Skrevet av Atle Ødegård, Tore Sirnes og Elisabeth Willumsen
Vi gir snart ut antologien Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd. Over 30 forfattere fra flere land har bidratt i boka som består av 17 kapitler.
Samskaping og innovasjon er «hete» begreper som vi for tiden dukker opp i svært mange offentlige dokumenter. Hvordan kommer disse begrepene til uttrykk i helse og velferd feltet? Kan vi for eksempel bruke innovasjonsbegrepet innen helse og velferd uten å ta stilling til hvordan innovasjon skal forstås? Og samskaping – hva betyr det egentlig?
Vi har valgt å dele boka inn i tre deler. I den første delen – Noen bidrag til en kunnskapsplattform – presenteres sentral kunnskap om samskaping og innovasjon. I del to – Innovasjon og samskaping i kontekster – kommer vi tettere på hva samskaping og innovasjon kan være når fenomenene opptrer i konkrete virksomheter. I del tre – Supplerende perspektiver– presenteres noen perspektiver på innovasjon og samskaping som utfyller og utfordrer de mest anvendte betraktningene innenfor dette feltet.
Den anerkjente danske forfatteren – professor Lars Fuglsang – har skrevet forordet, der han bl.a fremhever følgende:
Bogen giver bade forskere og praktikere et fint bidrag til viden om processer i den offentlige sektor, som har betydning for samarbejdende innovation. Herunder kan navnes viden om social innovation, laring, improvisation, entreprenorskab, baredygtighed, behovsdrevet innovation, gransearbejde, opbygning af digitale kompetencer, tvarprofessionel samarbejdslaring, netvark, interventioner og forandringslaboratorier, patienter som brugere og digitale partnere, kommunikation og meget mere.Bogen vil være særdeles værdifuld læsning for alle, som interesser sig for, hvordan den offentlige sektor udvikler sig i disse år.Boka blir utgitt på Universitetsforlaget 1 juni 2020.
Samarbeidsseminar i Tanzania for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov
Tekst: Siv Elin Nord Sæbjørnsen
Samarbeidsprosjektet mellom vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde og Patandi Teachers’ College of Special needs education (PTC) i Tanzania refereres gjerne til som «NOREC-prosjektet». Prosjektet baserer seg på gjensidig utveksling av studenter og ansatte og finansieres gjennom NOREC (tidligere Fredskorpset). Samarbeid, likeverd og gjensidighet er viktige prinsipper hos NOREC. Dette er også viktige prinsipper mot et mål om å bedre møte behov hos barn med sammensatte utfordringer og hjelpebehov.
I høst var 10 spesiallærerstudenter fra Tanzania på tre-måneders utvekslingsopphold ved Høgskolen i Molde, og i januar reiste ni vernepleierstudenter fra Molde på tre-måneders utvekslingsopphold til PTC. Målet med prosjektet er å samarbeide for bedre livskvalitet blant barn med spesielle behov, som f.eks. ulike former for funksjonshemming både i Tanzania og i Norge. Dette skal skje gjennom kunnskapsspredning og implementering av FNs rettigheter, med særlig fokus på barnekonvensjonen og konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Så langt har prosjektet erfart samarbeidet mellom spesiallærere (spesialpedagoger) og vernepleier som svært positivt. Disse profesjonene retter seg i mange tilfeller mot samme målgruppe, men har litt ulikt fokus og utfyller hverandre i å se barnet, dets utfordringer, potensiale og veier til framgang.
17. februar i år ankom en delegasjon på ni personer fra Norge til Tanzania for å utvikle kontakten med samarbeidspartnere i dette prosjektet. Programmet for reisen var relativt tett og rommet også arrangement av og deltakelse på et to-dagers samarbeidsseminar på St. Carolus, Tengeru i Arusha, den 19. og 20 februar. Hensikten med seminaret var å utvikle samarbeidet for å øke mulighetene for bedring av forholdene for barn med spesielle behov. Blant flere viktige bidragsytere ved seminaret var professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger og Dr. Cosmas Mnyany fra Open University of Tanzania, som bidro med interessante presentasjoner av nytte og relevans for prosjektet og videre samarbeid.
