Tilstandsrapporten 2023: Kva står der om Høgskulen i Volda?


Den årlege tilstandsrapporten for forsking og høgare utdanning er ute med 2023-utgåva. Og som for kvart år er det no litt spennande kva som står om oss, om Høgskulen i Volda i årets rapport?

Vi er omtala fleire stader i rapporten – så når vi ikkje blir omtala i samband med nokre av tabellane og figurane i rapporten så betyr vel det at vi ikkje har spesielt gode, dårlege eller interessante tal på flesteparten av områda.

Men så til verket: Søk på «Volda» – og på «HVO»:

HVO har dei (nest) eldste studentane – og flest på nett

Tilstandsrapporten fortel at 43 prosent av studentane ved Høgskulen i Volda er 30 år eller eldre, og 31 prosent av voldastudentane er nettstudentar – som er høgst andel av alle institusjonar. Det er berre Samisk høgskole som har ein høgare andel eldre studentar. I tilstandsrapporten vert dette sett i samanheng med at Høgskulen i Volda og andre institusjonar med mange eldre studentar også har flest studentar på nettstudium, så det er altså studentar som tek vidareutdanning som hevar gjennomsnittsalderen. Ein anna dimensjon er at dei yngste studentane er å finne ved institusjonane i dei store byane som er eit av mange teikn på nasjonale flyttestraumar. Gode og relevante studietilbod i regionane bør vere eitt av mange tiltak for å motverke slik utvikling.

  • Min kommentar til dette talet er at for Høgskulen i Volda har det i mange år vore ei viktig oppgåve å tilby vidareutdanningstilbod for regionen – men også delvis til nasjonale marknader på somme område. Vi er eigentleg på forskot av utviklinga sidan både «livslang læring» og «god tilgang på utdanning» er nokre av tidas motto, og det gjennomsnittlege utdanningsnivået i Møre og Romsdal ligg lågt i ein nasjonal samanheng. Vi har hatt mange interne diskusjonar om nettstudium, og har no to bachelorgrader som er 100 % på nett: Historie og Religion og kultur. Eg reknar dette som innovasjonar som utfordrar oss på mange måtar – men som i alle fall gjer at dei gode fagmiljøa på dei to aktuelle institutta får bra studentrekruttering og dermed truleg også økonomisk berekraft. Baksida av medaljen er om rekrutteringa til studium som i all hovudsak held til på høgskuleområdet (også kalla «campusstudentar») går tilbake – eller sviktar – kva skjer då med studentmiljøet i Volda?

Vald eller tilsett rektor?

Høgskulestyret i Volda har i forrige styreperiode nok ein gong vedtatt at høgskulen skal halde fram med vald rektor, og i Tilstandsrapporten står det at Volda er i selskap med sju andre statlege høgskular og universitet i å ha denne styringsforma. 13 høgskular og universitet har tilsett rektor.

  • Her er kanskje ingen kommentar nødvendig. Somme meiner eg har sagt nok og for mykje om dette tidlegare.

Lågast andel førstestillingar

Høgskulen i Volda ligg lågast i andel førstestillingar (førstelektor, førsteamanuenis, dosent og professor) av alle dei statlege høgskulane og universiteta. Prosentandelen for 2022 er 49 prosent, og diverre lågare enn i 2021. 60 prosent burde vere eit realistisk mål, og ville då vere på linje med Høgskolen i Molde og Høgskulen på Vestlandet. I tilstandsrapporten blir det notert at også innanfor mange institusjonar er det stor variasjon i kompetansenivå, blant anna blir helse- og sosialutdanningar ved somme universitet drege fram som fagområde der mange institusjonar slit med kompetansenivået. Teknologi- og naturvitskapleg-dominerte institusjonar og fagmiljø har som regel høgst andel førstekompetente.

  • Utviklinga for Høgskulen i Volda har ikkje gått rett veg dei siste åra. Det er nok mange forklaringar: Generasjonsskifte betyr at mange med høg kompetanse har slutta, låg kompetanse i regionen betyr at vi har tilsett mange høgskulelektorar og at dei må få bygge sin kompetanse på institusjonen og så er det kanskje mange andre insitusjonar som har for låg kompetanse på mange av våre fagområde. Kva bør gjerast med dette? Høgskulen har tilsett 50 stipendatar – sjølv om vi berer har finansiering for ca. 20. Dette bør gi gode resultat når det gjeld kompetansebygging og kompetansenivå etter kvart som nye doktorandar konkurrerer seg inn i stillingar på HVO – eller vender tilbake til faste stillingar. Vi har også valt å arbeide mot ei doktorgradsutdanning med utgangspunkt i AHL: Ph.d.-utdanning i Utdanning, språk og kultur. Eg håpar og trur at vi om 5-10 år vi sjå at dette var ei viktig og rett avgjerd.

