På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.
For første gong på lenge så er det – dessverre – ei sak som har teke fokuset vekk frå korona, og det er krigen i Ukraina. For å ta det heilt nære først: Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina og har dermed ikkje hatt studentar på utveksling i Ukraina og vi har heller ikkje tilsette på reise i Ukraina. Vi har partnarskapsavtalar med tre russiske universitet, men ingen studentar der no. Her i Volda har vi fleire studentar med Ukrainsk og russisk statsborgarskap. Vi har også fleire tilsette som kjem frå eller har tilhøyrsle til Ukraina eller nabolanda, og desse er også i ein vanskeleg situasjon.
I løpet av torsdag 3. mars får vi truleg beskjed om kva avgjerd regjeringa tek når det gjeld samarbeid med Russland. Høgskulen i Volda har tre partnaruniversitet i Russland.
Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina, men vi har nokre få studentar frå Ukraina.
To nye doktorandar
Det er kjekt å formidle gode nyhende: Og i mars og april skal to av våre stipendiatar disputere her i Volda på vår fellesgrad i helse og sosial.
Først ute er Kristine Vaadal som disputerer 11. mars på ei avhandling med tittelen: «»New Femininities”, Alcohol Consumption and Life beyond Young Womanhood. Negotiating Gender, Class and Ageappropriate Identities through Alcohol Consumption».
Vaadal har fått jobb på Høgskulen i Volda og er også i gang med eit professorstipend innanfor det store forskingsprosjektet om partnarvald som verkeleg har fått ei god prosjektgruppe.
Den andre som skal disputer er Bjørn Kjetil Larsen. Han disputerer ved Høgskulen i Volda fredag 8. april. Avhandlinga til Larsen har tittelen: Exploring interprofessional collaboration in the field of criminal justice in Norway – A mixed methods study of prisoners’ reintegration after prison». Larsen arbeider som høgskulelektor ved Høgskolen i Molde.
Handlingsplan – ute til høyring
Høgskuleleiinga har arbeidd vidare ut frå den vedtatte strategiplanen og har no klart eit framlegg til handlingsplan. Vi har blant anna hatt eit todagars seminar for rektors leiargruppe og også drøfta framlegg til handlingsplan i fleire andre møte. Framlegget til handlingsplan er no sendt på ei intern høyring med høyringsfrist 19. april. Her er lenke til handlingsplanen og til høyringsbrevet.
Styret vil som varsla få revidert framlegg til handlingsplan som sak på dei to siste styremøta i vår.
Den store flyttesjauen
Høgskulen står no framfor ein krevande flyttesjau der to hus skal tømmast og flyttast inn- og ut i løpet av våren 2022. Først skal Ivar Aasen-huset tømmast heilt, så skal tilsette på Avdeling for samfunnsfag og historie flytte inn. Deretter skal Strøm-huset også tømmast og noko skal over i Ivar Aasen-huset, og noko må på mellomlager. Det er to avdelingar som er involverte og mesteparten av kapasiteten på drift- og eigedomsavdelinga pluss mange innleigde flyttemannskap blir sett inn. Men til studiestart hausten 2022 skal vi vere ferdigutflytta og klare til å starte ombygginga og oppgraderinga av Hans Strøm-huset. Så i 2023 blir det ein ny flyttesjau – tilbake til eit «nytt» Hans Strøm-hus. Så dette skal vi bli gode på!
Korona – og Veka 2022
Høgskulen i Volda har for tida dei same koronautfordringane som alle andre. Det betyr at det er mange som er smitta og er litt sjuke og borte frå undervisning eller arbeid – som regel berre nokre få dagar. Det har så langt ikkje skapt store vanskar med tanke på dagleg drift eller gjennomføring av undervisning og forsking.
Studentveka 2022 vart eit svært etterlengta pusterom for svært mange studentar. Rapportane frå veka tyder på svært vellukka arrangement med mange fulle hus på Rokken.
Vi håper og trur at dei andre store festivalane som Dokfilm, X2 og Animation Volda no også kan gå – som gamle dagar – før korona. Vi vil gjerne ha tilbake festivalstemninga i Volda – det er ein viktig del av studentmiljøet.
The reasons for war can be complicated and one might ask who is really the good and the bad guys. However, the war in Ukraine is not as complicated when it comes to who is the aggressor and the Goliath of the battle. This war would not happen unless Mr. Putin himself wanted a war, for reasons only he could understand. The preparations for war have been clear for all to see.
