Forskningsgruppa tverrprofesjonelt samarbeid
I samband med forskingsdagane har medlemmer av forskingsgruppa fått publisert to artiklar i Romsdals Budstikke. Roar Stokken, Helene Hoemsnes og Mette Grytten sin kronikk har tittelen «Barneblikksatsningen – samskaping for helse» og kronikken til Ole David Brask, May Østby og Atle Ødegård har tittelen «Samfunnets hjelpere – ved en skillevei».
Båe kronikkane fokuserer på utfordringane som er knytt til helsearbeidarrolla.
Kvart år arrangerer Avdeling for samfunnsfag og historie eit seminar med hovudoverskrifta «Det gode liv – heile livet» som del av Forskingsdagane. Seminaret er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Helse Møre og Romsdal og kommunane på Søre-Sunnmøre.
I år deltok Bente Hasle og Roar Stokken frå forskingsgruppa vår, men i god TPS ånd var mange profesjonar samla. Vi fekk høyre innlegg frå både forskings- og praksisfeltet om utfordringar og nye moglegheiter innan temaet barndom, ungdom og oppvekst. Psykisk helsevern for barn og unge, barnehabiliteringa og barnevernet presenterte sine tenester, medan forskarar frå Avdeling for samfunnsfag og historie bidreg med ny forsking og nokre visjonar for feltet. Vi fekk også høyre om spennande strategisk planarbeid i den nye kommunen «Stad2020».
Bård Dalen, helse- og omsorgssjef i Sande kommune og leiar for det interkommunale samarbeidet Sjustjerna, peikte på at ein treng samarbeid for å levere gode tenester. Hjelpetenestene syner seg som spesialiserte og fragmenterte, og det vert behov for samordning, samarbeid og samhandling mellom ulike aktørar for at eit godt liv også skal kunne realiserast. Seminaret dette året peika på ei mogleg løysing, ved å fokusere på «Oppvekst – frå fragmentering til samskaping»
Professor Roar Amdam fokuserte innlegget sitt rundt kor viktig det var å auke handlingskapasiteten som skal til for å meistre livet sine utfordringar. Han påpeikte mekanismar som er med på å skape fragmenterte tenester, som til dømes New Public Management, og foreslo nettverkstenking og samskaping som løysing på utfordringane.
Frå forskingsgruppa vår presenterte Roar Stokken, saman med Silje Louise Dahl, Barneblikk og foreløpige funn frå evaluering av Tverrfaglig helsestasjon i Kristiansund. Sentralt i innlegget var fokuset på at samskapinga i Barneblikk er dobbel. Profesjonelle og foreldre samskaper eit oppvekstmiljø som er så godt som råd for barnet, og profesjonelle samskaper dei tenestene som foreldra treng. Silje Dahl la fram funn frå intervju med brukarar av Tverrfagleg helsestasjon, som viste verdien av gode relasjonar og medmenneskelgheit i møte med personar i vanskelege livssituasjonar.
Bente Hasle heldt eit innlegg om det resiliente barnet. I innlegget poengterte ho at sjølv om vi snakkar om spesielle grupper av barn, så er dei også i gruppa «alle barn». Med dette som utgangspunkt, poengterer ho at ein gjennom risikofokusering er med på å skape eit samfunn som verkar inn på barndommen. Denne innverknaden er ikkje berre positiv. Når vi trur at eit barn kjem til å slite, er det større sjanse for at det kjem til å slite. Det er trass alt mange barn som veks på opplevingar som lett kan forståast som traumatiserande. Om ein tek dette på alvor, må ein ha meir fokus på frisk-faktorar enn risk-faktorar.
Av Atle Ødegård
Deltagere i prosjektet Sosial innovasjon i sykehjem (SiS) møttes på vakre Jæren 18-19 september 2018. Prosjektet er støttet av Norges Forsknings Råd (NFR, nr. 256647) og er nå inne i sitt tredje år. Prosjektet ledes av Janikke Solstad Vedeler – som arbeider som forsker ved Nordlandsforskning og OsloMet/NOVA. I alt deltar 14 forskere fra hhv – Nordlandsforskning, Universitetet Nord, Universitetet i Stavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Molde. I tillegg er prosjektet lagt opp i nært samarbeid med praksisfeltet – der særlig lederne ved de fem sykehjemmene som er med har en sentral rolle. Fra høgskolen i Molde/Universitetet i Stavanger deltar Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård.
Hensikten med forskningsseminaret var deling av forskningsfunn, bl.a med representanter fra praksisfeltet. Resultatene begynner nå å vise seg etter omfattende datainnsamling. Det har vært gjennomført feltarbeid, intervjuer, observasjoner og en spørreskjemaundersøkelse.
Prosjektet går nå inn i en fase der analyser og formidling står sentralt. Flere artikler vil bli publisert i løpet av 2019 og i tiden fremover. Noen deltagerne har dessuten planlagt og delta på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser det nærmeste året. Dessuten er en populærvitenskapelig bok påbegynt – med en rekke spennende bidrag – den vil utgis mot sommeren 2019 da prosjektet avsluttes med en nasjonal konferanse på Gardermoen (5 juni).
Det kan legges til at nettverket som nå har vært samlet regelmessig de siste tre årene så smått har begynt å tenke på nye søknader om forskningsmidler. De erfaringene som har kommet frem så langt tilsier at det skjer mye bra og spennende mht utvikling av faglig kompetanse i sykehjem. Ansatte og ledere, i de sykehjemmene vi har studert, står frem som innovative og omsorgsfulle, der faglig kvalitet og læringsvilje står i fremste rekke. Samtidig tyder mye på at den kunnskapen vi har om «hverdagsinnovasjon» må utvikles videre. For å få til kvalitetsforbedringer er det mange faktorer som spiller inn – og det er behov for et høyt refleksjonsnivå – både hos ledere, ansatte og andre. Vi har sett noen veldig gode eksempler på nettopp det!
