Mediefag i 50 år: Festtale og attersyn

Frå jubileumsseminaret med temaet Ytringsfridom

Avdeling for mediefag markerte sitt 50-års jubileum 22.-23. april 2022. Nedanfor kan du lese førsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen sin festtale som han framførte på jubileumsmiddagen.

Kjetil Tandstad var student på det aller første kullet som tok til på medieutdanninga i 1971, og hans attersyn kan du lese her.

Festtale: Medieutdanninga i Volda: 50 år gammel! Et halvt liv!

Av førsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen

Og så mange liv! – så mange mennesker – som har gitt så mye for at denne utdanninga har vært det den har vært, er det den er, og skal bli det den skal bli.

Det er mange liv, det!

Det er mye liv som har skapt denne utdanninga

Er det noe som kjennetegner denne utdanninga er det liv.

Levende bilder, livsviktige reportasjer og livlige stemmer, ja, men også levende mennesker som vil noe.

En institusjon er i stor grad menneskene som jobber i den, og sannelig om ikke det er sant for avdeling for mediefag.

Historiebøkene og erfaringene våre sier oss at her har det vært mye menneskelighet og liv og vilje opp gjennom.

Som Bjarte Alme skriver i Mot alle vindar: mediefag i Volda 1971-1996: mye av det som skjedde var på tross av – og ikke på grunn av – rammevilkåra.

Man har villet mye, og viljen er fortsatt der – og vi vil ofte mer enn det vi kan få til!

Sånn må det være. Som endeadline.

En deadline setter en grense vi må jobbe innafor, og som ikke lar oss gjøre alt vi har lyst til – slik at vi får gjort noe.

Men viljen driver oss.

Vilje er etymologisk beslekta med valg – et viktig demokratisk prinsipp. Vilje går dessuten via franskegalopp, som egentlig betyr «løpe eller hoppe vel»

Avdeling for mediefag er en 50-åring som ikke står stille, men som hopper vel. Som galopperer.

Vi hopper ikke over deadlines, vi respekterer deadlinene (stort sett), men planlegger uten tanke på dem. For vi vil mer enn hva de rommer.

Denne viljen gjør at vi – eller noen – sikkert vil feire en 100-åring om 50 år.

Helsing til sosialfag i høve opninga av 50-års jubileet, 31. mars 2022

Program for jubileumsseminar, Institutt for sosialfag.

https://www.hivolda.no/om/samfunnsfag-og-historie/sosialfag-50-ar-volda


Kjære alle tilsette og studentar på Institutt for sosialfag, og heile Avdeling for samfunnsfag og historie: Gratulerer så mykje med dagen!

Eg er sikker på at eg har med meg alle tilsette og studentar på dei andre avdelingane og fagområda på Høgskulen i Volda når vi ønsker sosialfag til lukke med feiringa, og vi ser fram til at også i framtida skal sosialfag vere eit svært sentralt fagområde ved Høgskulen.

Ja vi har jo for kort tid sidan vedtatt ein strategiplan som faktisk seier det i klartekst:

HVO skal heve ambisjonane innafor lærarutdanningane, sosialfaga og mediefaga står det. Og særleg for sosialfag at vi ønsker at det skal bli etablert ein master i barnevernsarbeid og vidareutvikle ph.d.-en i helse og sosialfag.

Master i barnevernsarbeid er ei nasjonal oppgåve som fagmiljøet i sosialfag er med på å løyse. Og den har sine klare internasjonale sider – eg nemner berre Strasbourg. Utdanning på masternivå og fokus på juss og kulturkunnskap bør gi ei endå betre utdanning i framtida.

Ph.d.-en i helse og sosial: Profesjonsutøving – vilkår og utvikling er eit ektefødd barn av fagfolk ved instituttet: Eg nemner her særleg professorane Tor-Johan Ekeland, Kåre Heggen og Jan Inge Sørbø som var heilt sentrale for at Møre og Romsdal skulle få si andre ph.d.-utdanning. Og utdanninga har etter seks-sju års drift fått ein tydeleg fagleg profil, mange ph.d.-kandidatar og også vist seg å ha styrke til å skaffe forskingsrådsprosjekt i dei mest konkurransutsette programma.

Sidan dette er eit 50 års jubileum vil det også bli mange attersyn, og eg må få lov å kome med mitt eige vesle hugskott frå tida som student på DH-skulen i 1986 til 1991: Eg gjekk ikkje på barnevern, men på norsk og media. Men på den tida var vi nokså raskt på fornamn med dei fleste andre studentane – i dag har Høgskulen godt over 4.000 studentar så det er litt vanskelegare.

Nynorsk og engelsk, klarspråk og kvalitet. Og litt om dilemma.

Kommentar i høve nettseminar om språklova og tilhøvet mellom engelsk og norsk i akademia, 15. mars 2022.

Min eigen bakgrunn gjer at dette med språk eigentleg er svært enkelt: Nynorsk er eit naturleg val. Vidare bør ein skrive så lettforståeleg og tydeleg som muleg. Klar og tydeleg nynorsk fører oss langt i retning av god språkleg kvalitet, men som vi veit kan også språkleg kvalitet vere like vanskeleg å definere som anna kvalitet. Endeleg så meiner eg vi bør skrive (ny)norsk når vi kan og engelsk når vi må. Vi er ein del av den store verda og det er ikkje alle som kjenner Ivar Aasen. Dessverre.