The Russian people has slowly and piece by piece been robbed by Putin’s regime for basic freedom and civil rights. Now it is forbidden to call the war in Ukraine a “war” or to express opinions of opposition against the war. Freedom of speech, anyone?
Norway has previously been exposed to an unprovoked assault from an aggressor as well. Our sympathy, thoughts and prayers go to the people of Ukraine, both as an emotional response – and of course also based upon international law, and simply how to behave.
In this dark hour for the people in Ukraine, we do hope all kinds of support can bring some comfort. As well as from a small university college in a country located at the outskirts of the Atlantic.
At Volda University College, there are few students and employees from Ukraine. Students are invited to get in touch with their academic supervisors or others if they need assistance or just someone to talk to, on a general and emotional level, or due to the war is affecting friends or family directly. We are here for you.
We also have employees and students from Russia, as well as other countries in the region where the largest war in Europe since 1945 is now taking place. I will feel surprised if people from these countries doesn’t feel uncertainty or stress in the current situation.
It’s important for me to state that all employees and students at Volda University College are to be treated well, no matter what country they are from. Our points of criticism are definitely not directed towards the Russian people, only towards Mr. Putin’s regime.
Currently, Volda University College has no partner universities in Ukraine. We were looking into possible candidates for an exchange agreement as late as Monday last week – then came the war. We don’t know when it’s possible or advisable to make new agreements. Just in a matter of hours the world changed, maybe for decades to come. So quickly did options for mutual learning exchange disappear.
We do have exchange agreements with three Russian universities. For now, the Norwegian government has not changed its policies toward Russia regarding research and education, but I will be surprised if any students really want to travel to Russia in 2022 for exchange, and nobody knows for how long Russia will stand out as a pariah-country in the world.
In days like this – look for the small, good things that is happening. For me, a small but good thing happened last Thursday at Pangaia, our international meeting ground. When I was approaching, I could hear guitar chords from a famous tune; three international students were discussing, playing, and piecing together a song – a real popular classic. The song was written just a few years after WWII by an Italian, a former prisoner of the war in Ethiopia. The song was written in Neapolitan dialect and performed by a very international band who also would go on a world tour. The band and the song show music can bring together people from different countries and cultures, across time, and across generations. This is what international cooperation should be about, to learn new things from each other, sharing cultural experiences and hopefully as well: sharing smiles and happiness.
Påtenkte prosjektleiarar ved Høgskulen i Volda, frå venstre: Andreas Brandsæter, AHL, Inger Marie Okkenhaug, ASH, Helga Synnevåg Løvoll, AKF, Marie Nedregotten Sørbø, AHL, Marit Ulvund, AKF/Seanse og Torhild Lillemark Høydalsvik, AHL (representerer prosjektet som Jan Håkon Vikane er prosjektleiar for). Foto: Karl August Swanstrøm.
Vinteren er tid for søknadsskriving til Noregs forskingsråd, og frå Høgskulen i Volda har det i februar vorte sendt 6 søknader – noko som truleg er ny søknadsrekord i tal søknader. Og det er veldig kjekt at kvinner står som prosjektleiarar på dei fleste prosjekta.
Forskingsadministrasjonen har gjort litt ekstra stas på søkarane med ein liten blomsterbukett ein solfylt februardag.
Prosjektleiarane fullstendig klar over at det er eit svært trangt nålauge å nå gjennom med søknader om midlar hos forskingsrådet: Truleg får 9 av 10 – eller fleire – søknader avslag. På den andre sida er det større sjanse for å få tilslag om ein utviklar søknaden og søker på nytt fleire gonger – og det gjeld fleire av prosjekta som har vorte sendt inn i år.
Prosjektsøknader frå Høgskulen i Volda innanfor ordninga «Banebrytande forsking (FRIPRO)». Dette er den mest opne kategorien i Forskingsrådet og som forskarar frå alle fagområde kan søke på:
Rethink – om religion og flyktningar i Midt-Austen (1920-2022)
Prosjektleiar er professor Inger Marie Okkenhaug, Avdeling for samfunnsfag og historie. Prosjektet går ut på å undersøke kva betydningar religion har for flyktningar og bistandsarbeid i Midt-Austen i eit historisk perspektiv (1920-2022). Prosjektet ønsker å få fram flyktninganes eigne røyster, noko som i stor grad har mangla i forskingslitteraturen.
