Graduation ceremony for Master in Media practices 2021 (extended version)

This speech was presented by the graduation ceremony for new Masters in media practices by the Media department, Volda University College, June 11th, 2021. This is an extended version as time did not give room for all I wanted to say!

Happy graduates from Master in Media Practices. From left: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen and Nini Bakke Kristiansen. Photo: Julie Wiken Krogstadmo

China, Russia, Brazil. Afghanistan, Syria. Myanmar and Jemen. Countries ruled by authoritarian powers, war-torn. These kind of countries are to be find of the bottom of indexes of freedom of press.

For the last few years Norway has been at the other end of the spectrum, together with our Nordic neighbours Finland, Sweden and Denmark.

This is not something to brag about, but more so something that gives us a kind of responsibility. But we also need to remember that freedom of press is hard-won and takes time. In Norway we consider the year of 1814 as the point in our national history which freedom of print was secured by law. From the starting-point in 1814 the next century saw a development of spreading and securing the idea of freedom of press.

We may think this is a one way road. From authoritarian rule to liberal freedom. But our complicated world of today unfortunately tells a different story. Maybe are we going backwards?

Journalists and media workers have the recent years been killed in countries such as Slovakia, Malta, United Kingdom and France. We see authoritorian rule being reintroduced in countries like Poland and Hungary.

The case of the pandemic highlights in very different and disturbing ways these processes: 

  • Politicians spreads covid-lies to their own citizens – and citizens in other countries.
  • Governments also cracks down on health-officials and whistle-blowers who tells the non-official truths about the pandemic.
  • Fake-news mongers spreads conspiracy-theories, confusing the general public and eroding the general trust we all need in society and as citizens.

In this environment it is more necessary than ever to care for independent media, courageous journalism, strive for media content which is true, well made and intended for the good of society.

And I hope you as media professionals, masters in media practices, carry with you these professional and basic human values when you go out practicing in the media industries of today – and tomorrow.

Opningshelsing på fagdag: «Gudsord og folkespråk», 14.06.2021

Program for seminaret: «Gudsord og folkespråk»

Kjære møtelyd!

Passande nok er vi samla her i dag, i Berte Kanutte-huset. Berte Kanutte Aarflot var for si tid ein folkekjær diktar av religiøse songar og salmar. Og vi kan vere stolte av ho og hennar arbeid, både lokalt og nasjonalt. Og det er derfor huset har vorte kalla opp etter ho.

Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.

Bernt Støylen skreiv ein biografi, på nynorsk, om Berte Kanutte i bladet Stille Stunder i 1889-1890. Så landsmålsfolket tok på ein måte til seg Berte Kanutte og fekk kanskje noko godhug for målet når ein så kjend diktar vart omtala? 

Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år. 

Orientering til Høgskulestyret, 10.6.2021

Eksamenstid er pizzatid – her frå kantina i Berte Kanutte-huset.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Handtering av koronasituasjonen på HVO
  • Samarbeid med andre institusjonar
  • Lærarutdanning
  • Byggeprosjekta på og ved høgskulen

Korona:

Det er framleis slik at Volda kommune og Høgskulen i Volda har sluppe veldig billig unna pandemien. Vi har ikkje hatt utbrot på Høgskulen eller ukontrollert smitte i Volda. Men vi har naturlegvis hatt alle nedstengingar, alternative planar og arbeid heimanfrå for tilsette og studentar som alle andre har hatt.

Helsing til doktorand Hjalmar Eiksund – disputas 27. mai 2021

Doktorand og rettleiarar: Frå venstre: Professor Randi Solheim, NTNU, Hjalmar Eiksund (HVO) og professor Endre Brunstad (UiB).

Les meir om disputasen på nettsidene våre.

Helsing til Hjalmar Eiksund i høve disputasen 27. mai 2021.

Det er ei stor glede for meg som rektor på Høgskulen i Volda å få overbringe hjartelege helsingar og gratulasjonar på vegne av alle tilsette og studentar på Høgskulen i Volda.

Dette er ein stor dag – først og fremst for deg. Men det er også ein stor dag for alle som studerer eller arbeider på Høgskulen i Volda – og for andre som bryr seg om det som skjer på høgskulen.

Det er også ein stor dag for dei som er opptatt av nynorsk språk generelt og nynorsk i skulen spesielt – anten no interessa er basert på språkfaglege eller språkpolitiske grunnlag.