Desse fire måla: Nynorsk, klarspråk, språkleg kvalitet og eit medvite forhold til engelsk finn vi også støtte for i Høgskulen i Voldas overordna dokument som handlar om språk.

Høgskulen i Volda har vedtatt eigne språkpolitiske retningsliner – dei byggjer på «Lov om språk (språklova) som vart vedtatt i 2021. Her er eit viktig avsnitt i retningslinene våre:

Høgskulen har i 2021 vedtatt ny strategiplan. Den er skriven på nynorsk og språk er omtala i bolken som handlar om profil:

«Vi tek eit særleg ansvar for å bevare og utvikle nynorsk språk og skriftkultur.»

Så kunne ein kanskje tru at med lova på plass, strategiplan på plass og språkpolitiske retningsliner på plass så er det meste avklara?

Hadde det vore slik, så hadde vi nok ikkje arrangert to seminar om språk ved Høgskulen i Volda i mars 2022. Det første den 15. mars har dei nasjonale perspektiva og bruk av engelsk som tema – men om få dagar skal vi ha eit nytt seminar – og då handlar det om oss sjølve. Om språk i den praktiske kvardagen. Og det handlar både om å gjere lova og retningslinene kjende – og å følgje dei opp i kvardagen.

Og sjølv om språk og språkval kanskje er lett for meg, så er det nok ikkje det for alle. Og ser eg også dilemma knytt til eit nynorsk klarspråksprogram. Her vil eg prøve å diskutere litt dilemma knytt til alle dei fire måla:

  • Nynorsk
  • Klarspråk
  • Språkleg kvalitet
  • Engelsk

Nynorsk:

Noko av det første eg opplevde av faglege forventningar då eg tok til som rektor tilbake i 2015 var at ein del representantar frå målrørsla viste seg å vere småkritiske til Høgskulen i Volda. Ikkje for kva vi gjorde, men kva vi ikkje gjorde for nynorsk. Eg møtte klare forventningar til at Høgskulen i Volda skulle vere offensiv og kreve at studentar – ikkje berre på norsk – men også i medieutdanningane – skulle skrive og formidle både på nynorsk og bokmål. Eller endå meir konkret: I sin lokaljournalistikk burde dei skrive på nynorsk, og Høgskulen i Volda burde stille det som arbeidskrav.

Innleiing på opprykksseminar, 8. mars 2022

Det er veldig kjekt å kunne få lov til å ønske dykk velkomne til eit opprykksseminar i regi av Kvinneløftet på sjølvaste kvinnedagen. Gratulerer med dagen – til oss alle.

Det er jo vanleg at vi menn tenker at vi skal vere ekstra snille, greie, høflege og helsande i dag, på kvinnedagen, men samtidig så bør vi jo tenke at både det kvinnedagen og dette seminaret handlar om – det er jo bra for alle. Også for menn. Også på Høgskulen i Volda

På bloggen min og i ein del andre samanhengar har eg tidlegare skrive om høgskulens lange historie når det gjeld kvinner i faglege stillingar. Vi har ei lang historie og det har alltid vore framståande kvinner som har vore viktige for både eksistens, drift og fagleg utvikling for Høgskulen i Volda, Volda lærarskule og Møre og Romsdal Distriktshøgskule Volda. Men vi har langt i frå vore i fremste rekke.

I 1861 vart «Voldens høiere almueskole med Annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere» oppretta. Svært nær den dåverande kyrkja i Volda – både i avstand og innhald. 

Og menn dominerte – eg er sanneleg ikkje sikker på om det er kvinner med på dette bilde frå eitt av dei første åra skulen var i drift.

Kvinnene vart i fleirtal blant studentane på lærarskulen rundt 1920, eller på den tida då dagens Henrik Kaarstad-hus stod ferdig, i 1922.

Og slik er det framleis blant studentane – nokså stabilt ca. 70 prosent kvinner

Kva så med lærarkorpset? Det har teke si tid, men dei siste åra har vi sett at det har vorte nokolunde balanse mellom kvinner og menn i lærarkorpset på Høgskulen.

Men altså ikkje på toppnivået. Blant professorarar og dosentar er det framleis ca. 3/4 menn blant dei tilsette. Og vi er langt frå å vere best i klassen. Vi ligg klart under andre høgskular.

Men i dag skal vi få høyre frå to kvinner som har gått vegen – ein professor og ein dosent – vonleg til inspirasjon for oss alle. Ellen Hovlid og Birgitte Fondevik.

Heldigvis går utviklinga i rett retning. Dei siste 20 åra har andelen kvinner blant førstekompetente auka frå under 20 prosent til ca. 50 prosent av alle. Det er veldig bra!

Det er jo dei førstekompetente som bør tenke i retning av å bli toppkompetente.

Men likevel – det har gått seint? Kvifor har det teke så lang tid? Og blir det varige endringar? Blir det endå betre i framtida?

Når det gjeld varige endringar, så trur eg verkeleg på det. Ser ein på dei lange linjene, kurvene over andel kvinnelege tilsette på Høgskulen i Volda – og i resten av sektoren – så er dei veldig tydelege: Det blir fleire kvinner på alle nivå i UH-landskapet: Stipendiatar, lektorar, førstekompetente – og toppkompetente. På eitt eller anna tidspunkt eller nivå vil det nok flate ut, og vi får ein ny normalsituasjon, men vi er langt i frå der når det gjeld toppkompetanse. Det vil ta nokre år.

