Tverrfaglig samarbeid overfor multisyke

Skrevet av Trude Eines

Jorunn Hoås Rødal og Maria Sandsmark ved Møreforskning, avdeling Molde og Cecilie Utheim Grønvik og Trude Fløystad Eines ved Høgskolen i Molde – har gjennomført nytte-kost analyser og fokusgruppeintervju knyttet til etableringen av virtuell avdeling i øykommunen Smøla. Dette er en kommune med ca 2000 innbyggere hvor nærmeste sykehus ligger ca to timer unna med bil. Kommunen ønsket derfor å teste ut virtuell avdeling i hjemmebasert omsorg for å jobbe mer systematisk – og tverrprofesjonelt for å ivareta pasientene i egen kommune på en bedre måte. 

Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende.

På bildet ser vi hvordan et tverrprofesjonelt team benytter tavlemøter som et verktøy i systematisk oppfølging av pasienter innlagt i den virtuelle avdelingen. På bildet ser vi fra venstre teamlederne Bodil Fagerheim og Cicilie Fagerheim samt Kari Lie (fysioterapeut) og Gunvor Folde som leder den virtuelle avdelingen i Smøla kommune. Under tavle møtene deltar også leger, ergoterapeut og klinisk sosionom.

Les om dette spennende prosjektet i en fagartikkel som er publisert i Sykepleien (Tverrfaglig samarbeid ivaretar hjemmeboende multisyke pasienter bedre). https://sykepleien.no/forskning/2019/10/tverrfaglig-samarbeid-ivaretar-hjemmeboende-multisyke-pasienter-bedre og en vitenskapelig rapport (Virtuell Avdeling i Smøla kommune – smartere og bedre samhandling for hjemmeboende multisyke eldre?) som er utgitt av Møreforskning .http://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/virtuell-avdeling-i-smola-kommune–smartere-og-bedre-samhandling-for-hjemmeboende-multisyke-eldre/1075/3306/

Verdien av forskningsgruppa

En liten historiefortelling om hva deltagelse i vår forskningsgruppe kan føre til. 

Av Helene Hoemsnes

Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid hadde samling «Tekster i prosess» 8. februar 2018. Samlinga var primært retta mot Fjordkonferansen 2018, der temaet var «modeller». 

Jeg hadde tenkt litt på hva jeg kunne ta med meg hvis jeg skulle driste meg til å melde min interesse. Jeg landet på Appreciative Inquiry som undervisningstema i tverrprofesjonelt samarbeid
Bente Hasle kommenterte det jeg hadde sendt inn. I samme samling fikk jeg lov å kommentere Ann-Iren Høgalmen sitt bidrag, SOM-seminaret som tverrprofesjonell læringsarena. Det var mitt første møte med Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid. Innrømmer gjerne at jeg var litt spent på hva jeg hadde begitt meg ut påJ

I mitt innlegg ble det tydelig for meg at det var flere tema fra min jobb med Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, VBU, som kunne egne seg til Fjordkonferansen. Vel hjemme tenkte jeg litt over det og tok kontakt med Roar Stokken som også hadde gitt noen innspill til meg i samlingen. Under samtalen sa Roar noe sånt som «vil du ha litt hjelp?» Svaret var «JA, veldig gjerne»! Jeg vet godt at jeg trenger andre mennesker for å strekke meg. Deltagelse i «Tekster i prosess» i Ålesund tidlig i 2018 har ført mye artig med seg!  

Presentasjon for og e-post fra Helsedirektoratet

Samarbeidet med Roar startet ikke med utgangspunkt i tema som var presentert på samlingen, men vi rettet fokus mot læring som kommer ut av at studentene ved VBU kombinerer jobb og utdanning. Taus og uttalt kunnskap ble rammet inn i en modell med utgangspunkt i Japansk industri. Utrolig hva som kan komme ut av felles tankevirksomhet! Det ble innlegg på Fjordkonferansen juni 2018. På konferansen ble det presentert 49 artikler («paper») i 17 parallellsesjoner. Det kom inn 40 bokkapitler for vurdering til Fjordantologien 2019. Av disse kom 22 kapitler med og jammen fikk vi kapittel 20 i Fjordantologien 2019. Mandag 21. oktober var alle fagansvarlige for videreutdanninger som VBU invitert til møte med Helsedirektoratet som formidler midler for å drive utdanningen. Jeg spilte inn teksten i Fjordantologien til Helsedirektoratet i forkant at møtet. De oppfordret meg til å til å si litt om bakgrunn og innhold under møtet. Det gjorde jeg og møtte stor interesse. 