Kva med språk?

Denne regjeringa er særleg oppteken av språk og norsk språk sin plass i akademia. Der kjem faktisk Tilstandsrapporten til kort. Det kan virke som at oppdraget vart mottatt av HK-Dir, men at datainnsamlinga ikkje var dimensjonert for å finne ut kva som er tilstanden. Vi får sjå om det blir betre til neste års rapport. Og når ein først arbeider med språkstatistikk kan ein også godt koste på seg å registrere også nynorsk.

Sjå også oppslag i Khrono: Forslag om belønning for å skrive på norsk

Delegeringsreglementet, vedtatt 4.5.2023

E-post frå Erling Sivertsen stila til rektor Johann Roppen og delt med alle på HVO, 12.5.2023:

Rektor, redaktør og journalist

Gjennom åtte år har du stått fram som ein dugande redaktør og journalist i dei mange nyhendebreva du har publisert. Det er blitt eit massemedium som har tent mange mål for HVO, og vi er blitt opplyst om små og store hendingar. I same periode er media blitt interaktive og publikum blir oppmoda om å ta kontakt om dei ikkje forstår noko av det som er publisert. Det gjer eg no!

I siste nyhendebrev frå 11. mai informerer du om delegasjonsreglement som styret har vedtatt. For mange inklusive meg, er det ei uforståeleg nyhende som blir delt med oss: 

«På førre møte i Høgskulestyret vart revidert delegeringsreglement for Høgskulen i Volda vedtatt. Høgskulestyret ønskjer at mandat til Forskingsutvalet og Utdanningsutvalet framleis skal kome frå høgskulestyret og vil ha framlegg til mandat på bordet i neste styremøte i juni.»  Datert 11.5.23.


Kven styret overførte mynde til er uklart, likeleis er det uklart kva makt styret har gitt frå seg. Likedan er det ikkje forklart kvifor Forskingsutvalet og Utdanningsutvalet ikkje ville gi frå seg mynde gjennom delegasjonsreglement. Desse spørsmåla er viktige å få svar på i lys av dei prosessane som vert gjennomført ved Høgskulen i desse dagar.

Volda 12.mai 2023

Erling Sivertsen

Kandidat til val av nytt Høgskulestyre  

Kort svar frå rektor:

Det er bra med engasjement frå tilsette – og andre – om saker som er oppe i høgskulestyret. Fordi styremøtet i mai 2023 vart halde på Øye vart det diverre ikkje strøyma, så formidlinga frå møtet er dermed tynnare enn vanleg.

Men det er også litt synd at spørsmål kjem etter at det er gjort vedtak. Saka var også oppe i styremøte i mars og vart då utsett til mai-møtet.

Før styremøtet vart saka også drøfta i Forskingsutvalet og Utdanningsutvalet og alle styresaker vert også drøfta med dei tilsettes organisasjonar.

Her er sakspapira til mai-møtet. Vonleg er den korte teksten i nyhendebrevet litt meir begripeleg om ein ser den i samanheng med sakspapira.

Eg oppmodar til at debatten held fram i kommentarfeltet på rektorbloggen, og dei som eventuelt ønskar å kome med meir omfattande synspunkt skal naturlegvis få eigne innlegg.

Johann Roppen, 12.5.2023.

Orientering til høgskulestyret, 3. mai 2023

Høgskulestyrets årlege styreseminar 2023: Deltakarar i tillegg til høgskulestyret var dekanane, alle dei administrative leiarane og representantar for studentane og dei tilsettes organisasjonar.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

  • Samarbeid med Campus Kristiansund og Kristiansund kommune
  • Samarbeidsavtale med ukrainsk universitet
  • Rekordmange disputasar våren 2023
  • Status i Hans Strøm-prosjektet
  • Andre saker:
    • Dekantilsettingane
  • Ny direktør i Studentsamskipnaden i Volda
  • Rektorval i Molde

Samarbeid med Campus Kristiansund og Kristiansund kommune

Høgskulen i Volda startar hausten 2023 opp praktisk pedagogisk utdanning ved Campus Kristiansund. Vi har også sendt søknad til HK-Dir om midlar til etablering av grunnskulelærarutdanning i Kristiansund. Søknaden er utarbeidd i samarbeid med Campus Kristiansund, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, og eg er glad for å fortelje at det er godt samarbeid mellom aktørane, og vi er optimiske med tanke på å få gjennomslag for søknaden.

Les meir om søknaden i rektorbloggen.

