Søker om midlar til lærar-master i Kristiansund

Campus Kristiansund april 2023. Huset skal stå ferdig hausten 2024.

Høgskulen i Volda har laga plan for å starte grunnskulelærarutdanning i Kristiansund hausten 2024, når nybygget Campus Kristiansund står ferdig. Søknad om å få pengar til å starte utdanninga er no sendt til HK-Dir (Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse) som er ein etat under Kunnskapsdepartementet.

Ved Campus Kristiansund er det i dag ingen masterutdanningar, men den første masterutdanninga blir ein master i helsesjukepleie (deltid) som startar hausten 2023.
Dette blir den første masterutdanninga ved Campus Kristiansund. Det formelle namnet på utdanninga er Master i grunnskulelærarutdanning (1-7), som betyr at studiet kvalifiserer for undervisning i 1. til 7. klasse. Det er planlagt å ta opp 30 studentar.

Dei to siste åra av studiet skal studentane fordjupe seg enten i norsk eller i spesialpedagogikk, noko som er etterspurt kompetanse i skulen.

På Høgskulen i Volda har Førstelektor Frode Opsvik og seniorrådgivar Ole Frank Bakken vore sentrale personar i planlegginga av grunnskulelærarutdanning i Kristiansund. Begge har lang erfaring frå skulen og frå lærarutdanning.

Partnarar i planlegginga har vore Campus Kristiansund og Kristiansund kommune, og ein viktig del av planen går ut på å gi opplæring til lærarar i Kristiansund kommune som skal rettleie lærarstudentane i praksisperiodane i studiet.

Som rektor ved Høgskulen i Volda er eg svært glad for det gode samarbeidet mellom høgskulen, Campus Kristiansund og Kristiansund kommune og er optimist med tanke på å få gjennomslag for søknaden og å få gjennomført planen. Det er eit stort løft å skulle starte ei femårig utdanning, så vi er heilt avhengig av eit godt samarbeid både for å få gjennomslag for søknaden, for å få rekruttert studentar og ikkje minst å gi studentane ei god utdanning, til beste for skulen, barn og unge i Kristiansund. Prosjektet har ei samla ramme på ca. 24 millionar kroner fordelt over åra 2023-2028.

Høgskulen i Volda fekk i 2022 midlar til planlegging av lærarutdanninga, og Møre og Romsdal fylkeskommune har også bidrege med midlar til planlegging av blant anna lærarutdanning i Kristiansund. No har altså planane vorte tekne eitt steg vidare.

Hausten 2023 startar Høgskulen i Volda også opp Praktisk Pedagogisk Utdanning i Kristiansund i to varianter: For allmennfag og for yrkesfag. Dette blir deltidsstudium over to år.

Prosjektgruppa i arbeid. Foto: Ole Frank Bakken.

Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?

Meldingar til stortinget er som regel ikkje eit visuelt fyrverkeri – i motsetning til framsida av Høgskulen i Voldas årsrapport for 2020!

Vi har på få dagar i mars fått to meldingar frå regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet fått positiv omtale i sektoren – altså i Khrono. I det politiske miljøet ser det også ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi på Høgskulen i Volda tenke om desse meldingane? Kjenner vi oss igjen? Får dei betydning for oss?  

Først ein kort presentasjon av hovudpoenga i dei to meldingane. 

Styringsmeldinga: «Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og høyskoler»

Les Styringsmeldinga her.

Hovudbodskapen i meldinga er at regjeringa skal styre meir i stort, og mindre i smått. Det kan bety at vi i framtida får færre «styringsparameter» å forholde oss til. Eit døme som blir brukt i meldinga er dei mange mål og styringsparameter som Høgskolen i Innlandet møter: I sum er det snakk om over 100, og Høgskulen i Volda har nok like mange. Med så mange styringsmål kan dei fort drukne i kvarandre og av og til dra i motsett retningar. Så i framtida kan det bli færre, men viktigare måleparameter. Meldinga fortel at vi kan vente oss fire styringsprinsipp i framtida, og her har eg gjengitt dei, med eigne ord:

– Dialogbasert styring: Styringa frå departementet skal vere transparent og føreåtseieleg og i dialog med høgskulane.
– Differensiert styring: Nasjonale mål ligg fast, men det skal bli meir rom for lokal leiing.
– Strategisk styring: Einskildinstitusjonar kan bli meir detaljstyrt i periodar om Kunnskapsdepartementet meiner det trengst.
– Kunnskapsbasert styring: Vi skal framleis teljast og målast.

I styringsmeldinga står det at rammeplanane for lærarutdanning no skal vurderast, og at det kan bli meir frislepp i framtida. Sosialarbeidarutdanningane er midt inne i ei evaluering (RETHOS-løpet), så først i 2025 blir det kanskje større endringar med desse utdanningane.

Arbeidslivsmeldinga: «Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv»

Les Arbeidslivsrelevansmeldinga her

Politikarane som har kommentert meldinga har stort sett vore samde i hovudtrekka, og har vore usamde om kven av dei som meiner at arbeidslivsrelevans er viktigast. Dette er ikkje akkurat eit godt utgangspunkt for ein nyansert debatt om meldinga, og det er viktig å få fram at ulike høgskular og universitet har ulike utfordringar, praksis og tradisjonar når det gjeld arbeidslivsrelevans.

Regjeringa har identifisert fire innsatsområde som skal styrkast («mobiliserast») for å styrke arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning:

– Styrka samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet
– Opnare og meir tilgjengeleg høgare utdanning
– Meir studentaktive lærings- og undervisningsformer
– Meir og betre praksis

Samarbeidet med arbeidslivet har hatt dei såkalla Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som ein viktig arena – men i meldinga blir det foreslått at institusjonane sjølve finn gode arenaer.

Det er nok arbeidslivsrelevansmeldinga som kanskje er mest konkret og dermed lettast å forholde seg til, så eg vil difor omtale den mest i det vidare – men med sideblikk til styringsmeldinga.

GLU-akkreditering (2): Julegåve i november – men no startar arbeidet

GLU-akkrediteringa har fått si velfortente feiring - men no startar arbeidet.

GLU-akkrediteringa har fått si velfortente feiring – men no startar arbeidet for alvor.

Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning hadde for lenge sidan planlagt seminar på Sæbø for å planlegge vidare arbeid med grunnskulelærarutdanningane. Tanken var nok å ta høgde for vidare arbeid med akkrediteringssøknaden av GLU.
Sjølv deltok eg på seminaret 30. november og føler at eg lærer stadig vekk noko nytt om utfordringane i lærarutdanninga. Men det som slo meg mest både på seminaret og i den hektiske innsendingsfasen dei siste vekene var entusiasmen overfor faget og profesjonen som dei tilsette la for dagen – og som  har vore heilt nødvendig for å kome i mål med akkrediteringssøknaden. Vel blåst! Så langt.

Fortsett å lese GLU-akkreditering (2): Julegåve i november – men no startar arbeidet