Tida og vegen: Strukturprosessen inn i avgjerande fase

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Sogndal.
Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Sogndal.

 

Høgskulane Volda og Sogn og Fjordane skal ha felles styreseminar 10. mars på Hotel Alexandra i Loen. Dette er eit møte som eg ser fram til med gode voner og stor spenning. Gode voner fordi Høgskulen i Sogn og Fjordane er vår næraste høgskule med mange parallelle fagområde og utveksling av fagfolk. Spenning fordi struktursaka set press på dei to høgskulane på måtar som gjer at utfallet av møtet slett ikkje er sikkert.

Eg trur dei to høgskulane har mykje å tilføre kvarandre – og det gjeld alle fagmiljø.

Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund har også styremøte 10. mars og dei to høgskulane i sør er med god grunn også spente på resultatet av drøftingane i Loen.

«Vestlandshøgskulen» (arbeidstittel) har berre tida og vegen i månadene framover. Skal Vestlandshøgskulen bli oppretta frå 1. januar 2017 så må det gjerast eit vedtak i regjeringa (kongeleg resulosjon) om fusjon før sommarferien. Dermed må fusjonspartnarane vere ferdige – og ha vorte samde! – i fusjonsforhandlingar som går frå mars til mai.

Formelt sett har ikkje fusjonsforhandlingane mellom aktørane starta. Styra ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord / Haugesund har gjort vedtak om fusjon og ventar berre på kven andre som skal bli med på fusjonsskuta.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har førebels gjort vedtak om sonderingar mot fusjonsforhandlingar. Og sonderingar mot Høgskulen i Volda.

«Alle» ventar difor på at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal gjere det klart på møtet 10. mars om dei går vidare i fusjonsforhandlingane mot Vestlandshøgskulen. Eller gjer noko anna. Fortsatt sjølvstende eller fusjon med Volda er tenkjelege alternativ. Det er opp til styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane å vurdere kva som er beste alternativ.

Det har i 2016 vore faste møte med leiinga for dei tre høgskulane Sogn og Fjordane, Bergen og Stord / Haugesund. Sjølv har eg delteke på eitt av desse møta via videokonferanse, og har også hatt anna kontakt med alle rektorane for dei tre Vestlandshøgskulane.

Dei tre rektorane har kvar på sin måte og ut frå ulike grunngjevingar sagt frå om at Høgskulen i Volda er velkomen inn i ein Vestlandshøgskule.

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Førde.
Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studiestad Førde.

Kva så med Volda?

Høgskulen i Volda har førebels gjort vedtak om å ta kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, samstundes som samarbeidet med Universitetet i Bergen held fram i tråd med tidlegare vedtak.

I saksutgreiinga til omframt styremøte 24. februar presenterte direktør Jacob Kjøde tenkjelege alternativ for Høgskulen i Volda. Dei er ikkje så ulike alternativa for Høgskulen i Sogn og Fjordane:

  • Fortsatt sjølvstende, men med samarbeid med Universitetet i Bergen.
  • Fusjon med Høgskulen i Sogn og Fjordane.
  • Fusjon med Vestlandshøgskulen.

På styremøtet 24. februar vart det eigentleg ikkje diskutert så mykje for og mot dei ulike alternativa. Eg oppfattar styremedlemmene slik at dei framleis ønskjer å  orientere seg i landskapet og om alternativa som finst, sjølv om det også verkar klart at mange styremedlemmer har bestemt seg for kva dei meiner om retninga høgskulen bør gå.

Styret ønska seg ei risikovurdering av alternativa i strukturprosessen, og det vil bli lagt fram på styremøtet 10. mars. I praksis må denne vurderinga ligge føre 2. mars for å nå fram til styret i god tid.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har også gjort ei risikovurdering, og den er tilgjengeleg her.

Fusjonsutgreiing frå Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Mange av vurderingane til Sogn og Fjordane vil vi i Volda kunne legge til grunn i vår risikovurdering.

Styret har også bede administrasjonen ved Høgskulen i Volda om å ta kontakt med Kunnsksapsdepartementet for å avklare handlingsromet i strukturprosessen. Det er i ferd med å bli gjort.

Eitt viktig moment i vurderingane er dei nye krava til femårig grunnskulelærarutdanning og korleis Høgskulen i Volda står seg i høve til desse krava.