Så kanskje er det andre spørsmålet meir interessant? Kvifor har det teke så lang tid akkurat på Høgskulen i Volda?

Orientering til Høgskulestyret, 3. mars 2022

Vinteren 2022: Raudt i aust.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

  • Krigen i Ukraina
  • To nye doktorandar
  • Handlingsplan er ute til høyring
  • Høgskuleområdet: Den store flyttesjauen
  • Korona

Krigen i Ukraina

For første gong på lenge så er det – dessverre – ei sak som har teke fokuset vekk frå korona, og det er krigen i Ukraina. For å ta det heilt nære først: Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina og har dermed ikkje hatt studentar på utveksling i Ukraina og vi har heller ikkje tilsette på reise i Ukraina. Vi har partnarskapsavtalar med tre russiske universitet, men ingen studentar der no. Her i Volda har vi fleire studentar med Ukrainsk og russisk statsborgarskap. Vi har også fleire tilsette som kjem frå eller har tilhøyrsle til Ukraina eller nabolanda, og desse er også i ein vanskeleg situasjon.

I løpet av torsdag 3. mars får vi truleg beskjed om kva avgjerd regjeringa tek når det gjeld samarbeid med Russland. Høgskulen i Volda har tre partnaruniversitet i Russland.

Her er alle våre partnaruniversitet.

Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina, men vi har nokre få studentar frå Ukraina.

To nye doktorandar

Det er kjekt å formidle gode nyhende: Og i mars og april skal to av våre stipendiatar disputere her i Volda på vår fellesgrad i helse og sosial.

Først ute er Kristine Vaadal som disputerer 11. mars på ei avhandling med tittelen: «»New Femininities”, Alcohol Consumption and Life beyond Young Womanhood. Negotiating Gender, Class and Ageappropriate Identities through Alcohol Consumption».

Vaadal har fått jobb på Høgskulen i Volda og er også i gang med eit professorstipend innanfor det store forskingsprosjektet om partnarvald som verkeleg har fått ei god prosjektgruppe.

Den andre som skal disputer er Bjørn Kjetil Larsen. Han disputerer ved Høgskulen i Volda fredag 8. april. Avhandlinga til Larsen har tittelen: Exploring interprofessional collaboration in the field of criminal justice in Norway – A mixed methods study of prisoners’ reintegration after prison». Larsen arbeider som høgskulelektor ved Høgskolen i Molde.

Handlingsplan – ute til høyring

Høgskuleleiinga har arbeidd vidare ut frå den vedtatte strategiplanen og har no klart eit framlegg til handlingsplan. Vi har blant anna hatt eit todagars seminar for rektors leiargruppe og også drøfta framlegg til handlingsplan i fleire andre møte. Framlegget til handlingsplan er no sendt på ei intern høyring med høyringsfrist 19. april. Her er lenke til handlingsplanen og til høyringsbrevet.

Styret vil som varsla få revidert framlegg til handlingsplan som sak på dei to siste styremøta i vår.

Den store flyttesjauen

Høgskulen står no framfor ein krevande flyttesjau der to hus skal tømmast og flyttast inn- og ut i løpet av våren 2022. Først skal Ivar Aasen-huset tømmast heilt, så skal tilsette på Avdeling for samfunnsfag og historie flytte inn. Deretter skal Strøm-huset også tømmast og noko skal over i Ivar Aasen-huset, og noko må på mellomlager. Det er to avdelingar som er involverte og mesteparten av kapasiteten på drift- og eigedomsavdelinga pluss mange innleigde flyttemannskap blir sett inn. Men til studiestart hausten 2022 skal vi vere ferdigutflytta og klare til å starte ombygginga og oppgraderinga av Hans Strøm-huset. Så i 2023 blir det ein ny flyttesjau – tilbake til eit «nytt» Hans Strøm-hus. Så dette skal vi bli gode på!

Korona – og Veka 2022

Høgskulen i Volda har for tida dei same koronautfordringane som alle andre. Det betyr at det er mange som er smitta og er litt sjuke og borte frå undervisning eller arbeid – som regel berre nokre få dagar. Det har så langt ikkje skapt store vanskar med tanke på dagleg drift eller gjennomføring av undervisning og forsking.

Studentveka 2022 vart eit svært etterlengta pusterom for svært mange studentar. Rapportane frå veka tyder på svært vellukka arrangement med mange fulle hus på Rokken.

Les blant anna omtale på Nærnett.

Vi håper og trur at dei andre store festivalane som Dokfilm, X2 og Animation Volda no også kan gå – som gamle dagar – før korona. Vi vil gjerne ha tilbake festivalstemninga i Volda – det er ein viktig del av studentmiljøet.

Studentrevyen 2022: «La dei spise kake»

People of Ukraine: We support you

Text in Ukrainian (translated by www.languagereach.com)

The reasons for war can be complicated and one might ask who is really the good and the bad guys. However, the war in Ukraine is not as complicated when it comes to who is the aggressor and the Goliath of the battle. This war would not happen unless Mr. Putin himself wanted a war, for reasons only he could understand. The preparations for war have been clear for all to see.

