Likestilling og karrierebygging: Kvinnelege akademiske pionerar i Volda

Utval for likestilling og mangfald og Forskingsutvalet arrangerte 15. februar seminaret «Løyper mot toppen: Likestilling og mangfald i akademia». Les program for seminaret.

Korleis kan fleire nå toppen? Seminar om likestilling og karrierebygging i akademia

Nedanfor står mi innleiing på seminaret der eg blant anna løfta fram dei kvinnelege akademiske pionerane i fag og leiing ved Høgskulen i Volda. 

Forskarforbundet ved Høgskulen i Volda held 17. mars også eit seminar om litt av dei same spørsmåla: «Karrierepolitikk og karriereutvikling for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren» – med bidrag frå blant andre Rakel Christina Granaas – tidlegare HVO-tilsett som no arbeider i UHR (Universitets- og høgskulerådet).

Kvifor har vi eit slikt seminar ved Høgskulen i Volda – og kvifor no? Er ikkje akademikarar blant dei aller mest opplyste og progressive? Der likestilling er sjølvsagt – også i karrierebygging? Det kan godt hende, men det er også slik at framsteget kjem ikkje av seg sjølv, men må få litt hjelp – eitt steg om gongen.

Ein observasjon eg gjorde som lærar på avdeling for mediefag for mange år fortel litt om kva mekanismar som fungerer: Kvinnelege og mannlege studentar hadde like gode karakterar for å kome inn på studiet. Men i klasseromet opplevde eg gong på gong at jentene svært ofte starta sine spørmål og svar med ei lite orsaking eller eit lite atterhald. Gutane på si side gjekk rett på svaret, rett eller feil – men inga orsaking eller atterhald å spore. Eg gav beskjed til jentene om at eg ikkje ville høyre slikt utanomsnakk – og håper at dei var samde i at det var rett at dei endra seg og vart litt meir som gutane: Tenk at du er flink og har noko viktig å bidra med – kast deg ut på det! Slik vi ventar at journalistar skal gjere. Eg håper det var rett medisin.

Fortsett å lese Likestilling og karrierebygging: Kvinnelege akademiske pionerar i Volda

Studiebarometeret: Gode tal for Høgskulen i Volda

Det årlege studiebarometeret vart offentleggjort 6. februar 2017 og syner korleis studentane ved landets høgskular og universitet vurderte sine utdanningar hausten 2016. Tala for Høgskulen i Volda er gode – men vi skal sjølvsagt prøve å bli endå betre. Og så er det til dels veldig små skilnader mellom institusjonane.

Samanliknar vi oss med dei andre institusjonane eller studiestadene i Møre og Romsdal så kjem Volda også bra ut – med dei fleste studium på eller over det nasjonale gjennomsnittet.

Studiebarometeret 2016 – Møre og Romsdal

Fagbladet Forskarforum har laga ein presentasjon over resultata for alle landets høgre utdanningsinstitusjonar.

Fortsett å lese Studiebarometeret: Gode tal for Høgskulen i Volda

Rekordmange forskarar ved Høgskulen i Volda

Det har aldri vore så mange tilsette i forskarstillingar ved Høgskulen i Volda som i dag. Det er viktig å hugse på når det måndag 6. februar vart kjent at Møreforsking Volda AS ikkje lenger har aktivitet i Volda.
Sunnmørsposten 6. februar
Det som var lettast å sjå i Sunnmørspostens papirutgåve var overskrifta «Ingen forskarar i Volda». At det i tillegg står ein stikktittel med «Møreforsking» var ikkje så lett å sjå – og kunne også tolkast som at dette var ein rapport frå Møreforsking. Det blir ikkje lettare å forstå saka når ingressen kan tolkast som at dei tilsette ved Møreforsking var tilsette ved Høgskulen i Volda.

 

Database for høgare utdanning (DBH) har tal på tilsette i alle typer stillingar ved Høgskulen i Volda – og alle andre institusjonar for høgare utdanning i Noreg. Kva tala om utviklinga i talet på forskarar ved Høgskulen i Volda?