Året starta med digital undervisning og heimekontor det meste av januar, men biblioteket, kantina og bokhandelen heldt ope. Vi hadde også nokre dagar med teststasjon på Høgskulen i januar/februar – og ved studiestart i august.
På grunn av korona vart det også færre innreisande studentar frå utlandet og alle studieturar, feltarbeid og feltarbeid i utlandet våren 2021 vart avlyst. Men til hausten 2021 gjekk inn- og utveksling nesten som normalt.
Folkemusikkarkivet flytta ut frå Høgskulen i Volda etter 25 år og fekk plass i Spinneriet i Volda i lag med andre tilsette i Viti (Musea på Sunnmøre).
Februar
Vårsemesteret vart prega av undervisning med koronavstand på Uppheim, Rokken og Samfunnshuset, og samlingsbaserte studium vart stort sett digitale heile våren.
Studentane som var på Høgskulen fekk gratis frukost i kantina frå februar og langt ut på våren.
Høgskulen fekk sin første disputas på eigen kjøl! Stein Conradsen disputerte 19. februar.
Arbeidet med strategiplanen starta opp att – og det vart arrangert opne strategiverkstader i februar og mars.
Høgskulen lyste ut 17 stipendiatstillingar.
Høgskulen starta arbeidet med ein ny doktorgrad, som i løpet av 2021 har fått arbeidstittelen: «Humaniora og danning». Doktorgraden er også omtala i strategiplanen som vart vedtatt i desember 2021.
Studiebarometeret viste jamt gode resultat for Høgskulen i Volda – men spesielt gode resultat på Avdeling for Kulturfag.
NOKUT-komiteen som vurderte Høgskulens kvalitetssystem hadde ein merknad, og det gjaldt periodiske studieprogramevalueringar. Styret i NOKUT kom i april til same vurdering og Høgskulen fekk frist ut året med å rette på dette. I løpet av 2021 har mange tilsette bidrege til at Høgskulen sende inn fleire periodiske studieprogramevalueringar før årsskiftet 2021-2022.
NOKUT godkjende ein ny master: Skriftkulturar. Det nye studiet omfattar både nynorsk skriftkultur og engelsk. Høgskulen lyste også ut eit nytt masterstudium i barnehagekunnskap. På begge studia vart dei første studentane tekne opp hausten 2021.
Studentrekrutteringa vart også digital, og Høgskulen møtte ca. 4.000 framtidige studentar (vonleg) på digitale messer.
Mars
Høgskulen og Sivolda fekk ei løyving på 2,4 millionar kroner frå Kunnskapsdepartementet for å gi studentar jobbar som studentassistentar – både for å hjelpe på studentøkonomien, men også for å gi studentar endå tettare oppfølging i koronatida.
Pangaia, møtestaden for internasjonale og norske studentar, markerte sitt 15 års jubileum.
Premiere på Studentrevyen – og den årvisse studentveka vart arrangert med korona-tiltak.
Kantina vart ombygd for ca.1 million – og opna med blant anna ny salatdisk og disk for varmmat.
Etter eitt år med korona har Høgskulen gjennomført 20.000 videomøte (møte, undervisning) på Zoom, med ca. 151.000 deltakarar i alt.
Høgskulelektor Ola Einang (75) på idrett og friluftsliv er truleg landets eldste høgskulelektor.
Regjeringa innfører nye nasjonale tiltak mot korona, og 25. mars vart det igjen digital undervisning og heimekontor for alle. Dette varte fram til 19. april då tiltaka vart delvis letta.
April
Førstelektor Egil Arne Standal disputerte ved Universitetet i Bergen 23. april – same dag som sonen Martin Inge Standal disputerte ved NTNU.
Den internasjonale lærarutdanningskonferansen «It’s Volda» vart arrangert med deltakarar frå 5 land.
Forskingspubliseringa ved Høgskulen i Volda auka med 74 prosent frå 2019 til 2020 viste det seg då CRISTIN-statistikken vart offentleggjort. Og alle avdelingane auka publiseringa. Volda hadde også den største auken frå 2019 til 2020 av alle høgskular og universitet.
Studentanes helse- og trivselsundersøking (SHOT) for 2020 vart lagt fram. Undersøkinga viste at studentane fekk klart lågare trivsel under pandemien, men tala synte at studentane i Volda framleis var blant dei som rapporterte om best trivsel i landet.