Høgskulen i Volda inngår samarbeidsavtale med Ukrainsk universitet

Høgskulen i Volda innleiar samarbeid med det ukrainske universitetet TNU (Tavrida National University). Universitetet flytta frå Krim til Kiev i 2014 då Russland okkuperte Krim, og vart opphavleg starta som eit universitet særleg for minoriteten Krim-tartarar. Det er mest truleg innanfor mediefaga konkrete samarbeid vil starte.

Rekordmange disputasar våren 2023

Det er alltid kjekt å melde om at HVO-tilsette har fullført sin doktorgrad, eller at våre stipendiatar har kome i mål. No våren 2023 er det svært gledeleg å melde om at seks har disputert, eller skal disputere. Aldri tidlegare har det disputert så mange i løpet av eitt semester, og vi skal ikkje sjå bort frå at det i 2023 blir rekordmange disputasar på HVO også samla sett. Tidlegare har vi aldri før hatt fleire enn 7 disputasar i løpet av eit år. Og for første gong i HVO-historia er det faktisk også to som disputerer på same dag – men på ulike institusjonar – og det skjer 2. juni. Her er lista over disputasar våren 2023:

Ingeborg Skogen, 3. februar, Høgskulen i Volda
Jan Ove Ulstein, 24. mars, Universitetet i Oslo (dr.philos)
Ingeborg Lid Berget, 26. april, Universitetet i Bergen
Eivor Finset Spilling, 5. mai, Universitetet i Stavanger
Ingvild Helgøy, 2. juni, Universitetet i Bergen
Stella Millili, 2. juni, NTNU

Oversyn over alle som har disputert ved Høgskulen i Volda sidan 2013.

Det er i alt ca. 60 tilsette som arbeider med doktorgradsprosjekt ved Høgskulen i Volda – anten som stipendiatar (ca. 50) eller innanfor si faglege stilling (ca. 10).
 

Status i Hans Strøm-prosjektet

Hans Strøm-prosjektet har så langt hatt framdrift i samsvar med planen. Tredje etasje skal bli først ferdig, og det er i ferd med å nærme seg. Vi har så langt ikkje fått signal om at prosjektet blir dyrare enn budjsettert. Høgskulestyret vil i neste møte få ei eiga sak på bordet om dette prosjektet.

Andre saker:

Dei tre som fekk tilbod om dekanstilling på Høgskulen i Volda har teke i mot tilboda om stillinga.

Unni Hagen har trekt seg som dekan på Avdeling for kulturfag og Randi Bergem har gått inn som mellombels dekan ved avdelinga. Ho held også fram som dekan på Avdeling for samfunnsfag og historie.

Direktør Jan Henning Egset ved Sivolda, Studentsamskipnaden i Volda ønsker å bli pensjonist etter å ha vore direktør ved samskipnaden i godt over 30 år. Ny direktør er under tilsetting.

Høgskulerektor Johann Roppen stilte til val som rektor ved Høgskolen i Molde og kom til andre valomgang. Ny rektor frå 1. august blir førsteamanuensis Elin Mordal som fekk 55 prosent av røystene. Mordal avla i 2022 sin doktorgrad på fellesprogrammet i helse- og sosial som Molde og Volda driv i lag.

Søker om midlar til lærar-master i Kristiansund

Campus Kristiansund april 2023. Huset skal stå ferdig hausten 2024.

Høgskulen i Volda har laga plan for å starte grunnskulelærarutdanning i Kristiansund hausten 2024, når nybygget Campus Kristiansund står ferdig. Søknad om å få pengar til å starte utdanninga er no sendt til HK-Dir (Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse) som er ein etat under Kunnskapsdepartementet.

Ved Campus Kristiansund er det i dag ingen masterutdanningar, men den første masterutdanninga blir ein master i helsesjukepleie (deltid) som startar hausten 2023.
Dette blir den første masterutdanninga ved Campus Kristiansund. Det formelle namnet på utdanninga er Master i grunnskulelærarutdanning (1-7), som betyr at studiet kvalifiserer for undervisning i 1. til 7. klasse. Det er planlagt å ta opp 30 studentar.

Dei to siste åra av studiet skal studentane fordjupe seg enten i norsk eller i spesialpedagogikk, noko som er etterspurt kompetanse i skulen.

På Høgskulen i Volda har Førstelektor Frode Opsvik og seniorrådgivar Ole Frank Bakken vore sentrale personar i planlegginga av grunnskulelærarutdanning i Kristiansund. Begge har lang erfaring frå skulen og frå lærarutdanning.

Partnarar i planlegginga har vore Campus Kristiansund og Kristiansund kommune, og ein viktig del av planen går ut på å gi opplæring til lærarar i Kristiansund kommune som skal rettleie lærarstudentane i praksisperiodane i studiet.