Colab – nok en en reise til Bournemouth

Skrevet av Atle Ødegård 

I slutten av september var Karl Yngvar Dale og jeg (begge HiM) på secondment (utveksling) i Bournemouth –  i regi av prosjektet COLAB/EU (tidligere omtalt flere ganger i denne bloggen). Vi hadde møter med spennende folk fra University of Bournemouth og den frivillige organisasjonen Footprints. Sistnevnte gjør en formidabel jobb med å hjelpe personer som har sonet en dom – med å finne tilbake til samfunnet. For eksempel hjelper de vedkommende med å komme seg til legen, få inn søknader om økonomisk støtte, få seg en bolig, mat mm.

Vår oppgave denne gangen var å jobbe videre med en nettbasert løsning – slik at de som for eksempel arbeider i bl.a Footprints kan bruke denne når de har et ledig øyeblikk. Planen er å legge ut en del «kunnskap» som kan bidra til økt forståelse og samarbeid mellom de som arbeider med personer som har sonet ferdig en dom. I England, som i Norge, er det tidvis en del vanskeligheter med å få til gode samarbeid mellom tjenestene. Vi tok også opp mulighetene for å gjøre en datainnsamling i Bournemouth og omegn. Fokuset for datainnsamlingen er kvaliteten på relasjonen mellom tjenesteyteren og brukeren. En likende datainnsamling har allerede blitt foretatt i Norge og det vil bli spennende å sammenlikne funnene med det vi evt finner i England. 

Foto: Atle Ødegård

Bildet av den nydelige stranden som kjennetegner Bournemouth står på mange måter i sterk kontrast til andre observasjoner jeg har gjort meg under mine opphold i byen. Jeg tenker at velferdstjenestene i Bournemouth må være veldig forskjellig fra de vi har i Norge. Jeg har selvfølgelig ikke full innsikt i dette, men det står veldig klart for meg at del samfunnsborgere lever et hardt liv. Et eksempel på dette – som ryster en nordmann – er alle uteliggerne. Da jeg gikk til busstasjonen en tidlig morgen så jeg veldig mange – sammenkrøpet i portrom og parker. De fleste så svært slitne ut. Det er sterkt og vondt å se at folk har det på denne måten. Det er liten tvil om at de som arbeider innen tjenestene i Bournemouth, det være seg i offentlig eller frivillig sektor, står overfor svært krevende oppgaver. Likevel – for et engasjement vi møter når vi er der!  

Sosial innovasjon i sykehjem – avslutningsseminar

Skrevet av Atle Ødegård

Forskningsprosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS)(NFR 256647) ble avsluttet onsdag 5 juni – på Gardermoen. Prosjektet har pågått i fire år. Forskere og praktikere fra Norge og Danmark har studert forandringer i sykehjem. En sentral tematikk har vært å se på samarbeidets rolle i innovasjonsprosesser. Prosjektet blir videreført på flere måter. Det er bl.a lagt en solid plan for formidling av resultatene – både i bokprosjekter og vitenskapelige artikler. SiS har også vært presentert på en rekke vitenskapelige konferanser. Videre vil flere av forskerne samarbeide i et nytt prosjekt som begynner høsten 2019. På avslutningskonferansen ble også boka/heftet «Hva er et godt sykehjem» lansert. Denne populærvitenskapelige publikasjonen er skrevet av forskere og ansatte ved sykehjemmene i felleskap.

