Bjørnstjerne Bjørnsons «Redaktøren» (1874*) – og i dag?

Romsdals budstikke, 11.9.2021.

Blogginnlegget er er skrive som oppspel til eit debattmøte under Bjørnson-festivalen 2021 og blei også trykt i Romsdals Budstikke 11. september 2021.

Teateret Vårt har i september 2021 sett opp «Redaktøren» (1874) av Bjørnson. Er «Redaktøren» av 1874 viktig i 2021? Tja.

Bjørnstjerne Bjørnsons drama «Redaktøren» frå 1874 er eit av dei mest gløymde og minst framførte av Bjørnson verk. Nokre gode replikkar frå stykket har hatt eit godt liv i mediehistoria som spissformuleringar av sjølvforståinga til redaktørar og journalistar. Som denne replikken frå den namnlause redaktørens munn: «Jeg er fullbyrderen af den offentlige vilje.» (Sjå til dømes Eide 2000:57) Stort meir pompøst kan det ikkje bli. Men den same redaktøren seier også at «Den offentlige mening er en meget troløs væn», og at «jeg har ingen [venner]». (Bjørnson 1874: Tredje møde, side 64-76).

Også i dag høyrer ein liknande replikkar i medieordskiftet: Som ideal for kritiske, uavhengige media og journalistar, som spissformulering av medias makt, men også motsett som tomme formuleringar frå ein sjølvopptatt mediestand, og som berre til ein viss grad stemmer med realiteten i kvardagen.

Korleis er så historia i «Redaktøren»? Hovudpersonen i stykket ein mann med namn Evje, ein rik borgar. Han er i ferd med å gifte vekk dotter si til den politisk sett radikale Harald Rejn, og det likar ikkje Redaktøren av lokalavisa då han ser på eit slikt ekteskap også som ein politisk allianse som opnar opp for «de røde». Redaktøren trugar med å henge ut både Evje og Rejn i avisa, om ikkje trulovinga blir avlyst. Etter mykje fram og tilbake kjem den kritiske artikkelen på trykk, og det kostar liv: Halvdan Rejn er den sjuke og svaklege broren til Harald Rejn, og når han les artikkelen, så døyr han av «blod-styrtning». Dette er for oss i dag nokså framandt. Skremmer verkeleg litt politisk kritikk livet av Evje og fører til at Halvdan Rejn døyr på flekken av å lese det? Ein må ha stor tru på betydning av omdømme og medias makt for å akseptere den delen av historia. For ikkje å snakke om at det å omtale ei truloving i seg sjølv skulle vere slik skandalemat.

Orientering til høgskulestyret, 9. september 2021

Styremøte 9. september 2021

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Studiestarten, fadderveke og koronahandtering
  • Sivert Aarflot-huset, innflytting og innkøyring
  • Opptak og oppmøte

Studiestarten, fadderveke og koronahandtering

Studiestarten hausten 2021 ser ut til å ha gått bra på Høgskulen i Volda. I tillegg til den vanlege spenninga knytt til å handtere tusenvis av nye studentar så hadde vi den andre hausten med korona, eit lokalt utbrot to veker før studiestart og eit nytt stort hus som skulle kome i stand til studiestart, midt på høgskuleområdet.

Så langt er det mi vurdering at alt dette har gått bra, og det kan både tilsette og studentar takke kvarandre for. På sjølve opningsdagen hadde vi også i år spreidd mottak og velkomen til nye studentar ut over høgskuleområdet og dermed kunne vi både bruke lyd- og scenerigg fleire gonger samtidig som dei einskild studia fekk betre tid til å gjennomføre dagen på sin måte. Det er ikkje sikkert at vi skal gå tilbake til ei stor, felles opning i 2022 – eller vi bør i alle fall tenke på om det er lurt.

Fadderveka vart gjennomført i betydeleg redusert omfang med sterkt fokus på smittevern. Heldigvis var det nokre dagar med godt ver slik at utearrangement kunne gå bra, men større utandørsarrangement måtte også avlysast.