 

Tala frå DBH syner at i 2016 hadde Høgskulen i Volda 206 årsverk i forskarstillingar – som er fleire enn nokon gong tidlegare og meir enn 10 fleire i 2015. Eller for å bruke terminilogien til DBH: Høgskulen i Voldas tilsette i Undervisnings, forskings og formidlingsstillingar (professorar, dosentar, førstelektorar, førsteamanuensar og stipendiatar) utførte til saman 206 årsverk i 2016.
Desse tala vil også bli presenterte i FoU-meldinga for Høgskulen i Volda når den kjem seinare i år. Her er FoU-meldingane for tidlegare år.
Dette er også viktig å få med seg i det samla bildet av forskingsaktiviteten i Volda.
Årsverk i Undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar ved Høgskulen i Volda. 
År Årsverk
2016
206
2015
194
2014
195
2013
192
2012
199
2011
199
2010
204

Høgskulen i Volda – godt synleg i media – heldigvis

2016 var eit år med mange store endringar i høgre utdanning og auka fokus på høgskulane og universitet. Vi har også fått fleire aktive nettaviser som skriv mykje meir om vår sektor enn tidlegare. Dette syner også godt igjen i talet på medieomtalar av Høgskulen i Volda og andre høgskular og universitet: Vi blir stadig meir omtala i media. Og det er viktig og nødvendig.

Databasen Retriever (A-tekst) omfattar dei fleste norske media, både papiraviser, nettaviser og delar av kringkasting. Ved å telje opp treff i Retriever får ein eit overordna bilde på den samla medieomtalen av til dømes Høgskulen i Volda – eller sagt på ein annan måte: Artiklar der Høgskulen i Volda er nemnt på papir, nett og i kringkasting.

Tal frå Retriever tyder på at også i 2016 viste Høgskulen i Volda godt igjen i norske media. Retriever gir i alt nesten 2.500 treff på mediebidrag. Litt forenkla tyder tala på Høgskulen i Volda vart omtala ca 6-7 gonger pr dag – kvar dag – heile året. *)

Vi er dermed den klart sterkast profilerte høgskulen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og det har vi truleg vore i mange år. På denne nokså uvitskaplege rangeringa kjem Høgskulen i Sogn og Fjordane på ein andreplass med litt over 1.500 omtalar – noko som tilsvarer 4-5 omtalar dagleg medan Høgskolen i Molde og Høgskulen i Ålesund/NTNU Ålesund ligg litt under 1.000 omtalar i 2016. Det tilsvarer ca 2-3 medieoppslag pr dag.

Pdf-versjon av fila: retriever-hogskular-mogr-sogf-2.

Fortsett å lese Høgskulen i Volda – godt synleg i media – heldigvis

Aviskommentar: Campus Kristiansund – eit maratonløp (oppdatert)

Høgskulesenteret i Kristiansund.

Denne aviskommentaren stod på trykk i Sunnmørsposten og Tidens Krav 21. desember 2016. Kommentaren er i denne bloggen oppdatert med vedtak i Stortinget om Høgskulesenteret i Kristiansund – sjå nederst. 

Per Vidar Kjølmoen i Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal har i eit lesarinnlegg i ei rekkje lokalaviser i fylket fortalt om Fylkestinget i Møre og Romsdal sitt vedtak om å bruke 4 millionar kroner til planlegging av Campus Kristiansund i samarbeid med høgskulane i Volda og Molde.

Fortsett å lese Aviskommentar: Campus Kristiansund – eit maratonløp (oppdatert)

GLU-akkreditering og strukturdebatten: Sjølvstendegaranti eller tenkjepause?

Det siste styremøtet ved Høgskulen i Volda i 2016 blir halde torsdag 8. desember frå kl 11 – i BK 220. På dagsorden står blant anna førsteutkastet til strategiplan.

Strategiplanen vart også sendt ut til alle tilsette på høgskulen den 21. november og vart presentert og diskutert på allmøte 23. november. Her er Direktørens saksframlegg til styret, framlegg til ny strategiplan og gjeldande strategiplan.

Førsteutkastet til ny strategiplan er også å finne i styrepapira som vart sende ut på vanleg måte ei veke før styremøtet – du finn dei her på nettsidene til høgskulestyret.

Utkastet til strategiplan blir diskutert på styremøtet 8. desember og deretter sendast på ei høyringsrunde i organisasjonen. Etter planen skal så ny strategi vedtakast på styremøtet 26. januar 2017.

Kva står i strategiplanen – og kva har vorte diskutert på allmøtet?
Fortsett å lese GLU-akkreditering og strukturdebatten: Sjølvstendegaranti eller tenkjepause?

Sentraliseringen i høyere utdanning *)

Kronikk sendt til fleire aviser i Møre og Romsdal, oktober 2016. Publisert av Romsdals Budstikke 20.10.2016.