The Russian people has slowly and piece by piece been robbed by Putin’s regime for basic freedom and civil rights. Now it is forbidden to call the war in Ukraine a “war” or to express opinions of opposition against the war. Freedom of speech, anyone?

Norway has previously been exposed to an unprovoked assault from an aggressor as well. Our sympathy, thoughts and prayers go to the people of Ukraine, both as an emotional response – and of course also based upon international law, and simply how to behave.

In this dark hour for the people in Ukraine, we do hope all kinds of support can bring some comfort. As well as from a small university college in a country located at the outskirts of the Atlantic.

Universities Norway, our common national organisation are also very clear in their support for Ukraine.

At Volda University College, there are few students and employees from Ukraine. Students are invited to get in touch with their academic supervisors or others if they need assistance or just someone to talk to, on a general and emotional level, or due to the war is affecting friends or family directly. We are here for you.

We also have employees and students from Russia, as well as other countries in the region where the largest war in Europe since 1945 is now taking place. I will feel surprised if people from these countries doesn’t feel uncertainty or stress in the current situation.

Our studentservices.

It’s important for me to state that all employees and students at Volda University College are to be treated well, no matter what country they are from. Our points of criticism are definitely not directed towards the Russian people, only towards Mr. Putin’s regime.

Currently, Volda University College has no partner universities in Ukraine. We were looking into possible candidates for an exchange agreement as late as Monday last week – then came the war. We don’t know when it’s possible or advisable to make new agreements. Just in a matter of hours the world changed, maybe for decades to come. So quickly did options for mutual learning exchange disappear.

We do have exchange agreements with three Russian universities. For now, the Norwegian government has not changed its policies toward Russia regarding research and education, but I will be surprised if any students really want to travel to Russia in 2022 for exchange, and nobody knows for how long Russia will stand out as a pariah-country in the world.

In days like this – look for the small, good things that is happening. For me, a small but good thing happened last Thursday at Pangaia, our international meeting ground. When I was approaching, I could hear guitar chords from a famous tune; three international students were discussing, playing, and piecing together a song – a real popular classic. The song was written just a few years after WWII by an Italian, a former prisoner of the war in Ethiopia. The song was written in Neapolitan dialect and performed by a very international band who also would go on a world tour. The band and the song show music can bring together people from different countries and cultures, across time, and across generations. This is what international cooperation should be about, to learn new things from each other, sharing cultural experiences and hopefully as well: sharing smiles and happiness.

Which song? Here it is.

Kvinner dominerer i søknadsskrivinga – rekordmange søknader frå Høgskulen i Volda

Påtenkte prosjektleiarar ved Høgskulen i Volda, frå venstre: Andreas Brandsæter, AHL, Inger Marie Okkenhaug, ASH, Helga Synnevåg Løvoll, AKF, Marie Nedregotten Sørbø, AHL, Marit Ulvund, AKF/Seanse og Torhild Lillemark Høydalsvik, AHL (representerer prosjektet som Jan Håkon Vikane er prosjektleiar for). Foto: Karl August Swanstrøm.

Vinteren er tid for søknadsskriving til Noregs forskingsråd, og frå Høgskulen i Volda har det i februar vorte sendt 6 søknader – noko som truleg er ny søknadsrekord i tal søknader. Og det er veldig kjekt at kvinner står som prosjektleiarar på dei fleste prosjekta.

Forskingsadministrasjonen har gjort litt ekstra stas på søkarane med ein liten blomsterbukett ein solfylt februardag.

Prosjektleiarane fullstendig klar over at det er eit svært trangt nålauge å nå gjennom med søknader om midlar hos forskingsrådet: Truleg får 9 av 10 – eller fleire – søknader avslag. På den andre sida er det større sjanse for å få tilslag om ein utviklar søknaden og søker på nytt fleire gonger – og det gjeld fleire av prosjekta som har vorte sendt inn i år.

Prosjektsøknader frå Høgskulen i Volda innanfor ordninga «Banebrytande forsking (FRIPRO)». Dette er den mest opne kategorien i Forskingsrådet og som forskarar frå alle fagområde kan søke på:

Rethink – om religion og flyktningar i Midt-Austen (1920-2022)

Prosjektleiar er professor Inger Marie Okkenhaug, Avdeling for samfunnsfag og historie. Prosjektet går ut på å undersøke kva betydningar religion har for flyktningar og bistandsarbeid i Midt-Austen i eit historisk perspektiv (1920-2022). Prosjektet ønsker å få fram flyktninganes eigne røyster, noko som i stor grad har mangla i forskingslitteraturen.

Nature wellbeing – om natur, mental helse, personleg vekst og karakterdanning

Prosjektleiar er førsteamanuensis Helga Synnevåg Løvoll, Avdeling for kulturfag. Prosjektet har som hypotese at visse naturopplevingar (ikkje alle) styrker personleg vekst og karakterdanning. Verdien av djupe naturopplevingar blir undersøkt på studentar på vintertur og for sårbare unge vaksne utanfor utdanning og jobb på deira 30-dagar lange segletokt med Christian Radich. I lys av opplevingane til sjøs, utforskar prosjektet i kva grad og korleis dei unge vaksne vender tilbake til utdanning eller jobb gjennom eit longitudinelt design. Prosjektet er tverrfagleg mellom psykologi og filosofi og spring ut frå forskargruppa natursyn, estetikk og etikk ved HVO. NTNU og fleire amerikanske universitet er partnarar i prosjektet.

