Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen

Kronikk/kommentar sendt til dagsavisene på Nordvestlandet.

Ålesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og område er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, Ålesund, Volda og Sogndal har stått bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken Møre som medarrangør.

Dei siste åra har forsking og høgare utdanning på nytt blitt eit svært viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader ønsker seg studentar og forskarar både for å gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for å sikre høgt kompetent arbeidskraft til regionen. På stadig fleire område treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, næringsliv eller andre aktørar.

Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi må orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere på engelsk. Men kan lokale og regionale spørsmål likevel vere interessante også i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere på norsk? Svaret på begge spørsmåla er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utgåva av boka Fjordantologien. Forskarane på Nordvestlandet er i stor grad interessert i å forske med og på regionale spørsmål i samarbeid med regionale aktørar. Dette er betryggande, særleg når tittelen på Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».

Graduation ceremony for Master in Media practices 2021 (extended version)

This speech was presented by the graduation ceremony for new Masters in media practices by the Media department, Volda University College, June 11th, 2021. This is an extended version as time did not give room for all I wanted to say!

Happy graduates from Master in Media Practices. From left: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen and Nini Bakke Kristiansen. Photo: Julie Wiken Krogstadmo

China, Russia, Brazil. Afghanistan, Syria. Myanmar and Jemen. Countries ruled by authoritarian powers, war-torn. These kind of countries are to be find of the bottom of indexes of freedom of press.

For the last few years Norway has been at the other end of the spectrum, together with our Nordic neighbours Finland, Sweden and Denmark.

This is not something to brag about, but more so something that gives us a kind of responsibility. But we also need to remember that freedom of press is hard-won and takes time. In Norway we consider the year of 1814 as the point in our national history which freedom of print was secured by law. From the starting-point in 1814 the next century saw a development of spreading and securing the idea of freedom of press.

We may think this is a one way road. From authoritarian rule to liberal freedom. But our complicated world of today unfortunately tells a different story. Maybe are we going backwards?

Journalists and media workers have the recent years been killed in countries such as Slovakia, Malta, United Kingdom and France. We see authoritorian rule being reintroduced in countries like Poland and Hungary.

The case of the pandemic highlights in very different and disturbing ways these processes: 

  • Politicians spreads covid-lies to their own citizens – and citizens in other countries.
  • Governments also cracks down on health-officials and whistle-blowers who tells the non-official truths about the pandemic.
  • Fake-news mongers spreads conspiracy-theories, confusing the general public and eroding the general trust we all need in society and as citizens.

In this environment it is more necessary than ever to care for independent media, courageous journalism, strive for media content which is true, well made and intended for the good of society.

And I hope you as media professionals, masters in media practices, carry with you these professional and basic human values when you go out practicing in the media industries of today – and tomorrow.

Opningshelsing på fagdag: «Gudsord og folkespråk», 14.06.2021

Program for seminaret: «Gudsord og folkespråk»

Kjære møtelyd!

Passande nok er vi samla her i dag, i Berte Kanutte-huset. Berte Kanutte Aarflot var for si tid ein folkekjær diktar av religiøse songar og salmar. Og vi kan vere stolte av ho og hennar arbeid, både lokalt og nasjonalt. Og det er derfor huset har vorte kalla opp etter ho.

Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.

Bernt Støylen skreiv ein biografi, på nynorsk, om Berte Kanutte i bladet Stille Stunder i 1889-1890. Så landsmålsfolket tok på ein måte til seg Berte Kanutte og fekk kanskje noko godhug for målet når ein så kjend diktar vart omtala? 

Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år. 

Helsing til doktorand Hjalmar Eiksund – disputas 27. mai 2021

Doktorand og rettleiarar: Frå venstre: Professor Randi Solheim, NTNU, Hjalmar Eiksund (HVO) og professor Endre Brunstad (UiB).

Les meir om disputasen på nettsidene våre.

Helsing til Hjalmar Eiksund i høve disputasen 27. mai 2021.

Det er ei stor glede for meg som rektor på Høgskulen i Volda å få overbringe hjartelege helsingar og gratulasjonar på vegne av alle tilsette og studentar på Høgskulen i Volda.

Dette er ein stor dag – først og fremst for deg. Men det er også ein stor dag for alle som studerer eller arbeider på Høgskulen i Volda – og for andre som bryr seg om det som skjer på høgskulen.

Det er også ein stor dag for dei som er opptatt av nynorsk språk generelt og nynorsk i skulen spesielt – anten no interessa er basert på språkfaglege eller språkpolitiske grunnlag.

