Lokale og nasjonale strategiar – og fjellvettreglane


Høgskulen skal i 2021 inn i ein ny strategidiskusjon – godt forsinka av korona. Samtidig vil våren 2021 by på ei retteleg haglbyge av nasjonale strategiar for høgskule- og universitetssektoren.

Når veret kan vere skiftande og terrenget utfordrande bør fjellvettreglane vere godt kjende når ein skal ut på ein såpass krevande tur som ein strategiprosess kan bli. Og med litt usikre langtidsmeldingar frå sentralt hold. Vi kan starte med fjellvettregel nummer 2:

Nr 2: Tilpass turen etter evne og forhold.

Korleis står det til med evnene til Høgskulen i Volda?

I studieåret 2020-2021 har vi rekordmange studentar, vi har rekordvekst i 2021-budsjettet og i åra som kjem vil fleire store byggeprosjekt lande. Vi har ein del å gå på blant anna når det gjeld kompetanse, publisering og forskingsinntekter. Men med dei mange oppgraderingane og investeringane håper eg vi har på plass det Fjellvettregel nr 5 handlar om:

Nr 5: Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg sjølv og andre

Vi bør altså ha eit godt utgangspunkt, men strategiarbeid handlar også om å planlegge framtida, om gå inn i det ukjende – og kanskje usikre. Då er det viktig å følgje Fjellvettregel nr 1:

Nr 1: Planlegg turen og meld frå kvar du går.

Planlegginga av turen, eller kartet, er både strategiprosessen, resultatet og gjennomføringa av planen. Vi har ein strategiplan som er datert 2017-2020, men koronaen har forsinka oss så først no i 2021 skal vi klare å gjennomføre samråda som trengst for at vi på slutten av året skal kunne seie at alle har fått høve til å delta i strategiarbeidet og styret kan vedta ny strategi for Høgskulen i Volda på eit godt grunnlag. Om vi held fram som før så er det ein ny fireårig strategiplan som vil bli vedtatt – kanskje for 2022-2025.

«Ein høgskule opnar seg» – Campusutviklingsplan nr 2

Høgskulen fekk sin første campusutviklingsplan i 2015 og den andre i 2020. Begge planane finn du på nettsidene våre. Kva kan vi vente av den nye planen?

Høgskulestyret har førebels sagt sitt og godkjent den nye campusutviklingsplanen for Høgskulen i Volda. Campusutviklingsplanar må høgskular og universitet ha for å tenkje gjennom og vurdere korleis dei skal utvikle seg vidare i tråd med lokale behov og nasjonale føringar.

I forordet til planen var det veldig passande å ta utgangspunkt i eit dikt av Jon Fosse for å prøve å fortelje kva planen djupast sett handlar om, så her er heile forordet:

Forord:

eit andlet opnar seg
over sjøen
fjella
og bakkane eit andlet opnar seg
med skyer og vind i håret eit andlet opnar seg
(Jon Fosse, «Stein til stein»)

Bytt ut «eit andlet» med «ein høgskule» i dette utdraget frå Jon Fosses dikt, og mykje er sagt om kva Høgskulen i Volda ønskjer med denne planen:  … eit andlet opnar seg … ein høgskule opnar seg.

«Perler på ei grøn snor» er orda rådgjevarane frå Statsbygg vel for å beskrive rekketunet som husa, markane, vegane og ja heile høgskulen utgjer, der han ligg mellom elvar og bakkar, opnar seg mot sjøen og fjella, skyer og vind. 

Vi vil også opne oss mot lokalsamfunn og region, både for ferdafolk, til og frå, men også mot dei mange nye grannane våre som vi saman skal finne nye måtar å leve og vekse i lag med.

Og kvarandre: Korleis opne opp vårt eige og kvarandre sine andlet? Korleis finne både dei fysiske og … andre … rom … som opnar for tanken, for læring, for kunnskap. I lag med kvarandre. Studentar og tilsette.

Og til og med midt i pandemien har vi kvarandre. Ingen veit kva den vil gjere med våre andlet med tida, men aleine er vi ingenting. I lag er vi alt.

I arbeidet med planen har vi vore mange i lag: Takk til dei mange høgskuletilsette, samarbeidspartar, Statsbygg og deira konsulentar for godt samarbeid i arbeidet med planen!