Som rektor ved Høgskulen i Volda er eg svært glad for det gode samarbeidet mellom høgskulen, Campus Kristiansund og Kristiansund kommune og er optimist med tanke på å få gjennomslag for søknaden og å få gjennomført planen. Det er eit stort løft å skulle starte ei femårig utdanning, så vi er heilt avhengig av eit godt samarbeid både for å få gjennomslag for søknaden, for å få rekruttert studentar og ikkje minst å gi studentane ei god utdanning, til beste for skulen, barn og unge i Kristiansund. Prosjektet har ei samla ramme på ca. 24 millionar kroner fordelt over åra 2023-2028.

Høgskulen i Volda fekk i 2022 midlar til planlegging av lærarutdanninga, og Møre og Romsdal fylkeskommune har også bidrege med midlar til planlegging av blant anna lærarutdanning i Kristiansund. No har altså planane vorte tekne eitt steg vidare.

Hausten 2023 startar Høgskulen i Volda også opp Praktisk Pedagogisk Utdanning i Kristiansund i to varianter: For allmennfag og for yrkesfag. Dette blir deltidsstudium over to år.

Prosjektgruppa i arbeid. Foto: Ole Frank Bakken.

Jan Ove Ulstein har disputert! Nokre personlege notat

Høgtidsam ramme – Gamle Festsal ved Universitetet i Oslo.

Les meir om disputasen på nettsidene til Universitetet i Oslo.

Avhandlinga til Jan Ove Ulstein har vore på veg i 40 år, men no kom den altså: «Oppbrotsteologi på det lange 70-talet. Frigjeringsteologi, marxisme, sosialetikk».

Både temaet og dei mange tilhøyrarane på disputasen fungerte som ein tidsmaskin – vi skulle tilbake til 70-talet. Her vart Helge Hognestad, Jakob Jervell og Børre Knudsen omtala som personar som alle kunne – burde – vite kven det var. Og Eva Lundgren kom og helsa på Jan Ove Ulstein etter disputasen – og gav han ei av bøkene sine i gåve.

Disputasen førte også meg meir personleg tilbake til 1970-talet: Som gutunge sat i Ulstein kyrkje og kika mest på englane som Johan Haddal har måla i taket i kyrkja. Presten John Gunnar Bjørlykke snakka om slikt som ein fem-seks-åring ikkje heilt forstod. Så var det kanskje ikkje overraskande at på doktorgradsmiddagen sat eg på bord med Oskar Stein Bjørlykke, sonen til presten.

Far til Jan Ove Ulstein, Oddmund Ulstein, var klokkar i Ulstein kyrkje. Som far hans før han. Alltid pent dresskledd og med ei røyst som var god å høyre på. Jan Ove Ulstein var også til stade på mitt lange 70-tal i form av ei bok som min lesehest av ein oldefar, Julius Ulstein hadde i sitt eige. Og boka hadde tittelen Boholmen. Ei diktsamling der stader i Ulstein kommune hadde fått sine ord. Boholmen er ein liten holme som ligg i utsynet frå stova til oldefar og oldemor. Tenk at det gjekk an å skrive dikt om ein holme. Og til og med den holmen der. Og til og med gi det plass i ei bok.

Boholmen, framleis å få kjøpt på Luther forlag.

Så sat eg nok slik også under delar av disputasen og det slo meg at kanskje var det ikkje så stor skilnad, mellom alvorlege samtalar om kyrkjelege spørsmål for gutungen på 1970-talet og den teologisk-akademiske diskursen, der i den eldegamle og staslege Gamle festsal, med høgt under taket og høgtflygande tankar.

Men eg sakna englane i taket.

Sentrale personar på disputasen og i arbeidet med avhandlinga. Frå venstre: Dekan Dekan Anders Runesson (UiO), Rolf Werenskjold, førsteopponent Else Marie Wiberg Pedersen (Århus universitet), Jan Ove Ulstein, kommisjonsmedlem Birgitte Lerheim (UiO), andreopponent Ole Jakob Løland. Foto: Tor Martin Bøe.

I ein tale etter disputasen takka Jan Ove Ulstein fleire kolleger på Høgskulen i Volda for råd og rettleiing i siste del av arbeidet med avhandlinga: Rolf Werenskjold, Gunnar Stave, Per Halse, Anders Aschim og Jan Inge Sørbø.

Utsynsmeldinga: Borten skrur på mange knappar, samtidig

Frå framlegginga av Utsynsmeldinga på OsloMet, 24. mars.

Fredag 24. mars vart den såkalla utsynsmeldinga om kompetansebehov i høgare utdanning lagt fram. Her er lenke til meldinga.

Her er regjeringas pressemelding med presentasjon av meldinga.

Les også min kommentar til utsynsmeldinga i kronikk som vart publisert i Tidens Krav (27.3.), Sunnmørsposten (30.3.) og Romsdals Budstikke (31.3.)