Tala frå Samordna opptak viser ein liten nedgang i søkinga til Høgskulen i Volda, men det var ein liten auke i lokalopptaket. Mediefag, friluftsliv og sosialfag har stor søking.
Mai
Styret godkjende dei førebelse planane for ombygging av Hans Strøm-huset etter at mediefag flyttar ut. Først våren 2022 blir det klart kva den samla kostnaden på prosjektet blir og kor lenge bygginga varer.
Planane for Norsk Innovasjonssenter på Ivar Aasen-tomta blir presenterte, og Martin Foldal i Sunnmøre kulturnæringshage ser føre seg 100 nye arbeidsplassar i det nye huset.
Høgskulelektor Hjalmar Eiksund, AHL/Norsk, disputerte på NTNU 27. mai.
Heile 80 internasjonale studentar ønska å innveksling til Avdeling for mediefag hausten 2021 – dette var fleire enn nokon gong tidlegare.
Utdanningsutvalet gav klarsignal til å starte planlegging av Master i barnevernsarbeid.
Juni
Høgskulelektor Synnøve Heggedal Moltudal, AHL/IDK, disputerte ved Universitetet i Bergen 24. juni.
2021 var valår, og Høgskulen i Volda fekk besøk frå blant andre dåverande statsminister Erna Solberg 20. juni og også Trygve Slagsvold Vedum og fleire andre politikarar.
Kunnskapsdepartementet løyver 10 millionar kroner til ombygging av Hans Strøm-huset.
Juli
Forskingsrådet løyver 11 millionar kroner til eit prosjekt som skal bruke kunstig intelligens for å analysere elevtekstar og gi tilbakemeldingar. Professor Siv M. Gamlem, AHL, er ein av medarbeidarane i prosjektet i lag med forskarar ved Høgskolen i Østfold og private aktørar.
August
Sivert Aarflot-huset står ferdig til studiestart i august 2021. Seinare vart det gjennomført offisiell opning av huset med avduking av videokunstverk. Sykkelhotell med plass for lading av elektriske syklar stod også ferdig ved semesterstart, og i 2022 kjem det nytt sykkelhotell ved biblioteket.
Studiestarten vart gjennomført med same smitteverntiltak som studiestarten hausten 2020. Starten på haustsemesteret vart også planlagt med den velkjende meteren som utgangspunkt. Men like før semesterstart kom det nye beskjedar frå regjeringa, så 16. august oppheva kriseleiinga ved Høgskulen i Volda meterskravet til undervisning og timeplanane vart også endra kort etter. Høgskulen gjekk tilbake til tilnærma normal undervisning.
Fadderveka vart gjennomført med omsyn til smittevern.
Alle studentar er sikra hybel i Volda.
Ørsta/Volda lufthamn får endeleg flybuss.
Det er stor dynamikk i personalet: Ei opptelling ved semsterstart viser godt over 50 nye tilsette og tilsette som har fått faglege opprykk eller har blitt pensjonistar.
Fady Gemayel får studentprisen for 2021.
Volda Utvikling AS startar planlegginga av Aasen-kvartalet – området på og ved Ivar Aasen-huset. Planane går ut på å bygge 30.000 m2 i løpet av ein tiårs periode.
September
Studentar får tilbod om vaksine mot korona i Voldahallen. Grupper av studentar blir med i eit frivillig gruppetestingsprosjekt.
Professor Roar Amdam, ASH, får tildelt Høgskulens FoU-pris for 2021.
Animation Volda blir arrangert 23.-26. september. Det er rekordstor interesse for Animation Volda – aldri før har så mange filmar vorte sende inn som kandidatar til å bli synt fram på festivalen.
Karrieredagane blir arrangert av Høgskulen i Volda og samarbeidspartar – og for første gong blir arrangementet lagt til Ørsta der det er god plass i den nye idrettshallen.
Sunnmøre kammermusikkfestival blir arrangert 5.-11. september.
FAITHED-prosjektet om skule og religiøse minoritetar får ca. 12 millionar kr frå Forskingsrådet.
Høgskulen søker NOKUT om akkreditering av mastergrad med utgangspunkt i Avdeling for kulturfag: MAKUP – Master i kulturfaglege praksis.
Oktober
Ann Kristin Emblem tek over som ny studiedirektør etter Gonnie Smit.
Dei lokale lønnsforhandlingane blir gjennomført med stor lokal pott på ca. 4,25 mill.
Det årlege styreseminaret til Høgskulen har strategiplan på dagsorden og blir blant anna prega av ein «ny» universitetsdebatt.
