INNOFF studio og årsmøte

INNOFF er eit nasjonalt nettverk for forskarar som skal synliggjøre og aktualisere forskning på innovasjon i offentleg sektor, forbetre samspelet mellom forskarar og mellom forsking og andre aktørar.

17/11 gjennomførte nettverket både eit seminar og årsmøte. Båe vart planlagde som ein del av NEON-konferansen, men grunna smittesituasjonen måtte dei gjennomførast digitalt. Denne gjennomføringa sto Roar Stokken for ved hjelp av infrastrukturen til Høgskulen i Volda. Sidan det er annleis når folk møtest på nett enn når dei møtest i eit fysisk rom, måtte alt tenkast gjennom og planleggast annleis.

Både seminaret og årsmøtet vart gjennomført som webinar i Zoom, noko som sikrar ein mot såkalla «zoom-bombing» der uvedkomande viser fram slikt som andre ikkje vil sjå. Vidare var ferdiginnspelte filmar sentrale seminaret, medan kommentarar i årsmøtet vart gjort i chat medan avstemmingar vart gjort ved hjelp av «mentimeter.com».

Roar i «kontrollrommet» under INNOFF-studio der han på maskina til høgre kontrollerer webinaret, maskina i midten viser fram innhald og følgjer med det heile som deltakar på ipaden til vestre.

Opplegget var godt planlagt med detaljert køyreplan, naudplanar og mobiltelefonisk kontakt mellom dei involverte for detaljerte instruksjonar. Den tekniske planlegginga vart gjort mellom Roar Stokken og Roy Inge Nupen, medan Jørn Harald Person var med som co-host og sikra at det heile gjekk samlaust føre seg. Innhaldsplanlegginga vart gjort i samarbeid i INNOFF-styret der Ann-Karin Holmen (UiS), Roger Lian (NTNU Samfunnsforskning) og Roar Stokken hadde dei tydelegaste grepa om rattet.

Kombinasjonen av teknisk kompetanse, teknisk utstyr, eit ønske om å gjere alt så enkelt som råd og detaljert planlegging av innhald gjorde at både INNOFF-studio og årsmøtet vart gjennomført utan tekniske problem. Ein av deltakarane på seminaret uttalte i ettertid: «Det var så flott å delta på noko som var så godt planlagt. Det er så alt for mye som er for dårlig gjennomført nå for tiden.»

Eit døme på dette er at for å sikre ei mest mogleg problemfri vising av filmar, vart dei ikkje delte via skjermdeling, men sendt frå ei maskin til ei anna som eit webkamera ved hjelp av ein BlackMagic WebPresenter. Denne gjer at HDMI-utgangen på ei maskin vert eit usb-kamera som kan presenterast som kva som helst anna web-kamera i Zoom. Denne detaljen kom som eit resultat av ein av styremedlemmene sin kommentar under «generalprøva» om at det burde vere betre måtar å vise filmar på enn gjennom skjermdeling – og det var det.

Tjenestedesign

Skrevet av Atle Ødegård

Stadig oftere hører vi om begrepet tjenestedesign og tjenestedesignere – i litteraturen, fra myndighetene, hos ulike organisasjoner i velferdstjenestene osv. Men hva handler tjenestedesign om? Er det et nytt yrke, en måte å jobbe på, en utdanning eller et eget kunnskapsområde? Antagelig er det alt dette på en gang.

I en helt fersk rapport var en av målsetningene å undersøke nærmere hva tjenestedesign er og i hvilken grad vi har forskning om «fenomenet tjenestedesign». I sammendraget i denne rapporten (Johnsen, Bliksvær og Ødegård, 2020) beskrives tjenestedesign slik:

Rapportens forside

Tjenestedesign som begrep og metode er en voksende trend i offentlig sektor, og har sitt utspring i målsetninger om innovasjon. Både tjenestedesign og innovasjon tilhører en felles familie av begreper som er ‘lånt’ fra privat sektor og produkt- og bedriftsutvikling. Tjenestedesign handler om å sette sluttbrukernes perspektiv i sentrum og samtidig ta hensyn til øvrige involverte aktørers ståsted, med målsetning om varig endring i organisasjoner. I litteraturen eksisterer det ikke konsensus om en absolutt definisjon av tjenestedesign, men fellestrekk som går igjen i de fleste definisjonene er at det er en menneskesentrert og helhetlig tilnærming som samtidig er opptatt av graden av kompleksitet knyttet til aktørene som er involvert i en tjeneste eller tjenesteområde (s. 3).

Det følger av dette at tjenestedesign handler om en prosess som i stor grad kjennetegnes av begreper vi kjenner fra vår forskningsgruppe; tverrfaglighet, tverrprofesjonalitet og ikke minst innovasjon. En tjenestedesigner arbeider altså (som regel) tett med andre brukere (ansatte, ledere og sluttbrukere). Tjenestedesignere arbeider ofte ut fra følgende fem prinsipper ((Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS), 2015):

  1. Man må jobbe BRUKERSENTRERT.
  2. Tjenester må utvikles i SAMSKAPENDE prosesser.
  3. Det er viktig å fokusere på en HELHETLIG tilnærming.
  4. Det er betydningsfullt å benytte VISUALISERING i tjenestedesignprosesser.
  5. Løsningene må være TESTET.

Som det fremgår av disse punktene handler denne prosessen i stor grad om «samskaping og samarbeid» – for å få frem løsninger som fortrinnsvis kan anvendes i praksis og utgjøre en forskjell. Det må legges til at tjenestedesignere har et knippe metoder for å få dette til – tjenestedesign er på mange måter handlingsorientert. Dette er nok ikke er like fremtredende i forskning om f.eks tverrprofesjonelt samarbeid – så her har vi antagelig en hel del å lære.

Personlig synes jeg det er spennende at det har kommet en «tilnærming» som kan hjelpe ulike deler av velferdstjenestene å se ting på nye måter – eller rettere sagt – få hjelp til å se ting på nye måter. Samtidig er det jo alltid et poeng å reflektere over hva vi allerede har og hvor stort behovet er for å endre «ting». Vi har utvilsomt sett en iver etter å «innovere» alt mulig for tiden – noe vi også tidligere har skrevet om (Iversen og Ødegård, 2016). Uansett – vi kommer nok til å høre mye om tjenestedesign i årene som kommer og det kan komme mye bra ut av nettopp det!

Referanser:
Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Sentralforbund (KS). (2015). Tiden inne for tjenestedesign. Hentet fra https://ogbedreskalvibli.files.wordpress.com/2015/08/idekatalog_fou_aho_ks.pdf

Iversen, H. P. og Ødegård, A. (2016). Innovasjonsinvasjon – hvorfor det? I Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik. Offentleg sektor i endring. Fjordantologien 2016, s. 65-78 Oslo: Universitetsforlaget.

Johnson, R., Bliksvær, T. og Ødegård, A. (2020). Tjenestedesign, tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling i offentlig sektor – en kunnskapsoppsummering. NF rapport.: 14/2020.

Rapporten kan lastes ned her: http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/tjenestedesign-tjenesteinnovasjon-og-organisasjonsutvikling-i-offentlig-sektor-en-kunnskapsoppsummering-article6080-152.html

COLAB-disputas

Fredag 30. oktober 2020 disputerte Paulo Thiago Bastos Rocha ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Han forsvarte avhandlingen: «Exploring collaboration within and between criminal justice and welfare systems: The perspective of front-line Liaison and Diversion workers»

Avhandlingen er knyttet til COLAB-prosjektet som Atle Ødegård er en del av, og hovedveileder har vært Sarah Hean. Sarah er en del av nettverket rundt forskningsgruppen vår. Hun har blant annet skrevet dette innlegget på bloggen vår.

Susanne Lindquist som til daglig jobber ved University of East Anglia og er professor II ved Høgskolen i Molde var førsteopponent. Hun fokuserte på praksisfeltet og det tverrprofesjonelle , mens Roar Stokken fra Høgskulen i Volda var andreopponent og fokuserte på den teoretiske inngangen i avhandlingen.

Avhandlingen er publisert og er tilgjengelig her

Utvikling av tjenester der behovet er størst!

Skrevet av Emmy Elizabeth Langøy og Atle Ødegård

Mennesker med utviklingshemming er en gruppe mennesker som ofte har behov for hjelp gjennom hele livet. En særlig utfordring i habiliteringsarbeidet er at vi møter personer med komplekse og sammensatte utfordringer. For å få til gode tjenester for brukerne er samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten helt avgjørende.

Fra venstre: Karl Yngvar Dale (HiM), Bjørg Neset (RHAB/NTNU), Martha Midtbø (Molde kommune), Lajla Wennevold (praksisfeltet/Sunndal), Janne Remøy Endresen (bruker representant), Atle Ødegård (HiM/Helseinnovasjonssenteret), Geir Sylte (Helseinnovasjonssenteret), Emmy Elizabeth Langøy (HiM/RHAB/NTNU), Hilde Husby (Helse Møre og Romsdal HF) og Frode Skjelstad (Helse Møre og Romsdal HF).

En annen utfordring er kompetansesituasjonen: en tredjedel (33,2 %) av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede har ikke formell kompetanse. Over en tredjedel (38,6 %) av ansatte har fagbrev. Under en tredjedel (28 %) av de ansatte har universitets-/høyskoleutdanning (U/H utdanning), og av disse kun 10,7 % utdannet som vernepleiere (Fellesorganisasjonen FO 2020).

I voksen-habiliteringsfeltet har flere erfart at kunnskap, som formidles/utvikles mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse – og omsorgstjenester, ofte ikke slår rot i praktisk tjenesteyting. Dette kan gjelde i enkelt saker, men også mer generell kunnskap som formidler på fagdager (f.eks «om tvang og makt»). Det synes altså som om det er behov for økt kunnskap om hvordan samarbeidet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten kan utvikles!

Fra forskningen finner vi at det (dessverre!) kan ta veldig lang tid før forskning blir implementert i praksis – faktisk opptil 17 år! (Morris, Wooding, Grant 2011). Denne tiden omtales ofte som «kunnskap-til-handling-gapet», og dette gapet sees til tross for at ny kunnskap og nye tilnærminger er tilgjengelig. Hvorfor det er slik kan ha sammenheng med mange faktorer og en av dem kan være knyttet til for svakt samarbeid og felles kunnskapsutvikling mellom 1 og 2 linjetjenesten.

I et nytt prosjekt skal dette utforskes. Et overordnet mål med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan tjenestene fungerer innen dette feltet og hva som kan gjøres for utvikle tjenestene.

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Molde, Helse Møre og Romsdal og førstelinja ved kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektledere er førsteamanuensis Emmy Elizabeth Langøy. Nylig ble det gjennomført en samling på fantastiske Håholmen, der en rekke sentrale personer i vår region deltok. Mange faglige temaer ble presentert og diskutert. Vi fikk også et svært viktig og lærerikt bidrag av en mor som har en voksen datter med omfattende hjelpebehov. Det var da vi virkelig kjente hva disse tjenestene handler om!

Kilder:
FO og NAKU (2020). Ingen tid å miste. En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming. Rapport, 06/20.
Morris, Z. S., Wooding,S and Grant, J. (2011). The answer is 17 years, what is the question: understanding time lags in translational research. J R Soc Med 2011: 104: 510 –520.

Vi gratulerer Erlend Vik!

Skrevet av Atle Ødegård 

Erlend Vik – Foto: Jan Ragnvald Eide

Erlend Vik, forsvarte 25 september avhandlingen «Samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste”.  Det gikk helt strålende! Vi som var tilstede fikk se en stødig og velreflektert PhD kandidat – i diskusjon med to svært dyktige opponenter. 

Først ut var professor Morten Knudsen fra Copenhagen Business School, Departement of Management, Politics and Philosophy, Denmark. Han deltok digitalt, noe som gikk veldig fint. Deretter var det førsteamanuensis Line Melby ved Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik og Seniorforsker SINTEF AS sin tur – en samtale som også ble veldig spennende! 

Tittelen på prøveforelesningen var «Refleksjon over styrker og begrensninger ved ulike datakilder for å forstå samhandling i helsetjenesten som sosialt fenomen». Disputasen ble ledet at dekan Heidi Haavardsen. Mer om disputasen finnes her: 

https://www.himolde.no/om/organisasjon/fagavdelinger/hs/aktuelt/arrangement/disputaser/2020/erlend-vik.html og her https://panorama.himolde.no/2020/09/28/se-erlend-vik-forsvare-doktorgradsarbeid-om-samhandlingsreformen/

La oss være raske med å legge til at vi i forskningsgruppa ser frem til et fruktbart samarbeid med Erlend i tiden som kommer. Blant annet gleder vi oss til å samarbeide om den nye masteren i Helseledelse. 

Faglig seminar i havgapet

Skrevet av Emmy Elizabeth Langøy og Atle Ødegård

Foto: Atle Ødegård

Det sier seg selv at det er viktig at undervisningstilbudet som blir gitt ved Høgskoler og universiteter har høy relevans for praksisfeltet. For en tid tilbake tok vi som arbeider ved Videreutdanning for habilitering og miljøarbeid (VHM) ved Høgskolen i Molde initiativ til å styrke kontakten med praksisfeltet. Det ble etablert et prosjekt som nå går under navnet Evaluering VHM 2020 med førsteamanuensis Emmy Elizabeth Langøy (HiM) som prosjektleder.                  

I løpet av to dager i september ble det gjennomført et faglig seminar på vakre Håholmen – ytterst i havgapet. Foruten fire medarbeidere fra Høgskolen i Molde deltok i alt sju fagpersoner som alle har sentrale stillinger på kommunalt nivå i Romsdalsregionen. Det kan legges til at utviklingen av tjenestetilbudet i disse kommunene – herunder behovet for kompetanseutvikling – på mange måter står ved en skillevei i lys av kommunesammenslåingene i regionen. Deltakerne i seminaret har sine arbeidsplasser i både Hustadvika kommune (tidligere Eide kommune og Fræna kommune) og Molde kommune (tidligere Nesset kommune, Midsund kommune og Molde kommune). 

Formålet med prosjektet er å sikre kvaliteten ved studietilbudet Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid (VHM) og slik treffe tjenestene, og tjenestemottakernes behov på best mulig måte. Vi ønsker å få innblikk i hva som er behov og utfordringer ute i kommunale omsorgstjenester og å kunne justere innholdet i VHM opp imot praksisfeltets utfordringer og kompetansebehov. Gjennom prosjektet vil vi forsøke å utvikle en forståelse for hvordan kunnskap kan tas opp i daglig tjenesteyting og slik utgjøre en reell kompetanseheving.

I korte trekk bestod seminaret av faglige presentasjoner som omhandlet tema som på ulike måter har betydning for utvikling av tjenestetilbudet i kommunene. En overordnet problemstilling var hvordan utdanningstilbudet ved VHM/HiM på beste måte kan tilrettelegges (innhold og struktur) mht å møte de behov kommunene har for kompetanseutvikling. Tematisk var vi innom reformhistorikk, forskning på utsatte brukergrupper og refleksjonsmodeller for praksisutøvelse. Det ble også presentert erfaringer fra sammenslåingsprosessene som pågår i kommunene, med et særlig fokus på hvilke utfordringer og muligheter dette gir med tanke på tjenestekvalitet og behovet for faglig utvikling. 

Et trekk som på mange måter gikk igjen på tvers av temaene og diskusjonene var behovet for tverrfaglig/profesjonelt samarbeid og samskaping. Som en oppsummering kan vi si at – tjeneste- og kompetanse utvikling er helt avhengig av å få til gode prosesser mellom personer på ulike nivå i kommunene og mellom kommunene og utdanningssystemet. Dette understreker også viktigheten av å vektlegge sammenhengene mellom praksis, forskning og utdanning. 

En viktig side ved et slikt seminar som vi nettopp har gjennomført på Håholmen – er å bli bedre kjent med hverandre. Vi tenker at det å kjenne hverandre bl.a kan bidra til at det er lettere å ta kontakt for å diskutere et eller annet – som på sikt vil kunne ha betydning for flere – det være seg brukere, studenter eller ansatte i tjenestene. Faglige diskusjoner er viktige, men det er altså også mulighetene for sosialt samvær. For eksempel hadde noen av deltagerne tatt med gitar og laget et hefte med sanger. Dette ga mulighet til både allsang, uformell prat og latter ut over kvelden. 

When I find myself in times of trouble…..! 

Nytt bokkapittel om barn og unge

Skrevet av Atle Ødegård

Elisabeth Willumsen, Siv Elin Nord Sæbjørnsen og Atle Ødegård har nylig bidratt med et bokkapittel i en engelsk antologi. Boka er redigert av professorene Jonathan Parker og Sara Ashencaen – begge ved Bournemouth University. 

På hjemmesidene til forlaget kan vi lese:

Unparalleled in its coverage of concepts and themes, this textbook uses insights from across sociology, psychology, criminology and other areas of expertise to show how children and young people negotiate crucial challenges and transitions in their lives. It considers a wide range of theories, issues and practice dimensions and clearly shows how they connect, with fresh insights on topics including mental health, bereavement and disability in children. https://policy.bristoluniversitypress.co.uk/human-growth-and-development-in-children-and-young-people

Kapittelet til Willumsen, Sæbjørnsen og Ødegård har tittelen «Mental health and children» og omhandler både teoretiske perspektiver og kliniske eksempler – med hovedvekt på tverrprofesjonelt samarbeid. 

Helseinnovasjon

Atle Ødegård har tatt imot ei 15% bistilling ved Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.

Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning er viktig for innovasjon i helsetenesta. Atle ser at dei gode løysingane ofte vert skapt der utfordringane er.

Som ein av Helseinnovasjonssenteret sine ekspertar håpar han å kome i tett kontakt med prosjekt der innovasjonen er retta mot å skape ei teneste som er til det beste for brukarane.

Meir informasjon her

Kronikk om samarbeid

Tverrprofesjonelt samarbeid strekkjer seg langt, og nokre gongar er det tale om tverretatleg samarbeid.

I denne kronikken i Sunnmørsposten er Roar Stokken innom sentrale utfordringar knytt til samarbeid på tvers av både profesjonar og etatar.

https://www.smp.no/100Sport/meninger/2020/05/06/«Råning-batong-og-peparspray»-21736310.ece
Faksimile frå smp.no

Ny bok: Samskaping

Skrevet av Atle Ødegård, Tore Sirnes og Elisabeth Willumsen

Vi gir snart ut antologien Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd. Over 30 forfattere fra flere land har bidratt i boka som består av 17 kapitler. 

Samskaping og innovasjon er «hete» begreper som vi for tiden dukker opp i svært mange offentlige dokumenter. Hvordan kommer disse begrepene til uttrykk i helse og velferd feltet? Kan vi for eksempel bruke innovasjonsbegrepet innen helse og velferd uten å ta stilling til hvordan innovasjon skal forstås? Og samskaping – hva betyr det egentlig? 

Vi har valgt å dele boka inn i tre deler. I den første delen – Noen bidrag til en kunnskapsplattform – presenteres sentral kunnskap om samskaping og innovasjon. I del to – Innovasjon og samskaping i kontekster – kommer vi tettere på hva samskaping og innovasjon kan være når fenomenene opptrer i konkrete virksomheter. I del tre – Supplerende perspektiver– presenteres noen perspektiver på innovasjon og samskaping som utfyller og utfordrer de mest anvendte betraktningene innenfor dette feltet. 

Den anerkjente danske forfatteren – professor Lars Fuglsang – har skrevet forordet, der han bl.a fremhever følgende: 

Bogen giver bade forskere og praktikere et fint bidrag til viden om processer i den offentlige sektor, som har betydning for samarbejdende innovation. Herunder kan navnes viden om social innovation, laring, improvisation, entreprenorskab, baredygtighed, behovsdrevet innovation, gransearbejde, opbygning af digitale kompetencer, tvarprofessionel samarbejdslaring, netvark, interventioner og forandringslaboratorier, patienter som brugere og digitale partnere, kommunikation og meget mere. Bogen vil være særdeles værdifuld læsning for alle, som interesser sig for, hvordan den offentlige sektor udvikler sig i disse år.Boka blir utgitt på Universitetsforlaget 1 juni 2020.