Eg håper Jon Fosse kan hjelpe oss alle til å starte med å tenke høgt. Ord som campusutvikling og arealnorm, utnyttingsgrad og bygge- og leiesaksinstruksen står uansett og trippar på dei neste sidene – dei kjem nok også til sin rett.

God lesnad!
Johann Roppen
Rektor, Høgskulen i Volda

Styrevedtak og oppføljing

I høgskulestyret vart det ingen lang debatt om planen, men dei som tok ordet var i grunnen godt nøgde med planen.

Framlegget frå direktøren vart vedtatt utan endringar:

  1. Styret vedtar framlegget til ny campusutviklingsplan for Høgskulen i Volda, og takkar prosjektgruppa og andre bidragsytarar for eit grundig arbeid.
  2. Styret ber administrasjonen følgje opp innhaldet i campusutviklingsplanen med følgjande prioriterte oppgåver:
    a. Ombygging av Hans Strøm-huset
    b. Fleire areal for uformell sosialisering og studentaktiv læring, både inne og ute.
    c. Kartlegging av spesialrom for å sjå om det er mogleg med meir sambruk.
    d. Utarbeide arbeidsplassrettleiar for ulike stillingstypar
    e. Bidra til at Norsk innovasjonssenter blir realisert på høgskuleområdet
    f. Utvikle betre fasilitetar for syklistar og gåande.
    g. Arbeide vidare med betre parkeringsløysing.

For meg virkar det klart at punkta arbeidet med ombygging av Hans Strøm-huset både hastar mest og truleg er mest kostesamt for høgskulen. Og her er planlegginga i gang.

Dei andre punkta frå b) til g) er ikkje i prioritert rekkefølgje men vil dukke opp i åra framover i ulike samanhengar – som til dømes i den årlege budsjetthandsaminga.

Welcome to Volda, new students!

The Kaarstad-park, part of a green campus.

By Johann Roppen, rector of Volda University College.

On behalf of the staff I’m very happy to say: Welcome to Volda University College and to the student town of Volda.

Our English motto is: Volda is the place you’ll never forget! Each and every one of us must do our best to make sure that we all have good memories from the time spent in Volda.

As you now have chosen Volda, it may also be assuring for you to know that many other students also have chosen Volda. The number of students is at an all time high, and after graduation most of you will find exciting jobs. As you walk around campus you will see there are a lot of construction work going on, and there is more to come. In 2020, SiVolda (the Student Welfare Organization) has opened two new student dorms. There are also two large buildings being constructed in the middle of campus: A sports arena with a climbing wall, to be opened by Christmas, and the new building for media studies which will be completed by next summer. I hope that this will become the greatest media house in the world!

We are a small university college. Teaching is spread over many different buildings on campus and you can walk to most locations in Volda. So maybe Volda will be less affected by Corona than other places. But at the end of the day, this will only be decided by ourselves and what kind of knowledge we acquire, and use, regarding the virus, the infection and the crisis.

The Corona-crisis is one of the major challenges to society in our time, together with challenges regarding the environment, inequality and peace building. The challenges can only be solved by us gaining, sharing and using knowledge. In this respect, handling the Corona crisis is not different from other challenges.

This kind of relevant knowledge you can gain from the study programmes offered at Volda University College. Not only will you get a job after graduation, but you will also get knowledge for the future – you will be learning for life:

In Volda you can become a teacher, social worker, media- or cultural worker, study mangamenet, or specialise in the humanities. One current example shows the relevance of historical knowledge: Knowledge of the Spanish flu one hundred years ago now has become very important. Because of Corona.

But what can you do in order to “learn for life” and get knowledge for the future? You will get it all by co-creation with your fellow students and teachers. You should have high expectations for yourself. You should contribute to your own and others’ building of knowledge by being active, curious, critical – and sharing.

Think global. Act local. This also applies to you as a student at a university college. Take care of yourself. And take care of yourself by taking care of others.

Especially this year: Take care of yourself and others by following the rules, for instance keeping one meters distance. Pay attention to the number of people being allowed to enter a classroom. Maintain social distancing also in the cafeteria and in the Library. We must also respect other local regulations which surely will change during the year. Please help and support each other by paying attention to information, by sharing and following rules. This might be lifesaving knowledge.

You are now in the region of Sunnmøre, which has several world class tourist destinations. We have razor sharp mountain peaks, wild winds and an abundance of clean water. But the mountains of Sunnmøre are unforgiving and people lose their lives in our mountains every year. So, take care of yourself and others. Gather the knowledge needed in order to hike safely – but also in order to get the most out of the experience in a part of Norway which also will give you memories – for life.