DBH-statistikken fortel at Høgskulen i Volda i 2021 har tilsette i 383 årsverk – nesten dobbelt så mange som ved samanslåinga i 1994.
November
Høgskulelektor Endre Eidsaa Larsen, AMF, disputerer ved NTNU 19. november.
VSI har stilt med herrelag i handballserien på Sunnmøre og spelar sin første kamp.
Utdanningsdagane blir arrangert ved Høgskulen i Volda og ca. 900 framtidige (?) studentar deltek.
Statens Vegvesen legg fram nye planar for Voldatunnelen, og planane kan bringe veg og tunnel nærare høgskuleområdet og gjere både prosjektet og planlegginga av Aasen-kvartalet vanskelegare.
Desember
Høgskulen hadde julebord 3. desember. Fellesadministrasjonen var arrangør.
Eksamen startar som planlagt med fleire skuleeksamenar på Høgskulen, men på grunn av utviklinga av pandemien bestemmer kriseleiinga at frå fredag 10. desember blei det ingen skuleeksamenar – med unntak av nokre få praktiske eksamenar. Dei tilsette blir sende på heimekontor. All undervisning blir digital ut januar 2022. Praksis går som planlagt i januar 2022.
Janicke Westlie Driveklepp tek til som ny økonomi- og eigedomssjef etter Ingunn Welle.
Professor Kåre Heggen får pris for beste vitskaplege artikkel på fagfeltet sosialt arbeid.
Høgskulen vurderer å starte lærarutdanning i Kristiansund.
Avdeling for mediefag og avdeling for kulturfag får tilslag på 5 millionar kr i prosjektmidlar frå HK Dir. Avdeling for mediefag er også med på ein annan søknad i samarbeid med UiB og UiS som får omlag same beløp.
Trudi H. Eikrem blir tildelt Høgskulen i Voldas utdanningspris for 2021.
Høgskulestyret vedtek strategiplan for 2022-2030 og ein investeringsplan på 165 millionar kr for dei næraste åra.
På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.
Diverre må vi nok starte denne orienteringa til styret med korona. Nok ein gong. Hausten 2021 har undervisninga ved Høgskulen i hovudsak gått som normalt, og det gjeld også eksamen – heilt fram til og med 9. desember.
Men på bakgrunn av stadig meir urovekkande meldingar og nasjonale tilrådingar og pålegg bestemte kriseleiinga ved Høgskulen onsdag 8. desember å omgjere alle skuleeksamenar til digitale heimeeksamenar og også munnlege eksamenar vil bli gjennomført digitalt. Der er unntak for nokre få praktiske eksamenar. Undervisninga vert også gjort digital så snart det let seg gjere. Dette har både tilsette og studentar fått erfaring med, så vi håper og trur det skal gå bra – men kjekt er det ikkje.
Førebels gjeld desse tiltaka til første veka i januar, men kan bli forlenga. Det kjem an på korleis vi handterer koronaen, både lokalt og nasjonalt.
… men vi rakk å ha julebord før omikronen tok julestemninga!
Ny regjering
Den nye regjeringa har på kort tid gjort fleire grep som viser at dei har tenkt å vere aktive og endre politikken på vår sektor.
Det som har vist mest igjen nasjonalt er at regjeringa først bad Nord Universitet om å vente med å legge ned aktivitet i Nesna, og deretter i ein kongeleg resolusjon sa at Nord Universitet skulle halde fram med å tilby lærarutdanning i Nesna. Dette er ein form for direkte styringsvilje som vi ikkje er vane med i sektoren og det klaraste teiknet på ønske om å aktivt styre strukturen i sektoren. Den tidlegare regjeringa var tydeleg på at slike spørsmål måtte institusjonane, altså styra, sjølve bestemme. Men presset på einskildinstitusjonar vart klart formidla og resulterte i ei rekkje fusjonar og samanslåingar.
Helsing framført i høve disputas 19. november 2021, NTNU.
Endre Eidsaa Larsen under disputasen. Foto: Violeta Lozano Botellero.
Eg har hatt den store gleda av å følge disputasen din, Endre. Rektoratet ved Høgskulen i Volda brukar å prioritere å delta på disputasar – det er store og viktige faglege hendingar på Høgskulen i Volda.
