Tilstandsrapporten 2022: Kva seier den om Volda?


Det er ei årleg høgtid for dei som likar tal, mange tal, tabellar og figurar og litt analysar av høgskular og universitet. Det er altså den årlege Tilstandsrapporten for høgare utdanning det er snakk om – den kom 10. mai 2022. Og som alle andre lurer vi også på: Kva seier den om oss? Er vi gøymt eller gløymt? Går det opp eller ned?

Lenke til tilstandsrapporten 2022.
Digitalt vedlegg med detaljert informasjon og resultat.

Så: I kva samanhengar er Høgskulen i Volda omtala i rapporten? (Sjå også forkortingane hivo og hvo).

I sjølve tilstandsrapporten står det ikkje så mykje om oss, men litt er der:

Primærsøkarar: I kapittel 2.1 går det fram at Høgskulen i Volda er blant institusjonane med færrast primærsøkarar pr studieplass. Vi har 1,5 søkarar pr studieplass, på nivå med Nord Universitet og Universitetet i Tromsø.

Gjennomføringsgrad: Som tidlegare år fortel Tilstandsrapporten om at bachelorstudentane i Volda nasjonalt sett ligg høgt på gjennomføring av studiet på normert tid, med 66,3 prosent. Kunsthøgskulen i Oslo er høgst med 74,2 prosent gjennomføringsgrad. Til samanlikning ligg Universiteta i Oslo og Bergen ligg på vel 43 prosent.

Tidsbruk: I fagleg tidsbruk i timar pr veke er det presentert ein figur som syner at studentane i Volda oppgir at dei brukar ca.. 27-28 timar pr veke på studia – som er blant dei lågaste i sektoren. Dette er tal henta frå Studiebarometeret.

Tilfredsheit: I studiebarometeret blir studentar spurt om kor tilfredse dei er med studieprogrammet dei går på («Alt i alt»). Volda ligg her like under gjennomsnittet på 4,0. I Tilstandsrapporten har dei kalla dette mål på Studiekvalitet – og det framstår metodisk sett som tvilsamt sidan spørsmålet ikkje spør om kor nøgde studentane er med studiekvalitet, men kor nøgde dei er med studieprogrammet «alt i alt».

Studentar på fleksible studietilbod: Høgskulen i Volda har i mange år hatt mange nettbaserte studietilbod. Med nesten 25 prosent av våre studentar på nettstudium ligg vi høgt over andre statlege institusjonar. Men vi kan merke oss at flest studentar på nett har Høgskolen Kristiania som har nærare 50 prosent av studentane sine på nettstudium. Tilstandsrapporten viser at fleire og fleire institusjonar kjem etter Volda og tilbyr fleire og nettstudium. Så sjølv om også vi over tid har auka, så må vi nok rekne med hardare konkurranse. Khrono har også ein omtale av utviklinga av nettstudium og desentraliserte studium med utgangspunkt i Tilstandsrapporten.

Leiingsmodell: I tabell 4.1 Styringsform ved statlege høgare utdanningsinstitusjonar er vi nemnt blant dei 9 med valt rektor. 12 har tilsett rektor.

NOKUT og tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid: I kapittel 4.2 er det nemnt at vi har hatt NOKUT-tilsyn med kvalitetssystemet vårt, men i den påfølgande korte vurderinga er det ikkje skilt mellom oss og dei andre som har hatt NOKUT på besøk.

I tabellvedlegget opptrer «HVO» naturlegvis i dei aller fleste tabellane, så der er det mykje å hente for dei som vil ha tal.