Best of luck with the academic year 2020-2021.

Helsing til nye studentar

Helsingstalen for studieåret 2020-2021 vart i år formidla på ein video som kom i staden for ei felles opningshøgtid. Sjå videoen her.

Opningshelsing 2020 – på video. Produsert av voldafirmaet Oclin.

Read the speech in English

Det er ei stor glede for meg og alle andre tilsette på høgskulen å få ønske deg velkomen hit til Høgskulen i Volda og til Studiebygda Volda.

Med vårt engelske motto seier vi at Volda er «The place You’ll never forget». Kvar og ein av oss må gjere vårt beste for at både vi sjølve og folk rundt oss skal få gode minne frå tida i Volda.

Når du har valt Volda så kan det vere trygt å vite at mange andre har tenkt på same måte: Vi har fleire studentar enn nokon gong før, og dei aller fleste finn ut at dei finn seg spennande jobbar med ei utdanning frå Høgskulen i Volda. Når du går rundt på høgskuleområdet så vil du sjå at her skjer det ting, og meir skal skje. Studentsamskipnaden har i 2020 opna to nye studentheimar. To store hus reiser seg på høgskuleområdet: Ein idrettshall med klatrevegg som opnar til jul. Og om eit år opnar det nye huset der medieutdanningane skal halde til. Eg håper kan bli Verdas beste mediehus!

Vi er ein liten høgskule. Undervisninga er spreidd på mange ulike hus på høgskuleområdet. Og du kan gå til det meste i Volda. Så kanskje slepp vi lettare unna koronaen enn andre stader. Men til sjuande og sist kjem det likevel berre an på oss sjølve og kva kunnskapar vi skaffar oss og brukar om viruset, sjukdomen og krisa.

Korona-pandemien er ei av dei store samfunnsutfordringane i vår tid, i lag med andre utfordringar som miljø, ulikskap og fredsarbeid. Samfunnsutfordringane kan berre løysast gjennom at vi skaffar, deler og brukar kunnskap. Slik sett er ikkje handtering av koronakrisa ulik andre store samfunnsutfordringar.

Og slik kunnskap kan få på utdanningane ved Høgskulen i Volda. Kunnskap som ikkje berre gir deg jobb etter studiet, men også kunnskapar for framtida, for lære heile livet:

I Volda kan du bli lærar, sosialarbeidar, medie- eller kulturarbeidar, ta leiarutdanning eller fordjupe deg i humaniora.

La meg ta eitt døme frå historiefaget: Kunnskapar om spanskesjuka frå hundre år tilbake har vorte svært så aktuell kunnskap. På grunn av korona.

Men korleis skal ein gå fram for å lære for livet, korleis får ein kunnskapar for framtida? Det får du gjennom samskaping med medstudentar og lærarar. Så ha forventningar til deg sjølv om at du skal bidra til di eiga og andres kunnskapsbygging ved å vere aktiv, nyfiken, spørjande, kritisk – og delande.

Tenke globalt. Handle lokalt blir det ofte sagt. Og gjeld også for deg som student på høgskule. Ta vare på deg sjølv. Og ta vare på deg sjølv ved ta vare på andre.

Og spesielt i år: Ta vare på deg sjølv og andre ved å følgje reglane som til dømes ein meters avstand. Kor mange som har lov til å vere i eit klasserom samtidig. Hald avstand i kantina og på biblioteket. Og så vil det heilt sikkert kome andre råd, reglar og påbod. Hjelp og støtt kvarandre med å følgje med på, dele og følgje reglane og dele kunnskapen. Det kan vere livsviktig.

Sunnmøre har fleire reisemål i verdsklasse. Du har no lett tilgang til skarpe tindar, ville vindar og reint vatn i store mengder. Men fjella på Sunnmøre krev liv kvart einaste år. Så ta vare på deg sjølv og andre. Også på dette området: Skaff deg kunnskapen som trengst både for å ferdast trygt – men også for å få best muleg opplevingar av eit stykke Noreg som vil gi deg minne for livet. 

Lukke til med studieåret 2020-2021!

Koronakrisa: Litt meir grå kvardag, takk!

Blogginnlegget er ein litt oppdatert versjon av ein e-post som eg sende til alle tilsette på høgskulen 18.3.2020.