Fjord- og fjellhøgskulen

Siden 2014 har regjeringen fordelt 500 stipendiatstillinger (inkludert forslaget til statsbudsjett for 2017). Nesten 400 av disse stillingene har gått til universitetene. Møre og Romsdal har fått to.

Er fylkets politikere fornøyd med det?

Sjå også: Svelteforing av Møre og Romsdal

Doktorgrader med høy kvalitet
Regjeringen har hevdet at kvalitet er ledestjernen i politikken den fører. Staten har etablert et eget organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som vurderer faglig kvalitet etter gjeldende forskrifter. Det er høye krav for å få godkjent en doktorgradsutdanning, og kravene til å opprettholde dem, øker. Logistikkprogrammet ved Høgskolen i Molde har en fullføringsgrad som ikke står tilbake for mange program ved store institusjoner.

Fortsett å lese Sentraliseringen i høyere utdanning *)

Statsbudsjettet: Svelteforing av Møre og Romsdal

Blogginnlegget vart også publisert som Ytring i Universitetsavisa (NTNU).
Blogginnlegget vart også publisert av nettavisa Khrono (HIOA).

Dei to høgskulane i Møre og Romsdal har liten grunn til å vere nøgde med årets framlegg til statsbudsjett. Regjeringa foreslår ei rekkje store og små endringar i måten høgskular og universitet blir finansiert på. Kort sagt tilfører endringane meir pengar til dei største universiteta i dei største byane. Eitt av fylka som kjem dårlegast ut er Møre og Romsdal:

Høgskulen i Volda, Ivar Aasen huset
Høgskulen i Volda, Ivar Aasen huset
  • Høgskulen i Volda taper 6,2 mill.
  • Høgskolen i Molde taper 5,4 mill.

Når ein ser på kor store kutta er i prosent av det samla budsjetta til dei to høgskulane blir Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde spesielt hardt ramma av omlegginga. I 2017 foreslår regjeringa å gje eit ekstra tilskot for å dempe effektane av dei mange endringane, men det er berre ei overgangsordning. I 2018 vil den nye ordninga slå inn for fullt.

Fortsett å lese Statsbudsjettet: Svelteforing av Møre og Romsdal

Aviskommentar: Høgskulen i Volda held fram som sjølvstendig høgskule

Kommentarartikkel sendt til ei rekkje aviser i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 12. juni 2016.

 

Høgskulen i Volda er ein av få høgskular i Noreg som held fram som sjølvstendig høgskule. Det er klart etter at Høgskulen i Sogn og Fjordane 9. juni bestemte seg for å fusjonere med to andre høgskular.
Høgskulen i Volda, Kaarstad huset
Høgskulen i Volda, Kaarstad huset
Styret ved Høgskulen i Volda inviterte tidlegare i vår Høgskulen i Sogn og Fjordane til fusjonsforhandlingar, men dette blei avvist av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Først ved at Høgskulen i Sogn og Fjordane vedtok å innleie fusjonsforhandlingar med Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund. Og like før helga vart det klart at styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane med røystetala 6-5 vedtok å godkjenne fusjonsforslaget og dermed går sørover og ikkje mot Volda. Dette kan vi i Volda berre respektere og akseptere, men ønskjer å halde fram med faglege samarbeid.
Tidlegare har det vorte klart at Høgskulen i Møre og Romsdal ikkje blir noko av, fordi NTNU overtok Høgskolen i Ålesund. Vi prøvde også å få til ein allianse mellom Volda, Molde og Lillehammer, men dette har Kunnskapsdepartementet avvist.
Men det er inga ulukke for Høgskulen i Volda å halde fram som sjølvstendig høgskule. Land og strand rundt strevar universitet og høgskular med til dels svært kompliserte fusjonsprosessar der mange fagmiljø og studiestader skal finne sin plass. I Volda kan vi i staden konsentrere oss om det jamne, harde arbeidet med å levere stadig betre kvalitet på utdanning og forsking. Og det er svært gledeleg å legge fram tal som syner at vi lukkast på mange område.
Særleg viktig er det at studentane ved Høgskulen i Volda er dei flinkaste i landet til å fullføre bachelorutdanning. Etter nasjonale målingar dei tre siste åra er det ca 60 prosent av våre bachelorstudentar som blir ferdige på dei tilmålte tre åra. Landsgjennomsnittet er 50 prosent. Dette er ikkje berre viktig for oss, men også for OECD og produktivitetskommisjonen som seier at dårleg gjennomføring av utdanning er ei av dei største utfordringane i norsk høgare utdanning. Så dette er ikkje viktig berre for Volda og for regionen – men også nasjonalt og internasjonalt.
Kvifor lukkast vi så bra i Volda? Dette handlar både om gode lærarar som bryr seg om studentane, motiverte studentar, eit godt studentmiljø og at studentane faktisk har råd til å vere studentar på fulltid i Volda. Det er korte avstandar og mange hyblar til ein grei pris i Volda. Eiksundtunnelen og Kvivsvegen har også gjort det lettare for fleire studentar i regionen å bu heime og å pendle til Volda. Enn så lenge har vi også gratis parkering. Hausten 2016 kjem vi truleg til å sette ny rekord i tal på studentar, noko som heilt sikkert kjem av at også studentane veit kva kvalitetar det er ved å studere i Volda.
Studentane rapporterer då også om at dei trivst godt i Volda og har i praksis vist seg å vere våre viktigaste ambassadørar for å rekruttere nye studentar.