Men det er nokre område som er særleg viktige for Høgskulen i Volda – og som både vi sjølve og Kunnskapsdepartementet følgjer nøye med på. Korleis ser det ut der? Her kan i alle fall tala bli siterte:

Gjennomstrøyming på master: I tabell 2.19 i vedlegget går det fram kor stor del av masterkulla 2017-2019, 2018-2020 og 2019-2021 som har fullført masterløpet på normert tid. Dette er tal vi er godt kjende med frå før og dei viser at for 2019-2021 hadde Høgskulen i Volda truleg den høgste gjennomføringsgraden nokon gong – eller på mange år – med 38,9% gjennomføring. Samtidig er det berre ein institusjon som har lågare gjennomføringsgrad enn oss, så vi har framleis ein del å hente. Målt i absolutte tal har vi auka talet på masterkandidatar bra dei siste åra (tabell 2.23) og uteksaminerte 81 masterkandidatar både i 2020 og 2021, mot 50 i 2016. Men igjen er vi blant institusjonane med færrast årleg masterproduksjon.

Publisering: Omfanget av publisering har vore kjent ei stund og er også omtala i årsrapporten for Høgskulen i Volda for 2021. I 2021 var talet på publiseringspoeng pr tilsett på 0,45 poeng, mot 0,82 året før. Men 2020 var då eit skikkeleg unntaksår. Tala er å finne i tabell 3.15 i vedlegget.

Andel førstekompetente: Tabell 4.15 syner at Høgskulen i Volda har 52,9 prosent førstekompetente av alle faglege årsverk. Det har vore liten vekst i denne andelen sidan 2016. Vi ligg lågast av dei statlege UH-institusjonane, men på nivå med ein del private høgskular.

Inntekter frå Forskingsrådet: Målt i Tildeling frå Forskingsrådet pr fagleg årsverk så vart talet for 2021 omlag det same som for året før: Ca. kr 11.000. Det er ein liten auke, men framleis ligg vi svært lågt på statistikken. Sjå tabell 3.23. Det same gjeld inntekter frå EU – sjå tabell 3.27.

Orientering til høgskulestyret, styremøte 5.5.2022

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

  • Ukraina og studietilbod
  • Samordna opptak 2022
  • Studietur til Bergen
  • Student- og festivallivet vaknar opp att
  • 50-års markeringar

Ukraina og studietilbod

Som nemnt i førre orientering til høgskulestyret så har vi tre partnaruniversitet i Russland. Vi har gitt beskjed til dei tre om at partnarskapet er lagt på is inntil vidare, dette i tråd med regjeringas tilråding.

Krigen i Ukraina held fram og Volda/Ørsta har førebels ikkje fått mange flyktningar og høgskulen har ikkje merka krigen i særleg grad. Men det er engasjement for Ukraina hos studentar og tilsette og vi har begynt å få spørsmål frå internasjonale studentar som kan tenke seg å kome til Volda.

ESSSAT: 19th European Conference: Global sustainability. Science and Religion in dialogue


Konferansen «Global sustainability. Science and religion in dialogue» vart arrangert 4.-8. mai 2022 i Ålesund i regi av ESSSAT: European Society for the Study of Science and Theology og i samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og NTNU i Ålesund. Sparebanken Møre og Forskingsrådet støtta konferansen.

Nettsidene til ESSSAT
Nettsidene til konferansen på https://www.hivolda.no/ecstxix

Johann Roppen: Helsing til deltakarane ved opninga av konferansen, mottaking 5. mai 2022.

Johann Roppen: Tale ved avslutninga av konferansen, konferansemiddag 8. mai 2022.

Sjå også:

Også et ansvar blant religiøse ledere (leiarartikkel i Sunnmørsposten, 9.5.2022)
Berekraft som den nye religionen (kronikk i Sunnmørsposten, 3.5.2022)

1. mai 2022: Ytringsfridom, krigen i Ukraina og to vladimirar

Tale på 1.mai 2022 på arrangement i regi av Ulstein SV.


Eg vil gjerne snakke om ytringsfridom på denne dagen. Ytringsfridom er jo ein av fridomane som vi her i landet meiner er viktig og tek for gitt. 

Ytringsfridom heng saman og blir styrka – eller svekka i takt med andre fridomar som til dømes mediefridom og forsamlingsfridom – som vi gjerne nyttar på 1. mai.

I 2022 har vi ikkje mindre enn to store ytringsfridomsarbeid og debattar i gang – ein overordna – og ein om akademisk ytringsfridom.