Connecting – om å dokumentere 1800-talets kvinnelege forfattarar og samordne eksisterande kunnskapsbasar

Prosjektleiar er professor Marie Nedregotten Sørbø, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Prosjektet går ut på å kartlegge kva kvinnelege forfattarar som blei lest i Noreg før 1900 og forstå kva rolle dei spelte i samtida. Prosjektet vil utarbeide ein felles, digital plattform for samordning av internasjonale og nasjonale databasar over skrivande kvinner i fortida. 

Søknader på «Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringar i samfunn og næringsliv»

Søknader på «Samarbeidsprosjekt» i Forskingsrådet

Education for sustainable development in an out-of-classroom contextualised learning environment

Prosjektleiar er førsteamanuensis Jan Håkon Vikane, AHL: Samarbeidspartar er blant andre Runde miljøsenter, Atlanterhavsparken, Giske kommune, Universitetet i Oslo og Åbo Akademi. Prosjektet er i skjeringspunktet mellom to kunnskapsformidlarar (skular/barnehage og vitensenter). Føremålet er å finne ut på kva måte ein kan styrke dette samarbeidet for å utvikle ein didaktisk praksis innanfor utdanning for berekraftig utvikling som er til nytte for begge partar.

Programming for Understanding Mathematics.

Prosjektleiar er førsteamanuensis Andreas Brandsæter, AHL. Samarbeidspartar er blant andre Ålesund kommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune (Ulstein og Spjelkavik vidaregåande skular), Skaparhuset, NTNU og Universitetet i Agder. Prosjektet ynskjer å undersøke korleis programmering kan nyttast som eit effektivt tiltak for å utvikle elvane si forståing i matematikkfaget. I tett samarbeid med grunnskular og vidaregåande skular vil vi utarbeide og evaluere ulike undervisningsopplegg som nyttar programmering som ein integrert del av matematikkundervisninga, og vil studere korleis dette påverkar elevane sine evner, forståing og motivasjon.

#Youngart – promoting future skills through innovative art programs with primary school students, teachers and artists.

Prosjektleiar er førsteamanuensis/senterleiar Marit Ulvund, AKF/Seanse. #Youngarts fireårige program skal gi forsking og utvikling av nye modellar og metodar for ein kunstaktiv og framtidsretta skule. Målet er ny kunnskap om modellar for samarbeid mellom lærarar, kunstnarar og elevar i grunnskulen, og utvikling av fremtidsferdigheitene kreativitet, samarbeid, kritisk tenking og kommunikasjon. Medforskarar er 1.amanuesis Cecilie Haagensen NTNU og professor Sandra Gattenhof QUT, Brisbane. Blant samarbeidspartane er Kulturtanken, Møre og Romsdal fylkeskommune, NTNU, Trøndelag fylkeskommune og fleire norske og utanlandske universitet og kulturarbeidarar.

I tillegg til desse prosjekta er også forskarar på Høgskulen i Volda med som partnarar i prosjekt der andre institusjonar er prosjekteigar.

Fagmiljøet på Avdeling for mediefag står ikkje som ansvarleg for einskildsøknader, men samarbeider med nesten alle dei andre prosjekta om forskingsformidling, og samarbeider også på søknader sendt frå andre UH-institusjonar.

Slik var 2021 for HVO – kort fortalt

Januar:

Året starta med digital undervisning og heimekontor det meste av januar, men biblioteket, kantina og bokhandelen heldt ope. Vi hadde også nokre dagar med teststasjon på Høgskulen i januar/februar – og ved studiestart i august.

På grunn av korona vart det også færre innreisande studentar frå utlandet og alle studieturar, feltarbeid og feltarbeid i utlandet våren 2021 vart avlyst. Men til hausten 2021 gjekk inn- og utveksling nesten som normalt.

Folkemusikkarkivet flytta ut frå Høgskulen i Volda etter 25 år og fekk plass i Spinneriet i Volda i lag med andre tilsette i Viti (Musea på Sunnmøre).

Februar

Vårsemesteret vart prega av undervisning med koronavstand på Uppheim, Rokken og Samfunnshuset, og samlingsbaserte studium vart stort sett digitale heile våren.

Studentane som var på Høgskulen fekk gratis frukost i kantina frå februar og langt ut på våren.

Høgskulen fekk sin første disputas på eigen kjøl! Stein Conradsen disputerte 19. februar.

Arbeidet med strategiplanen starta opp att – og det vart arrangert opne strategiverkstader i februar og mars.

Høgskulen lyste ut 17 stipendiatstillingar.

Høgskulen starta arbeidet med ein ny doktorgrad, som i løpet av 2021 har fått arbeidstittelen: «Humaniora og danning». Doktorgraden er også omtala i strategiplanen som vart vedtatt i desember 2021.

Studiebarometeret viste jamt gode resultat for Høgskulen i Volda – men spesielt gode resultat på Avdeling for Kulturfag.

NOKUT-komiteen som vurderte Høgskulens kvalitetssystem hadde ein merknad, og det gjaldt periodiske studieprogramevalueringar. Styret i NOKUT kom i april til same vurdering og Høgskulen fekk frist ut året med å rette på dette. I løpet av 2021 har mange tilsette bidrege til at Høgskulen sende inn fleire periodiske studieprogramevalueringar før årsskiftet 2021-2022.