Seminaret var lagt opp slik det var flere sesjoner som fokuserte på refleksjon over den prosessen som har preget prosjektet. En sentral ide med prosjektet har vært å se nærmere på forholdet mellom praksis, utdanning og innovasjon. Jeg ble spesielt opptatt av at så mange av deltakerne la vekt på at det ikke er god nok sammenheng mellom behovene i praksis og det studentene lærer i studiene. Dette kan ha sammenheng med at «sykehjemmet» tradisjonelt sett har hatt lav status i utdanningene? I lys av at kommunene i langt større grad enn tidligere får ansvar for å følge opp innbyggerne (jfr. Samhandlingsreformen) vil det være stort behov for økt kunnskap om hva det vil si å arbeide i sykehjem. En av deltakerne fortalte også at de opplevde at studentene kunne alt for lite om demens – en sykdom som vi vet kommer til å øke betydelig i årene som kommer, som følge av en aldrende befolkning.

Så hva gjør vi med utdanningene, forskningen, praksis? Dette er selvfølgelig store spørsmål. Noe som er helt sikkert er at vi sammen må fortsette å sette fokus på sykehjemmet som hjem og arbeidsplass og på den måten bidra til økt kvalitet. SiS prosjektet har lært meg at det er veldig berikende for alle parter å samarbeide om denne utviklingen. Mitt inntrykk er at et helt sentralt kjennetegn ved mye av det positive som skjer i sykehjemmene er at de i økende grad er «åpne». De er åpne for frivillige, for barn, for ungdom, for voksne. De er åpne for aktiviteter som utvikling av uteområder, sang og musikk, matlaging og veldig mye mer.

Tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon

Skrevet av Atle Ødegård

Fredag 24 mai møttes Roar Stokken, Hans Petter Iversen og jeg i Ålesund og utgjorde dermed 3/4 av arbeidsutvalget til vår felles TPS gruppe. Bente Hasle var forhindret fra å møte. Tema for møtet var «formidling og publisering» og hensikten var å legge noen planer for høsten 2019. 

Imidlertid tok diskusjonen raskt en annen retning. For det viste seg at vi alle var svært opptatt av forholdet mellom tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon. Spørsmål som dukket opp var om tverrprofesjonelt samarbeid fører til innovasjon eller om tverrprofesjonelt samarbeid i seg selv kan forstås som innovasjon. Videre kom vi mye inn på hvilken rolle teori har i dette bildet – hvilke teorier kan gi mest mening til de prosesser som fremmer (evt. hemmer) samarbeid/samhandlig og innovasjon?

Likevel, vi klarte også å diskutere oss frem til noen nye (innovative) løsninger mht formidling og publisering. Det er for tidlig å røpe hva vi har kommet fram til. Men vi kan helt klart si at samarbeidet mellom Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde, innen TPS, fortsetter å utvikle seg. Høsten blir garantert spennende! 

Roar og Hans Petter midt i en kreativ prosess! Foto: AØ

Integrated Care

Skrevet av Atle Ødegård

Fra 1-3 april 2019 var det en spennende konferanse i San Sebastian, byen som ligger helt nordvest i Spania, i Baskerland. Konferansen var den 19 i rekken innen Integrated Care, en tematikk som i stor grad er forankret i miljøet rundt tidsskriftet International journal of Integrated Care(https://www.ijic.org/). 

Tittelen på konferansen var: A shared culture for change: Evaluating and implementing models of integrated people-centred services og samlet vel 1500 deltagere. https://integratedcarefoundation.org/events/icic19-19th-international-conference-on-integrated-care-san-sebastian-basque-country

Det gamle rådhuset i San Sebastian. Foto: AØ

Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Atle Ødegård deltok med et poster, med utgangspunkt i et NFR prosjekt som tidligere er omtalt på denne bloggen – Sosial innovasjon i sykehjem (NFR-prosjekt 256647). Tittelen på posteret var: CO-CREATION & INTEGRATION. When improving residential care for the elderly.

Tore Sirnes, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård. Foto: Ukjent. 

Som alltid var det vanskelig å finne og velge ut hvilke foredrag og presentasjoner som burde prioriteres. Selv valgte jeg bl.a å høre på den anerkjente organisasjonsforskeren Henry Mintzberg. Han holdt en veldig interessant presentasjon (på Skype 14 x 8 meter lerret!) med hovedvekt på: The Rise and Fall of Strategic Planning (Mintzberg 1994).