Andre kommentarar til utsynsmeldinga:

Khronos første omtale av framlegginga.

«— Vi kan ikke automatisk prioritere ned humaniora og samfunnsvitenskap» (Kommentarar frå fleire aktørar i Khrono)
Incentiver virker (Kommentar av Arve Hjelseth, NTNU, i Universitetsavisa, NTNU)
Utsynsmeldingen setter universitetslederne sjakk matt (Kommentar av Knut H. Sørensen i Universitetsavisa, NTNU)


Ola Borten Moe kjem i meldinga med heile 46 tiltak. Det er mange knappar å skru på samtidig. Men det viktigaste er nok at det er vi som jobbar i sektoren som skal gjennomføre. Slik bør det vel vere?

Som i mange kriminalromanar kjem svaret på dei store spørsmåla heilt til slutt, så også i utsynsmeldinga. Om ein hoppar til kapittel 12 i meldinga finn ein heile 46 einskildtiltak som spring ut av meldinga. Store og små. Kortsiktige og langsiktige. Men viktigast er kanskje det som står heilt til slutt under dei 46 tiltaka:

«Regjeringen forventer at
– universiteter og høyskoler prioritere flere studieplasser innenfor helsefag, IT og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet
– universiteter og høyskoler gjør løpende vurderinger av framtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurderer tiltak for en mer fleksibel og dynamisk utnytting av studiekapasiteten. Kunnskapsdepartementet vil følge opp dette i styringsdialogen»

Det første av desse to punkta seier ikkje at regjeringa vil prioritere fleire studieplassar innanfor helsefag, IT og det grøne skiftet. Det er høgskulane og universiteta som skal omprioritere studieplassar til desse områda. Og dette blir forsterka i det andre punktet: Det blir forventa at høgskular og universitet løpande skal vurdere framtidige kompetansebehov.

Orientering til høgskulestyret, mars 2023

Høgskulen i Volda, Berte Kanutte-huset mars 2023.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

  • Studiebarometeret
  • Framdrift Hans Strøm-huset
  • Periodiske studieprogramevalueringar
  • Studentveka og frivillig arbeid
  • Hybelgaranti frå Samskipnaden
  • Ny studiedirektør

Studiebarometeret 2022.

Studiebarometeret 2022

Resultata frå Studiebarometeret 2022 vart offentleggjort 16. februar 2023. På så godt som alle hovudområde er tala betre for Høgskulen i Volda i 2022 enn året før, og også over det nasjonale gjennomsnittet. Hovudområda i Studiebarometeret er: Undervisning, tilbakemelding og rettleiing, fagleg og sosialt miljø, organisering, vurderingsforme, eige engasjement og tilknytning til arbeidslivet.

På einskildspørsmålet om kor godt studentane trivst «alt i alt» – eller overordnet tilfredshet som det heiter i undersøkinga – så rapporterer voldastudentane om ein marginal framgang og gir skåren 4,0. Nasjonalt har skåren gått ned frå 4,0 til 3,8, og dette har blant andre forskings- og høgare utdanningsministeren merka seg.

Kor mykje tid studentane brukar på studia er eit område som også Kunnskapsdepartementet har vore oppteken av, og der viser tala ein auke på tid brukt til læringsaktivitetar og eigenstudium – og mindre tid brukt på betalt arbeid. Tala er ca. 1,5 time meir brukt på studia og ca. 2 timar mindre betalt arbeid pr veke.

Når det gjeld studentanes vurdering av arbeidsrelevans skårar dei fleste institusjonar lågt, men svara frå voldastudentane ligg stort klart over det nasjonale gjennomsnittet.

Tala internt på HVO og nasjonalt varierer mykje både mellom avdelingar og einskildprogram. Men vi legg særleg merke til at skåren til studentane på sosionom i Volda er best i landet og at også studentane på barnevern ligg høgt. Også på grunnskulelærarutdanningane er voldastudentane blant dei med høgst skår i ein nasjonal samanheng.

Resultata frå Studiebarometeret 2022 har vorte presenterte og diskutere både blant tilsette og studentar og vil inngå som ein del av det samla kvalitetsarbeidet på høgskulen.

Sjå også omtale av Studiebarometeret 2022 på nettsidene våre:
https://www.hivolda.no/nyhende/volda-studentane-meir-nogde-enn-resten-av-landet

Framdrift Hans Strøm-huset

Arbeidet med oppussing av Hans Strøm-huset går som planlagt. Vi har så langt ikkje fått meldingar om forsinkingar eller overskridingar på byggeprosjektet.

Når det gjeld kostnader knytt til inventar og IT-utstyr så er vi midt inne i tilbodsprossen og på neste styremøte veit vi meir om kva resultatet av det blir.

