Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen

Kronikk/kommentar sendt til dagsavisene på Nordvestlandet.

Ålesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og område er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, Ålesund, Volda og Sogndal har stått bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken Møre som medarrangør.

Dei siste åra har forsking og høgare utdanning på nytt blitt eit svært viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader ønsker seg studentar og forskarar både for å gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for å sikre høgt kompetent arbeidskraft til regionen. På stadig fleire område treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, næringsliv eller andre aktørar.

Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi må orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere på engelsk. Men kan lokale og regionale spørsmål likevel vere interessante også i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere på norsk? Svaret på begge spørsmåla er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utgåva av boka Fjordantologien. Forskarane på Nordvestlandet er i stor grad interessert i å forske med og på regionale spørsmål i samarbeid med regionale aktørar. Dette er betryggande, særleg når tittelen på Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».

Arbeidslivsrelevans i høgare utdanning (aviskronikk)

Denne kronikken vart publisert av Sunnmørsposten 9. april 2021 og Tidens Krav 6. april 2021.

Sunnmørsposten, 9. april 2021

Betre samarbeid mellom høgskular og universitet og arbeidslivet, færre hinder for å ta vidareutdanning i samband med jobb, meir studentaktiv læring og meir og betre praksis er hovudbodskapane i meldinga som no skal gjennom stortinget og vonleg omsettast i praktisk politikk.

Les heile arbeidslivsrelevansmeldinga her.

Høgskulen i Volda tilbyr utdanningar som fører fram til yrke som dei fleste kjenner til:

Grunnskulelærar, barnehagelærar, sosionom, barnevernspedagog, journalist og animatør. I tillegg kjem fleire andre utdanningar som kan gi jobb på veldig mange ulike yrkesområde, som til dømes utdanningane våre innan planlegging og leiing, språk, media- og kulturfaga. Dei aller fleste som tek ei utdanning ved Høgskulen i Volda får relevant jobb etter utdanninga, og mange av dei i Møre og Romsdal og Nordfjord som er vårt nærområde.

Aviskommentar: Campus Kristiansund – eit maratonløp (oppdatert)

Høgskulesenteret i Kristiansund.

Denne aviskommentaren stod på trykk i Sunnmørsposten og Tidens Krav 21. desember 2016. Kommentaren er i denne bloggen oppdatert med vedtak i Stortinget om Høgskulesenteret i Kristiansund – sjå nederst. 

Per Vidar Kjølmoen i Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal har i eit lesarinnlegg i ei rekkje lokalaviser i fylket fortalt om Fylkestinget i Møre og Romsdal sitt vedtak om å bruke 4 millionar kroner til planlegging av Campus Kristiansund i samarbeid med høgskulane i Volda og Molde.

Fortsett å lese Aviskommentar: Campus Kristiansund – eit maratonløp (oppdatert)

Sentraliseringen i høyere utdanning *)

Kronikk sendt til fleire aviser i Møre og Romsdal, oktober 2016. Publisert av Romsdals Budstikke 20.10.2016.

Fjord- og fjellhøgskulen

Siden 2014 har regjeringen fordelt 500 stipendiatstillinger (inkludert forslaget til statsbudsjett for 2017). Nesten 400 av disse stillingene har gått til universitetene. Møre og Romsdal har fått to.

Er fylkets politikere fornøyd med det?

Sjå også: Svelteforing av Møre og Romsdal

Doktorgrader med høy kvalitet
Regjeringen har hevdet at kvalitet er ledestjernen i politikken den fører. Staten har etablert et eget organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som vurderer faglig kvalitet etter gjeldende forskrifter. Det er høye krav for å få godkjent en doktorgradsutdanning, og kravene til å opprettholde dem, øker. Logistikkprogrammet ved Høgskolen i Molde har en fullføringsgrad som ikke står tilbake for mange program ved store institusjoner.

Fortsett å lese Sentraliseringen i høyere utdanning *)

Aviskommentar: Høgskulen i Volda held fram som sjølvstendig høgskule

Kommentarartikkel sendt til ei rekkje aviser i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 12. juni 2016.

 

Høgskulen i Volda er ein av få høgskular i Noreg som held fram som sjølvstendig høgskule. Det er klart etter at Høgskulen i Sogn og Fjordane 9. juni bestemte seg for å fusjonere med to andre høgskular.

