Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen

Kronikk/kommentar sendt til dagsavisene på Nordvestlandet.

Ålesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og område er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, Ålesund, Volda og Sogndal har stått bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken Møre som medarrangør.

Dei siste åra har forsking og høgare utdanning på nytt blitt eit svært viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader ønsker seg studentar og forskarar både for å gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for å sikre høgt kompetent arbeidskraft til regionen. På stadig fleire område treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, næringsliv eller andre aktørar.

Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi må orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere på engelsk. Men kan lokale og regionale spørsmål likevel vere interessante også i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere på norsk? Svaret på begge spørsmåla er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utgåva av boka Fjordantologien. Forskarane på Nordvestlandet er i stor grad interessert i å forske med og på regionale spørsmål i samarbeid med regionale aktørar. Dette er betryggande, særleg når tittelen på Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».

Sommaravslutningar – her ved Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH)

Juni er tida for sommaravslutningar, med takk og avtakking og kanskje kake. Såleis også på Avdeling for samfunnsfag og historie der sommar/årsavslutninga vart gjennomført på zoom.

Dekanen og to professorar heldt gode talar og helsingar til tilsette – og kvarandre: Dekan Randi Bergem gjorde opp status for 2021 – og såg framover mot 2022. Tor-Johan Ekeland vert emeritus etter ca. 40 års teneste på Høgskulen i Volda og fekk helsingstale frå professorkollega Jan Inge Sørbø. Dei tre har på oppmoding frå rektor delt sine talar her på rektorbloggen:

HVO bedriftsfotball 2009 med Ekeland i skotet! I bakgrunnen frå venstre: Dag Magnus Eriksen (Scana), Alf Roger Djupvik og Johann Roppen. Foto: Patricia Monedero (student på Photo for media).

Første statsministerbesøk! På kor lenge?

Høgskulen i Volda får 20. juni 2021 besøk av statsminister Erna Solberg, og ho er særleg interessert i få vite meir om Sivert Aarflot-huset, det nye mediebygget.

Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Men når fekk Høgskulen i Volda / Volda lærar(høg)skule / DH-skulen sist besøk av ein sittande statsminister? Etter det eg har klart å finne ut må vi tilbake til 1978: Odvar Nordli besøkte Volda lærarhøgskule tysdag 12. september. Lokalavisa Møre følgde besøket tett og lurte blant anna på kva Nordli hadde fått ut av møtet med studentar og tilsette på Volda lærarhøgskule, der Nordli var noko vag, men hadde fått med seg ønske og planar om nybygg ved lærarskulen.

Odvar Nordli var statsminister frå 1976-1981.

På Volda Samfunnshus same kvelden heldt Nordli ein tale som vekte nasjonal oppsikt. Bergens Tidende skreiv: «Alvorspreget Odvar Nordli: Vanskene tårner seg opp for oss». VG skreiv: «Beskjed om måtehold». Så landet rundt vart talen omtala som talen «på Volda». Ja ja. Det var heile 300 frammøtte som følgde talen til Nordli.

Men ein feil har kanskje Møre i 1978 har gjort når dei i overskrifta kalla besøket historisk og skreiv at Odvar Nordli var den første statsminister som besøkte Volda lærarskule.

For lærarskulen hadde også tidlegare fått besøk av ein statsminister, men vi må heilt tilbake til 1930! I 1930 var landets statsminister Johan Ludwig Mowinckel, borgarleg venstremann frå Bergen, og det kan virke som han starta valkampen i Volda søndag 22. juni 1930.

Mowinckel var på politisk reise i regionen og skulle eigentleg halde sin tale på Idrettsplassen ved Volda vidaregåande skule. Men Mowinckel vart forsinka og Idrettsplassen var alt lova vekk til Arbeidarpartiet sin stortingsrepresentant Nordanger, så Mowinckel måtte flytte til Volda lærarhøgskule. Der heldt han sin politiske tale frå verandaen i det som i dag heiter Henrik Kaarstad-huset. Den politiske temperaturen og interessa var svært høg i 1930, og Mowinckel hadde kanskje så mange som 1.200 tilhøyrar «frå Volda, Dalsfjord, Ørsta og Hjørundfjord.» Venstreavisa Sunnmørsposten som omtalte talen slik: «Og folk fylgde spent med i det stemningsfulle og klåre foredraget, som fekk sterk fagning.»

Møre refererte Mowinckels tale, 24. juni 1930.