På eitt område reknar Statsbygg Hans Strøm-prosjektet som forbilledleg, og det er ombruk eller gjenbruk av både byggemateriale og møblar og anna inventar. Ein del inventar har også vorte selt eller gitt vekk i staden for å bli kasta.

Periodiske studieprogramevalueringar

NOKUT har som kjent godkjent kvalitetssystemet til Høgskulen i Volda, men vi måtte bli meir systematiske med dei periodiske studieprogramevalueringane der blant anna eksterne fagfolk skal vurdere utdanningane våre. Vi har laga ei rulleringsplan der alle studieprogram i løpet av ein seks års syklus går gjennom denne grundige og langsiktige evalueringa som Periodisk studieprogramevaluering medfører. I 2022-2023 er det 8 studieprogram som går gjennom periodiske studieprogramevalueringar og dei vil seinare bli handsama i Utdanningsutvalet i tråd med kvalitetssystemet og vil bli rapportert til styret gjennom Kvalitetsrapporten for inneverande studieår når den kjem i 2024. 

Dei 8 programma som er inne i Periodisk studieprogramevaluering i 2022-2023 er desse:

• Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7
• Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10
• Bachelor i friluftsliv og naturguide
• Bachelor i idrett og kroppsøving
• Bachelor i planlegging og administrasjon
• Bachelor i PR, kommunikasjon og media
• Norsk språk og samfunnskunnskap for internasjonale studentar (NIS)
• Offentleg rett 1 og 2

Akkrediteringssøknadene

NOKUT arbeider med tre akkrediteringssøknader frå Høgskulen i Volda. Den som kjem til å bli først ferdig er Master i barnevernsarbeid der svar er venta før påske. Vi er litt meir usikre på når søknaden frå Avdeling for kulturfag kan bli behandla, blant anna fordi det sakkunnige utvalet måtte byte eitt av medlemmene og dermed nett har starta arbeidet. Akkrediteringa av doktorgradsutdanninga i Utdanning, språk og kultur er venta først på slutten av året.

Studentveka og frivillig arbeid

Studentmiljøet ved Høgskulen i Volda og andre studiestader var omtala i media tidlegare i år. Problemet har vore at for få studentar har meldt seg som frivillige for å drive studenthuset Rokken, og Rokken har difor ikkje hatt så stor aktivitet som dei kunne hatt. Men etter ei vellukka studentveke, godt rekrutteringsarbeid og medieomtale har det meldt seg mange nye frivillige. Talet på frivillige vart nesten dobla og er no oppe på eit bra nivå slik at Rokken kan ha eit breidt tilbod mange dagar i veka.

Arrangementet som vart først utselt i studentveka var konserten med Ylvis-brødrene der Volda var av dei få utvalde stadene der Ylvis heldt framsyninga si.

Elles har Studentsamskipnaden i Volda, Sivolda, gitt garanti om hybel til studentar som tingar hybel før 1. mai.

Ny studiedirektør

Høgskulens nye studiedirektør Gerd-Mette Vatne Drabløs tok til i stillinga 20. februar. Ho kjem frå stilling som seksjonsleiar i avdeling for kompetanseutvikling i Viken fylkeskommune. Av utdanning har ho hovudfag i norsk og har arbeidd i vidaregåande skule og har også arbeidd som leiar i næringslivet. Og så er ho verdsmeister i rafting i veteranklassen for lag.

Når det gjeld tilsetting av nye dekanar så skulle dette etter planen opp som sak på dette styremøtet, men innstillingsutvalet er ikkje ferdig med arbeidet. Dekanar blir tilsette på omframt styremøte tysdag 27. mars.

Studiedirektør Gerd-Mette Vatne Drabløs. Foto: Lene Mo Flataker/Høgskulen i Volda.

Norskopplæring for internasjonale tilsette: Frå individuell prioritering til institusjonelt ansvar?

Sør-Afrikanske Patrick Ncube 1972: Truleg den første internasjonale tilsette på DH-skulen, og tilsett på Avdeling for mediefag. Han fekk neppe kurs i norsk, men kunne svensk.
Foto: Ketil Jarl Halse.

Etter initiativ frå fagleg hald inviterte Høgskulen i Volda to tilsette ved Universitetet i Bergen til å kome til Volda for å innleie på eit seminar om norskopplæring for internasjonale tilsette, og det skjedde 22. februar – med oppmøte frå vel 20 HVO-tilsette i Vesle BK-auditorium.

Professor Ann-Kristin Helland Gujord og universitetslektor Else Berit Molde formidla både forsking og praksis på temaet. Gujord har blant anna leia prosjektet «Norsk i akademia» (NINJA). I prosjektet vart internasjonale tilsette intervjua om deira opplevingar av behov for norskopplæring, løynde og motstridande forventningar, og tilbod om norskopplæring.