Høgskulen i Volda, Kaarstad huset
Høgskulen i Volda, Kaarstad huset

Styret ved Høgskulen i Volda inviterte tidlegare i vår Høgskulen i Sogn og Fjordane til fusjonsforhandlingar, men dette blei avvist av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Først ved at Høgskulen i Sogn og Fjordane vedtok å innleie fusjonsforhandlingar med Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund. Og like før helga vart det klart at styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane med røystetala 6-5 vedtok å godkjenne fusjonsforslaget og dermed går sørover og ikkje mot Volda. Dette kan vi i Volda berre respektere og akseptere, men ønskjer å halde fram med faglege samarbeid.
Tidlegare har det vorte klart at Høgskulen i Møre og Romsdal ikkje blir noko av, fordi NTNU overtok Høgskolen i Ålesund. Vi prøvde også å få til ein allianse mellom Volda, Molde og Lillehammer, men dette har Kunnskapsdepartementet avvist.
Men det er inga ulukke for Høgskulen i Volda å halde fram som sjølvstendig høgskule. Land og strand rundt strevar universitet og høgskular med til dels svært kompliserte fusjonsprosessar der mange fagmiljø og studiestader skal finne sin plass. I Volda kan vi i staden konsentrere oss om det jamne, harde arbeidet med å levere stadig betre kvalitet på utdanning og forsking. Og det er svært gledeleg å legge fram tal som syner at vi lukkast på mange område.
Særleg viktig er det at studentane ved Høgskulen i Volda er dei flinkaste i landet til å fullføre bachelorutdanning. Etter nasjonale målingar dei tre siste åra er det ca 60 prosent av våre bachelorstudentar som blir ferdige på dei tilmålte tre åra. Landsgjennomsnittet er 50 prosent. Dette er ikkje berre viktig for oss, men også for OECD og produktivitetskommisjonen som seier at dårleg gjennomføring av utdanning er ei av dei største utfordringane i norsk høgare utdanning. Så dette er ikkje viktig berre for Volda og for regionen – men også nasjonalt og internasjonalt.
Kvifor lukkast vi så bra i Volda? Dette handlar både om gode lærarar som bryr seg om studentane, motiverte studentar, eit godt studentmiljø og at studentane faktisk har råd til å vere studentar på fulltid i Volda. Det er korte avstandar og mange hyblar til ein grei pris i Volda. Eiksundtunnelen og Kvivsvegen har også gjort det lettare for fleire studentar i regionen å bu heime og å pendle til Volda. Enn så lenge har vi også gratis parkering. Hausten 2016 kjem vi truleg til å sette ny rekord i tal på studentar, noko som heilt sikkert kjem av at også studentane veit kva kvalitetar det er ved å studere i Volda.
Studentane rapporterer då også om at dei trivst godt i Volda og har i praksis vist seg å vere våre viktigaste ambassadørar for å rekruttere nye studentar.

 

Høgskulen i Volda har mest alltid vore ein spissa og profilert høgskule. Vi utdannar stort sett lærarar, sosialarbeidarar og medie- og kulturarbeidarar. Dette er utdanningar som gir arbeid i vår region – som regionen treng. Vi utdannar ikkje sjukepleiarar, ingeniørar eller økonomar. Dette er utdanningar som er viktig for andre høgskular. På toppnivå tilbyr vi masterutdanning innanfor dei fleste av våre fagområde, og det siste året har vi også tilbydd doktorgradsutdanning innanfor helse- og sosialfag.Høgskulen i Volda står overfor spennande endringar i åra som kjem. Frå hausten 2017 blir grunnskulelærarutdanningane femårige og det har vorte skjerpa krav til kva studium høgskulane får lov å tilby. I Volda vil den nye lærarutdanninga tilby fordjuping i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og spesialpedagogikk. Høgskulen har også som ambisjon å vere blant dei beste på digitale verktøy. Samarbeidet med Ulstein kommune om Læringsarena Ulstein er eit spennande pilotprosjekt som passar godt inn i dette bildet.

Kjem så Høgskulen i Volda også i framtida til å vere sjølvstendig? Det er naturlegvis vanskeleg å spå, men politiske signal tyder på at samanslåings- og fusjonsbølgja kanskje stoppar opp no – i alle fall fram til neste stortingsval. Vi er stor nok og har høg nok kompetanse til å halde fram som sjølvstendig høgskule. Gjennom samarbeid med andre høgskular og særleg Universitetet i Bergen meiner eg vi også i framtida vil stå godt rusta til å gje god utdanning og drive god forsking til beste for regionen og for landet.

Av Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda.

– Feil diagnose og feil medisin frå Isaksen (Khrono, 26.01.2015)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, videograb frå Spørjetimen på Stortinget, 18.2.2015
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, videograb frå Spørjetimen på Stortinget, 18.2.2015

Det er faktisk så ein kan lure på om kunnskapsministeren eigentleg vil legge ned alle høgskulane, skriv påtroppande rektor, Johann Roppen, ved Høgskulen i Volda i dette innlegget som også har stått i nettavisa Khrono.

Fortsett å lese – Feil diagnose og feil medisin frå Isaksen (Khrono, 26.01.2015)