Så på vegne av institusjonen, tilsette og studentar vil eg gratulere deg så mykje med ein godt gjennomført disputas, ei doktoravhandling med eit spennande tema. Takk til kommisjonen for grundig arbeid og entusiatisk utspørjing. Og gratulerer også så mykje også til rettleiarane. Det er jo slik det blir sagt: På doktoranden kjenner ein professoren, og vi har høyrt at både Aurora Hoel og Anne Gjelsvik er stolte i dag.
Det kan også passe veldig godt å ønske professor Anne Gjelsvik velkomen til Volda som professor II. Å ha ført Endre fram til disputas kan vel berre seiast slik som i filmen Casablanca:
I think this is the start of a beautiful professor II-ship.
Anne vil i Volda vere tilknytt Avdeling for mediefag, som jo har vore din arbeidsplass i nokre år no, Endre. Dei tilsette på avdeling for mediefag lengtar etter å få gratulere deg – og det vil skje på måndag – så då blir det kake på avdelinga – og gåve – og heilt sikkert mange gode ord!
Høgskulen i Volda feirar i 2021 50 år som medieutdanning. Vi har ca. 500 studentar på 4 BA-grader og 1 MA. Og i haust flytta vi også inn i eit splitter nytt hus, Sivert Aarflot-huset der mesteparten av medieutdanningane held til.
Du arbeider på bachelor-gradene Film og animasjon, så det er veldig bra at du no har disputert og dermed også markert – nok ein gong – at film og ikkje minst filmteori, medievitskap, også er viktige sider ved fagmiljøet vårt. Heilt sidan starten på 1970-talet har det alltid vore fagfolk og studentar som har hatt eit hjerte for film, dokumentarfilm eller animasjon, og det var for å styrke desse delane av mediefagmiljøet at vi lyste ut stipendiatstillinga som du fekk.
Både stipendiatstillinga i seg sjølv – men ikkje minst disputasen i dag – har for meg understreka at no har fagmiljøet på film i Volda heva seg opp eitt hakk – eller kanskje mange fleire? – når det gjeld teoretiske ambisjonar. Vi har alltid hatt praktisk mediefag og produksjonsorientert arbeid som våre særmerke i Volda, men utan teoretisk orientering vil det praktiske fort bli famlande. Men også omvendt.
Du har skrive på norsk – og disputasen har gått på norsk. Det er spesielt – og ikkje så uventa at vi i Volda set ekstra stor pris på det. Men Endre har lova meg at neste avhandling han skriv – den blir på nynorsk!
Mediefeltet er stort og breidt, og sjølv kjem eg frå ein heilt annan fagtradisjon. Men på disputasen og i avhandlinga di så vart eg slått av kor breidt du famnar når det gjeld filmar som du analyserer og brukar. Filmar frå Kina og Japan, Nederland og Belgia, Armenia og Sovjetunionen – og meir til – og slett ikkje dei nyaste filmane. For meg er det kjekt at det går an å jobbe slik og gjere det spennande og relevant. Og så dukka jo Predator opp også og viste at joda – du veit om Hollywood også – om nokon skulle vere i tvil.
Ein annan ting eg merka meg i disputasen var at å begrense seg – eller å klippe ned ein film – eller ei prøveførelesing – eller ein disputas – kan vere smertefullt når det er så mykje som er på hjertet og vil ut. Og den minneverdige replikkvekslinga der førsteopponent og kandidat var litt usamde om spørsmålet var viktig – eller ikkje.
Og ein annan replik: «Det kan vi vel i alle fall vere einige om». Og de to var i alle fall samde om at Lyotard ikkje var så enkel å forstå seg på.
NTNU har no gjennomført disputasen din, og det er jo litt høgtid og kappekledde dekanar ute og går, og du Endre skal snart bli doktor. For du er faktisk ikkje doktor slett enno. Du er no noko som er endå finare: Du er Doktor designatus! Du skal snart bli doktor! Men så snart det kjem brev frå NTNU om at disputasen er godkjent så er du ph.d. Endre Eidså Larsen. Då må du sporenstreks søke Høgskulen i Volda om å bli kompetansevurdert til førsteamanuensis – og det gler vi oss alle til at du skal bli så fort som muleg.
Her er «nøkkelen» – med QR-kode. Ikkje så lett å sjå på bilda.
AMF hadde også si eiga markering på Rekkedal gjestehus – for tilsette og andre gode hjelparar.