Her er ei av publiseringane frå prosjektet:

Vilkår for læring og bruk av andrespråk i akademia.  Internasjonalt tilsette sine erfaringar med språk på norske universitet og høgskular i lys av rådande språkpolitikk.

For meg var eit sentralt funn frå forskinga til Helland Gujord og Molde at høgskular og universitet ikkje har felles retningsliner for norskopplæring er heller ikkje stiller tydelege krav til internasjonale tilsette om norskkurs – og det ser ut til å vere svært få internasjonale tilsette som får bruke ein del av arbeidstida på å lære seg norsk. Det er altså i stor grad opp til den einskilde tilsette sjølv om han eller ho ønsker å lære seg norsk. Og når norskopplæringa går bra så handlar det gjerne om små miljø som lukkast med mentorering og «språklunsj» som nokre aktuelle døme på tiltak. Men der kanskje det mest avgjerande er å få høve til å bruke av arbeidstida til å lære seg norsk.

Det kan også virke som at internasjonale tilsette på den eine sida blir dregne mellom ei forventning og litt utydeleg formulerte krav om å lære seg norsk, særleg for å vere med i sosiale samanhengar – eller i formidling og administrasjon/leiing. Og på den andre sida er det forventningar om at dei internasjonale tilsette først og fremst skal bidra til å styrke internasjonaliseringsprofilen, publiseringa og prosjektinntektene til fagmiljøet dei er ein del av – og då er engelsk viktigare enn norsk.

Når det gjeld den konkrete undervisninga i norsk så var det nok ei aha-oppleving for fleire at Gujord og Molde formidla at språkkurs kan fungere godt i blanda klasser – altså blanding av både studentar og tilsette. Studentane har gjerne betre tid til å studere enn tilsette som skal lære seg norsk ved sidan av studia. Blanda klasser kan nok auke talet på aktuelle kursdeltakarar og gjere det meir interessant å arrangere kurs på mindre stader – som Volda.

Så vi er nok der at fram til no har det i stor grad vore opp til den einskilde internasjonale tilsette om han eller ho ønsker å lære seg norsk, men vi bør eller må gå i retning av at dette i større grad blir eit institusjonelt ansvar. Og det har vi også fått beskjed om frå politisk hald.

Vekerevyen: «På feil fest» var heilt rett fest!

Skodespelarane på Vekerevyen 2023

Vekerevyen 2023 er den 38. i rekka i Volda. I seg sjølv er det imponerande! Tittelen på årets revy er: «På feil fest». Vart dette ein fest berre for studentar i 20-22 års alder? Nei tvert i mot – dette var heilt rett fest å gå på for alle! I alle fall oss som fekk gleda av å vere med på premieren laurdag kveld.

Det er framleis billettar å få til framsyninga måndag og nokre få på tysdag, så eg oppmodar alle HVO-tilsette – og i grunnen alle andre til å ta turen til Rokken for å få med seg revyen 2023.

Billettar til Vekerevyen 2023.
Heile Vekeprogrammet 2023.

Korleis er så revyen 2023?

  • To akter med til saman 38 innslag – i seg sjølv eit imponerande ambisjonsnivå – og endå sterkare: Ingen dødpunkt!
  • Nokre av innslaga: «Blind date»-sjekking på Rokken, Likekjønna bryllup med distre prest, damekor med synkronisert menstruasjon og tung PMS, HVO-safari med observasjonar av studenttypar. Poeng med snert i dei fleste verbalinnslaga!
  • Innslaga med lokal kopling: Møre apotek og dialekt-forvirring, samfunns- og arealplanlegging i Volda kommune, heftig reklame for Volda som studiestad, litt om Burgerking og ein skikkeleg klein Youtube-film frå eit studentkollektiv.
  • Dei mest synlege er jo skodespelarane – og for dei må det ha vore heseblesande – med song og dans – sceneskift og kostymeskift. Så flinke dei er! For ein energi!
  • Både lyd, lys, musikk og sceneskift fungerte knirkefritt – det er litt av eit maskineri som skal til for få alt til å fungere. Og det gjorde det!
  • Musikk og song – kjempebra! Orkesteret og songarane – både på scena og på sida – av og til forsterka og av til konkurrerte dei litt med aktiviteten på scena. Og publikum gav mange av mellomstikka velfortent applaus.
  • Og apropos feil fest: Revyen og musikarane hadde leita fram musikk frå 80- og 90-talet som fekk både nikking og rytmefoten fram på folk på min alder.
  • Og så var det deilig å sleppe å høyre om korona eller andre samfunnsutfordringar – nesten ingenting om høgskulen heller – for den del – her var det ikkje mykje intern studenthumor! Akkurat det vi trengte når Revyen gjorde skikkeleg comeback og Februar-Volda trengte litt varme.
  • Noko negativt? Berre eitt innslag var så internt at det gjekk meg hus forbi. Men studentpublikum tok poenga! For oss heilt lokale er det nok litt artig/rart å høyre studentar frå andre stader i landet herme etter vår lokale dialekt –  det er jo eigentelg umogleg å få til. Men det er ein del av sjarmen.
  • Kva så med tittelen? Kva handla den eigentleg om? Revysjef Emilie Jørstad skriv litt om det i programmet: » Ja, til dømes så kan på feil fest også bety at ein er på feil stad i livet, mentalt eller fysisk». Var «Feil fest» ein raud tråd gjennom revyen? Kanskje. Men eg oppfatta nok at ein hovudbodskap var at – Vi er kanskje alle på feil fest? I alle fall av og til?