Her er presentasjonen til Arne Myklebust (ppt).

Til neste styremøte 10. mars vil AHL legge fram eit meir detaljert oversyn over krav og kompetanse på HVO. Dette går ikkje fram av styrevedtaket, men vart etterlyst av fleire styremedlemmer på møtet og vart notert av administrasjonen.

Her er NOKUTs nettside med oversyn over søknadsfristar med meir for den nye femårige grunnskulelærarutdanninga.

Meir informasjon om korleis NOKUT og NOKUT-komiteane tenkjer omkring akkreditering av lærarutdanning finn ein i ein artikkel i Khrono:

Khrono: Høgskolen i Sørøst-Norge får bare godkjent på to lærerfag

NOKUT-rapporten er skriven av to eksterne ekspertar: «De fire ph.d.-utdanningene er vurdert av Birgitte Holm Sørensen og Eyvind Elstad.» Dei to er utvalde fordi dei har vore involvert i vurderinga av utdanningsrelaterte ph.d.-utdanningar tidlegare.

To einskildpersonar legg sterke føringar på grunnskule-lærarutdanning og dermed strukturen i høgare utdanning. Det er eit risikabelt vurderingsgrunnlag.

Det har vore lite kontakt med dei to alliansepartnarane Molde og Lillehammer etter at Kunnskapsdepartementet (KD) vende tommelen ned for alliansemodellen. Høgskolen i Molde har i eit styrevedtak opna opp for ein ny runde med sonderingar. Både NTNU og NHH har vorte lufta som alternativ til fortsatt sjølvstende.

Les meir om kva som rører seg ved Høgskolen i Molde på nettavisa Panorama.

Kvar står så eg i struktursaka?

Som rektor vil eg halde fast på sjølvstendelina – men vi må samarbeide med andre institusjonar.

Er det så ingenting som har endra seg som gjer at standpunktet om sjølvstende bør endrast? Eg vil naturlegvis sette meg inn i risikovurderinga og krava til ny femårig lærarutdanning. Men pr i dag så vurderer eg det framleis slik at fordelane ved å stå aleine veg tyngre enn ulempene – og kostnadene – ved å gå inn i ein fusjon.

 

Allmøtet: Ein visjon for sjølvstende?

På allmøtet om HVOs framtid kom tidlegare rektor Gunnar Stave med ei utfordring – kanskje særleg til meg: Kva er visjonen for å halde fram som i dag- som sjølvstendig høgskule? Eg hadde nok teke for gitt at status i dag og strategiplanen vår sa mykje om dette, men sidan spørsmålet kom så var det nok ikkje sjølvsagt – lenger. Vi treng nok uansett å sjå på strategiplanen på nytt.

Sidan andre høgskular har gått inn i større einingar – til dømes har Høgskolen i Ålesund vorten teken over av NTNU – så kan det kanskje vere slik at det må forteljast på nytt kvifor det trengst små, sjølvstendige høgskular i det nasjonale utdanningslandskapet? Det raske svaret på det er naturlegvis at det er nødvendig med eit mangfald av høgskular.

Spørsmålet kunne også vore snudd: Er det anna enn frykt og uvisse og ei avmaktskjensle som skuvar oss i retning samarbeid i retning av større institusjonar? Det er i alle fall ikkje eit godt utgangspunkt for å kunne oppnå spennande resultat.

På allmøtet svarte eg Stave litt på kva eg meiner er verdifullt og viktig med å halde fram som sjølvstendig høgskule, og tek det litt vidare her – men eg håper at også andre har tankar om dette.

  • Høgskulen i Volda har gode resultat på nasjonale kvalitetskriterier – og på studentvurderingar, no sist i Studiebarometeret. Og ting som fungerer bør ein ha gode grunnar for å endre. Eg veit ikkje korleis Ivar Aasen ville sagt det, men på engelsk blir det vel formulert slik: «If it ain’t broken, don’t fix it».
  • Høgskulen i Volda er mykje meir kjent enn storleiken skulle tilseie. Ei undersøking frå Sentio tyder på at Volda er nesten like kjent for folk flest som dei store universiteta. Korleis vil det bli muleg å profilere studiestaden Volda innanfor ein stor, kanskje utydleg organisasjon?
  • I ein nasjonal samanheng er høgskulen i Volda spesiell ved at vi har eit sterkt nynorskfokus – og er ein viktig aktør på medieutdanning. Om høgskulen skulle bli ein del av ei større eining så vil profilen bli utydlegare og fokuset blir ikkje skjerpa.
  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at fusjonane må få ti år på seg før vi ser resultat. På desse ti åra kunne Høgskulen i Volda fått halde fram med det daglege strevet for å bli stadig betre på undervisning og forsking i staden for å bruke tid på å sitje på møte for å samordne og fusjonere og justere. Det blir ikkje mykje kvalitet av det aleine.