I avhandlinga di fortel du både om indre og ytre motivasjon for arbeidet ditt – det er kanskje ikkje så vanleg at doktorandar fortel så openhjartig om personlege forhold til forskingstemaet. Men det er eigentleg litt synd, for interessa må jo kome ein plass i frå. Og eg reknar med at både den indre og ytre motivasjonen har vore god å hatt med seg gjennom doktorgradsløpet.

Rekruttering og karriere i akademia?

Dei siste dagane har det kome tre viktige bidrag til politikkområdet rekruttering og karrierebygging for høgskular, universitet og andre forskingsinstitusjonar. To av bidraga kjem frå Universitets- og høgskulerådet (UHR) og ein frå Kunnskapsdepartementet (KD). Dei tre dokumenta har naturlegvis ulik status og tidshorisont – og overlappar også kvarandre til ein viss grad, men alle kan reknast som oppfølging av Underdal-utvalet sin rapport frå mai 2018: Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler.

Dette er dei tre dokumenta:

  • UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget
  • KD: Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling
  • UHR: Rettleiar for vurdering i akademiske karriereløp

Dokumenta er delvis overlappande, men det kan vere lettare å sjå samanhengen mellom dei i ei slags logisk rekkefølgje

UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget

Høyringsfristen er 23. august.

Det er særleg to framlegg som eg trur mange på Høgskulen i Volda har klare meiningar om:

Det første er ph.d. eller tilsvarande «normalt» skal vere krav for tilsetting på høgskular og universitet. Rett nok står det også i rapporten at for somme stillingstypar vil det vere unntak for ph.d.-grad: «herunder for undervisere og praksisveiledere i profesjonsfagene». Kva som ligg i profesjonsfag er ikkje så godt å seie.

Denne merknaden bør ikkje bli borte i den vidare behandlinga av framlegga. Skal ein ha praksisnære profesjonsutdanningar så er ein avhengig av å rekruttere tilsette med erfaring frå praksisfeltet, yrkeslivet. Og vi er ikkje der i Noreg i dag at det er overflod av tilsette med ph.d. i skulen, i sosialtenesta eller i medieredaksjonar.

Eit ferskt døme frå Nord Universitet understrekar dette dilemmaet.

For Høgskulen i Volda ville eit krav om ph.d.som inngangsstilling frå i morgon av truleg føre til at vi måtte stenge butikken. Over 25 år har vi auka andelen førstekompetente frå ca. 25 prosent til over 50 prosent av alle faglege årsverk, men vi har eit stykke igjen før vi når opp til kompetansenivået som universiteta hadde for 25 år sidan.  Forskingsmidlar, doktorgradsutdanning og flyttestraumar går i retning av dei største byane i landet og slike absolutte kompetansekrav vil skunde på ei slik utvikling. Som utvalet truleg har forstått vil kravet om ph.d. også kunne gjere det vanskelegare å oppfylle ambisjonane om betra arbeidslivsrelevans. Så eg kan vere samd i at det er eit mål å arbeide mot at fleire bør ha eller få ph.d., og det er også derfor Høgskulen i Volda har ein fellesgrad, ph.d. I Helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Molde og arbeider for å få på plass ein eigen ph.d.

Tilstandsrapporten for høgare utdanning 2021: NM i akademia?

DIKU: Tilstandsrapporten for høgare utdanning 2021

Det er kanskje ikkje vårens vakraste eventyr eller den aller mest spenstige tittelen: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021. Her er det 132 sider med telling av det aller meste i høgare utdanning – og med meir detaljerte tabellar på nettsider kopla til rapporten.

DIKU: Krevende veg mot livslang læring (Tilstandsrapporten for 2020)

Regjeringa: Rekordmange studenter ved universiteter og høgskoler

Men for mange av oss som er leiarar i høgare utdanning er dette obligatorisk – og viktig lesnad. Det kan kanskje minne litt om NM i akademia. Har vår institusjon framgang eller tilbakegang i publisering? Kva kan vi løfte fram som er særleg positivt for vår institusjon? Eller når statistikken går feil veg: Kunne det eigentleg ha gått mykje verre? Og kan vi skulde litt eller mykje på korona? Så har eg då også omtala Tilstandsrapporten i denne bloggen også fleire gonger tidlegare, og i fjor vart overskrifta slik:

2020: Voldastudentane er best på fullføring av bachelor

For dei som leitar etter Høgskulen i Volda i tabellane i 2021, så har rapportskrivarane teke i bruk forkortinga «HVO». Det er eg godt nøgd med. I rapporten for 2020 og tidelgare år har vi vorte omtala som «Hivo», men det er vel i praksis nesten berre i Tilstandsrapporten at akkurat den forkortinga dukkar opp, så det er bra at DIKU har teke i bruk «HVO».