Poenget med ytringsfridom står klart i grunnlova – det er å søke etter sanninga – og for å finne ut kva som er rett må vi alle kunne ytre oss fritt – også får å bli kjent med motargumenta.

Og til hjelp i denne talen er eit par Vladimirar – ein fransk leksikon-forfattar med namnet Diderot – og Ragnar Thorseth.

***

På 1. mai 2022 kjem vi ikkje utanom krigen i Ukraina, og eg vil gjerne snakke om dette, slik det ser ut for meg som aldri har vore i Ukraina eller ikkje kan russisk.

På Høgskulen i Volda gjekk vi raskt ut og støtta Ukraina, og tok avstand frå Putins regime. Men samtidig understreka vi at det ikkje er det russiske folket vi tek avstand frå.

Men kva tenkjer russarane? Det russiske folket. Dei har ei viss erfaring med totalitære regime. Er deira tankar frie?

Det blir gjerne sagt at det første offeret i ein krig – er sanninga. Og det tenker eg er eit godt utgangspunkt også for å tenke om denne krigen.

Vi får naturlegvis ikkje vite heile sanninga om denne krigen no når den står på – vi lærer stadig nye ting om til dømes 2. verdskrigen. Men akkurat no er det ikkje særleg tvil om at Russland er den aggressive og også  slår ned på ytringsfridomen, mediefridomen og dei fleste andre menneskerettar innanfor eigne grenser. Og kva regime dei ser føre seg om dei vinn krigen i Ukraina trur eg motiverer det ukrainske folket sterkt.

Det ukrainske folket treng og fortener vår støtte.

***

Heldigvis fleire Vladimir i Russland, ikkje berre Putin. Og eg vil starte med å snakke om ein annan Vladimir. Faktisk ikkje med etternamnet Putin, men Vysotskij.

Mediefag i 50 år: Festtale og attersyn

Frå jubileumsseminaret med temaet Ytringsfridom

Avdeling for mediefag markerte sitt 50-års jubileum 22.-23. april 2022. Nedanfor kan du lese førsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen sin festtale som han framførte på jubileumsmiddagen.

Kjetil Tandstad var student på det aller første kullet som tok til på medieutdanninga i 1971, og hans attersyn kan du lese her.

Festtale: Medieutdanninga i Volda: 50 år gammel! Et halvt liv!

Av førsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen

Og så mange liv! – så mange mennesker – som har gitt så mye for at denne utdanninga har vært det den har vært, er det den er, og skal bli det den skal bli.

Det er mange liv, det!

Det er mye liv som har skapt denne utdanninga

Er det noe som kjennetegner denne utdanninga er det liv.

Levende bilder, livsviktige reportasjer og livlige stemmer, ja, men også levende mennesker som vil noe.

En institusjon er i stor grad menneskene som jobber i den, og sannelig om ikke det er sant for avdeling for mediefag.

Historiebøkene og erfaringene våre sier oss at her har det vært mye menneskelighet og liv og vilje opp gjennom.

Som Bjarte Alme skriver i Mot alle vindar: mediefag i Volda 1971-1996: mye av det som skjedde var på tross av – og ikke på grunn av – rammevilkåra.

Man har villet mye, og viljen er fortsatt der – og vi vil ofte mer enn det vi kan få til!

Sånn må det være. Som endeadline.

En deadline setter en grense vi må jobbe innafor, og som ikke lar oss gjøre alt vi har lyst til – slik at vi får gjort noe.

Men viljen driver oss.

Vilje er etymologisk beslekta med valg – et viktig demokratisk prinsipp. Vilje går dessuten via franskegalopp, som egentlig betyr «løpe eller hoppe vel»

Avdeling for mediefag er en 50-åring som ikke står stille, men som hopper vel. Som galopperer.

Vi hopper ikke over deadlines, vi respekterer deadlinene (stort sett), men planlegger uten tanke på dem. For vi vil mer enn hva de rommer.

Denne viljen gjør at vi – eller noen – sikkert vil feire en 100-åring om 50 år.