Helene Hoemsnes og Roar Stokken har vært i Brussel på første møte i COST-aksjonen EuroScitizen. Aksjonen skal bygge kunnskap om den vitenskapelige forståelsen hos innbyggerne i Europa. Aksjonen er finansiert over EU sitt rammeprogram for forskning og innovasjon: «Horizon 2020».
Av: Helene Hoemsnes
Det å bringe folk sammen i håp om at det skjer noe som ellers ikke ville skjedd, er en viktig motivasjon bak forskningsgrupper. En av de tingene som ikke ville skjedd uten TPS gruppen er at Roar og Helene nå er kommet hjem etter en dag i Brussel.
Grunnen er COST Action 17127 (les mer om COST her og COST aksjoner her). Aksjonen har kortnavnet «EuroScitizen», og fokuserer på «scitentific literacy» sin viktighet for et aktivt og demokratisk Europa.
Vi ble kjent gjennom «Tekster i prosess» i TPS-gruppa i februar i år. Etter det har vi jobbet, og jobber, sammen i flere prosjekter. Begge er lærere med erfaringer fra helsevesen og høyere utdanning, samt at vi er glad i å snakke med folk. Gjennom kollegaer innen forskningsfeltet ble vi kjent med COST aksjonene, og vi så mulighet for å utvikle nye tanker og ideer i internasjonalt nettverk. Vi meldte vår interesse, og ble glade da vi fikk e- post om at vi var oppnevnt som medlemmer fra Norge.
Helene må innrømme at hun ble litt «svett» da hun åpnet e-postene med dokumenter som var skrevet av noen som «hadde skrevet mange ord i mange dokument». Det er tross alt et EU prosjekt! «Svetten» forsvant da vi møtte de andre deltagerne, helt vanlige folk som oss, med interesse for folk, nettverk og ikke minst fokuset i aksjonen. Dokumentene vi hadde fått ble forstått gjennom felles gjennomgang og samtaler knyttet til innhold.
Aksjonen skal bygge en felles europeisk kunnskapsoversikt om scientific literacy. Vi bruker her vitenskapelig forståelse/ferdighet. Språkrådet skriver at begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske. En ekspertgruppe i Unesco har definert literacy slik.
Koblingen mellom COST aksjonen og TPS er mer relevant enn den kan se ut til ved første øyekast. Vi var sammen med biologer, statistikere, museumsansatte, lærere på ulike nivå, samfunnsvitere og andre profesjoner fra 29 land. Aksjonen vil pågå i fire år. Vi kommer til å lære av hverandre i nettverket og det nettverket vi etablerer i Norge. Kanskje blir dere engasjert, vi skal i alle fall holde dere orientert og invitere inn!
De vi møtte er opptatt av å undersøke, forstå og utvikle befolkningens vitenskapelige forståelse/ferdighet i sitt land og i Europa. Som indikator på vitenskapelig forståelse, vil man benytte evolusjonsteori fordi dette er noe konkret og felles over hele Europa.
Det er av interesse for oss som jobber i høyere utdanning med fokus på tverrprofesjonelt samarbeid å delta i dette arbeidet.Befolkningens evne til både å stille seg kritisk til forskning, og kunne anvende og forstå forskningsbasert kunnskap, er sentralt i samfunnsutvikling. Det forventede resultatet for COST aksjonen er å identifisere målrettede strategier for å øke nivået av vitenskapelig forståelse/ ferdighet i Europa. Vår TPS- gruppe har etter ett møte i Brussels utvidet vårt internasjonale nettverk. VI gleder oss til fortsettelsen!
Skrevet av Erlend Vik
Første innlegg i denne bloggen viser til at «tekster i prosess 2017 ble en suksess». Da var forskningsgruppen «Tverprofesjonelt samarbeid» samlet p
å Vestnes, og jeg presenterte funnene av en litteraturstudie som er en del av mitt doktorgradsprosjekt. Denne studien er nå publisert i Tidsskrift for Velferdsforskning, og kan leses her: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2018/02/helseprofesjoners_samhandling_en_litteraturstudie
Artikkelen presenterer forskningsfeltet tilknyttet Samhandlingsreformen, og har et særlig fokus på beskrivelser av samhandling mellom ulike helseprofesjoner. Her viser jeg hvordan det tverrprofesjonelle samarbeid blir beskrevet på fem ulike samhandlingsarenaer og jeg utvikler en typologiover fire former som samhandlingen kan ta. Typologien viser hvilke former for samhandling som medfører integrasjon og hvilke former som opprettholder differensieringen i helsetjenestene.
I lys av typologiene og forskningsfeltets beskrivelser konkluderer studien med at det ikke er konflikt om forståelse som er hovedutfordringen for samhandling, men mangelen på en slik konflikt. Gjennom konflikt, forhandlinger og diskusjon om helseprofesjonenes ulikheter viser datamaterialet at det kan utvikles en gjensidighetskunnskap som fremmer integrasjon. Gjensidighetskunnskap innebærer ikke at helseprofesjonenes ulike forståelser smelter sammen til én felles forståelse, heller er det snakk om en gjensidig systemforståelse hvor profesjonene evner å se sine bidrag i sammenheng med hverandre – altså at aktørene forstår at differensiering av arbeidsoppgaver er ulike funksjoner som utgjør viktige bidrag til helheten.