Tilstandsrapporten for høgare utdanning: Voldastudentane er best på fullføring av bachelor

Tilstandsrapporten for høgare utdanning har vorte ei kjempestor hending i høgare utdanning i Noreg. Det er på mange måtar fortent.

Tilstandsrapporten gjev viktig informasjon på tvers av utdanningar og utdanningsinstitusjonar.

Årets rapport vart offisielt sett sleppt med eit stort seminar måndag 2. mai – eller: Eigentleg kom Kunnskapsdepartementet med nokre smådrypp litt før, noko blant anna Khrono hadde plukka opp – og fokuserte på stort fråfall i høgare utdanning.

NTB hadde fått sitt på førehand og spreidde bodskapen landet rundt om at berre 40 prosent av studentane slit med å fullføre bachelorstudia i tide. Sunnmørsposten brukte ei passande overskrift og la på eit litt trist og mørkt bilde av Berte Kanutte – som passa til bodskapen i overskrifta. Men i bildeteksten går det fram at studentane ved Høgskulen i Volda – igjen og framleis – er blant dei mest effektive studentane i landet ved at over 60 prosent fullfører bachelorutdanning på normert studietid. Gratulerer til studentane, og gratulerer til lærarane deira – og alle andre som har bidrege til at vi opprettheld landets høgste studiekvalitet etter mål som er viktige for Kunnskapsministeren.

 

Fortsatt strålande resultat for Høgskulen i Volda - trass i overskrift og småtrist bilde (Utklipp frå Sunnmørsposten, 2. mai).
Fortsatt strålande resultat for Voldastudentane – trass i bekymringsfull overskrift og småtrist bilde (Utklipp frå Sunnmørsposten, 2. mai).

 

Men korleis ser resultata ut for Volda? Vi er faktisk nemnt ganske mange stader i rapporten. Nokre tema er gjengangarar – men nokre er nye.

Her er heile Tilstandsrapporten for 2016.

Tilstandsrapporten i høgare utdanning 2016
Tilstandsrapporten i høgare utdanning 2016

Eg har gjort eit raskt søk på «Volda» og sortert treffa frå tekstdelen av rapporten i positive og negative resultat. Det er jo berre når vi utmerkar oss i veldig positiv eller negativ retning – eventuelt på topp eller botn av ei resultatmåling at vi kan rekne med å bli nemnt. Det som er middels, halvdårleg eller halvgodt blir nok ikkje nemnt.

Heldigvis er det mest gode ting at Høgskulen i Volda utmerkar seg på!

Dette er bra:

10.4 Hvordan gjennomfører bachelorgradsstudentene?
Side 236: «Høgskulen i Volda er den statlige høyskolen som har høyest gjennomføringsprosent både etter tre år og fem år, men henholdsvis 62,8 prosent og 71,7 prosent.»

  • Dette er naturlegvis eit strålande resultat og heng godt i hop med at våre studentar har låg strykprosent. I andre medierapportar går det fram at vi har låg gjennomføringsgrad på masterstudia. Det må vi sjølvsagt ta på stort alvor.

2.13: Hvor stor andel av studentene er innvandrere?
Side 44: «Kvinneandelen blant de ikke-vestlige innvandrerne er høyest ved høyskolene i Volda og Sogn og Fjordane, og ved Kunst- og designskolen i Bergen, og den er lavest ved Politihøyskolen og Høgskolen i Narvik.»

2.16 Hvor mange studenter er registrert i fleksible utdanninger på de ulike institusjonene?
Side 47: «Tre høyskoler har over en fjerdedel av studentmassen på fleksible tilbud (høyskolene i Molde, Hedmark og Volda)».

4.10 Hvor mye mottar hver institusjon fra EU?
Side 106: «For eksempel står både Norges idrettshøgskole og Høgskulen i Volda uten forskningsinntekter fra EU i 2015, men har begge hentet inn ca. 1 million kroner fra andre programmer.»

5.11 Oppfylles Bolognamålene for studentmobilitet?
Side 137: «Variasjonen er også stor mellom institusjonene: Null utveksling ved Samisk høyskole og flere av de private høyskolene, omtrent 20 prosent ved Universitetet i Oslo, NMBU, NTNU og Høgskulen i Volda, nesten 30 prosent ved Universitetet i Bergen og over 50 prosent ved Norges handelshøyskole, jf. Vedleggstabell V5.3.»