Helsing til sosialfag i høve opninga av 50-års jubileet, 31. mars 2022

Program for jubileumsseminar, Institutt for sosialfag.

https://www.hivolda.no/om/samfunnsfag-og-historie/sosialfag-50-ar-volda


Kjære alle tilsette og studentar på Institutt for sosialfag, og heile Avdeling for samfunnsfag og historie: Gratulerer så mykje med dagen!

Eg er sikker på at eg har med meg alle tilsette og studentar på dei andre avdelingane og fagområda på Høgskulen i Volda når vi ønsker sosialfag til lukke med feiringa, og vi ser fram til at også i framtida skal sosialfag vere eit svært sentralt fagområde ved Høgskulen.

Ja vi har jo for kort tid sidan vedtatt ein strategiplan som faktisk seier det i klartekst:

HVO skal heve ambisjonane innafor lærarutdanningane, sosialfaga og mediefaga står det. Og særleg for sosialfag at vi ønsker at det skal bli etablert ein master i barnevernsarbeid og vidareutvikle ph.d.-en i helse og sosialfag.

Master i barnevernsarbeid er ei nasjonal oppgåve som fagmiljøet i sosialfag er med på å løyse. Og den har sine klare internasjonale sider – eg nemner berre Strasbourg. Utdanning på masternivå og fokus på juss og kulturkunnskap bør gi ei endå betre utdanning i framtida.

Ph.d.-en i helse og sosial: Profesjonsutøving – vilkår og utvikling er eit ektefødd barn av fagfolk ved instituttet: Eg nemner her særleg professorane Tor-Johan Ekeland, Kåre Heggen og Jan Inge Sørbø som var heilt sentrale for at Møre og Romsdal skulle få si andre ph.d.-utdanning. Og utdanninga har etter seks-sju års drift fått ein tydeleg fagleg profil, mange ph.d.-kandidatar og også vist seg å ha styrke til å skaffe forskingsrådsprosjekt i dei mest konkurransutsette programma.

Sidan dette er eit 50 års jubileum vil det også bli mange attersyn, og eg må få lov å kome med mitt eige vesle hugskott frå tida som student på DH-skulen i 1986 til 1991: Eg gjekk ikkje på barnevern, men på norsk og media. Men på den tida var vi nokså raskt på fornamn med dei fleste andre studentane – i dag har Høgskulen godt over 4.000 studentar så det er litt vanskelegare.

Nynorsk og engelsk, klarspråk og kvalitet. Og litt om dilemma.

Kommentar i høve nettseminar om språklova og tilhøvet mellom engelsk og norsk i akademia, 15. mars 2022.

Min eigen bakgrunn gjer at dette med språk eigentleg er svært enkelt: Nynorsk er eit naturleg val. Vidare bør ein skrive så lettforståeleg og tydeleg som muleg. Klar og tydeleg nynorsk fører oss langt i retning av god språkleg kvalitet, men som vi veit kan også språkleg kvalitet vere like vanskeleg å definere som anna kvalitet. Endeleg så meiner eg vi bør skrive (ny)norsk når vi kan og engelsk når vi må. Vi er ein del av den store verda og det er ikkje alle som kjenner Ivar Aasen. Dessverre.

Desse fire måla: Nynorsk, klarspråk, språkleg kvalitet og eit medvite forhold til engelsk finn vi også støtte for i Høgskulen i Voldas overordna dokument som handlar om språk.

Høgskulen i Volda har vedtatt eigne språkpolitiske retningsliner – dei byggjer på «Lov om språk (språklova) som vart vedtatt i 2021. Her er eit viktig avsnitt i retningslinene våre:

Høgskulen har i 2021 vedtatt ny strategiplan. Den er skriven på nynorsk og språk er omtala i bolken som handlar om profil:

«Vi tek eit særleg ansvar for å bevare og utvikle nynorsk språk og skriftkultur.»

Så kunne ein kanskje tru at med lova på plass, strategiplan på plass og språkpolitiske retningsliner på plass så er det meste avklara?