 

Høgskulen i Volda har mest alltid vore ein spissa og profilert høgskule. Vi utdannar stort sett lærarar, sosialarbeidarar og medie- og kulturarbeidarar. Dette er utdanningar som gir arbeid i vår region – som regionen treng. Vi utdannar ikkje sjukepleiarar, ingeniørar eller økonomar. Dette er utdanningar som er viktig for andre høgskular. På toppnivå tilbyr vi masterutdanning innanfor dei fleste av våre fagområde, og det siste året har vi også tilbydd doktorgradsutdanning innanfor helse- og sosialfag.Høgskulen i Volda står overfor spennande endringar i åra som kjem. Frå hausten 2017 blir grunnskulelærarutdanningane femårige og det har vorte skjerpa krav til kva studium høgskulane får lov å tilby. I Volda vil den nye lærarutdanninga tilby fordjuping i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og spesialpedagogikk. Høgskulen har også som ambisjon å vere blant dei beste på digitale verktøy. Samarbeidet med Ulstein kommune om Læringsarena Ulstein er eit spennande pilotprosjekt som passar godt inn i dette bildet.

Kjem så Høgskulen i Volda også i framtida til å vere sjølvstendig? Det er naturlegvis vanskeleg å spå, men politiske signal tyder på at samanslåings- og fusjonsbølgja kanskje stoppar opp no – i alle fall fram til neste stortingsval. Vi er stor nok og har høg nok kompetanse til å halde fram som sjølvstendig høgskule. Gjennom samarbeid med andre høgskular og særleg Universitetet i Bergen meiner eg vi også i framtida vil stå godt rusta til å gje god utdanning og drive god forsking til beste for regionen og for landet.

Av Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda.

Tida og vegen: Strukturprosessen inn i avgjerande fase

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Sogndal.
Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Sogndal.

 

Høgskulane Volda og Sogn og Fjordane skal ha felles styreseminar 10. mars på Hotel Alexandra i Loen. Dette er eit møte som eg ser fram til med gode voner og stor spenning. Gode voner fordi Høgskulen i Sogn og Fjordane er vår næraste høgskule med mange parallelle fagområde og utveksling av fagfolk. Spenning fordi struktursaka set press på dei to høgskulane på måtar som gjer at utfallet av møtet slett ikkje er sikkert.

Eg trur dei to høgskulane har mykje å tilføre kvarandre – og det gjeld alle fagmiljø.

Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund har også styremøte 10. mars og dei to høgskulane i sør er med god grunn også spente på resultatet av drøftingane i Loen.

«Vestlandshøgskulen» (arbeidstittel) har berre tida og vegen i månadene framover. Skal Vestlandshøgskulen bli oppretta frå 1. januar 2017 så må det gjerast eit vedtak i regjeringa (kongeleg resulosjon) om fusjon før sommarferien. Dermed må fusjonspartnarane vere ferdige – og ha vorte samde! – i fusjonsforhandlingar som går frå mars til mai.

Formelt sett har ikkje fusjonsforhandlingane mellom aktørane starta. Styra ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund har gjort vedtak om fusjon og ventar berre på kven andre som skal bli med på fusjonsskuta.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har førebels gjort vedtak om sonderingar mot fusjonsforhandlingar. Og sonderingar mot Høgskulen i Volda.

«Alle» ventar difor på at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal gjere det klart på møtet 10. mars om dei går vidare i fusjonsforhandlingane mot Vestlandshøgskulen. Eller gjer noko anna. Fortsatt sjølvstende eller fusjon med Volda er tenkjelege alternativ. Det er opp til styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane å vurdere kva som er beste alternativ.

