Opningshelsing på fagdag: «Gudsord og folkespråk», 14.06.2021

Program for seminaret: «Gudsord og folkespråk»

Kjære møtelyd!

Passande nok er vi samla her i dag, i Berte Kanutte-huset. Berte Kanutte Aarflot var for si tid ein folkekjær diktar av religiøse songar og salmar. Og vi kan vere stolte av ho og hennar arbeid, både lokalt og nasjonalt. Og det er derfor huset har vorte kalla opp etter ho.

Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.

Bernt Støylen skreiv ein biografi, på nynorsk, om Berte Kanutte i bladet Stille Stunder i 1889-1890. Så landsmålsfolket tok på ein måte til seg Berte Kanutte og fekk kanskje noko godhug for målet når ein så kjend diktar vart omtala? 

Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år. 

Helsing til doktorand Hjalmar Eiksund – disputas 27. mai 2021

Doktorand og rettleiarar: Frå venstre: Professor Randi Solheim, NTNU, Hjalmar Eiksund (HVO) og professor Endre Brunstad (UiB).

Les meir om disputasen på nettsidene våre.

Helsing til Hjalmar Eiksund i høve disputasen 27. mai 2021.

Det er ei stor glede for meg som rektor på Høgskulen i Volda å få overbringe hjartelege helsingar og gratulasjonar på vegne av alle tilsette og studentar på Høgskulen i Volda.

Dette er ein stor dag – først og fremst for deg. Men det er også ein stor dag for alle som studerer eller arbeider på Høgskulen i Volda – og for andre som bryr seg om det som skjer på høgskulen.

Det er også ein stor dag for dei som er opptatt av nynorsk språk generelt og nynorsk i skulen spesielt – anten no interessa er basert på språkfaglege eller språkpolitiske grunnlag.

I avhandlinga di fortel du både om indre og ytre motivasjon for arbeidet ditt – det er kanskje ikkje så vanleg at doktorandar fortel så openhjartig om personlege forhold til forskingstemaet. Men det er eigentleg litt synd, for interessa må jo kome ein plass i frå. Og eg reknar med at både den indre og ytre motivasjonen har vore god å hatt med seg gjennom doktorgradsløpet.

GLU-akkreditering (2): Julegåve i november – men no startar arbeidet

GLU-akkrediteringa har fått si velfortente feiring - men no startar arbeidet.

GLU-akkrediteringa har fått si velfortente feiring – men no startar arbeidet for alvor.

Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning hadde for lenge sidan planlagt seminar på Sæbø for å planlegge vidare arbeid med grunnskulelærarutdanningane. Tanken var nok å ta høgde for vidare arbeid med akkrediteringssøknaden av GLU.
Sjølv deltok eg på seminaret 30. november og føler at eg lærer stadig vekk noko nytt om utfordringane i lærarutdanninga. Men det som slo meg mest både på seminaret og i den hektiske innsendingsfasen dei siste vekene var entusiasmen overfor faget og profesjonen som dei tilsette la for dagen – og som  har vore heilt nødvendig for å kome i mål med akkrediteringssøknaden. Vel blåst! Så langt.

Fortsett å lese GLU-akkreditering (2): Julegåve i november – men no startar arbeidet