Hadde det vore slik, så hadde vi nok ikkje arrangert to seminar om språk ved Høgskulen i Volda i mars 2022. Det første den 15. mars har dei nasjonale perspektiva og bruk av engelsk som tema – men om få dagar skal vi ha eit nytt seminar – og då handlar det om oss sjølve. Om språk i den praktiske kvardagen. Og det handlar både om å gjere lova og retningslinene kjende – og å følgje dei opp i kvardagen.

Og sjølv om språk og språkval kanskje er lett for meg, så er det nok ikkje det for alle. Og ser eg også dilemma knytt til eit nynorsk klarspråksprogram. Her vil eg prøve å diskutere litt dilemma knytt til alle dei fire måla:

  • Nynorsk
  • Klarspråk
  • Språkleg kvalitet
  • Engelsk

Nynorsk:

Noko av det første eg opplevde av faglege forventningar då eg tok til som rektor tilbake i 2015 var at ein del representantar frå målrørsla viste seg å vere småkritiske til Høgskulen i Volda. Ikkje for kva vi gjorde, men kva vi ikkje gjorde for nynorsk. Eg møtte klare forventningar til at Høgskulen i Volda skulle vere offensiv og kreve at studentar – ikkje berre på norsk – men også i medieutdanningane – skulle skrive og formidle både på nynorsk og bokmål. Eller endå meir konkret: I sin lokaljournalistikk burde dei skrive på nynorsk, og Høgskulen i Volda burde stille det som arbeidskrav.

Innleiing på opprykksseminar, 8. mars 2022

Det er veldig kjekt å kunne få lov til å ønske dykk velkomne til eit opprykksseminar i regi av Kvinneløftet på sjølvaste kvinnedagen. Gratulerer med dagen – til oss alle.

Det er jo vanleg at vi menn tenker at vi skal vere ekstra snille, greie, høflege og helsande i dag, på kvinnedagen, men samtidig så bør vi jo tenke at både det kvinnedagen og dette seminaret handlar om – det er jo bra for alle. Også for menn. Også på Høgskulen i Volda

På bloggen min og i ein del andre samanhengar har eg tidlegare skrive om høgskulens lange historie når det gjeld kvinner i faglege stillingar. Vi har ei lang historie og det har alltid vore framståande kvinner som har vore viktige for både eksistens, drift og fagleg utvikling for Høgskulen i Volda, Volda lærarskule og Møre og Romsdal Distriktshøgskule Volda. Men vi har langt i frå vore i fremste rekke.

I 1861 vart «Voldens høiere almueskole med Annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere» oppretta. Svært nær den dåverande kyrkja i Volda – både i avstand og innhald. 

Og menn dominerte – eg er sanneleg ikkje sikker på om det er kvinner med på dette bilde frå eitt av dei første åra skulen var i drift.

Kvinnene vart i fleirtal blant studentane på lærarskulen rundt 1920, eller på den tida då dagens Henrik Kaarstad-hus stod ferdig, i 1922.

Og slik er det framleis blant studentane – nokså stabilt ca. 70 prosent kvinner

Kva så med lærarkorpset? Det har teke si tid, men dei siste åra har vi sett at det har vorte nokolunde balanse mellom kvinner og menn i lærarkorpset på Høgskulen.

Men altså ikkje på toppnivået. Blant professorarar og dosentar er det framleis ca. 3/4 menn blant dei tilsette. Og vi er langt frå å vere best i klassen. Vi ligg klart under andre høgskular.

Men i dag skal vi få høyre frå to kvinner som har gått vegen – ein professor og ein dosent – vonleg til inspirasjon for oss alle. Ellen Hovlid og Birgitte Fondevik.

Heldigvis går utviklinga i rett retning. Dei siste 20 åra har andelen kvinner blant førstekompetente auka frå under 20 prosent til ca. 50 prosent av alle. Det er veldig bra!

Det er jo dei førstekompetente som bør tenke i retning av å bli toppkompetente.

Men likevel – det har gått seint? Kvifor har det teke så lang tid? Og blir det varige endringar? Blir det endå betre i framtida?