Vi står alle opp i ein kjempestor, vanskeleg og viktig jobb med å handtere kvardagen no når koronaviruset er over oss. Ein stor takk til alle tilsette på Høgskulen i Volda: De har verkeleg krumma nakken og står på for å løyse eit hav av uventa oppgåver som brått har vorte kasta på oss for å få kvardagen til å gå rundt. De gjer ein kjempejobb!

Det er uverkeleg kor fort vi gjekk frå kvardag til krise: Det skjedde frå tysdag til onsdag i førre veke. Måndag 9. mars hadde vi eit nokså fullt BK Vesle auditorium – kven tenkte då på at vi sat litt tett? Frå heile landet kom det PPU-fagfolk til nasjonal konferanse. Våre lokale arrangørar skal ha ros for eit godt arrangement!

Onsdag 11. mars vart sjølve korona-dagen. Då gjekk vi frå tenke på korona-virus som noko dei var plaga med i Kina, Iran eller Italia … og kanskje nokre få nordmenn som hadde vore i desse landa.

Men så var det over oss: Viruset er laust også i Noreg. Onsdag 11. mars trykte høgskuledirektøren trykte på alarmknappen og sette krisestab saman med resten av høgskule-Noreg.

Nasjonal PPU konferanse i Volda, 9.-10. mars 2020

Nasjonal konferanse i auditorium Vesle BK.

Kjære møtelyd!

Velkomne til Sunnmøre og Høgskulen i Volda til Nasjonal PPU-konferanse 2020: «Lærarkvalifisering for framtida»

Omtale av konferansen på våre nettsider.

Video frå konferansen (måndag 9. mars), del 1
Video frå konferansen (måndag 9. mars), del 2
Video frå konferansen (tysdag 10. mars), del 1
Video frå konferansen (tysdag 10. mars), del 2

Høgskulen i Voldas strategiske mål er: Kunnskap for framtida, så temaet for denne konferansen er viktig også for høgskulen i Volda som i 2020 skal legge strategiar for dei komande åra.

Det passar veldig bra å ha denne konferansen akkurat i år – vi kan faktisk no feire at vi har drive med praktisk pedagogisk utdanning i regi av Høgskulen i Volda i 30-år. Undervisninga vart først gjennomført i Molde, frå hausten 1989, og seinare også i Kristiansund, Ålesund og Volda. Studiet vart eittårig og basert i Volda frå 1993.

Først nokre ord om institusjonen som de no har kome til og som står som arrangør av denne nasjonale konferansen. Kvar har de kome no?

De har kome til ein stad sterkt prega av høgare utdanning. I Volda kommune bur det ca 9.000 innbyggarar. Men vi har registrert 4.500 studentar. Så studentane pregar bygda, og har gjort det lenge. Den første lærarutdanninga vart starta i Volda i 1861 som eit regionalt tiltak og var privatfinansiert. Frå Volda var det om lag like langt til dei statlege lærarseminar på Stord og Klæbu. Slike geografiske omsyn er viktige også i dagens strukturreformerte landskap.

Orientering til høgskulestyret, 5.3.2020

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette og til media. Dei er tilgjengelege på våre nettsider.

Koronavirus
Vi følgjer nøye med på utviklinga og vil forholde oss til og formidle internt nasjonale retningsliner der det er aktuelt. Eg viser her til våre nettsider der det er informasjon på norsk og engelsk. Vi har hatt ein viss beredskap på dette i fleire veker og har blant anna mint om at Høgskulen har ein pandemiplan som også er tilgjengeleg på våre nettsider i lag med andre styringsdokument.

Nybygget og campusutvikling – sak 41/19

Husbygginga på høgskuleområdet viser no godt igjen, også på bygginga av det nye mediehuset. Vi har ikkje noko nytt å melde når det gjeld tilskot på nasjonalt nivå til mediehuset. Det har vore regjeringsskifte og kome ein ny statsråd og ny politisk leiing for Kunnskapsdepartementet. Vi skal ha møte med Mørebenken om ei veke, torsdag 12.mars og set vår lit til at regionale politikarar ser verdien av dette prosjektet.

Struktursaka

Som sagt i førre orientering til høgskulestyret ser eg på struktursaka som noko som det er naturleg at høgskulestyret, tilsette og studentar arbeider med både som ein del av strategiplanen og som vidare oppfølging etterpå. Styret ved Høgskolen i Molde har bestemt seg for å lage eit notat om samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Universitetet i Bergen skal ta opp spørsmålet om samarbeidsavtale med Høgskulen i Volda på sitt styremøte i april.