I avhandlinga di fortel du både om indre og ytre motivasjon for arbeidet ditt – det er kanskje ikkje så vanleg at doktorandar fortel så openhjartig om personlege forhold til forskingstemaet. Men det er eigentleg litt synd, for interessa må jo kome ein plass i frå. Og eg reknar med at både den indre og ytre motivasjonen har vore god å hatt med seg gjennom doktorgradsløpet.

Arbeidslivsrelevans i høgare utdanning (aviskronikk)

Denne kronikken vart publisert av Sunnmørsposten 9. april 2021 og Tidens Krav 6. april 2021.

Sunnmørsposten, 9. april 2021

Betre samarbeid mellom høgskular og universitet og arbeidslivet, færre hinder for å ta vidareutdanning i samband med jobb, meir studentaktiv læring og meir og betre praksis er hovudbodskapane i meldinga som no skal gjennom stortinget og vonleg omsettast i praktisk politikk.

Les heile arbeidslivsrelevansmeldinga her.

Høgskulen i Volda tilbyr utdanningar som fører fram til yrke som dei fleste kjenner til:

Grunnskulelærar, barnehagelærar, sosionom, barnevernspedagog, journalist og animatør. I tillegg kjem fleire andre utdanningar som kan gi jobb på veldig mange ulike yrkesområde, som til dømes utdanningane våre innan planlegging og leiing, språk, media- og kulturfaga. Dei aller fleste som tek ei utdanning ved Høgskulen i Volda får relevant jobb etter utdanninga, og mange av dei i Møre og Romsdal og Nordfjord som er vårt nærområde.

Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?

Meldingar til stortinget er som regel ikkje eit visuelt fyrverkeri – i motsetning til framsida av Høgskulen i Voldas årsrapport for 2020!

Vi har på få dagar i mars fått to meldingar frå regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet fått positiv omtale i sektoren – altså i Khrono. I det politiske miljøet ser det også ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi på Høgskulen i Volda tenke om desse meldingane? Kjenner vi oss igjen? Får dei betydning for oss?  

Først ein kort presentasjon av hovudpoenga i dei to meldingane. 

Styringsmeldinga: «Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og høyskoler»

Les Styringsmeldinga her.

Hovudbodskapen i meldinga er at regjeringa skal styre meir i stort, og mindre i smått. Det kan bety at vi i framtida får færre «styringsparameter» å forholde oss til. Eit døme som blir brukt i meldinga er dei mange mål og styringsparameter som Høgskolen i Innlandet møter: I sum er det snakk om over 100, og Høgskulen i Volda har nok like mange. Med så mange styringsmål kan dei fort drukne i kvarandre og av og til dra i motsett retningar. Så i framtida kan det bli færre, men viktigare måleparameter. Meldinga fortel at vi kan vente oss fire styringsprinsipp i framtida, og her har eg gjengitt dei, med eigne ord:

– Dialogbasert styring: Styringa frå departementet skal vere transparent og føreåtseieleg og i dialog med høgskulane.
– Differensiert styring: Nasjonale mål ligg fast, men det skal bli meir rom for lokal leiing.
– Strategisk styring: Einskildinstitusjonar kan bli meir detaljstyrt i periodar om Kunnskapsdepartementet meiner det trengst.
– Kunnskapsbasert styring: Vi skal framleis teljast og målast.

I styringsmeldinga står det at rammeplanane for lærarutdanning no skal vurderast, og at det kan bli meir frislepp i framtida. Sosialarbeidarutdanningane er midt inne i ei evaluering (RETHOS-løpet), så først i 2025 blir det kanskje større endringar med desse utdanningane.

Arbeidslivsmeldinga: «Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv»

Les Arbeidslivsrelevansmeldinga her

Politikarane som har kommentert meldinga har stort sett vore samde i hovudtrekka, og har vore usamde om kven av dei som meiner at arbeidslivsrelevans er viktigast. Dette er ikkje akkurat eit godt utgangspunkt for ein nyansert debatt om meldinga, og det er viktig å få fram at ulike høgskular og universitet har ulike utfordringar, praksis og tradisjonar når det gjeld arbeidslivsrelevans.

Regjeringa har identifisert fire innsatsområde som skal styrkast («mobiliserast») for å styrke arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning:

– Styrka samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet
– Opnare og meir tilgjengeleg høgare utdanning
– Meir studentaktive lærings- og undervisningsformer
– Meir og betre praksis

Samarbeidet med arbeidslivet har hatt dei såkalla Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som ein viktig arena – men i meldinga blir det foreslått at institusjonane sjølve finn gode arenaer.