5.12 Hvilke institusjoner har mest studentutveksling?
Side 139: «Blant de statlige høyskolene skiller Volda seg ut med en utvekslingsandel på seks prosent, nesten det dobbelte av gjennomsnittet for denne institusjonskategorien.»

5.13 Er studentmobiliteten balansert?
Side 141: «Av disse 19 institusjonene med mer enn hundre utvekslingsstudenter totalt har NMBU og Høgskulen i Volda tilnærmet balanse mellom innreisende og utreisende.»

 

Dette er ikkje bra:

4.15 I hvilke deler av Horisont 2020 deltar norske høyskoler?
Side 112: «Med unntak for Høgskulen i Volda og Samisk høgskole, har alle de statlige høyskolene søkt om midler fra H2020.»

  • Det er ei voldsom satsing inn mot Horisont 2020 – klarer vi å henge med? Vi må krype før vi kan gå, så einskildforskarar og forskingsgrupper som ønskjer å kome i posisjon for å vere med som partnar i internasjonale forskingsgrupper som satsar inn mot Horisont 2020 vil få støtte.

8.5 Blir det flere kvinner i faglige toppstillinger?

Side 199: «Lavest er andelen ved høyskolene i Volda og Lillehammer, med ca. 12,5 prosent [professorar].»

  • Vi har diverre vore nederst på denne rangeringa i fleire år, men fleire professorstipend til kvinner bør vere med på å betre situasjonen.

8.6 Hvordan er aldersfordelingen blant de faglig ansatte?

Side 200: «V8.12. Blant institusjoner med mer enn ti årsverk i professorstilling peker høyskolene i Lillehammer og Volda seg ut med over 60 prosent av professorene i gruppen 60 år og eldre.»

  • Vi har ikkje noko val – vi må rekruttere fleire yngre professorar og heve kompetansen hos dei førstekompetente. Dosentløp bør verte eit positivt nytt virkemiddel for å få det til.

8.7 Hvor stor andel er midlertidig ansatt i UH-sektoren?

Side 202: «I 2014 ble ytterligere fire institusjoner pålagt å lage handlingsplaner mot midlertidighet: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo. Av disse var det kun Høgskulen i Sogn og Fjordane som reduserte midlertidigheten i 2015. Ved Universitetet i Oslo lå utviklingen tilnærmet flatt, mens både Høgskulen i Volda og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har økning i midlertidigheten i 2015.»

  • Dette må vi gjere noko med!

Nøytralt?

7.16 Hvilke eksterne aktører finansierer andre bidrags- og oppdragsaktiviteter i statlige UH-sektor?

Side 184: «Offentlige kilder som andel av andre BOA-inntekter per institusjon varierte fra 26 prosent (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) til 88 prosent (Høgskulen i Volda) og 99,9 prosent (Samisk høgskole) i 2015.».

  • Dette handlar også om at vi hovudsakleg har utdanningar som er retta inn mot offentleg verksemd. Men kanskje kan vi bli flinkare til å tenkje også på privat næringsliv?

3.3 Ved hvilke institusjoner avlegges doktorgradene?
Side 72: «Høyskolene i Bergen og Volda, samt Samisk høgskole, har akkrediterte doktorgradsprogrammer, uten hittil å ha uteksaminert noen kandidater.»

4.2 Hvor mye publiserer universiteter og høyskoler?
Side 94: «Blant institusjonene med 100 eller flere publiseringspoeng etter gammel metode, øker poengene mest ved Norges idrettshøgskole (68 prosent) og minst ved Høgskulen i Volda (sju prosent).»

  • Min kommentar til dette er at den dramatiske omlegginga i publiseringsindikatorar ikkje akkurat har favorisert forskinga ved Høgskulen i Volda. Samla sett har publiseringspoenga (tellekantpoenga) auka med nærare 50 prosent – i all hovudsak på grunn av omlegging av utrekningsmåten. Så det er i grunnen flott at vi likevel er på 5. plass blant statlege høgskular.

Skrevet av

Johann Roppen

Professor dr.polit, rektor ved Høgskulen i Volda frå 1.8.2015.