NOKUT godkjende ein ny master: Skriftkulturar. Det nye studiet omfattar både nynorsk skriftkultur og engelsk. Høgskulen lyste også ut eit nytt masterstudium i barnehagekunnskap. På begge studia vart dei første studentane tekne opp hausten 2021.

Studentrekrutteringa vart også digital, og Høgskulen møtte ca. 4.000 framtidige studentar (vonleg) på digitale messer.

Mars

Høgskulen og Sivolda fekk ei løyving på 2,4 millionar kroner frå Kunnskapsdepartementet for å gi studentar jobbar som studentassistentar – både for å hjelpe på studentøkonomien, men også for å gi studentar endå tettare oppfølging i koronatida.

Pangaia, møtestaden for internasjonale og norske studentar, markerte sitt 15 års jubileum.

Premiere på Studentrevyen – og den årvisse studentveka vart arrangert med korona-tiltak.

Kantina vart ombygd for ca.1 million – og opna med blant anna ny salatdisk og disk for varmmat.

Etter eitt år med korona har Høgskulen gjennomført 20.000 videomøte (møte, undervisning) på Zoom, med ca. 151.000 deltakarar i alt.

Høgskulelektor Ola Einang (75) på idrett og friluftsliv er truleg landets eldste høgskulelektor. 

Regjeringa innfører nye nasjonale tiltak mot korona, og 25. mars vart det igjen digital undervisning og heimekontor for alle. Dette varte fram til 19. april då tiltaka vart delvis letta.

April

Førstelektor Egil Arne Standal disputerte ved Universitetet i Bergen 23. april – same dag som sonen Martin Inge Standal disputerte ved NTNU.

Den internasjonale lærarutdanningskonferansen «It’s Volda» vart arrangert med deltakarar frå 5 land.

Forskingspubliseringa ved Høgskulen i Volda auka med 74 prosent frå 2019 til 2020 viste det seg då CRISTIN-statistikken vart offentleggjort. Og alle avdelingane auka publiseringa. Volda hadde også den største auken frå 2019 til 2020 av alle høgskular og universitet.

Studentanes helse- og trivselsundersøking (SHOT) for 2020 vart lagt fram. Undersøkinga viste at studentane fekk klart lågare trivsel under pandemien, men tala synte at studentane i Volda framleis var blant dei som rapporterte om best trivsel i landet.

Tala frå Samordna opptak viser ein liten nedgang i søkinga til Høgskulen i Volda, men det var ein liten auke i lokalopptaket. Mediefag, friluftsliv og sosialfag har stor søking.

Mai

Styret godkjende dei førebelse planane for ombygging av Hans Strøm-huset etter at mediefag flyttar ut. Først våren 2022 blir det klart kva den samla kostnaden på prosjektet blir og kor lenge bygginga varer.

Planane for Norsk Innovasjonssenter på Ivar Aasen-tomta blir presenterte, og Martin Foldal i Sunnmøre kulturnæringshage ser føre seg 100 nye arbeidsplassar i det nye huset.

Høgskulelektor Hjalmar Eiksund, AHL/Norsk, disputerte på NTNU 27. mai.

Heile 80 internasjonale studentar ønska å innveksling til Avdeling for mediefag hausten 2021 – dette var fleire enn nokon gong tidlegare.

Utdanningsutvalet gav klarsignal til å starte planlegging av Master i barnevernsarbeid.

Juni

Høgskulelektor Synnøve Heggedal Moltudal, AHL/IDK, disputerte ved Universitetet i Bergen 24. juni.

2021 var valår, og Høgskulen i Volda fekk besøk frå blant andre dåverande statsminister Erna Solberg 20. juni og også Trygve Slagsvold Vedum og fleire andre politikarar.

Kunnskapsdepartementet løyver 10 millionar kroner til ombygging av Hans Strøm-huset.

Juli

Forskingsrådet løyver 11 millionar kroner til eit prosjekt som skal bruke kunstig intelligens for å analysere elevtekstar og gi tilbakemeldingar. Professor Siv M. Gamlem, AHL, er ein av medarbeidarane i prosjektet i lag med forskarar ved Høgskolen i Østfold og private aktørar.
 

August

Sivert Aarflot-huset står ferdig til studiestart i august 2021. Seinare vart det gjennomført offisiell opning av huset med avduking av videokunstverk. Sykkelhotell med plass for lading av elektriske syklar stod også ferdig ved semesterstart, og i 2022 kjem det nytt sykkelhotell ved biblioteket.

Studiestarten vart gjennomført med same smitteverntiltak som studiestarten hausten 2020. Starten på haustsemesteret vart også planlagt med den velkjende meteren som utgangspunkt. Men like før semesterstart kom det nye beskjedar frå regjeringa, så 16. august oppheva kriseleiinga ved Høgskulen i Volda meterskravet til undervisning og timeplanane vart også endra  kort etter. Høgskulen gjekk tilbake til tilnærma normal undervisning.

Fadderveka vart gjennomført med omsyn til smittevern.

Alle studentar er sikra hybel i Volda.

Ørsta/Volda lufthamn får endeleg flybuss.