Mange nasjonale og regionale konferansar

Høgskulens fagmiljø inngår i svært mange og mangslungne faglege nettverk – og vi ønsker ein aktiv aktør.  No i mars og april er det stor aktivitet med 7 nasjonale eller regionale konferansar som blir arrangert i volda, Ålesund, Molde og Bergen – dei fleste med høgskulen som med-arrangør. Tema og målgruppe er PPU, matematikk, nyutdanna lærarar, digital skaparkraft og dømmekraft;  Seanse har ein tverrfagleg kunstverkstad i Bergen, skuleleiarar i Møre og Romsdal skal ha konferanse med tema meistring og så skal vi i samarbeid med Sjustjerna-kommunane på Søre Sunnmøre ha ein fagdag om traume og stressrelaterte lidingar hos barn og unge. 

Retting av statistikken for masterutdanningar

Eg har ei gledeleg nyheit som gjeld våre masterstudentar. Vi har hatt låg gjennomstrøyming på våre masterutdanningar. Det har vore nokså få studentar som har fullført masterutdanningar på 2 år. Tala har vore litt rare og gått mykje opp og ned i åra 2015 til 2019. No har DBH – Database for statistikk om høgre utdanning retta våre tal for 2015 til 2019. Dei retta tala syner at høgskulen har hatt ei positiv utvikling for alle desse åra. I 2015 var det 12 prosent av masterstudentane som fullført på to år. I 2019 har dette talet kome opp i 28 prosent. Dette er tal også må oppdatert i vår årsrapport og er blant våre styringsparameter.  

Framlegg til nye språkpolitiske retningsliner: Høgskulen tek større ansvar for nynorsk

Det siste halvåret har ei arbeidsgruppe på høgskulen arbeidd med nye språkpolitiske retningsliner, og no er framlegget deira på høyring.

Høyringsbrev, framlegget til arbeidsgruppa og dei gjeldande retningslinene frå 2014 er samla i denne mappa.

Alle som vil kan kome med innspel og høyringsfristen er 1. april 2020. Det er styret som til slutt skal vedta nye språkpolitiske retningsliner. 

Arbeidsgruppa har lagt vekt på å formulere seg kort: Framlegget til retningsliner er berre på to sider. Forbilledleg!

På eit høyringsmøte tysdag 24. februar møtte arbeidsgruppa andre språkinteresserte på høgskulen og eg reknar med mange av poenga frå diskusjonen både vil og bør bli diskutert i den formelle høyringa.

I dette blogginnlegget har eg drive litt sjølvplukk i argumenta som vart framført av flinke og engasjerte kolleger på høyringsmøtet. Så dette er ikkje eit møtereferat men meir ein status av kva spørsmål som vekker diskusjon og mi eiga vurdering av dei språkpolitiske retningslinene pr i dag.

På overordna nivå seier framlegget til retningsliner følgjande om kva som er målet for høgskulens språkpolitikk:

Den språklege kvaliteten skal vere god i all kommunikasjon som høgskulen har ansvaret for. Prinsippet om klarspråk;  eit korrekt, klart og mottakartilpassa språk, skal leggjast til grunn for all skriftleg kommunikasjon frå og ved Høgskulen i Volda.

Nynorsk som hovudspråk

Punktet som eg meiner alle på HVO bør vere mest klar over handlar om nynorsk. Høgskulen i Volda har vore viktig for nynorsk, og omvendt. Kanskje hadde vi ikkje hatt nokon høgskule i Volda hadde det ikkje vore for at nynorsk er ein så sterk del av vår historie, kultur og identitet?

I den gjeldande strategiplanen for høgskulen er nynorsk nemnt i fleire samanhengar – blant anna står det at «Nynorsk språk og kultur er ein viktig del av identiteten vår», og at vi skal «ta eit særleg ansvar for forsking på nynorsk språk og litteratur og sikre nynorsk som fagspråk.» Strategiplanen vil bli revidert eller nyskriven i 2020, og korleis vi skal forholde oss til nynorsk i den nye planen har vi nok i praksis fått eit innspel på gjennom framlegget til nye språkpolitiske retningsliner.

Helsing til doktorand Anne Randi Fagerlid Festøy

Helsing til Anne Randi Fagerlid Festøy i høve doktordisputasen, framført på doktorgradsmiddagen – her i uavkorta versjon – litt lenger enn dei tilmålte 5 minutt.

