Skrevet av Anne Katrine Folkman.
Folkman, A.K, Tveit, B. & Sverdrup, S. (2019). Leadership of Multidisciplinary co-operation in Healthcare. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 12, 97–107. http://dx.doi.org/10.2147/JMDH.S189199
Folkmans (2019) avhandling: «Vernepleiere i nye kontekster: Endring, forskyvning og tilpasning er en kvalitativ enkeltcase-studie av forhandlinger om vernepleieres kompetanse og yrkesroller i helse- og omsorgstjenester». Studien er basert på tre delstudier. Delstudien om ledelse undersøker og analyserer hvordan ledere tilrettelegger for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og omsorgstjenester. Studien er basert på intervjuer med elleve ledere, derav syv sykepleiere, tre vernepleiere og en ergoterapeut. Spørsmålet er hvilke utfordringer og hvilke muligheter linjeledere beskriver i samarbeid mellom en «ny» profesjon som vernepleie og andre yrkes- og profesjonsgrupper, med et særlig fokus på samarbeid mellom vernepleiere og sykepleiere.
Tematisk analyse inspirert av Vaismoradi et al. (2013) og Thagaard (2013/2018) anvendes som analytisk tilnærming til materialet. Tematisk analyse gir mulighet til å beskrive og fortolke datamaterialet basert på et epistemologisk utgangspunkt som forstår mening som sosialt konstruert. Tre hovedtemaer blir identifisert: «modes of governance», «opportunities and challenges in leadership in interprofessional collaboration» og «social educators’ opportunities in interprofessional collaboration».
Resultatene viser at det er sammenhenger mellom ulike måter å lede på og ansattes muligheter for omstilling og videreutvikling av kompetanse, roller og arbeidsmåter i tjenester som tradisjonelt har vært dominert av medisinsk- og helsefaglige profesjonsgrupper. Lederne i denne studien anvender i hovedsak selvledelse og samledelse. Dette er ledelsesformer som kan gi stort faglig handlingsrom og styrke både profesjonsfaglige og brukerorienterte tilnærminger i samarbeidet. En følge av selvledelse og samledelse er at noen profesjonsinteresser og kompetansetyper vil kunne dominere andre. Det kan gjøre det vanskelig for lederne å ta ansvar for å kvalitetssikre tjenestene, integrere sosialfaglige profesjoner og bidrag i samarbeid, og å utvikle nye måter å koordinere og organisere ansvars- og arbeidsoppgaver mellom personellgrupper på. Et hovedanliggende i ledelse av tverrprofesjonelt samarbeid er å utnytte den muligheten ulike kompetansebidrag gir for å imøtekomme behov for innovasjon i tjenestene. På bakgrunn av resultatene og forståelse av dem i lys av teorier og tidligere forskning om ledelse, argumenteres det for at ledere som inntar en mer aktiv lederrolle, i større grad vil kunne bidra til innovasjon i tjenestene med bakgrunn i likeverdige kunnskapsbidrag fra ulike tjenesteytere i arbeidsfellesskapet.