Det har i 2016 vore faste møte med leiinga for dei tre høgskulane Sogn og Fjordane, Bergen og Stord / Haugesund. Sjølv har eg delteke på eitt av desse møta via videokonferanse, og har også hatt anna kontakt med alle rektorane for dei tre Vestlandshøgskulane.

Dei tre rektorane har kvar på sin måte og ut frå ulike grunngjevingar sagt frå om at Høgskulen i Volda er velkomen inn i ein Vestlandshøgskule.

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Førde.
Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Førde.

Kva så med Volda?

Høgskulen i Volda har førebels gjort vedtak om å ta kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, samstundes som samarbeidet med Universitetet i Bergen held fram i tråd med tidlegare vedtak.

I saksutgreiinga til omframt styremøte 24. februar presenterte direktør Jacob Kjøde tenkjelege alternativ for Høgskulen i Volda. Dei er ikkje så ulike alternativa for Høgskulen i Sogn og Fjordane:

  • Fortsatt sjølvstende, men med samarbeid med Universitetet i Bergen.
  • Fusjon med Høgskulen i Sogn og Fjordane.
  • Fusjon med Vestlandshøgskulen.

På styremøtet 24. februar vart det eigentleg ikkje diskutert så mykje for og mot dei ulike alternativa. Eg oppfattar styremedlemmene slik at dei framleis ønskjer å  orientere seg i landskapet og om alternativa som finst, sjølv om det også verkar klart at mange styremedlemmer har bestemt seg for kva dei meiner om retninga høgskulen bør gå.

Styret ønska seg ei risikovurdering av alternativa i strukturprosessen, og det vil bli lagt fram på styremøtet 10. mars. I praksis må denne vurderinga ligge føre 2. mars for å nå fram til styret i god tid.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har også gjort ei risikovurdering, og den er tilgjengeleg her.

Fusjonsutgreiing frå Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Mange av vurderingane til Sogn og Fjordane vil vi i Volda kunne legge til grunn i vår risikovurdering.

Styret har også bede administrasjonen ved Høgskulen i Volda om å ta kontakt med Kunnsksapsdepartementet for å avklare handlingsromet i strukturprosessen. Det er i ferd med å bli gjort.

Eitt viktig moment i vurderingane er dei nye krava til femårig grunnskulelærarutdanning og korleis Høgskulen i Volda står seg i høve til desse krava.

Her er presentasjonen til Arne Myklebust (ppt).

Til neste styremøte 10. mars vil AHL legge fram eit meir detaljert oversyn over krav og kompetanse på HVO. Dette går ikkje fram av styrevedtaket, men vart etterlyst av fleire styremedlemmer på møtet og vart notert av administrasjonen.

Her er NOKUTs nettside med oversyn over søknadsfristar med meir for den nye femårige grunnskulelærarutdanninga.

Meir informasjon om korleis NOKUT og NOKUT-komiteane tenkjer omkring akkreditering av lærarutdanning finn ein i ein artikkel i Khrono:

Khrono: Høgskolen i Sørøst-Norge får bare godkjent på to lærerfag

NOKUT-rapporten er skriven av to eksterne ekspertar: «De fire ph.d.-utdanningene er vurdert av Birgitte Holm Sørensen og Eyvind Elstad.» Dei to er utvalde fordi dei har vore involvert i vurderinga av utdanningsrelaterte ph.d.-utdanningar tidlegare.

To einskildpersonar legg sterke føringar på grunnskule-lærarutdanning og dermed strukturen i høgare utdanning. Det er eit risikabelt vurderingsgrunnlag.

Det har vore lite kontakt med dei to alliansepartnarane Molde og Lillehammer etter at Kunnskapsdepartementet (KD) vende tommelen ned for alliansemodellen. Høgskolen i Molde har i eit styrevedtak opna opp for ein ny runde med sonderingar. Både NTNU og NHH har vorte lufta som alternativ til fortsatt sjølvstende.

Les meir om kva som rører seg ved Høgskolen i Molde på nettavisa Panorama.

Kvar står så eg i struktursaka?

Som rektor vil eg halde fast på sjølvstendelina – men vi må samarbeide med andre institusjonar.

Er det så ingenting som har endra seg som gjer at standpunktet om sjølvstende bør endrast? Eg vil naturlegvis sette meg inn i risikovurderinga og krava til ny femårig lærarutdanning. Men pr i dag så vurderer eg det framleis slik at fordelane ved å stå aleine veg tyngre enn ulempene – og kostnadene – ved å gå inn i ein fusjon.