Det er nok arbeidslivsrelevansmeldinga som kanskje er mest konkret og dermed lettast å forholde seg til, så eg vil difor omtale den mest i det vidare – men med sideblikk til styringsmeldinga.

Lokale og nasjonale strategiar – og fjellvettreglane (oppdatert)


Blogginnlegget har vorte oppdatert med eit par tilleggsoppysningar/utvikling av diskusjonen. Tillegga er markerte med teksten «tillegg», dato og kursiv.

Høgskulen skal i 2021 inn i ein ny strategidiskusjon – godt forsinka av korona. Samtidig vil våren 2021 by på ei retteleg haglbyge av nasjonale strategiar for høgskule- og universitetssektoren.

Når veret kan vere skiftande og terrenget utfordrande bør fjellvettreglane vere godt kjende når ein skal ut på ein såpass krevande tur som ein strategiprosess kan bli. Og med litt usikre langtidsmeldingar frå sentralt hold. Vi kan starte med fjellvettregel nummer 2:

Nr 2: Tilpass turen etter evne og forhold.

Korleis står det til med evnene til Høgskulen i Volda?

I studieåret 2020-2021 har vi rekordmange studentar, vi har rekordvekst i 2021-budsjettet og i åra som kjem vil fleire store byggeprosjekt lande. Vi har ein del å gå på blant anna når det gjeld kompetanse, publisering og forskingsinntekter. Men med dei mange oppgraderingane og investeringane håper eg vi har på plass det Fjellvettregel nr 5 handlar om:

Nr 5: Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg sjølv og andre

Vi bør altså ha eit godt utgangspunkt, men strategiarbeid handlar også om å planlegge framtida, om gå inn i det ukjende – og kanskje usikre. Då er det viktig å følgje Fjellvettregel nr 1:

Nr 1: Planlegg turen og meld frå kvar du går.

Planlegginga av turen, eller kartet, er både strategiprosessen, resultatet og gjennomføringa av planen. Vi har ein strategiplan som er datert 2017-2020, men koronaen har forsinka oss så først no i 2021 skal vi klare å gjennomføre samråda som trengst for at vi på slutten av året skal kunne seie at alle har fått høve til å delta i strategiarbeidet og styret kan vedta ny strategi for Høgskulen i Volda på eit godt grunnlag. Om vi held fram som før så er det ein ny fireårig strategiplan som vil bli vedtatt – kanskje for 2022-2025.

«Ein høgskule opnar seg» – Campusutviklingsplan nr 2

Høgskulen fekk sin første campusutviklingsplan i 2015 og den andre i 2020. Begge planane finn du på nettsidene våre. Kva kan vi vente av den nye planen?

Høgskulestyret har førebels sagt sitt og godkjent den nye campusutviklingsplanen for Høgskulen i Volda. Campusutviklingsplanar må høgskular og universitet ha for å tenkje gjennom og vurdere korleis dei skal utvikle seg vidare i tråd med lokale behov og nasjonale føringar.

I forordet til planen var det veldig passande å ta utgangspunkt i eit dikt av Jon Fosse for å prøve å fortelje kva planen djupast sett handlar om, så her er heile forordet:

Forord:

eit andlet opnar seg
over sjøen
fjella
og bakkane eit andlet opnar seg
med skyer og vind i håret eit andlet opnar seg
(Jon Fosse, «Stein til stein»)

Bytt ut «eit andlet» med «ein høgskule» i dette utdraget frå Jon Fosses dikt, og mykje er sagt om kva Høgskulen i Volda ønskjer med denne planen:  … eit andlet opnar seg … ein høgskule opnar seg.

«Perler på ei grøn snor» er orda rådgjevarane frå Statsbygg vel for å beskrive rekketunet som husa, markane, vegane og ja heile høgskulen utgjer, der han ligg mellom elvar og bakkar, opnar seg mot sjøen og fjella, skyer og vind. 

Vi vil også opne oss mot lokalsamfunn og region, både for ferdafolk, til og frå, men også mot dei mange nye grannane våre som vi saman skal finne nye måtar å leve og vekse i lag med.

Og kvarandre: Korleis opne opp vårt eige og kvarandre sine andlet? Korleis finne både dei fysiske og … andre … rom … som opnar for tanken, for læring, for kunnskap. I lag med kvarandre. Studentar og tilsette.