Seminardeltakerne besto blant annet av norske og tanzanianske studenter/prosjektdeltakere, representanter fra praksisfeltet (Patandi primary og secondary school), representanter fra prosjektteamet i Molde, prosjektteamet i Tanzania, representanter fra ledelse ved Høgskolen i Molde og PTC samt representanter fra utdanningsdepartementet i Tanzania på region- og distriktsnivå. Alle deltakerne ble satt sammen i blandede grupper og fikk i oppdrag å identifisere problemområder ved prosjektet/av relevans for prosjektet, for så å komme med forslag til løsning. Likeverdig samarbeid på tvers av nasjonalitet, profesjoner, titler og nivåer var en ny arbeidsmåte for mange av deltakerne, men alle gruppene gjorde et flott arbeid! Det manglet ikke på identifisering av problemområder, men det kom også mange gode forslag til løsninger. Stort engasjement i samarbeidet og påfølgende presentasjoner og plenumsdiskusjoner resulterte i mange nyttige innspill for prosjektet, hvorav flere allerede er innlemmet i revidert prosjektbeskrivelse.
Gjennom hele seminaret ble behovet for prosjektet sterkt understreket på flere måter, ikke minst gjennom Regional Education Officer sin avslutningstale. Han ønsket videre utvikling av prosjektet og samarbeid om utvikling av ny kunnskap velkommen. Prosjektet planlegger nå en internasjonal forsknings-, utviklings- og samarbeidskonferanse i Arusha våren 2021, som starten på en serie konferanser i henholdsvis Tanzania og Norge, annethvert år.
Dagen etter seminaret, den 21. februar, ble det tid til ekskursjon til tre barne- og ungdomsskoler (primary og secondary schools), som også hadde klasser for barn med spesielle behov. Den første av disse var St. Gemma, en privat skole drevet av nonner, som ga et svært positivt inntrykk. Utgangspunktet for etablering av denne skolen var nonnenes omsorg for fem barn som hadde sine mødre under soning i fengselet i Arusha. For å tilrettelegge for disse barnas skolegang etablerte de en egen skole og inviterte barn i nabolaget til å gå på samme skole. Nå driver nonnene barnehjemmet St. Gabriel (for barn av innsatte mødre) og skolen St. Gemma. Skolen har nå mange flere elever, fortsatt både fra nabolaget og barnehjemmet. Tanken om integrering gjøres tydelig i prinsippet om at alle elevene skal ha like uniformer og behandles likt, enten de bor i nabolaget eller på barnehjemmet. De to andre skolene som fikk besøk denne dagen, Leganga primary school og ChemChem primary school var offentlige skoler. Her var elevantallet mye høyere og de materielle betingelsene ikke like gode som St. Gemma. Likevel var det også mye positivt å ta med seg også fra disse. Den siste skolen hadde over 900 elever og ca. 30 lærere, inkludert egne klasser for barn med spesielle behov. Denne skolen ga en flott velkomst, hvor elever og lærere sammen sang, spilte og danset for gjestene. Etterhvert ble også gjestene invitert med i dansen.
(Delegasjonen fra Norge besto av: Heidi Haavardsen, Palma Sigerseth, Hans Petter Iversen, Helene Lossius, Thrine Marie Nøst Bromstad, Siv Sæbjørnsen, Sarah Hean (UiS) og fra Voksenopplæringen, Molde Kommune: Ragnhild Sofie Berthinussen og Ingunn Ostad).
Folkman, A.K, Tveit, B. & Sverdrup, S. (2019). Leadership of Multidisciplinary co-operation in Healthcare. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 12, 97–107. http://dx.doi.org/10.2147/JMDH.S189199
Folkmans (2019) avhandling: «Vernepleiere i nye kontekster: Endring, forskyvning og tilpasning er en kvalitativ enkeltcase-studie av forhandlinger om vernepleieres kompetanse og yrkesroller i helse- og omsorgstjenester». Studien er basert på tre delstudier. Delstudien om ledelse undersøker og analyserer hvordan ledere tilrettelegger for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og omsorgstjenester. Studien er basert på intervjuer med elleve ledere, derav syv sykepleiere, tre vernepleiere og en ergoterapeut. Spørsmålet er hvilke utfordringer og hvilke muligheter linjeledere beskriver i samarbeid mellom en «ny» profesjon som vernepleie og andre yrkes- og profesjonsgrupper, med et særlig fokus på samarbeid mellom vernepleiere og sykepleiere.
Tematisk analyse inspirert av Vaismoradi et al. (2013) og Thagaard (2013/2018) anvendes som analytisk tilnærming til materialet. Tematisk analyse gir mulighet til å beskrive og fortolke datamaterialet basert på et epistemologisk utgangspunkt som forstår mening som sosialt konstruert. Tre hovedtemaer blir identifisert: «modes of governance», «opportunities and challenges in leadership in interprofessional collaboration» og «social educators’ opportunities in interprofessional collaboration».