Færre førstekompetente på HVO – men framtida ser lovande ut

Disputas ved Høgskulen i Volda 2023: Frå venstre opponent Knut Løndal (Oslomet), doktorand Ingeborg Berg Skogen, opponent Angeta Yngve (Uppsala) og opponent Solveig Straume (Høgskolen i Molde).

Den 3. februar disputerte høgskulelektor Ingeborg Berg Skogen (AKF) på doktorgradsprogrammet i helse- og sosial. Det var ein stor dag og ein interessant disputas. Vi ønsker oss alle fleire disputasar, og fleire med doktorgrad på høgskulen. Og det kan nok trengast litt ekstra. For tal frå HK Dir syner at frå 2021 til 2022 har både talet på førstekompetente og andelen av førstekompetente av alle tilsette gått ned ved Høgskulen i Volda. Førstelektorar og førsteamanuensar stod for 79 årsverk i 2022, mot 88 året før.

For professorar og dosentar er det stabile tal, både når det gjeld årsverk og gjennomsnittsalder. Professorar og dosentar ved Høgskulen i Volda stod for 27 årsverk i 2022, mot 26 i 2021. Professorar og dosentar har elles ein gjennomsnittsalder på 57 år, som er same talet som i 2021.

Eit vanleg mål i sektoren er andelen første- og toppkompetente som andel av fagleg tilsette, og her gjekk Høgskulen i Volda tilbake frå 2021 til 2022: Frå 53 prosent til 49 prosent. Det var ikkje den vegen eg hadde håpa og trudd utviklinga skulle gå, og vi ligg ikkje akkurat blant dei fremste i sektoren. Det er vanleg å ikkje rekne med stipendiatar og professor II-arar blant dei fagleg tilsette når denne prosentdelen skal reknast ut.

Men det er håp om betring i framtida. Høgskulen i Volda har tilsett svært mange doktorgradsstipendiatar dei siste åra. I 2022 stod stipendiatane for 40 årsverk, året før var talet 28, og i 2020 vart det utført 17 stipendiatårsverk ved Høgskulen. I alt er det nærare 60 tilsette ved høgskulen som arbeider med doktorgradsprosjekt, så etterkvart som dei disputerer vil andelen med førstekompetanse bli høgare.

Til venstre: Doktorand Ingeborg Berg Skogen – og doktorgradsarbeidande Ingeborg Lid Berget. Namnefeil har skjedd – begge vegar – kan dei stadfeste.

Sjølv håpar og trur eg at ei ph.d.-utdanning innanfor utdanning, språk og humaniora skal gjere det lettare for fleire å ta doktorgradsutdanning ved Høgskulen i Volda. Berre høgskulen aleine har ca. 100 høgskulelektorar der mange er i ein alder der det er naturleg å tenke i retning av ein vidare karriere anten i retning av førstelektor/dosent – eller førsteamanuensis/professor. Og så har Høgskulen i Volda ei unik ordning ved at fast tilsette kan gå inn i eit doktorgradsløp innanfor si ordinære stilling. I dag er det ca. 10 tilsette som er inne i eit slikt løp – internt blir det kalla femårig doktorgradsløp. Informasjon om ordninga er å finne under overskrifta «Retningslinjer for fagtilsette som er i doktorgradsløp utan å vere stipendiatar» på nettsidene våre.

Her er oversyn over pågåande og gjennomførte doktorgradsprosjekt ved Høgskulen i Volda.

Tabell: Første- og toppkompetente, andel førstekompetente og årsverk stipendiatar. Høgskulen i Volda 2018-2022

20182019202020212022
Førstelektorar og førsteamanuensar8082838879
Dosentar og professorar2723282627
Fagleg tilsette i alt205212213217215
Prosentdel første- og toppkompetente52 %49 %52 %53 %49 %
Stipendiatar          25         24         17         28         40
Kjelde: HK Dir