Og til og med midt i pandemien har vi kvarandre. Ingen veit kva den vil gjere med våre andlet med tida, men aleine er vi ingenting. I lag er vi alt.

I arbeidet med planen har vi vore mange i lag: Takk til dei mange høgskuletilsette, samarbeidspartar, Statsbygg og deira konsulentar for godt samarbeid i arbeidet med planen!

Eg håper Jon Fosse kan hjelpe oss alle til å starte med å tenke høgt. Ord som campusutvikling og arealnorm, utnyttingsgrad og bygge- og leiesaksinstruksen står uansett og trippar på dei neste sidene – dei kjem nok også til sin rett.

God lesnad!
Johann Roppen
Rektor, Høgskulen i Volda

Styrevedtak og oppføljing

I høgskulestyret vart det ingen lang debatt om planen, men dei som tok ordet var i grunnen godt nøgde med planen.

Framlegget frå direktøren vart vedtatt utan endringar:

  1. Styret vedtar framlegget til ny campusutviklingsplan for Høgskulen i Volda, og takkar prosjektgruppa og andre bidragsytarar for eit grundig arbeid.
  2. Styret ber administrasjonen følgje opp innhaldet i campusutviklingsplanen med følgjande prioriterte oppgåver:
    a. Ombygging av Hans Strøm-huset
    b. Fleire areal for uformell sosialisering og studentaktiv læring, både inne og ute.
    c. Kartlegging av spesialrom for å sjå om det er mogleg med meir sambruk.
    d. Utarbeide arbeidsplassrettleiar for ulike stillingstypar
    e. Bidra til at Norsk innovasjonssenter blir realisert på høgskuleområdet
    f. Utvikle betre fasilitetar for syklistar og gåande.
    g. Arbeide vidare med betre parkeringsløysing.

For meg virkar det klart at punkta arbeidet med ombygging av Hans Strøm-huset både hastar mest og truleg er mest kostesamt for høgskulen. Og her er planlegginga i gang.

Dei andre punkta frå b) til g) er ikkje i prioritert rekkefølgje men vil dukke opp i åra framover i ulike samanhengar – som til dømes i den årlege budsjetthandsaminga.

Welcome to Volda, new students!

The Kaarstad-park, part of a green campus.

By Johann Roppen, rector of Volda University College.

On behalf of the staff I’m very happy to say: Welcome to Volda University College and to the student town of Volda.

Our English motto is: Volda is the place you’ll never forget! Each and every one of us must do our best to make sure that we all have good memories from the time spent in Volda.

As you now have chosen Volda, it may also be assuring for you to know that many other students also have chosen Volda. The number of students is at an all time high, and after graduation most of you will find exciting jobs. As you walk around campus you will see there are a lot of construction work going on, and there is more to come. In 2020, SiVolda (the Student Welfare Organization) has opened two new student dorms. There are also two large buildings being constructed in the middle of campus: A sports arena with a climbing wall, to be opened by Christmas, and the new building for media studies which will be completed by next summer. I hope that this will become the greatest media house in the world!

We are a small university college. Teaching is spread over many different buildings on campus and you can walk to most locations in Volda. So maybe Volda will be less affected by Corona than other places. But at the end of the day, this will only be decided by ourselves and what kind of knowledge we acquire, and use, regarding the virus, the infection and the crisis.

The Corona-crisis is one of the major challenges to society in our time, together with challenges regarding the environment, inequality and peace building. The challenges can only be solved by us gaining, sharing and using knowledge. In this respect, handling the Corona crisis is not different from other challenges.

This kind of relevant knowledge you can gain from the study programmes offered at Volda University College. Not only will you get a job after graduation, but you will also get knowledge for the future – you will be learning for life:

In Volda you can become a teacher, social worker, media- or cultural worker, study mangamenet, or specialise in the humanities. One current example shows the relevance of historical knowledge: Knowledge of the Spanish flu one hundred years ago now has become very important. Because of Corona.

But what can you do in order to “learn for life” and get knowledge for the future? You will get it all by co-creation with your fellow students and teachers. You should have high expectations for yourself. You should contribute to your own and others’ building of knowledge by being active, curious, critical – and sharing.

Think global. Act local. This also applies to you as a student at a university college. Take care of yourself. And take care of yourself by taking care of others.

Especially this year: Take care of yourself and others by following the rules, for instance keeping one meters distance. Pay attention to the number of people being allowed to enter a classroom. Maintain social distancing also in the cafeteria and in the Library. We must also respect other local regulations which surely will change during the year. Please help and support each other by paying attention to information, by sharing and following rules. This might be lifesaving knowledge.