Resultatene viser at det er sammenhenger mellom ulike måter å lede på og ansattes muligheter for omstilling og videreutvikling av kompetanse, roller og arbeidsmåter i tjenester som tradisjonelt har vært dominert av medisinsk- og helsefaglige profesjonsgrupper. Lederne i denne studien anvender i hovedsak selvledelse og samledelse. Dette er ledelsesformer som kan gi stort faglig handlingsrom og styrke både profesjonsfaglige og brukerorienterte tilnærminger i samarbeidet. En følge av selvledelse og samledelse er at noen profesjonsinteresser og kompetansetyper vil kunne dominere andre. Det kan gjøre det vanskelig for lederne å ta ansvar for å kvalitetssikre tjenestene, integrere sosialfaglige profesjoner og bidrag i samarbeid, og å utvikle nye måter å koordinere og organisere ansvars- og arbeidsoppgaver mellom personellgrupper på. Et hovedanliggende i ledelse av tverrprofesjonelt samarbeid er å utnytte den muligheten ulike kompetansebidrag gir for å imøtekomme behov for innovasjon i tjenestene. På bakgrunn av resultatene og forståelse av dem i lys av teorier og tidligere forskning om ledelse, argumenteres det for at ledere som inntar en mer aktiv lederrolle, i større grad vil kunne bidra til innovasjon i tjenestene med bakgrunn i likeverdige kunnskapsbidrag fra ulike tjenesteytere i arbeidsfellesskapet.
Videreutdanning i Habilitering og Miljøarbeid (VHM) er en tverrfaglig videreutdanning på 60 studiepoeng som kan inngå som første året ved master i Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. VHM ble startet opp i 2014 og retter seg mot fagfolk med helsefaglig, sosialfaglig eller pedagogisk grunnutdanning og er et tilbud til fagfolk som ønsker å øke kompetansen i sitt arbeid overfor personer med funksjonshemminger /funksjonsvansker. VHM har særlig fokus på autisme, utviklingshemming og utfordrende atferd. «Habilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere» (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2011) og derfor er tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) er en sentral del av VHM.
Nye brukergrupper, endrede oppgaver og forventinger om forskningsbasert praksis krever at ansatte må oppdatere sin kunnskap og kompetanse (Forskning for bedre kommunale helse -og omsorgstjenester, 2014). Prosjektet «Evaluering VHM 2020» skal forhåpentligvis kunne sikre den gode kvaliteten ved VHM, gi retning til videreutvikling av studiet og sørge for at studiet utvikler seg i tråd med praksisfeltets behov for kompetanse.
Prosjektgruppa består av Atle Ødegård, Karl Yngvar Dale og fagansvarlig ved VHM, Emmy Elizabeth Langøy. Det legges vekt på at aktørene i evalueringsprosjektet skal samarbeide på tvers av nivåer og profesjoner. Den opprettede referansegruppe består derfor av representanter fra kommuner, spesialisthelsetjeneste, vernepleieutdanningen ved Høgskolen i Molde og student ved VHM. Praksisfeltet inviteres til en større fagdag med aktuelle temaer innen habilitering og miljørarbeid. Videre vil tjenesteytere fra praksisfeltet bli rekruttert til fokusgruppeintervju. Tema i disse intervjuene vil blant annet være hvilke kompetansebehov og utfordringer tjenesteyterne opplever i sin hverdag, og hvorvidt VHM klarer å dekke disse behovene. På denne måten vil krefter både fra ledernivået og direkte tjenesteyting i kommunene involveres i evalueringsprosjektet.
I tillegg til at evalueringsprosjektet skal bidra til videreutvikling av VHM, vil data fra fokusgruppeintervjuene danne grunnlag for analyser som kan publiseres i vitenskapelige artikler. I lys av TPS er dette samarbeidsprosjektet mellom et høgskolestudium og de yrkesutøvere som er målgruppa for studiet interessant i seg selv.
Medarbeidere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SIS) – tidligere omtalt flere ganger i denne bloggen – har gitt ut en ny artikkel: Practice-based learning and innovation in nursing homes (Anvik, Vedeler, Wegener, Slettebø og Ødegård). Artikkelen er utgitt i tidsskriftet Journal of Workplace Learning.