Først av alt: På vegne av alle tilsette og studentar ved Høgskulen i Volda:
Gratulerer igjen med eit gjennomført doktorgradsprosjekt og ein svært vellukka disputas! Det var utruleg kjekt å få vere med på dette, og eg håper du kjende at alle vi som sat i salen heia på deg, både rettleiar, kolleger, familie og venner.

Omtale av disputasen på nettsidene til Høgskulen i Volda.
Omtale av disputasen på nettsidene til Høgskolen i Innlandet.

Eg vil også takke Høgskulen i Innlandet, rettleiarane og kommisjonen.

Hovudpersonane på disputasen. Frå venstre kommisjonsmedlem/førsteopponent Eirik Sørnes Jenssen (HVL), rettleiar Ann-Cathrin Faldet (HINN), doktorand Anne Randi Fagerlid Festøy, hovudrettleiar Peder Haug (HVO), kommisjonsmedlem/andre opponent Kerstin Göransson (Karlstad univ.) og kommisjonsmedlem Hege Merete Somby (HINN).

For Høgskulen i Volda er det avgjerande viktig at stadig fleire av våre tilsette disputerer. Det handlar kort og godt om at for at vi også i framtida skal drive med god, høgre utdanning i Volda, så må vi heile tida sikte høgare. Forske meir og betre – på område som er viktig for våre utdanningar. Og i så måte er dagens disputas midt i blinken. Fleire doktorandar, og særleg fleire med doktorgrad i pedagogikk og andre skulefag, det er vi svært glade for.

Frå 1994 og fram til i dag har vi auka talet på tilsette med ca 100 årsverk på Høgskulen i Volda. Og i desse ca 25 åra har vi også auka andelen av tilsette med doktorgrad eller tilsvarande frå ca 25 prosent til ca 50 prosent. Det håper eg held fram, og gjerne endå raskare enn det har gjort til no. Og eg håper det blir slik også vart tematisert i disputasen: At også du Anne Randi om ikkje så lenge vert rettleiar for nye doktorandar.

EU har forstått det: Næringslivet treng (også) kreativitet

Skisse av forskingsprogrammet Horisont Europa (2021-2027): Sjå nøye på «Klynge 2».

Høgskulen i Volda har i sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet lagt inn eit spennande – og litt ope tema: Framtidsferdigheiter – på engelsk: Future skills.

Kva som ligg i omgrepet framtidsferdigheiter står det meir om i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Høgskulen i Volda for 2020 og teksten er også sitert nedst i dette blogginnlegget. Dette var resultatet av ein intern prosess i 2019. Det er målet at vi i åra 2020-2023 skal utvikle Framtidsferdigheiter gjennom: Teoretisk avklaring av omgrepet, integrering i dei etablerte studia våre, og å bygge regionale og internasjonale nettverk. Og vi vil ta tak i framtida på vår HVO-måte, ved å ta utgangspunkt i våre fagmiljø, gjennom tverrfagleg arbeid og å iverksette blant anna kultur- og mediefaga utover dei vanlege faglege rammene. Dette er slett ikkje enkelt.

No har kanskje EU – av alle – kome med eit bidrag og kanskje dermed hjelp? – til korleis framtidsferdigheiter skal forståast – og kvifor det er viktig.

I EU sitt forskingsprogram Horisont Europa (2021-2027) så ønskjer EU seg forskingsprosjekt innanfor tematikken: «Kultur, kreativitet og inkluderande samfunn». Og kvifor det? Jo fordi EU tenkjer at prosjekt på dette området skal kunne bidra til å løyse dei globale samfunnsutfordringane og bidra til å skape eit konkurransedyktig næringsliv.

HVO: Kultur, kreativitet og inkluderande samfunn

For meg er dette nesten nok til å gjere meg til EU-tilhengar: «Kultur, kreativitet og inkluderande samfunn» kan faktisk vore ei overskrift som beskriver kva Høgskulen i Volda ønskjer å stå for, som eit motto som kan binde saman det aller meste av den faglege aktiviteten vår: Kultur og mediefag fell jo fint inn i det som handlar om «Kultur og kreativtet», og er ikkje inkluderande samfunn på eit overordna plan eit sentralt mål for lærarutdanningane, for sosialfagutdanningane, for planlegging og leiing og også mediefaga?