Orientering til høgskulestyret, styremøte 29. april 2021

X2-festivalen vart digital også i 2021 – som dei andre festivalane i Studiebygda.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

  • Handtering av koronasituasjonen på HVO
  • Akkreditering av kvalitetssystemet til Høgskulen i Volda
  • Søking og opptak for hausten 2021
  • Publiseringar 2020
  • Bygg og anlegg

Korona:

På Høgskulen i Volda og i Volda kommune har koronasmitten vore under kontroll også sidan førre styremøte. Vi har ikkje hatt utbrot blant tilsette og studentar og det som har vore av smitte i Volda har kome frå andre kommunar og har ikkje spreidd seg vidare i Volda eller på Høgskulen. Men det har altså vore smitteutbrot fleire stader i regionen både i mars og april. Vi ser frå andre stader at om smitten først kjem inn i eit studentmiljø så er det vanskeleg å slå den ned. Når vi ikkje har hatt utbrot på Høgskulen i Volda så håper og trur eg det kjem av at studentar og tilsette har gjort godt arbeid med smittevernet.

Fortsett å lese Orientering til høgskulestyret, styremøte 29. april 2021

Helsing til doktorand Egil Arne Standal

Førstelektor Egil Arne Standal disputerte ved Universitet i Bergen, men frå Store auditorium i Berte Kanutte-huset på Høgskulen i Volda, 23. april 2021. Tittelen på avhandlinga er «Opplysningsplikt i barnevernssaker».

Standal i startblokka på disputasen
Standal i startblokka

Det er utruleg kjekt å kunne seie at no har du gjennomført ein disputas til ei juridisk doktoravhandling – i Volda!  

Egil Arne har gjennom val av tema lagt seg tett opp til heilt sentrale spørsmål for det miljøet han er ein del av – altså sosialfagutdanningane ved Høgskulen i Volda. Dei har også vorte takka i avhandlinga, og Kåre Heggen er særskilt nemnt.  Eg har jo sett både i Fjordkonferansen og i andre samanhengar at det juridiske miljøet ved Høgskulen i Volda samarbeider på tvers av avdelingsgrener og fag/administrasjon – og også at de har samarbeid med blant andre fagmiljø ved Høgskolen i Molde og på Høgskulen på Vestlandet. Og eg ser også at Egil Arne har takka Ellen Hovlid i avhandlinga. Slikt gjer meg glad!

Og som vi fekk høyre frå oppsummeringa i starten av disputasen – så er første del av avhandlinga tradisjonell juridisk – rettsdogmatisk. Medan andre del – og det oppfattar eg som hovuddelen av avhandlinga – kanskje den delen av avhandlinga som vil ha betydning for flest – der stiller du det viktige og vanskelege spørsmålet om «bør». At Sverige og Danmark har andre – og kanskje betre? – reglar enn Noreg på dette området er nok ikkje så kjent utanfor fagmiljøa. Men no når barnevernsutdanning er i ferd med å løfte seg opp til å bli masterutdanning, blant anna ut frå internasjonale perspektiv – så vil det bli spennande å sjå korleis di avhandling går inn i ein slik samanheng. 

Eller som dekan Karl Harald Søvig ved Universitete i Bergen sa: Avhandlinga er både teoretisk og praktisk viktig – og nyttig! 

Arbeidslivsrelevans i høgare utdanning (aviskronikk)

Denne kronikken vart publisert av Sunnmørsposten 9. april 2021 og Tidens Krav 6. april 2021.

Sunnmørsposten, 9. april 2021

Betre samarbeid mellom høgskular og universitet og arbeidslivet, færre hinder for å ta vidareutdanning i samband med jobb, meir studentaktiv læring og meir og betre praksis er hovudbodskapane i meldinga som no skal gjennom stortinget og vonleg omsettast i praktisk politikk.

Les heile arbeidslivsrelevansmeldinga her.