Når det gjeld varige endringar, så trur eg verkeleg på det. Ser ein på dei lange linjene, kurvene over andel kvinnelege tilsette på Høgskulen i Volda – og i resten av sektoren – så er dei veldig tydelege: Det blir fleire kvinner på alle nivå i UH-landskapet: Stipendiatar, lektorar, førstekompetente – og toppkompetente. På eitt eller anna tidspunkt eller nivå vil det nok flate ut, og vi får ein ny normalsituasjon, men vi er langt i frå der når det gjeld toppkompetanse. Det vil ta nokre år.

Så kanskje er det andre spørsmålet meir interessant? Kvifor har det teke så lang tid akkurat på Høgskulen i Volda?

Orientering til Høgskulestyret, 3. mars 2022

Vinteren 2022: Raudt i aust.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

  • Krigen i Ukraina
  • To nye doktorandar
  • Handlingsplan er ute til høyring
  • Høgskuleområdet: Den store flyttesjauen
  • Korona

Krigen i Ukraina

For første gong på lenge så er det – dessverre – ei sak som har teke fokuset vekk frå korona, og det er krigen i Ukraina. For å ta det heilt nære først: Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina og har dermed ikkje hatt studentar på utveksling i Ukraina og vi har heller ikkje tilsette på reise i Ukraina. Vi har partnarskapsavtalar med tre russiske universitet, men ingen studentar der no. Her i Volda har vi fleire studentar med Ukrainsk og russisk statsborgarskap. Vi har også fleire tilsette som kjem frå eller har tilhøyrsle til Ukraina eller nabolanda, og desse er også i ein vanskeleg situasjon.

I løpet av torsdag 3. mars får vi truleg beskjed om kva avgjerd regjeringa tek når det gjeld samarbeid med Russland. Høgskulen i Volda har tre partnaruniversitet i Russland.

Her er alle våre partnaruniversitet.

Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina, men vi har nokre få studentar frå Ukraina.

To nye doktorandar

Det er kjekt å formidle gode nyhende: Og i mars og april skal to av våre stipendiatar disputere her i Volda på vår fellesgrad i helse og sosial.

Først ute er Kristine Vaadal som disputerer 11. mars på ei avhandling med tittelen: «»New Femininities”, Alcohol Consumption and Life beyond Young Womanhood. Negotiating Gender, Class and Ageappropriate Identities through Alcohol Consumption».

Vaadal har fått jobb på Høgskulen i Volda og er også i gang med eit professorstipend innanfor det store forskingsprosjektet om partnarvald som verkeleg har fått ei god prosjektgruppe.

Den andre som skal disputer er Bjørn Kjetil Larsen. Han disputerer ved Høgskulen i Volda fredag 8. april. Avhandlinga til Larsen har tittelen: Exploring interprofessional collaboration in the field of criminal justice in Norway – A mixed methods study of prisoners’ reintegration after prison». Larsen arbeider som høgskulelektor ved Høgskolen i Molde.

Handlingsplan – ute til høyring

Høgskuleleiinga har arbeidd vidare ut frå den vedtatte strategiplanen og har no klart eit framlegg til handlingsplan. Vi har blant anna hatt eit todagars seminar for rektors leiargruppe og også drøfta framlegg til handlingsplan i fleire andre møte. Framlegget til handlingsplan er no sendt på ei intern høyring med høyringsfrist 19. april. Her er lenke til handlingsplanen og til høyringsbrevet.

Styret vil som varsla få revidert framlegg til handlingsplan som sak på dei to siste styremøta i vår.

Den store flyttesjauen

Høgskulen står no framfor ein krevande flyttesjau der to hus skal tømmast og flyttast inn- og ut i løpet av våren 2022. Først skal Ivar Aasen-huset tømmast heilt, så skal tilsette på Avdeling for samfunnsfag og historie flytte inn. Deretter skal Strøm-huset også tømmast og noko skal over i Ivar Aasen-huset, og noko må på mellomlager. Det er to avdelingar som er involverte og mesteparten av kapasiteten på drift- og eigedomsavdelinga pluss mange innleigde flyttemannskap blir sett inn. Men til studiestart hausten 2022 skal vi vere ferdigutflytta og klare til å starte ombygginga og oppgraderinga av Hans Strøm-huset. Så i 2023 blir det ein ny flyttesjau – tilbake til eit «nytt» Hans Strøm-hus. Så dette skal vi bli gode på!