Abstract (kort versjon fra publikasjonen)
Purpose: This paper aims to investigate the conditions under which learning and innovation occur within nursing homes by focusing on how the dynamics of the distribution and transformation of ideas and knowledge may be viewed as a prerequisite for innovation in both formal, planned learning situations and inform al,every day practices.
Design/methodology/approach: Data was produced via fieldwork, which included participant observations, conversations and research interviews with staff and managers at a Norwegian nursing home.
Findings: The nursing home sustains learning at the centre of its enterprise through managers’ and staff’s participation in planned learning situations and thereby highlights a focus on learning in their everyday practices.
Social implications: The Global North is ageing. Consequently, there is an increasing need for facilities and adequately trained professionals to support an ageing population.
Referanse:
Anvik, C., Vedeler, J., Wegener, C., Slettebø, Å. and Ødegård, A. (2020), «Practice-based learning and innovation in nursing homes», Journal of Workplace Learning, https://doi.org/10.1108/JWL-09-2019-0112.
Myndighetene har initiert et større arbeid med tanke på å bedre tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. Fra omtalen heter det:
Barne- og familiedepartementet er oppdragsgiver for BarnUnge21 på vegne av regjeringen og andre involverte departementer. En strategigruppe som har ansvaret for strategien, og Forskningsrådet er sekretariat for arbeidet. Arbeidet skal avsluttes i desember 2020.
Målet med strategien er å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge trenger en kunnskapsbasert politikk som kjennetegnes av høy kvalitet, brukermedvirkning og virksomme tiltak. BarnUnge21-strategien skal bidra til et godt beslutningsgrunnlag for regjeringens prioriteringer innenfor feltet fremover, med mål om at færre barn og unge faller utenfor gjennom livsløpet.
Forskning som støtter praksis, utdanning og innovasjon:
Utdanning for kunnskapsbasert, samordnet og brukerrettet praksis:
Ledelse for kunnskapsbasert, samordnet og brukerrettet praksis:
Bruk av kunnskap i praksis
Disse skal:
Vurdere og foreslå tiltak og virkemidler som kan bidra til at kunnskap tas i bruk i forebygging, utdanningene, tjenestene og virkemiddelapparatet.
Peke på muligheter og hindringer for samarbeid og nettverk mellom tjenester, forskningsmiljøer, brukere, myndigheter, frivillig sektor og interessegrupper for kunnskapsutvikling.
Atle deltar fra TPS gruppa/HiM/HiVo – i arbeidsgruppe 2 som bl.a skal:
Foreslå tiltak i utdanningene som bidrar til at praktikerne tar i bruk forskningsbasert kunnskap og har gode kunnskaper om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid.
I omtalen av konferansen heter det at: The PUBSIC Conference remains as an important gathering of scientists interested in public sector innovation, often attracting around 100-120 scholars from throughout the world and at all stages of their career. The academic programme covers the spectre of public sector innovation, creating a platform for lively discussion, exchange of ideas and the best thinking in the field. In recent years an important body of research and knowledge on public service innovation (PSI) are emerging. Previous PUBSIC Conferences have now taken place in Shanghai, Budapest, Lillehammer and Milan over the past four years. https://www.uis.no/article.php?articleID=133823&categoryID=26003
Atle Ødegård deltar i nytt prosjektet «Innovasjonspraksiser i nordnorske kommuner» i regi av Nordlandsforskning.
I omtalen av prosjektet heter bl.a annet: Forskarar skal jobbe saman med nordnorske sjukeheimar for å finne nye løysingar i møte med ei utfordrande framtid. I dei kommande åra vil nordnorske kommunar oppleve både befolkningsnedgang og vekst i talet på eldre. Utviklinga legg press på sjukeheimane, som allereie slit med å skaffe nok arbeidskraft.
Kva skal til for å vere ein god tverrprofesjonell samarbeidar? Artikkelen undersøkjer dette spørsmålet på basis av intervju med 15 tilsette i ei kommunal teneste for rus- og psykisk helse. Funna vert analysert i lys av at teamet er eit praksisfellesskap mellom fleire profesjonar. Diskusjonen viser korleis ein god tverrpro- fesjonell samarbeidar bidrar til utviklinga av fellesskapet og samarbeidet i samspel med dei andre. Vi hevdar difor at det å nytte praksisfellesskapet som forståingsramme for tverrprofesjonelle team, tilfører viktige aspekt til dynamikken i tverrprofesjonelt samarbeid.