Utvikling av tjenester der behovet er størst!

Skrevet av Emmy Elizabeth Langøy og Atle Ødegård

Mennesker med utviklingshemming er en gruppe mennesker som ofte har behov for hjelp gjennom hele livet. En særlig utfordring i habiliteringsarbeidet er at vi møter personer med komplekse og sammensatte utfordringer. For å få til gode tjenester for brukerne er samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten helt avgjørende.

Fra venstre: Karl Yngvar Dale (HiM), Bjørg Neset (RHAB/NTNU), Martha Midtbø (Molde kommune), Lajla Wennevold (praksisfeltet/Sunndal), Janne Remøy Endresen (bruker representant), Atle Ødegård (HiM/Helseinnovasjonssenteret), Geir Sylte (Helseinnovasjonssenteret), Emmy Elizabeth Langøy (HiM/RHAB/NTNU), Hilde Husby (Helse Møre og Romsdal HF) og Frode Skjelstad (Helse Møre og Romsdal HF).

En annen utfordring er kompetansesituasjonen: en tredjedel (33,2 %) av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede har ikke formell kompetanse. Over en tredjedel (38,6 %) av ansatte har fagbrev. Under en tredjedel (28 %) av de ansatte har universitets-/høyskoleutdanning (U/H utdanning), og av disse kun 10,7 % utdannet som vernepleiere (Fellesorganisasjonen FO 2020).

I voksen-habiliteringsfeltet har flere erfart at kunnskap, som formidles/utvikles mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse – og omsorgstjenester, ofte ikke slår rot i praktisk tjenesteyting. Dette kan gjelde i enkelt saker, men også mer generell kunnskap som formidler på fagdager (f.eks «om tvang og makt»). Det synes altså som om det er behov for økt kunnskap om hvordan samarbeidet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten kan utvikles!

Fra forskningen finner vi at det (dessverre!) kan ta veldig lang tid før forskning blir implementert i praksis – faktisk opptil 17 år! (Morris, Wooding, Grant 2011). Denne tiden omtales ofte som «kunnskap-til-handling-gapet», og dette gapet sees til tross for at ny kunnskap og nye tilnærminger er tilgjengelig. Hvorfor det er slik kan ha sammenheng med mange faktorer og en av dem kan være knyttet til for svakt samarbeid og felles kunnskapsutvikling mellom 1 og 2 linjetjenesten.

I et nytt prosjekt skal dette utforskes. Et overordnet mål med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan tjenestene fungerer innen dette feltet og hva som kan gjøres for utvikle tjenestene.

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Molde, Helse Møre og Romsdal og førstelinja ved kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektledere er førsteamanuensis Emmy Elizabeth Langøy. Nylig ble det gjennomført en samling på fantastiske Håholmen, der en rekke sentrale personer i vår region deltok. Mange faglige temaer ble presentert og diskutert. Vi fikk også et svært viktig og lærerikt bidrag av en mor som har en voksen datter med omfattende hjelpebehov. Det var da vi virkelig kjente hva disse tjenestene handler om!

Kilder:
FO og NAKU (2020). Ingen tid å miste. En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming. Rapport, 06/20.
Morris, Z. S., Wooding,S and Grant, J. (2011). The answer is 17 years, what is the question: understanding time lags in translational research. J R Soc Med 2011: 104: 510 –520.