You are now in the region of Sunnmøre, which has several world class tourist destinations. We have razor sharp mountain peaks, wild winds and an abundance of clean water. But the mountains of Sunnmøre are unforgiving and people lose their lives in our mountains every year. So, take care of yourself and others. Gather the knowledge needed in order to hike safely – but also in order to get the most out of the experience in a part of Norway which also will give you memories – for life.

Best of luck with the academic year 2020-2021.

Helsing til nye studentar

Helsingstalen for studieåret 2020-2021 vart i år formidla på ein video som kom i staden for ei felles opningshøgtid. Sjå videoen her.

Opningshelsing 2020 – på video. Produsert av voldafirmaet Oclin.

Read the speech in English

Det er ei stor glede for meg og alle andre tilsette på høgskulen å få ønske deg velkomen hit til Høgskulen i Volda og til Studiebygda Volda.

Med vårt engelske motto seier vi at Volda er «The place You’ll never forget». Kvar og ein av oss må gjere vårt beste for at både vi sjølve og folk rundt oss skal få gode minne frå tida i Volda.

Når du har valt Volda så kan det vere trygt å vite at mange andre har tenkt på same måte: Vi har fleire studentar enn nokon gong før, og dei aller fleste finn ut at dei finn seg spennande jobbar med ei utdanning frå Høgskulen i Volda. Når du går rundt på høgskuleområdet så vil du sjå at her skjer det ting, og meir skal skje. Studentsamskipnaden har i 2020 opna to nye studentheimar. To store hus reiser seg på høgskuleområdet: Ein idrettshall med klatrevegg som opnar til jul. Og om eit år opnar det nye huset der medieutdanningane skal halde til. Eg håper kan bli Verdas beste mediehus!

Vi er ein liten høgskule. Undervisninga er spreidd på mange ulike hus på høgskuleområdet. Og du kan gå til det meste i Volda. Så kanskje slepp vi lettare unna koronaen enn andre stader. Men til sjuande og sist kjem det likevel berre an på oss sjølve og kva kunnskapar vi skaffar oss og brukar om viruset, sjukdomen og krisa.

Korona-pandemien er ei av dei store samfunnsutfordringane i vår tid, i lag med andre utfordringar som miljø, ulikskap og fredsarbeid. Samfunnsutfordringane kan berre løysast gjennom at vi skaffar, deler og brukar kunnskap. Slik sett er ikkje handtering av koronakrisa ulik andre store samfunnsutfordringar.

Og slik kunnskap kan få på utdanningane ved Høgskulen i Volda. Kunnskap som ikkje berre gir deg jobb etter studiet, men også kunnskapar for framtida, for lære heile livet:

I Volda kan du bli lærar, sosialarbeidar, medie- eller kulturarbeidar, ta leiarutdanning eller fordjupe deg i humaniora.

La meg ta eitt døme frå historiefaget: Kunnskapar om spanskesjuka frå hundre år tilbake har vorte svært så aktuell kunnskap. På grunn av korona.

Men korleis skal ein gå fram for å lære for livet, korleis får ein kunnskapar for framtida? Det får du gjennom samskaping med medstudentar og lærarar. Så ha forventningar til deg sjølv om at du skal bidra til di eiga og andres kunnskapsbygging ved å vere aktiv, nyfiken, spørjande, kritisk – og delande.

Tenke globalt. Handle lokalt blir det ofte sagt. Og gjeld også for deg som student på høgskule. Ta vare på deg sjølv. Og ta vare på deg sjølv ved ta vare på andre.

Og spesielt i år: Ta vare på deg sjølv og andre ved å følgje reglane som til dømes ein meters avstand. Kor mange som har lov til å vere i eit klasserom samtidig. Hald avstand i kantina og på biblioteket. Og så vil det heilt sikkert kome andre råd, reglar og påbod. Hjelp og støtt kvarandre med å følgje med på, dele og følgje reglane og dele kunnskapen. Det kan vere livsviktig.

Sunnmøre har fleire reisemål i verdsklasse. Du har no lett tilgang til skarpe tindar, ville vindar og reint vatn i store mengder. Men fjella på Sunnmøre krev liv kvart einaste år. Så ta vare på deg sjølv og andre. Også på dette området: Skaff deg kunnskapen som trengst både for å ferdast trygt – men også for å få best muleg opplevingar av eit stykke Noreg som vil gi deg minne for livet. 

Lukke til med studieåret 2020-2021!