Av Atle Ødegård og Mona Helen Ødegård
Fra 1 august 2022 fikk vi endringer i 14 lover som skal bidra til bedre samarbeid om barn og unge som har behov for hjelp. På hjemmesiden Regjeringen.no kan vi lese at kommunene får plikt til å bestemme hvilken tjeneste som skal ha ansvar for å samordne tjenestetilbudet – og det blir innført rett til egen barnekoordinator. Dette skal bl.a. bidra til avlastning for familier som har omsorgen for barn med store hjelpebehov. I tillegg ble det innført en ny forskrift om individuell plan.
Fra hjemmesidene har vi her hentet et utvalg av de endringene som innføres fra 1 august 2022:
- Plikt for alle velferdstenestene til å samarbeide om oppfølginga av barn og unge når samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen eit heilskapleg og samordna tenestetilbod.
- Plikt for alle velferdstenestene til å samarbeide med andre velferdstenester utover oppfølginga av konkrete barn eller ungdommar, når det er nødvendig for å vareta eigne eller oppgåvene til dei andre velferdstenestene etter lov eller forskrift.
- Rett til barnekoordinator for familiar med barn eller som ventar barn med alvorleg sjukdom, skadd eller nedsett funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og samansette eller koordinerte helse- og omsorgstenester og andre velferdstenester.
- Utvida ordning med lovpålagte samarbeidsavtalar mellom dei kommunale helse- og omsorgstenestene og spesialisthelsetenesta, slik at ho omfattar barn og unge med samansette vanskar og lidingar, og som mottek tenester frå begge forvaltningsnivåa.
Du kan lese mer om disse viktige endringene her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-gi-barn-og-unge-betre-hjelp/id2923262/
Å ha rett og å få rett er ikke det samme, slik barneombudet ofte formulerer det. Brukerorganisasjoner og foreldre er nå antagelig spent på hva de nye endringene vil bety i praksis. Kanskje spesielt knyttet til opprettelsen av barnekoordinator. Hvilken kompetanse skal de ha og hvilken rolle vil de kunne ta møte med andre instanser for? Det finnes allerede ordninger med koordinator i kommunene og barn med oppfølging i spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinator også der. De nye lovene forutsetter nærmest at dette fungerer og nå kommer en koordinator til – nærmest som et supplement. Erfaringene, som mange foreldre har, er de selv ofte må ivareta informasjonsflyt og koordinering fordi ingen andre gjør det. Veien inn til barnekoordinatoren er også et spenningsmoment – vil tildeling av barnekoordinator være diagnoseavhengig eller ta utgangspunkt i summen av utfordringer som barnet og familien har? Vil det bli en reell avlastning, og til hjelp, eller ennå en instans foreldre/foresatte må kjempe for å få tilgang til?
Vi som gjennom relativt lang tid har vært opptatt av tverrprofesjonelle samarbeid og behovet for tydeligere retningslinjer – hilser uansett de nye endringene velkommen. Det blir helt klart spennende å følge med hvordan disse endringene (i intet mindre enn 14 lover) vil påvirke barn, unge og deres familier. Det er nærliggende å tenke at det burde være mulig og nødvendig med forskning for å følge opp disse endringene!