Det er stor dynamikk i personalet: Ei opptelling ved semsterstart viser godt over 50 nye tilsette og tilsette som har fått faglege opprykk eller har blitt pensjonistar.

Fady Gemayel får studentprisen for 2021.

Volda Utvikling AS startar planlegginga av Aasen-kvartalet – området på og ved Ivar Aasen-huset. Planane går ut på å bygge 30.000 m2 i løpet av ein tiårs periode. 

September

Studentar får tilbod om vaksine mot korona i Voldahallen. Grupper av studentar blir med i eit frivillig gruppetestingsprosjekt.

Professor Roar Amdam, ASH, får tildelt Høgskulens FoU-pris for 2021.

Animation Volda blir arrangert 23.-26. september. Det er rekordstor interesse for Animation Volda – aldri før har så mange filmar vorte sende inn som kandidatar til å bli synt fram på festivalen. 

Karrieredagane blir arrangert av Høgskulen i Volda og samarbeidspartar – og for første gong blir arrangementet lagt til Ørsta der det er god plass i den nye idrettshallen.

Sunnmøre kammermusikkfestival blir arrangert 5.-11. september.

FAITHED-prosjektet om skule og religiøse minoritetar får ca. 12 millionar kr frå Forskingsrådet.

Høgskulen søker NOKUT om akkreditering av mastergrad med utgangspunkt i Avdeling for kulturfag: MAKUP – Master i kulturfaglege praksis.

Oktober

Ann Kristin Emblem tek over som ny studiedirektør etter Gonnie Smit.

Dei lokale lønnsforhandlingane blir gjennomført med stor lokal pott på ca. 4,25 mill.

Det årlege styreseminaret til Høgskulen har strategiplan på dagsorden og blir blant anna prega av ein «ny» universitetsdebatt.

DBH-statistikken fortel at Høgskulen i Volda i 2021 har tilsette i 383 årsverk – nesten dobbelt så mange som ved samanslåinga i 1994.

November

Høgskulelektor Endre Eidsaa Larsen, AMF, disputerer ved NTNU 19. november.

VSI har stilt med herrelag i handballserien på Sunnmøre og spelar sin første kamp.

Utdanningsdagane blir arrangert ved Høgskulen i Volda og ca. 900 framtidige (?) studentar deltek.

Statens Vegvesen legg fram nye planar for Voldatunnelen, og planane kan bringe veg og tunnel nærare høgskuleområdet og gjere både prosjektet og planlegginga av Aasen-kvartalet vanskelegare.

Desember

Høgskulen hadde julebord 3. desember. Fellesadministrasjonen var arrangør.

Eksamen startar som planlagt med fleire skuleeksamenar på Høgskulen, men på grunn av utviklinga av pandemien bestemmer kriseleiinga at frå fredag 10. desember blei det ingen skuleeksamenar – med unntak av nokre få praktiske eksamenar. Dei tilsette blir sende på heimekontor. All undervisning blir digital ut januar 2022. Praksis går som planlagt i januar 2022.

Janicke Westlie Driveklepp tek til som ny økonomi- og eigedomssjef etter Ingunn Welle.

Professor Kåre Heggen får pris for beste vitskaplege artikkel på fagfeltet sosialt arbeid.

Høgskulen vurderer å starte lærarutdanning i Kristiansund.

Avdeling for mediefag og avdeling for kulturfag får tilslag på 5 millionar kr i prosjektmidlar frå HK Dir. Avdeling for mediefag er også med på ein annan søknad i samarbeid med UiB og UiS som får omlag same beløp.

Trudi H. Eikrem blir tildelt Høgskulen i Voldas utdanningspris for 2021.

Høgskulestyret vedtek strategiplan for 2022-2030 og ein investeringsplan på 165 millionar kr for dei næraste åra.

Orientering til høgskulestyret, 9. desember 2021


På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Lokal koronasituasjon
  • Regjeringas politikk for UH-sektoren
  • Lærarutdanning
  • Kvalitetsarbeid og gjennomstrøyming
  • Samarbeid med andre institusjonar
  • Høgskuleområdet

Korona

Diverre må vi nok starte denne orienteringa til styret med korona. Nok ein gong. Hausten 2021 har undervisninga ved Høgskulen i hovudsak gått som normalt, og det gjeld også eksamen – heilt fram til og med 9. desember.

Men på bakgrunn av stadig meir urovekkande meldingar og nasjonale tilrådingar og pålegg bestemte kriseleiinga ved Høgskulen onsdag 8. desember å omgjere alle skuleeksamenar til digitale heimeeksamenar og også munnlege eksamenar vil bli gjennomført digitalt. Der er unntak for nokre få praktiske eksamenar. Undervisninga vert også gjort digital så snart det let seg gjere. Dette har både tilsette og studentar fått erfaring med, så vi håper og trur det skal gå bra – men kjekt er det ikkje.

Førebels gjeld desse tiltaka til første veka i januar, men kan bli forlenga. Det kjem an på korleis vi handterer koronaen, både lokalt og nasjonalt.

… men vi rakk å ha julebord før omikronen tok julestemninga!

Ny regjering

Den nye regjeringa har på kort tid gjort fleire grep som viser at dei har tenkt å vere aktive og endre politikken på vår sektor.

