uis.no/article.php?articleID=133823&categoryID=26003