På plassen utenfor konferanselokalene var det daglig ganske heftige demonstrasjoner. Jeg snakket med noen av de som deltok. Slik jeg forstod dem demonstrerte de mot en del nye beslutninger som var gjort av lokale myndigheter. Først og fremst ble det hevdet at tjenesteutviklingen rammet brukerne og de ansatte på uheldige måter. 

En refleksjon jeg gjør meg i etterkant av konferansen er at vi virkelig står overfor store utfordringer med å videreutvikle og bevare velferdsstaten – hvis vi får beholde den da!  

TPS Bloggen tema på møte i Forskningforum

Ved Høgskolen i Molde møtest leiarane av forskingsgruppene som er knytt til avdeling for helse- og sosialfag ein gong i månaden. Denne månaden var formidling gjennom nettstad tema. Atle Ødegård og Roar Stokken fortalde difor om TPS-bloggen og viste korleis ein jobbar med den.

Roar Stokken viser fram bloggen. Karl Yngvar Dale, leiar for forskingsgruppa for psykisk helsearbeid til høgre

Bloggen vår er basert på ein «WordPress-server» som Høgskulen i Volda har sett opp. På denne finn ein også til dømes Johan Roppen sin rektorblogg. Roar sin bodskap var: Det tekniske er enkelt, men ein må ha ein informasjonsstrategi og ein må ha noko å seie. Atle fokuserte på effekten av å ha ein slik nettstad, og korleis den kunne kome til nytte.


Tverrprofesjonelle erfaringar i Porto

Skrive av Roar Stokken og Helene Hoemsnes

Denne gangen var møtet i Porto. Neste gang er det Paris, og til høsten blir det Split. Og det beste av alt: Han EU, han betalar.

Vi er med i det som heiter ein COST-aksjon. COST er det forskingsrådet kallar eit «kontaktformidlande og koordinerande organ med ansvar for å initiere og gjennomføre europeisk forskingssamarbeid». Sagiv Segal frå Israel formulerte formålet på ein annan måte: Til vanleg er det slik at elefantar leikar med elefantar og giraffar med giraffar. Poenget med COST-aksjonar er at giraffar og elefantar kan finne ut at det kan vere kjekt å leike i lag. 

COST-aksjonen vår fokuserer på vitskapleg forståing med basis i evolusjonsteori. Dette gjer at svært mange av deltakarane er evolusjonsbiologar, men her er også lærarutdannarar, journalistar og profesjonelle «grant-writers» og så bortetter. Det at ei gruppe er stor, og dei andre er små, tilfører svært interessante dimensjonar for oss som er over gjennomsnittleg interesserte i tverrprofesjonelt samarbeid. 

Evolusjonsbiologane er altså i fleirtal. Det er også denne gruppa som har skrive søknaden og sett i gang aksjonen. Det tyder at dei sit i mange av dei sentrale posisjonane. Vidare er mange av dei sentrale i organisasjonen EVOKE (Evolutionary Knowledge for Everyone) som har slagordet «Fostering the public’s understanding and acceptance of evolution». 

For oss som er meir interessert i læringsprosessar, organisering og tverrprofesjonelt samarbeid enn evolusjon, vert dermed fokuset tidvis rart. Dette har gjort at vi begge har bytta arbeidsgrupper – frå dei vi trudde var mest relevante til dei som viste seg å vere mest interessante. Roar bytta frå ei gruppe som skulle samle kunnskap om barn og unge si vitskaplege forståing i ulike europeiske land, til ei gruppe som ser på korleis akademikarar forheld seg til og gjennomfører formidling. Helene bytta frå ei gruppe som omhandlar formell undervisning, til ei som ser på uformell opplæring. Dette er den typen aktivitetar vi til dømes gjennomfører i løpet av forskingsdagane. Her kjem kunnskap om og interesse for kunnskapsdanning og læring meir til sin rett. Sjølv om ho har bytta gruppe, kjem ho til å bidra til arbeidet og følgje med på både prosess og resultat. 

I byttet av gruppe ligg der ein viktig tverrprofesjonell lærdom. Dei gruppene vi hadde fatta interesse for før aksjonen starta, såg veldig spanande ut på papiret. Problemet vi opplevde stamma frå at innhaldet var utforma av ein profesjon ut frå denne profesjonen sin logikk. Vi måtte dermed gå på akkord med eigne faglege standardar eller ta eit steg tilbake. Dei to gruppene vi bytta til er meir opne i sin natur, og dermed meir vage på papiret. På same tid opplevde vi vi kunne gjere bruk av våre kunnskapar og få nytte av det sjølv. Vi kunne dermed vere med å utforme innhaldet.