Korona – og Veka 2022

Høgskulen i Volda har for tida dei same koronautfordringane som alle andre. Det betyr at det er mange som er smitta og er litt sjuke og borte frå undervisning eller arbeid – som regel berre nokre få dagar. Det har så langt ikkje skapt store vanskar med tanke på dagleg drift eller gjennomføring av undervisning og forsking.

Studentveka 2022 vart eit svært etterlengta pusterom for svært mange studentar. Rapportane frå veka tyder på svært vellukka arrangement med mange fulle hus på Rokken.

Les blant anna omtale på Nærnett.

Vi håper og trur at dei andre store festivalane som Dokfilm, X2 og Animation Volda no også kan gå – som gamle dagar – før korona. Vi vil gjerne ha tilbake festivalstemninga i Volda – det er ein viktig del av studentmiljøet.

Studentrevyen 2022: «La dei spise kake»

People of Ukraine: We support you

Text in Ukrainian (translated by www.languagereach.com)

The reasons for war can be complicated and one might ask who is really the good and the bad guys. However, the war in Ukraine is not as complicated when it comes to who is the aggressor and the Goliath of the battle. This war would not happen unless Mr. Putin himself wanted a war, for reasons only he could understand. The preparations for war have been clear for all to see.

The Russian people has slowly and piece by piece been robbed by Putin’s regime for basic freedom and civil rights. Now it is forbidden to call the war in Ukraine a “war” or to express opinions of opposition against the war. Freedom of speech, anyone?

Norway has previously been exposed to an unprovoked assault from an aggressor as well. Our sympathy, thoughts and prayers go to the people of Ukraine, both as an emotional response – and of course also based upon international law, and simply how to behave.

In this dark hour for the people in Ukraine, we do hope all kinds of support can bring some comfort. As well as from a small university college in a country located at the outskirts of the Atlantic.

Universities Norway, our common national organisation are also very clear in their support for Ukraine.

At Volda University College, there are few students and employees from Ukraine. Students are invited to get in touch with their academic supervisors or others if they need assistance or just someone to talk to, on a general and emotional level, or due to the war is affecting friends or family directly. We are here for you.

We also have employees and students from Russia, as well as other countries in the region where the largest war in Europe since 1945 is now taking place. I will feel surprised if people from these countries doesn’t feel uncertainty or stress in the current situation.

Our studentservices.

It’s important for me to state that all employees and students at Volda University College are to be treated well, no matter what country they are from. Our points of criticism are definitely not directed towards the Russian people, only towards Mr. Putin’s regime.

Currently, Volda University College has no partner universities in Ukraine. We were looking into possible candidates for an exchange agreement as late as Monday last week – then came the war. We don’t know when it’s possible or advisable to make new agreements. Just in a matter of hours the world changed, maybe for decades to come. So quickly did options for mutual learning exchange disappear.

We do have exchange agreements with three Russian universities. For now, the Norwegian government has not changed its policies toward Russia regarding research and education, but I will be surprised if any students really want to travel to Russia in 2022 for exchange, and nobody knows for how long Russia will stand out as a pariah-country in the world.

In days like this – look for the small, good things that is happening. For me, a small but good thing happened last Thursday at Pangaia, our international meeting ground. When I was approaching, I could hear guitar chords from a famous tune; three international students were discussing, playing, and piecing together a song – a real popular classic. The song was written just a few years after WWII by an Italian, a former prisoner of the war in Ethiopia. The song was written in Neapolitan dialect and performed by a very international band who also would go on a world tour. The band and the song show music can bring together people from different countries and cultures, across time, and across generations. This is what international cooperation should be about, to learn new things from each other, sharing cultural experiences and hopefully as well: sharing smiles and happiness.

Which song? Here it is.