Møre leverte tysdag 24. juni fyldige referat både frå Mowinckel og Nordanger sine talar under overskrifta: «Dei politiske foredragi sundag.» Av referatet går det fram at Mowinckel stort sett tala om nasjonale politiske spørsmål, men han sa også:

«Vinstre vil framleis ta seg av dei kulturelle spursmål. Lovi om 4 års lærarskule t. d. viser det. Talaren nemnde med honnør statsråd [Sigvald] Hasund og Anders Vassbotn for deira arbeid for denne lovi.»

Så besøket til Mowinckel var altså ikkje planlagt lagt til Volda lærarhøgskule – det var ein improvisasjon fordi Idrettsplassen var oppteken! Så om dette verkeleg var det første statsminsterbesøket på Volda lærarhøgskule så var det nokså tilfeldig – men Mowinckel var altså inne i Henrik Kaarstad-huset og då må vel dette reknast som eit besøk?

Elles er det interessant å sjå på desse tre statsministerbesøka ut i frå si tid:

  • 1930: Mowinckel samla truleg over 1.000 tilhøyrarar til ein klassisk politisk tale, utandørs. Lokalmedia dekte hendinga i stor detalj, men om det finst bilde av hendinga stod dei ikkje i avisene. Kanskje nokon i Volda har eit gammalt bilde frå møtet? Hadde Mowinckel tid til å snakke med folk? Det er usikkert. Talen var i fokus i avisa.
  • 1978: Odvar Nordli samla godt med folk – 300 i Volda samfunnshus. Fleire aviser følgde besøket, og det var vel fullt hus, og talen som Nordli heldt vart sitert landet rundt. Gamle voldingar hugsar framleis møtet med Nordli – både at han var interessert i å snakke med folk – og at han var ein framifrå forteljar!
  • 2021: Erna Solberg er også på politisk turne og vil besøke Høgskulen i Volda i tillegg til mange andre stader i regionen. Det er ikkje lagt opp til noko politisk møte denne gongen, så publikum er eigentleg dei journalistane som blir med på møtet, men Solberg har vore tydeleg på at ho ønsker å snakke med både tilsette og studentar. Men Solberg hadde naturlegvis også fått ta seg ein tur opp på Mowinckel-verandaen om ho hadde ønska det!
Framfor Mowinckel-verandaen? Glade nye masterstudentar på Avdeling for mediefag våren 2021. Frå venstre: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen og Nini Bakke Kristiansen. Foto: Julie Wiken Krogstadmo, Høgskulen i Volda

Eit sluttpoeng for politikarar er naturlegvis at val er viktig – og det var valår både i 1930, 1979 (lokalval) – 2021. Eit litt artig frampeik for Erna Solberg kan vere at sjølv om Mowinckel (V) og Nordli (Ap) heldt fram som statsministerar etter vala i 1930 og 1979 så var det nok Høgre som gjorde det best både i 1930 og 1979!

Nesten-ministrane

I arbeidet med å røkje etter og nøste i historia har det kome fram også andre statsministernamn som har besøkt Høgskulen i Volda. Fremst i minnet var kanskje Einar Gerhardsen – men det var i 1985 – fleire tiår etter at han hadde slutta som statsminister.

Nærast var kanskje Per Borten som i 1967 deltok i Norges Bondelag sitt landsmøte i Volda. Landsmøtet vart arrangert på Volda ungdomsskule (Øyraskulen), men om Borten nytta høvet og stakk innom Volda lærarhøgskule har eg ikkje funne nokon kjelder som fortel noko om.

Graduation ceremony for Master in Media practices 2021 (extended version)

This speech was presented by the graduation ceremony for new Masters in media practices by the Media department, Volda University College, June 11th, 2021. This is an extended version as time did not give room for all I wanted to say!

Happy graduates from Master in Media Practices. From left: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen and Nini Bakke Kristiansen. Photo: Julie Wiken Krogstadmo

China, Russia, Brazil. Afghanistan, Syria. Myanmar and Jemen. Countries ruled by authoritarian powers, war-torn. These kind of countries are to be find of the bottom of indexes of freedom of press.

For the last few years Norway has been at the other end of the spectrum, together with our Nordic neighbours Finland, Sweden and Denmark.

This is not something to brag about, but more so something that gives us a kind of responsibility. But we also need to remember that freedom of press is hard-won and takes time. In Norway we consider the year of 1814 as the point in our national history which freedom of print was secured by law. From the starting-point in 1814 the next century saw a development of spreading and securing the idea of freedom of press.

We may think this is a one way road. From authoritarian rule to liberal freedom. But our complicated world of today unfortunately tells a different story. Maybe are we going backwards?