Frå venstre: Irene Hillestad, Laila Walseth Lid, Jørgen Lyngvær, Marit Gridseth Flø, Stig Flåskjer og Kate Kartveit. Frå venstre: Reidulf Botn, Idar Flo, Steinar Høydal, Solgunn Bjørneset og Kate Kartveit.
Frå ei av gruppene som var i sving på styreseminaret. Frå venstre rundt bordet: Bethel Britto, Irmelin Losvik, Silje Dahl, Kjell Einar Dagfinrud og Joakim Yksnøy Rødven.
Deltakarane på det årlege styreseminaret til Høgskulestyret i Volda er ei brei forsamling: Høgskulestyret – med vara om dei ønsker det – høgskuleleiinga (rektorat, direktør, dekanar, direktørar/sjefar, representantar frå studentparlamentet og frå dei tilsettes organisasjonar). I alt var det 34 deltakarar. Det er slik det brukar å vere.
2 års strategiprosess
Tema på styreseminaret var strategiplanen for Høgskulen, som høgskuleleiinga starta arbeidet med for ca. 2 år sidan og som høgskulestyret har følgt tett det siste året.
Den indre samanhengen – og rekkefølga – på dei ulike elementa i strategiplanen er nok ikkje nødvendigvis lineær, men for å få oversyn over planen kan det vere ein grei måte å presentere planen på:
Strategiplanen skal opp på styremøtet i desember for endeleg vedtak, og så vil det bli laga handlingsplanar ut frå dette våren 2022.
Dei fire satsingsområda, firkløveren vår (?) er desse:
Vi skal ha eit dynamisk og berekraftig læringsmiljø
Vi skal sikre høg kvalitet og heve ambisjonane innan profilutdanningane vår (evt «kjerneutdanningane»)
Vi skal ha utvalde forskingsmiljø som er leiande nasjonalt og kan hevde seg internasjonalt
Vi skal vere ein aktiv samfunnsaktør i regionen
Alle tilsette og Studentparlamentet fekk før styreseminaret høve til å kommentere på utkast til strategiplan, og det kom inn over 20 høyringssvar som omtalte alle delar av planen. Tidlegare har tilsette og studentar vore med i strategiverkstader og i styret og leiargrupper har planen vore drøfta fleire gonger.
Mitt hovudinntrykk av seminaret er at dei overordna, lange linjene i planen er på plass. Det vart lite diskusjon og då ned på einskildordnivå når vi snakka om samfunnsoppdrag, profil, visjon og verdiar. Planen er då også at desse delane av strategiplanen kan ligge fast fram til 2030.
På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.
Status for NOKUT-tilsynet av kvalitetssystemet til HVO
Grunnskulelærarutdanning i lys av Hurdalsplattforma (regjeringserklæringa)
Samarbeid med andre institusjonar
Det er kjekt å sjå at studentlivet og kultur- og idrettslivet i Volda har teke seg opp etter opninga. Studenthuset Rokken gjekk frå null arrangement i haust til nesten daglege arrangement i oktober og november, så studentmiljøet er på veg oppover. Og det kan vi alle vere svært glade for.
Vi har fått beskjed om at vi skal ha etatstyringsmøte også i 2022. Vi har ikkje fått dato for dette enno, men det brukar å vere i juni. Kunnskapsdepartementet hadde planlagt å ha eit etatstyringsmøte for 2021 i Volda, men det vart på video – så kanskje får vi besøk av Kunnskapsdepartementet i juni 2022.
Status for NOKUT-tilsynet
Som tidlegare meldt til styret, og som det går fram av styresaka om kvalitetsmeldinga så har vi fått frist til 31.12.2021 med å ettersende periodiske studieprogramevalueringar til NOKUT – det er dette som manglar i NOKUTs akkreditering av høgskulens kvalitetssystem.
Det vert arbeidd godt i dei utpeika studieprogramma, og arbeidet er i rute. Prorektor, studiedirektør og dekan følgjer prosessen tett opp for å sikre at vi får levere til NOKUT i god tid.
Grunnskulelærarutdanning
I Hurdalsplattforma står det at krava til opptak på lærarutdanning skal justerast, og vi trur dette i praksis betyr at kravet om 4 i matematikk vert justert ned. Det vil kunne føre til fleire kvalifiserte søkarar til grunnskulelærarutdanning.
Hurdalsplattforma seier også at det skal kome ein gjennomgang av profesjonsutdanningar.