Høgskulen i Volda tilbyr utdanningar som fører fram til yrke som dei fleste kjenner til:

Grunnskulelærar, barnehagelærar, sosionom, barnevernspedagog, journalist og animatør. I tillegg kjem fleire andre utdanningar som kan gi jobb på veldig mange ulike yrkesområde, som til dømes utdanningane våre innan planlegging og leiing, språk, media- og kulturfaga. Dei aller fleste som tek ei utdanning ved Høgskulen i Volda får relevant jobb etter utdanninga, og mange av dei i Møre og Romsdal og Nordfjord som er vårt nærområde.

Litt for tidleg påskehelsing

Vårsemesteret 2021: Studentar i grautkø, no også med munnbind.

Så blei det veldig lang koronapåske på oss som til dagleg arbeider eller studerer ved Høgskulen i Volda. Kanskje skal vi håpe og tru at det blir ei betre påske enn i fjor? I 2020 heldt vi stengt ut vårsemesteret, men no i 2021 er det i alle fall håp om at vi kan opne igjen 12. april. Eller er det for optimistisk no når mutantvirusa gjer smittevern endå viktigare – og vanskelegare? Munnbind på offentlege stader og 2 meters grense mellom oss – og obligatorisk heimekontor. Så lenge det er slik må både undervisning, rettleiing og anna drift på høgskulen skje på nett. Så det er ikkje påskeferie slett enno, men vi er alle heime i god tid før påske.

Sjølv håpte eg i det lengste at vi skulle kunne få ha mest muleg ope og kanskje drive mest muleg vanleg. Men vi ser kor lett og fort villsmitten kan spreie seg så var det vel antakelig for optimistisk å håpe på at vi kunne halde fram som ei smittefri øy. Vi har sett kor fort Ålesund og Stad har gått frå å vere like smittefrie som Volda til å kome på ein lite ønskeleg landstopp.

Om vi tenker tilbake på Bergen i fjor haust så spreidde smitten seg svært raskt i studentmiljøa, på tvers av utdanningsinstitusjonane Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Handelshøgskulen – og dei andre høgskulane i Bergen. Smitten i studentmiljøa og i resten av samfunnet stengde i praksis ned store delar av byen hausten 2020. Og det var før mutantvirusa hadde dukka opp.

Volda og student- og høgskulemiljøet har gode føresetnader for å fortsette å vere smittefri, slik vi har vore i heile 2020 og 2021. Men om smitten hadde teke laus i vår, så ville det kompakte og nære studentmiljøet i Volda snu seg frå å vere ein styrke til å kunne bli det motsette. Heldigvis har mange studentgrupper bygd smittevern også ved å opptre mest muleg samla eller lagar sine eigne kohortar – rett og slett gjennom å bli samde om reglar for reising og anna. Så får vi berre håpe at vi heller ikkje etter påske får smitteutbrot og dermed får sjå kor sikkert slikt sosialt smittevern faktisk er. Det er kjekt å sitte i lag i kantina – men 2 meters avstand har vore sjeldan å sjå.

Den store oppturen i vårsemesteret 2021 var nok – grauten! Velferdsgruppa i samarbeid med kantina har servert gratis graut, frukt og kaffi til studentar, og det har vore ei veldig god stemning dei gongane eg har vore i kantina og har sett korleis studentane har fått ein mjuk og varm start på dagen. Eg håper vi snart kan få grauten tilbake.

Men inntil vidare håper og trur eg at både handvask, spriting, testing og avstandskrava i tilegg til sosiale tiltak har medverka til at tilsette og studentar har kome gjennom eit halvt vårsemester utan smitte. Dermed har vi alle støtta kvarandre slik at vi har klart å gjennomføre praksis. Og ikkje minst har studentane fått si studentveke! Det er veldig mykje betre å minnast enn «mutant».

Så igjen ein takk til alle som har teke ansvar og prøver å gjere noko for å forhindre smitte – og så får vi hjelpe kvarandre med smittevern også i tida framover.

Så dette blir ei litt for tidleg påskehelsing til tilsette og studentar rundt om på hyblar og i stover. Men vi går inn mot påska truleg utan koronavirus i Volda, og det skal vi framleis vere glade for.

(Snart) god påske til alle studentar og tilsette ved Høgskulen i Volda!

God påske! Helsing rektor (siste dag på kontoret før stenginga).