Journalists and media workers have the recent years been killed in countries such as Slovakia, Malta, United Kingdom and France. We see authoritorian rule being reintroduced in countries like Poland and Hungary.

The case of the pandemic highlights in very different and disturbing ways these processes: 

  • Politicians spreads covid-lies to their own citizens – and citizens in other countries.
  • Governments also cracks down on health-officials and whistle-blowers who tells the non-official truths about the pandemic.
  • Fake-news mongers spreads conspiracy-theories, confusing the general public and eroding the general trust we all need in society and as citizens.

In this environment it is more necessary than ever to care for independent media, courageous journalism, strive for media content which is true, well made and intended for the good of society.

And I hope you as media professionals, masters in media practices, carry with you these professional and basic human values when you go out practicing in the media industries of today – and tomorrow.

Opningshelsing på fagdag: «Gudsord og folkespråk», 14.06.2021

Program for seminaret: «Gudsord og folkespråk»

Kjære møtelyd!

Passande nok er vi samla her i dag, i Berte Kanutte-huset. Berte Kanutte Aarflot var for si tid ein folkekjær diktar av religiøse songar og salmar. Og vi kan vere stolte av ho og hennar arbeid, både lokalt og nasjonalt. Og det er derfor huset har vorte kalla opp etter ho.

Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.

Bernt Støylen skreiv ein biografi, på nynorsk, om Berte Kanutte i bladet Stille Stunder i 1889-1890. Så landsmålsfolket tok på ein måte til seg Berte Kanutte og fekk kanskje noko godhug for målet når ein så kjend diktar vart omtala? 

Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år. 

Orientering til Høgskulestyret, 10.6.2021

Eksamenstid er pizzatid – her frå kantina i Berte Kanutte-huset.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Handtering av koronasituasjonen på HVO
  • Samarbeid med andre institusjonar
  • Lærarutdanning
  • Byggeprosjekta på og ved høgskulen

Korona:

Det er framleis slik at Volda kommune og Høgskulen i Volda har sluppe veldig billig unna pandemien. Vi har ikkje hatt utbrot på Høgskulen eller ukontrollert smitte i Volda. Men vi har naturlegvis hatt alle nedstengingar, alternative planar og arbeid heimanfrå for tilsette og studentar som alle andre har hatt.

Helsing til doktorand Hjalmar Eiksund – disputas 27. mai 2021

Doktorand og rettleiarar: Frå venstre: Professor Randi Solheim, NTNU, Hjalmar Eiksund (HVO) og professor Endre Brunstad (UiB).

Les meir om disputasen på nettsidene våre.

Helsing til Hjalmar Eiksund i høve disputasen 27. mai 2021.

Det er ei stor glede for meg som rektor på Høgskulen i Volda å få overbringe hjartelege helsingar og gratulasjonar på vegne av alle tilsette og studentar på Høgskulen i Volda.

Dette er ein stor dag – først og fremst for deg. Men det er også ein stor dag for alle som studerer eller arbeider på Høgskulen i Volda – og for andre som bryr seg om det som skjer på høgskulen.

Det er også ein stor dag for dei som er opptatt av nynorsk språk generelt og nynorsk i skulen spesielt – anten no interessa er basert på språkfaglege eller språkpolitiske grunnlag.

I avhandlinga di fortel du både om indre og ytre motivasjon for arbeidet ditt – det er kanskje ikkje så vanleg at doktorandar fortel så openhjartig om personlege forhold til forskingstemaet. Men det er eigentleg litt synd, for interessa må jo kome ein plass i frå. Og eg reknar med at både den indre og ytre motivasjonen har vore god å hatt med seg gjennom doktorgradsløpet.

Rekruttering og karriere i akademia?

Dei siste dagane har det kome tre viktige bidrag til politikkområdet rekruttering og karrierebygging for høgskular, universitet og andre forskingsinstitusjonar. To av bidraga kjem frå Universitets- og høgskulerådet (UHR) og ein frå Kunnskapsdepartementet (KD). Dei tre dokumenta har naturlegvis ulik status og tidshorisont – og overlappar også kvarandre til ein viss grad, men alle kan reknast som oppfølging av Underdal-utvalet sin rapport frå mai 2018: Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler.

Dette er dei tre dokumenta:

  • UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget
  • KD: Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling
  • UHR: Rettleiar for vurdering i akademiske karriereløp

Dokumenta er delvis overlappande, men det kan vere lettare å sjå samanhengen mellom dei i ei slags logisk rekkefølgje

UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget

Høyringsfristen er 23. august.

Det er særleg to framlegg som eg trur mange på Høgskulen i Volda har klare meiningar om:

Det første er ph.d. eller tilsvarande «normalt» skal vere krav for tilsetting på høgskular og universitet. Rett nok står det også i rapporten at for somme stillingstypar vil det vere unntak for ph.d.-grad: «herunder for undervisere og praksisveiledere i profesjonsfagene». Kva som ligg i profesjonsfag er ikkje så godt å seie.

Denne merknaden bør ikkje bli borte i den vidare behandlinga av framlegga. Skal ein ha praksisnære profesjonsutdanningar så er ein avhengig av å rekruttere tilsette med erfaring frå praksisfeltet, yrkeslivet. Og vi er ikkje der i Noreg i dag at det er overflod av tilsette med ph.d. i skulen, i sosialtenesta eller i medieredaksjonar.

Eit ferskt døme frå Nord Universitet understrekar dette dilemmaet.

For Høgskulen i Volda ville eit krav om ph.d.som inngangsstilling frå i morgon av truleg føre til at vi måtte stenge butikken. Over 25 år har vi auka andelen førstekompetente frå ca. 25 prosent til over 50 prosent av alle faglege årsverk, men vi har eit stykke igjen før vi når opp til kompetansenivået som universiteta hadde for 25 år sidan.  Forskingsmidlar, doktorgradsutdanning og flyttestraumar går i retning av dei største byane i landet og slike absolutte kompetansekrav vil skunde på ei slik utvikling. Som utvalet truleg har forstått vil kravet om ph.d. også kunne gjere det vanskelegare å oppfylle ambisjonane om betra arbeidslivsrelevans. Så eg kan vere samd i at det er eit mål å arbeide mot at fleire bør ha eller få ph.d., og det er også derfor Høgskulen i Volda har ein fellesgrad, ph.d. I Helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Molde og arbeider for å få på plass ein eigen ph.d.

Tilstandsrapporten for høgare utdanning 2021: NM i akademia?

DIKU: Tilstandsrapporten for høgare utdanning 2021

Det er kanskje ikkje vårens vakraste eventyr eller den aller mest spenstige tittelen: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021. Her er det 132 sider med telling av det aller meste i høgare utdanning – og med meir detaljerte tabellar på nettsider kopla til rapporten.

DIKU: Krevende veg mot livslang læring (Tilstandsrapporten for 2020)

Regjeringa: Rekordmange studenter ved universiteter og høgskoler

Men for mange av oss som er leiarar i høgare utdanning er dette obligatorisk – og viktig lesnad. Det kan kanskje minne litt om NM i akademia. Har vår institusjon framgang eller tilbakegang i publisering? Kva kan vi løfte fram som er særleg positivt for vår institusjon? Eller når statistikken går feil veg: Kunne det eigentleg ha gått mykje verre? Og kan vi skulde litt eller mykje på korona? Så har eg då også omtala Tilstandsrapporten i denne bloggen også fleire gonger tidlegare, og i fjor vart overskrifta slik:

2020: Voldastudentane er best på fullføring av bachelor

For dei som leitar etter Høgskulen i Volda i tabellane i 2021, så har rapportskrivarane teke i bruk forkortinga «HVO». Det er eg godt nøgd med. I rapporten for 2020 og tidelgare år har vi vorte omtala som «Hivo», men det er vel i praksis nesten berre i Tilstandsrapporten at akkurat den forkortinga dukkar opp, så det er bra at DIKU har teke i bruk «HVO».

Orientering til høgskulestyret, styremøte 29. april 2021

X2-festivalen vart digital også i 2021 – som dei andre festivalane i Studiebygda.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Handtering av koronasituasjonen på HVO
  • Akkreditering av kvalitetssystemet til Høgskulen i Volda
  • Søking og opptak for hausten 2021
  • Publiseringar 2020
  • Bygg og anlegg

Korona:

På Høgskulen i Volda og i Volda kommune har koronasmitten vore under kontroll også sidan førre styremøte. Vi har ikkje hatt utbrot blant tilsette og studentar og det som har vore av smitte i Volda har kome frå andre kommunar og har ikkje spreidd seg vidare i Volda eller på Høgskulen. Men det har altså vore smitteutbrot fleire stader i regionen både i mars og april. Vi ser frå andre stader at om smitten først kjem inn i eit studentmiljø så er det vanskeleg å slå den ned. Når vi ikkje har hatt utbrot på Høgskulen i Volda så håper og trur eg det kjem av at studentar og tilsette har gjort godt arbeid med smittevernet.

Fortsett å lese Orientering til høgskulestyret, styremøte 29. april 2021