Roar si arbeidsgruppe i full gang med å diskutere kva som skal gjerast

I arbeidsgruppa til Roar skal det lagast ein rapport og ein artikkel som seier noko om forskarar si formidling. Gruppa skal også kome med anbefalingar om korleis ein kan legge til rette for slikt arbeid. Den opphavlege ideen var å spørje om aktivitetane forskarane gjennomfører, men Roar spelte med bakgrunn i pedagogikk og organisasjonsteori inn at det også ville vere vesentleg å vite noko om motivasjon og barrierar. Dette vart godt motteke (og vil difor bli inkludert). Dette gjorde at han vart med i gruppa som skulle utarbeide spørjeskjemaet. I gruppearbeidet foreslo han vidare at det burde takast med noko om tverrprofesjonelt samarbeid. Noko som også vart teke godt imot. Dermed har det tverrprofesjonelle samarbeidet ført til at andre aspekt vert med enn det som opphavleg var tenkt. 

Lærdommen vår er med andre ord to ting: 1) I tverrprofesjonelt samarbeid kan ein ikkje ha for detaljerte planar utarbeida av ein profesjon aleine, og 2) stor deltaking frå ein profesjon fører til marginalisering av dei andre. 

Prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem – går inn i siste (neste?) fase

Skrevet av Atle Ødegård



I nærmere tre år har deltagere fra forskningsgruppa vår deltatt i NFR prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS) (NFR, nr. 256647).

Svolvær – Foto: Atle Ødegård

Det er gjennomført omfattende datainnsamling ved i alt seks sykehjem i Norge og Danmark (tidligere beskrevet på denne bloggen). Prosjektdeltagerne – 12 i tallet – møttes denne gangen i fantastiske Svolvær (6-7 februar 2019). Hensikten med møtet var å oppsummere status for de ulike delprosjektene. 

Det legges opp til en rekke publikasjoner, basert på kvalitative og kvantitative data. Noen av forskerne har allerede publisert interessant materiale bl.a om ledelse av sosiale innovasjoner. Det som er helt sikkert er at det vil komme mye ny spennende kunnskap ut av dette prosjektet – noe som ikke minst har sammenheng med tett samarbeid med praksisfeltet gjennom hele prosjektperioden. Det ble også planlagt en avslutningskonferanse som blir på Gardermoen 5 juni – nærmere informasjon om denne kommer snart. 

Overskriften på dette blogginnlegget åpner opp for tvil. Er vi inne i siste fase av dette prosjektet eller beveger vi oss inn i neste fase? I følge den evalueringen vi gjorde er det mye som tyder på at prosjektet vil fortsette – i en eller annen form. Mest nærliggende er å søke nye forskningsmidler som kan bidra til å videreutvikle den kunnskapen som har kommet fram så langt.

Min egen erfaring er at jeg opplever at det har vært et stort privilegium å få samarbeide med så mange dyktige og hyggelige folk som jeg har gjort i SiS prosjektet – både fra praksis og andre forskere. Derfor håper jeg virkelig at vi får til en videreføring – noe som også kan åpne opp for nye forskingsområder og at flere (bl.a fra HiM) kan ta del i den spennende kunnskapsutviklingen som skjer!


TPS-bok får god omtale i «Bioingeniøren»

TPS boka som kom ut i høst får veldig god omtale i Bioingeniøren. Pensjonert høgskolelektor ved NTNU, Kjellrun Gangaune skriver bl.a at:

«Dette er ei bok som kan anbefales for undervisningspersonell ved helse- og sosialfagutdanningen. Den vil også være nyttig for studenter som skal utvikle seg til dyktige preofesjonsutøvere og for helsepersonell som reflekterer over eget fagfelt og egen praksis. Jeg kommer absolutt til å anbefale boka til tidligere kollegaer».

Omtalen kan leses i sin helhet i Bioingeniøren nr. 1 – 2019 eller her: