Av Emmy Elizabeth Langøy og Atle Ødegård
Samskaping og kunnskapsutvikling i praksis (SKUP) er tidligere omtalt i denne bloggen. I forrige uke (26-27 april- 2022) møttes prosjektdeltakerne igjen i Angvik. Hensikten med samlingen var bl.a å få et overblikk over kvalitative metoder og gjøre noen innledende analyser av intervjuer gjort med ledere i kommunal sektor.
SKUP er et samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) ved NTNU, Høgskolen i Molde, Helse Møre og Romsdal og førstelinja ved kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektet bidrar med å få frem ny kunnskap om hvordan habiliteringstjenestene i første- og andrelinja fungerer når det gjelder samhandling og læring og hva som kan gjøres for å utvikle tjenestene innen dette feltet.
Så langt har det blitt gjennomført kvalitative intervjuer med fagkonsulenter i voksenhabiliteringstjenester (spesialisthelsetjenesten) og kvalitative intervjuer med ledere i helse – og omsorgstjenester som yter tjenester til personer med utviklingshemming i det daglige (kommune). Seinere vil det bli gjort intervju også av tjenesteytere i sistnevnte tjeneste.
Krav om kvalitetsutvikling, kompetanseheving og forbedring av praksis stilles til alle offentlige tjenester, men innen enkelte felt framstår dette som særlig viktig. Målgruppene for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne (Helsedirektoratet, 2018), hvilket tilsier at 1) habiliteringstjenester skal ytes til personer med et stort spekter av ulike diagnoser og funksjonsutfordringer, ofte av sammensatt og kompleks karakter og 2) habilitering kan være aktuelt gjennom hele livsløpet og favne forskjellige arenaer og ulike livsområder. Dette medfører at habiliteringsfeltet er komplekst og mangfoldig med utstrakt behov for samarbeid på tvers av profesjoner og tjenestenivå, hvilket krever høy kompetanse hos aktørene i habiliteringsprosessene. En særlig utfordring da er at det i det kommunale tjenestene i hjem og dagligliv for mennesker med utviklingshemming er forholdsvis få med høyere utdanning: under 28 % har universitets-/høyskoleutdanning, og av disse kun 10,7 % vernepleiere (Fellesorganisasjonen FO 2020).
Kommunene har ansvaret for helse – og omsorgstjenester, jmfr Helse og omsorgstjenesteloven, herunder også habilitering. Spesialisthelsetjenesten fungerer ofte som en støtte i dette arbeidet gjennom det å yte nødvendige spesialisthelsetjenester, i og utenfor institusjon (Helsedirektoratet, 2018) overfor personer med behov for slike tjenester.
Målsettingen i Stortingsmeldinga God kvalitet – trygge tjenester. 10 (2012–2013) er at forskning, innovasjon og utdanning i enda større grad enn i dag skal bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det handler bl.a om ta i bruk ny kunnskap, og å stimulere til, og utnytte, praksisnær forskning i kontinuerlig kvalitetsforbedring. Godt samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren er derfor av stor betydning (Meld. St. 10 (2012–2013) i slikt arbeid. SKUP har til hensikt å følge opp nettopp dette.
Funn fra de undersøkelsene som har blitt gjort vil ligge noe fram i tid. Prosjektleder, Emmy Elizabeth Langøy, vil i samarbeid med andre prosjektdeltakere, publisere resultatene i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Det er også planlagt deltakelse på flere konferanser i tiden som kommer.
Referanser:
Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester— Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet (2018) Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Veileder. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/malgrupper-og-virkeomrade-for-veilederen/malgrupper-for-habilitering