Den nye regjeringa ser ikkje ut til å ville oppheve nasjonale rammeplaner for grunnskulelærarutdanning, men signala kan tyde på at dei nasjonale rammeplanane blir noko meir generelle i form enn dei er i dag. UHR Lærarutdanning og UHR styret følgjer nøye med på utviklinga.
I samband med regjeringsforhandlingane vart Høgskulen i Volda v/rektor med på eit initiativ overfor dei nye regjeringspartia som handla om å endre på dei særnorske reglane for akkreditering av universitet. Initiativet kom frå Høgskolen Kristiania og i tillegg til Volda var også Molde, Østfold og Samisk Høgskole med.
Resonnementet for min del er at om vi først klarer å gjennomfører våre planar blant anna om ein ny ph.d.-grad og vi deretter får ei endring i regelverket for universitetsakkreditering, så vil Volda ein gong i framtida bli kalla universitet. Så slik eg ser det er ikkje universitetsakkreditering eit mål i seg sjølv, men eit teikn på at har nådd andre kvalitetsmål i forsking og utdanning.
Litt meir detaljert handlar dette særnorske kravet om at i Noreg må ein institusjon blant anna ha fire doktorgrader for å kunne kalle seg universitet. Krava for å bli med i European University Association er at institusjonen har ein doktorgrad, noko som også er kriteriet for vitskaplege høgskular, som til dømes Høgskolen i Molde.
Men som vi veit følgjer det fortsatt ikkje auka løyving frå KD med ei eventuell universitetsakkreditering.
Innspelet viser truleg igjen i regjeringserklæringa på eit punkt der det står at regjeringa vil: «Gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning.» Her er lenke til kronikken på Khrono: https://khrono.no/saernorske-universitetsregler-ma-fjernes/619007
Spørsmålet om universitetstatus og universitetsakkreditering vart også diskutert på styreseminaret som vi hadde i går, og det vil vere naturleg å ta opp spørsmålet i organisasjonen. Når og på kva måte må vi kome tilbake til.
Rektors leiargruppe – dekanmøtet – vurderer ein studietur til Bergen våren 2022. Vi har fått førebels positiv respons frå HVL og UiB om separate møte med dei to institusjonane. Der vil det vere naturleg å diskutere erfaringar og eventuelle samarbeid om masterutdanning, ph.d-utdanning og heilt sikkert også andre spørsmål.
I veke 41 i oktober 2021 har vi både fått den avtroppande regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett, vi har fått den nye regjeringa sitt program – Hurdalsplattforma – og vi har fått namna på dei nye regjeringsmedlemmene. Ola Borten Moe er den nye ministeren for forsking og høgare utdanning og vi ønsker han lukke til med arbeidet – og vi har alt invitert han til den offisielle opninga av Sivert Aarflot-huset 26. oktober.
I løpet av valkampen hadde Høgskulen i Volda besøk både frå Trygve Slagsvold Vedum og ein stor delegasjon frå Senterpartiet, men også frå Arbeidarpartiets partisekretær Kjersti Stenseng. Når vi får slike politikarbesøk så brukar vi å gje dei eit informasjonsark i handa der vi kommenterer partias program og tek opp saker som vi meiner er særleg viktige for Høgskulen i Volda – i tillegg til meir generell informasjon om Høgskulen i Volda. Vi kan som regel gå ut frå at dei fleste veit mindre om Høgskulen i Volda enn det vi skulle ønske.
Vi håper og trur at slike informasjonsark i tillegg til dei munnlege diskusjonane på slike møte når fram til dei som snekrar på både dei store linjer og små detaljar i UH-politikken.
Men så har vi altså fått regjeringserklæringa. Kva står der? Kva får det å bety for oss?
Hurdalsplattforma – denne regjeringa vil veldig mykje
Det første eg la merke til var tittelen på avsnittet om utdanning i Hurdalserklæringa: «Kunnskap for framtida» Det er jo faktisk identisk med Høgskulen i Voldas noverande strategiplan – men som truleg blir endra til «Kompetanse for framtida».
Utdanning er omtala frå side 51 og utover og det som slår meg aller først er at her er det i sum svært mange einskildpunkt og dermed tiltak i UH-politkken. Kor raskt er det muleg å innføre alle desse tiltaka? Er det kanskje i sum så mange tiltak at det vil ta lang tid å få dei gjennomført? Og er det muleg å få med seg eit fleirtal på Stortinget på alle desse punkta? Eg trur at det minst vil ta fire år å gjennomføre fleirtalet av alle tiltaka.