Det som har vist mest igjen nasjonalt er at regjeringa først bad Nord Universitet om å vente med å legge ned aktivitet i Nesna, og deretter i ein kongeleg resolusjon sa at Nord Universitet skulle halde fram med å tilby lærarutdanning i Nesna. Dette er ein form for direkte styringsvilje som vi ikkje er vane med i sektoren og det klaraste teiknet på ønske om å aktivt styre strukturen i sektoren. Den tidlegare regjeringa var tydeleg på at slike spørsmål måtte institusjonane, altså styra, sjølve bestemme. Men presset på einskildinstitusjonar vart klart formidla og resulterte i ei rekkje fusjonar og samanslåingar.

Helsing til doktorand Endre Eidsaa Larsen

Helsing framført i høve disputas 19. november 2021, NTNU.

Endre Eidsaa Larsen under disputasen. Foto: Violeta Lozano Botellero.

Eg har hatt den store gleda av å følge disputasen din, Endre. Rektoratet ved Høgskulen i Volda brukar å prioritere å delta på disputasar – det er store og viktige faglege hendingar på Høgskulen i Volda.

Så på vegne av institusjonen, tilsette og studentar vil eg gratulere deg så mykje med ein godt gjennomført disputas, ei doktoravhandling med eit spennande tema. Takk til kommisjonen for grundig arbeid og entusiatisk utspørjing.  Og gratulerer også så mykje også til rettleiarane. Det er jo slik det blir sagt: På doktoranden kjenner ein professoren, og vi har høyrt at både Aurora Hoel og Anne Gjelsvik er stolte i dag.

Det kan også passe veldig godt å ønske professor Anne Gjelsvik velkomen til Volda som professor II. Å ha ført Endre fram til disputas kan vel berre seiast slik som i filmen Casablanca:

I think this is the start of a beautiful professor II-ship.

Anne vil i Volda vere tilknytt Avdeling for mediefag, som jo har vore din arbeidsplass i nokre år no, Endre. Dei tilsette på avdeling for mediefag lengtar etter å få gratulere deg – og det vil skje på måndag – så då blir det kake på avdelinga – og gåve – og heilt sikkert mange gode ord!

Høgskulen i Volda feirar i 2021 50 år som medieutdanning. Vi har ca. 500 studentar på 4 BA-grader og 1 MA. Og i haust flytta vi også inn i eit splitter nytt hus, Sivert Aarflot-huset der mesteparten av medieutdanningane held til.

Du arbeider på bachelor-gradene Film og animasjon, så det er  veldig bra at du no har disputert og dermed også markert – nok ein gong – at film og ikkje minst filmteori, medievitskap, også er viktige sider ved fagmiljøet vårt. Heilt sidan starten på 1970-talet har det alltid vore fagfolk og studentar som har hatt eit hjerte for film, dokumentarfilm eller animasjon, og det var for å styrke desse delane av mediefagmiljøet at vi lyste ut stipendiatstillinga som du fekk.

Dokumentarfilmfestivalen og Animation Volda er to studentdrivne festivalar som også viser interessa for film i fagmiljøet vårt.

Både stipendiatstillinga i seg sjølv – men ikkje minst disputasen i dag – har for meg understreka at no har fagmiljøet på film i Volda heva seg opp eitt hakk – eller kanskje mange fleire? – når det gjeld teoretiske ambisjonar. Vi har alltid hatt praktisk mediefag og produksjonsorientert arbeid som våre særmerke i Volda, men utan teoretisk orientering vil det praktiske fort bli famlande. Men også omvendt.

Du har skrive på norsk – og disputasen har gått på norsk. Det er spesielt – og ikkje så uventa at vi i Volda set ekstra stor pris på det. Men Endre har lova meg at neste avhandling han skriv – den blir på nynorsk!  

Mediefeltet er stort og breidt, og sjølv kjem eg frå ein heilt annan fagtradisjon. Men på  disputasen og i avhandlinga di så vart eg slått av kor breidt du famnar når det gjeld filmar som du analyserer og brukar. Filmar frå Kina og Japan, Nederland og Belgia, Armenia og Sovjetunionen – og meir til – og slett ikkje dei nyaste filmane. For meg er det kjekt at det går an å jobbe slik og gjere det spennande og relevant. Og så dukka jo Predator opp også og viste at joda – du veit om Hollywood også – om nokon skulle vere i tvil.

Ein annan ting eg merka meg i disputasen var at å begrense seg – eller å klippe ned ein film – eller ei prøveførelesing – eller ein disputas – kan vere smertefullt når det er så mykje som er på hjertet og vil ut. Og den minneverdige replikkvekslinga der førsteopponent og kandidat var litt usamde om spørsmålet var viktig – eller ikkje.

Og ein annan replik: «Det kan vi vel i alle fall vere einige om». Og de to var i alle fall samde om at Lyotard  ikkje var så enkel å forstå seg på.

NTNU har no gjennomført disputasen din, og det er jo litt høgtid og kappekledde dekanar ute og går, og du Endre skal snart bli doktor. For du er faktisk ikkje doktor slett enno. Du er no noko som er endå finare: Du er Doktor designatus! Du skal snart bli doktor! Men så snart det kjem brev frå NTNU om at disputasen er godkjent så er du ph.d. Endre Eidså Larsen. Då må du sporenstreks søke Høgskulen i Volda om å bli kompetansevurdert til førsteamanuensis – og det gler vi oss alle til at du skal bli så fort som muleg.