Regjeringa oppmoda oss sterkt om å fjerne avstandskravet for undervisning ved semesterstart. Det var for så vidt noko vi hadde ønska oss, men vi var svært usikre på korleis vi skulle forhalde oss til det sidan vi nett hadde hatt smitteutbrot i Volda og Ørsta. Vi valde å gå for opning og la dermed om timeplanane for så godt som alle tilsette og studentar så snart det let seg gjere – ca. ei veke eller to inn i studiet. Det var for så vidt eit godt døme på at ein liten institusjon kan snu seg raskt – vi ser jo at dei store universiteta kjem til å køyre med strengt smittevernregime i haust, men det er nok fleire årsaker til ei slik vurdering – både smittesituasjon og logistikk.

Elles er det mitt personlege inntrykk at studentane no kanskje kjenner seg litt for trygge og at smittevernomsyn har vorte nedprioritert utanfor undervisning. Vi får berre håpe at vi kan unngå smitte også framover, men det har vore og er smitte i mange kommunar på Sunnmøre dei siste vekene.

Vi har hatt både tilbod om vaksine på høgskulen, om testing og har også eit eksperiment med gruppetesting av korona.

På grunn av korona har vi også måtta utsette 50-årsmarkeringa både for sosialfag og for mediefag til neste år.

Sivert Aarflot-huset, innflytting og innkøyring

Høgskulestyret skal seinare i dag få omvising på Sivert Aarflot-huset. Det gler vi oss til – og dei som har vore på besøk på høgskulen har skrytt av huset. Både Erna Solberg, Trygve Slagsvold Vedum og fleire andre politikarar har alt vore her – så no ventar vi berre på at Jonas Gahr Støre skal kome, så har vi hatt alle statsministerkandidatane her. 

Helsing til nye studentar på kveldsgudsteneste, 22. august 2021

Helsinga er skriven av prorektor Odd Helge Mjellem Tonheim.

Takk for invitasjonen til å kome og halde ei helsing på denne kveldsgudstenesta.

Det er veldig kjekt å få lov til å kome med ei helsing på vegne av Høgskulen. Vi i leiinga på høgskulen – og også studentane – set pris på at Voldakyrkja arrangerer ei slik  gudsteneste ved semesterstart.

Slik ynskjer også kyrkja alle studentane velkomne til Volda.

Dette viser god vilje, og det treng vi alle.

Dette er ein viktig tradisjon som vi håper vil halde fram.

Studentane er ein viktig del av Volda, akkurat som kyrkja er. Og vi er veldig glade for at studentane på denne måten vert inviterte inn i fellesskapet i Voldakyrkja. Både i kveld og seinare.

Vi lever i ei tid med stor spenning og uvisse. Både i verda, men også kvar einskild student kjenner nok på spenning og uvisse. Spesielt om ein er på ein ny og ukjent plass.

Høgskulen har om lag 4.500 studentar, og om lag halvparten av desse har fast oppmøte på høgskulen kvar veke. For mange av desse studentane håpar eg kyrkja her i Volda vil kjennest som eit trygt og godt samlingspunkt.

For at studentane våre skal gjere det bra i studia, må dei også ha det bra i livet utanfor studia.

Difor er det det kjekt å ha lagt bak oss eit år med godt fungerande studentprest.

I studentpresten har studentane ein uavhengig samtalepartnar, der dei kan få snakke om livet generelt, og ikkje berre om fag og studium og eksamen.

Leiinga på høgskulen er veldig glade for at kyrkja har fått til dette, og vi er sikre på at dette fører til at studentane våre har det betre.

Vi er også glade for at Studentpresten bidreg i ei felles velferdsgruppe. Saman med studenthumanist, samskipnad og tilsette på Høgskulen arbeider gruppa for betre studentvelferd.

På vegne av høgskulen vil eg takke Voldakyrkja for at de er opptatt av at studentane skal ha det bra, og er så flinke til å legge til rette for det.

Lukke til med haustsemesteret. 

Helsingar til nye studentar, studieåret 2021-2022

Årets helsing til nye studentar vart – som i fjor – formidla via video. Opningsvideoen kan du sjå her/The video from the opening ceremony.

Rektor’s welcome-speech for new students is also available in English.


Helsing til nye studentar frå leiar i Studentparlamentet, Trond-Fredrik Hagemann Hoddevik.

Welcome to new students, from the leader of the Studentparliament, Trond-Fredrik Hagemann Hoddevik.

Klar for hausten 2021!

Det er ei stor glede for meg og alle andre tilsette på høgskulen å få ønske deg velkomen hit til Høgskulen i Volda og til Studiebygda Volda.

Med vårt engelske motto seier vi:

Volda er «The place You’ll never forget».

Vi vil gjerne at du skal få gode minne frå tida i Volda – same om du blir her i eitt år, eller om du tek bachelor, master eller doktorgrad i lag med oss.

Det siste året har det skjedd store ting på høgskuleområdet: Vi opnar no i haust eit heilt nytt hus der medieutdanningane held til – det er det kvite Sivert Aarflot-huset – som kan bli #Verdas-beste-mediehus. Vi har også fått ein ny stor og flott nabo i idrettshallen Volda Campus Sparebank1 Arena. Og vi vil halde fram med å pusse opp og bygge nytt på høgskuleområdet dei næraste åra slik at studentane skal få best muleg rammer for å lære, leve og oppleve.

Lære, leve og oppleve – dette er viktige sider ved studentlivet og det å få ny kunnskap.

Med ei utdanning frå Høgskulen i Volda vil du få kunnskap som gjer at du veks som menneske. Og etterpå vil du kunne få meiningsfulle jobbar. Meiningsfulle jobbar både for din eigen del – og for samfunnet.

Om du finn det meiningsfullt å hjelpe andre, å formidle kulturelle opplevingar, å utvikle og utdanne barn og unge, eller å arbeide til beste for demokratiet. Ja då er alle våre utdanningar meiningsfulle for deg.

Og kva treng samfunnet? Blant dei store samfunnsutfordringane i vår tid ser vi blant anna:

Utanforskap må nedbyggast
Demokratiet må styrkast
Vi må bli meir internasjonale

Utanforskap er ei stor utfordring i det norske samfunnet – og for den einskilde. Her har gode lærarar, pedagogar og sosialarbeidarar kanskje ei av dei aller mest meiningsfylte oppgåvene som tenkast kan: Å gjere ein forskjell i andres liv.

Det er i år 10 år sidan 22. juli.  Terrorhandlingane var eit åtak på demokratiet. Men i åra som har gått har vi sett at demokrati som ide og praksis har vorte utfordra i land etter land. Vi treng ikkje berre ein vaksine mot korona – men også vaksiner mot autoritære tankestraumar. Utdanning og forsking kan langt på veg gi oss slik motstandskraft. Og eg håper nye studentar bidreg også i vårt interne demokrati på Høgskulen i Volda, anten det no er i kvalitetsutvalet i klassa di, i Studentparlamentet, eller i høgskulestyret der studentane har to representantar som snart skal veljast.

Den tredje samfunnsutfordringa eg nemnte var internasjonalisering. Vi er eit lite land som alltid har vore open for impulsar utanfrå – og slik må det vere også i framtida. Både fordi vi treng ny kunnskap, men også fordi vi har noko viktig å formidle  i ei stadig meir polarisert verd, og det kan kanskje seiast så kort og godt som Nordahl Grieg seier i «Til ungdommen»: «Troen på livet selv – menneskets verd».

Somme trur at internasjonalisering berre handlar berre om å eksportere mest muleg eller å kapre nyttig konkurransefordelar gjennom å skaffe ny kunnskap. Men det er eit alt for snevert perspektiv. Internasjonalisering handlar djupast sett om å skape ei betre verd – i lag. Og då må vi lære kvarandre å kjenne. Og det gjer ein best ved – å reise.

Høgskulen i Volda har over 100 utvekslingsavtalar med høgskular og universitet over heile verda, og eg håper at vi i 2022 kan vinke farvel til korona og at det igjen skal bli muleg å reise fritt.

No har eg snakka mykje om å lære – men som student skal du også leve – og oppleve. Og i den vesle studiebygda Volda har studentar heilt sidan 1861 funne ut at det kan vere lett å leve – og mykje å oppleve. Anten du no vil ha kulturelle opplevingar, eller du går på tur, på ski eller på sjøen.

Vi har fleire reisemål i verdsklasse. Frå Volda har du lett tilgang til skarpe tindar, ville vindar og reint vatn i store mengder. Men: Fjella våre krev liv – kvart einaste år. Så ta vare på deg sjølv og andre. Også på dette området: Skaff deg kunnskapen som trengst både for å ferdast trygt – men også for å få best muleg opplevingar av eit stykke Noreg som vil gi deg minne for livet.

Lukke til med studieåret 2021-2022!

Nyhendebrevet frå rektor held fram – fordi lesarane vil ha det.

Kvar torsdag ca. kl 12.00 sender eg nyhendebrev til alle tilsette på Høgskulen i Volda, til Studentsamskipnaden og eit femtitals eksterne mottakarar i media og til andre som ønsker å få vite kva som skjer på Høgskulen i Volda.

Her er arkiv med tidlegare nyhendebrev.

I det siste nyhendebrevet før sommarferien 2021 prøvde eg meg på ny utforming av brevet ved å bruke systemet Mailmojo. Her er nyhendebrevet i «nytt» format.

Første forsøk med å formidle nyhendebrevet via Mailmojo

Samtidig med denne omlegginga ønska eg også å ta ein sjekk på kva lesarane tenkjer om nyhendebrevet – og om dei ønsker seg forandringar. Derfor fekk mottakarane av nyhendebrevet også invitasjon til å svare på ei spørjeundersøking i Nettskjema med ein del spørsmål om nyhendebrevet. I alt var det 69 som svarte på spørjeskjemaet i tida 24. juni til 1. juli. Det gir ein nokså låg svarprosent når det er ca. 500 interne og ca. 50 eksterne mottakarar av brevet. Så undersøkinga må vel reknast som ein peikepinn. Det gir lite meining å bryte svara ned på einskildavdelingar eller på fag/administrasjon, men eg har heller ikkje sett skarpe skilnader etter slike dimensjonar.

Her er ein standardpresentasjon av undersøkinga henta frå Nettskjema-undersøkinga.

Funksjonen «Insights» i Outlook fortel at ca 2/3 av alle mottakarane opnar e-posten med nyhendebrev. Men kor mykje blir faktisk lese? I spørjeskjemaet fortalde 64 av 69 respondentar at dei som regel eller kvar gong opna e-posten med nyhendebrev og las noko eller mykje av innhaldet. Så det kan virke som nyhendebrevet når fram.

Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen

Kronikk/kommentar sendt til dagsavisene på Nordvestlandet.

Ålesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og område er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, Ålesund, Volda og Sogndal har stått bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken Møre som medarrangør.

Dei siste åra har forsking og høgare utdanning på nytt blitt eit svært viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader ønsker seg studentar og forskarar både for å gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for å sikre høgt kompetent arbeidskraft til regionen. På stadig fleire område treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, næringsliv eller andre aktørar.

Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi må orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere på engelsk. Men kan lokale og regionale spørsmål likevel vere interessante også i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere på norsk? Svaret på begge spørsmåla er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utgåva av boka Fjordantologien. Forskarane på Nordvestlandet er i stor grad interessert i å forske med og på regionale spørsmål i samarbeid med regionale aktørar. Dette er betryggande, særleg når tittelen på Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».

Sommaravslutningar – her ved Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH)

Juni er tida for sommaravslutningar, med takk og avtakking og kanskje kake. Såleis også på Avdeling for samfunnsfag og historie der sommar/årsavslutninga vart gjennomført på zoom.

Dekanen og to professorar heldt gode talar og helsingar til tilsette – og kvarandre: Dekan Randi Bergem gjorde opp status for 2021 – og såg framover mot 2022. Tor-Johan Ekeland vert emeritus etter ca. 40 års teneste på Høgskulen i Volda og fekk helsingstale frå professorkollega Jan Inge Sørbø. Dei tre har på oppmoding frå rektor delt sine talar her på rektorbloggen:

HVO bedriftsfotball 2009 med Ekeland i skotet! I bakgrunnen frå venstre: Dag Magnus Eriksen (Scana), Alf Roger Djupvik og Johann Roppen. Foto: Patricia Monedero (student på Photo for media).

Første statsministerbesøk! På kor lenge?

Høgskulen i Volda får 20. juni 2021 besøk av statsminister Erna Solberg, og ho er særleg interessert i få vite meir om Sivert Aarflot-huset, det nye mediebygget.

Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Men når fekk Høgskulen i Volda / Volda lærar(høg)skule / DH-skulen sist besøk av ein sittande statsminister? Etter det eg har klart å finne ut må vi tilbake til 1978: Odvar Nordli besøkte Volda lærarhøgskule tysdag 12. september. Lokalavisa Møre følgde besøket tett og lurte blant anna på kva Nordli hadde fått ut av møtet med studentar og tilsette på Volda lærarhøgskule, der Nordli var noko vag, men hadde fått med seg ønske og planar om nybygg ved lærarskulen.

Odvar Nordli var statsminister frå 1976-1981.

På Volda Samfunnshus same kvelden heldt Nordli ein tale som vekte nasjonal oppsikt. Bergens Tidende skreiv: «Alvorspreget Odvar Nordli: Vanskene tårner seg opp for oss». VG skreiv: «Beskjed om måtehold». Så landet rundt vart talen omtala som talen «på Volda». Ja ja. Det var heile 300 frammøtte som følgde talen til Nordli.

Men ein feil har kanskje Møre i 1978 har gjort når dei i overskrifta kalla besøket historisk og skreiv at Odvar Nordli var den første statsminister som besøkte Volda lærarskule.

For lærarskulen hadde også tidlegare fått besøk av ein statsminister, men vi må heilt tilbake til 1930! I 1930 var landets statsminister Johan Ludwig Mowinckel, borgarleg venstremann frå Bergen, og det kan virke som han starta valkampen i Volda søndag 22. juni 1930.

Mowinckel var på politisk reise i regionen og skulle eigentleg halde sin tale på Idrettsplassen ved Volda vidaregåande skule. Men Mowinckel vart forsinka og Idrettsplassen var alt lova vekk til Arbeidarpartiet sin stortingsrepresentant Nordanger, så Mowinckel måtte flytte til Volda lærarhøgskule. Der heldt han sin politiske tale frå verandaen i det som i dag heiter Henrik Kaarstad-huset. Den politiske temperaturen og interessa var svært høg i 1930, og Mowinckel hadde kanskje så mange som 1.200 tilhøyrar «frå Volda, Dalsfjord, Ørsta og Hjørundfjord.» Venstreavisa Sunnmørsposten som omtalte talen slik: «Og folk fylgde spent med i det stemningsfulle og klåre foredraget, som fekk sterk fagning.»

Møre refererte Mowinckels tale, 24. juni 1930.

Møre leverte tysdag 24. juni fyldige referat både frå Mowinckel og Nordanger sine talar under overskrifta: «Dei politiske foredragi sundag.» Av referatet går det fram at Mowinckel stort sett tala om nasjonale politiske spørsmål, men han sa også:

«Vinstre vil framleis ta seg av dei kulturelle spursmål. Lovi om 4 års lærarskule t. d. viser det. Talaren nemnde med honnør statsråd [Sigvald] Hasund og Anders Vassbotn for deira arbeid for denne lovi.»

Så besøket til Mowinckel var altså ikkje planlagt lagt til Volda lærarhøgskule – det var ein improvisasjon fordi Idrettsplassen var oppteken! Så om dette verkeleg var det første statsminsterbesøket på Volda lærarhøgskule så var det nokså tilfeldig – men Mowinckel var altså inne i Henrik Kaarstad-huset og då må vel dette reknast som eit besøk?

Elles er det interessant å sjå på desse tre statsministerbesøka ut i frå si tid:

  • 1930: Mowinckel samla truleg over 1.000 tilhøyrarar til ein klassisk politisk tale, utandørs. Lokalmedia dekte hendinga i stor detalj, men om det finst bilde av hendinga stod dei ikkje i avisene. Kanskje nokon i Volda har eit gammalt bilde frå møtet? Hadde Mowinckel tid til å snakke med folk? Det er usikkert. Talen var i fokus i avisa.
  • 1978: Odvar Nordli samla godt med folk – 300 i Volda samfunnshus. Fleire aviser følgde besøket, og det var vel fullt hus, og talen som Nordli heldt vart sitert landet rundt. Gamle voldingar hugsar framleis møtet med Nordli – både at han var interessert i å snakke med folk – og at han var ein framifrå forteljar!
  • 2021: Erna Solberg er også på politisk turne og vil besøke Høgskulen i Volda i tillegg til mange andre stader i regionen. Det er ikkje lagt opp til noko politisk møte denne gongen, så publikum er eigentleg dei journalistane som blir med på møtet, men Solberg har vore tydeleg på at ho ønsker å snakke med både tilsette og studentar. Men Solberg hadde naturlegvis også fått ta seg ein tur opp på Mowinckel-verandaen om ho hadde ønska det!
Framfor Mowinckel-verandaen? Glade nye masterstudentar på Avdeling for mediefag våren 2021. Frå venstre: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen og Nini Bakke Kristiansen. Foto: Julie Wiken Krogstadmo, Høgskulen i Volda

Eit sluttpoeng for politikarar er naturlegvis at val er viktig – og det var valår både i 1930, 1979 (lokalval) – 2021. Eit litt artig frampeik for Erna Solberg kan vere at sjølv om Mowinckel (V) og Nordli (Ap) heldt fram som statsministerar etter vala i 1930 og 1979 så var det nok Høgre som gjorde det best både i 1930 og 1979!

Nesten-ministrane

I arbeidet med å røkje etter og nøste i historia har det kome fram også andre statsministernamn som har besøkt Høgskulen i Volda. Fremst i minnet var kanskje Einar Gerhardsen – men det var i 1985 – fleire tiår etter at han hadde slutta som statsminister.

Nærast var kanskje Per Borten som i 1967 deltok i Norges Bondelag sitt landsmøte i Volda. Landsmøtet vart arrangert på Volda ungdomsskule (Øyraskulen), men om Borten nytta høvet og stakk innom Volda lærarhøgskule har eg ikkje funne nokon kjelder som fortel noko om.

Graduation ceremony for Master in Media practices 2021 (extended version)

This speech was presented by the graduation ceremony for new Masters in media practices by the Media department, Volda University College, June 11th, 2021. This is an extended version as time did not give room for all I wanted to say!

Happy graduates from Master in Media Practices. From left: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen and Nini Bakke Kristiansen. Photo: Julie Wiken Krogstadmo

China, Russia, Brazil. Afghanistan, Syria. Myanmar and Jemen. Countries ruled by authoritarian powers, war-torn. These kind of countries are to be find of the bottom of indexes of freedom of press.

For the last few years Norway has been at the other end of the spectrum, together with our Nordic neighbours Finland, Sweden and Denmark.

This is not something to brag about, but more so something that gives us a kind of responsibility. But we also need to remember that freedom of press is hard-won and takes time. In Norway we consider the year of 1814 as the point in our national history which freedom of print was secured by law. From the starting-point in 1814 the next century saw a development of spreading and securing the idea of freedom of press.

We may think this is a one way road. From authoritarian rule to liberal freedom. But our complicated world of today unfortunately tells a different story. Maybe are we going backwards?

Journalists and media workers have the recent years been killed in countries such as Slovakia, Malta, United Kingdom and France. We see authoritorian rule being reintroduced in countries like Poland and Hungary.

The case of the pandemic highlights in very different and disturbing ways these processes: 

  • Politicians spreads covid-lies to their own citizens – and citizens in other countries.
  • Governments also cracks down on health-officials and whistle-blowers who tells the non-official truths about the pandemic.
  • Fake-news mongers spreads conspiracy-theories, confusing the general public and eroding the general trust we all need in society and as citizens.

In this environment it is more necessary than ever to care for independent media, courageous journalism, strive for media content which is true, well made and intended for the good of society.

And I hope you as media professionals, masters in media practices, carry with you these professional and basic human values when you go out practicing in the media industries of today – and tomorrow.

Opningshelsing på fagdag: «Gudsord og folkespråk», 14.06.2021

Program for seminaret: «Gudsord og folkespråk»

Kjære møtelyd!

Passande nok er vi samla her i dag, i Berte Kanutte-huset. Berte Kanutte Aarflot var for si tid ein folkekjær diktar av religiøse songar og salmar. Og vi kan vere stolte av ho og hennar arbeid, både lokalt og nasjonalt. Og det er derfor huset har vorte kalla opp etter ho.

Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.

Bernt Støylen skreiv ein biografi, på nynorsk, om Berte Kanutte i bladet Stille Stunder i 1889-1890. Så landsmålsfolket tok på ein måte til seg Berte Kanutte og fekk kanskje noko godhug for målet når ein så kjend diktar vart omtala? 

Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år.