PS: Nytt for mange i salen var det kanskje at portalen Studiebygda.no no har vorte bygd om til ein rekrutteringskanal for nye studentar. Utforminga og ikkje minst reklamefilmen fortener å bli lagt merke til!

Sjå filmen her: www.studiebygda.no

Allmøtet: Kva no, HVO? Høyr kvart eit ord som vart sagt!

nyhende (2)

 

 

 

 

 

 

Allmøtet om HVOs framtid vart både strøyma og sitert:

Høgskulen i Volda i spørjetimen på Stortinget

Anne Tingelstad Wøien (SP)
Anne Tingelstad Wøien (SP)

Senterparti-representant Anne Tingelstad Wøien har dei siste åra vore oppteken av kva som skal skje med Høgskulen i Volda og andre høgskular som har nøla med å kaste seg på fusjonstoget. I spørjetimen på Stortinget 3. februar 2016 stilte ho og andre – spørsmål om dette til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Wøien spør:

 

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om han kan si hva han vil med de høgskolene som kan bli stående alene. Vil de tvangssammenslås ved bruk av finansielle midler fordi de ikke har store nok miljøer til å bygge doktorgradsprogrammer, eller vil de bli skoler med kun bachelorutdanning?

Heile spørsmålet frå Wøien kan lesast her.

Svaret frå Isaksen og oppfølgjande spørsmål frå Liv Signe Navarsete (SP) og Marianne Aasen (Ap) står nedanfor.

Lenkje til heile spørjetimen. 

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:18]: For det første skal jeg minne departementet om at vi må intensivere klart språk i arbeidet vårt. Det er alltid en god påminnelse om det.

Så mener jeg at de høyskolene som nå står alene, burde være urolige. De burde være urolige for fremtiden fordi de skal forholde seg til et helt nytt universitets- og høyskolelandskap. De fusjonene som har kommet i universitets- og høyskolesektoren, har kommet fordi et ganske bredt flertall på Stortinget, med unntak av Senterpartiet og delvis SV også, har sagt at de ønsker en strukturreform, altså ønsker større enheter i universitets- og høyskolesektoren. Den andre grunnen er at det har vært til dels ganske stor lokal entusiasme. Jeg har til og med flere eksempler på lokale senterpartirepresentanter både fra Oppland fylke, fra Telemark fylke og til og med fra Sogn og Fjordane som mener at man trenger å bli en del av større institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Så jeg mener at man både i Sogn og Fjordane og andre institusjoner, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Hedmark, Lillehammer, burde se på hvorvidt de skal slå seg sammen med andre. Jeg mener at det vil gi dem større muligheter også til å sikre fagtilbudet som er der i dag.

Så til spørsmålet om hvordan man skal sikre at disse institusjonene som blir stående igjen, fortsatt skal ha tyngde nok. Det er ingen planer fra min side om at man skal straffe institusjoner som blir stående igjen, økonomisk. Men det er klart at en del av midlene vi deler ut, er basert på konkurranse, og det er vel ikke en helt ueffen antagelse at større og sterkere fagmiljøer har en større sjanse for å nå opp på konkurransearenaene enn små og mer fragmenterte fagmiljøer. Men når det gjelder finansieringssystemet som vi har kommet med og lagt frem for Stortinget, er det ikke noe der som tilsier at institusjonene vil bli straffet for å bli stående alene, men at de kommer til å få store utfordringer i et universitets- og høyskolelandskap, hvor det blir flere større konkurrenter, er jeg ikke i tvil om.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:46:23]: Statsråden har skrevet at han vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner skal tilby masterutdanning i minimum to av de tre prioriterte fagene – norsk, matte og engelsk. Dette skal institusjonene klare på egenhånd, og det skal være en forutsetning for å kunne tilby en femårig lærerutdanning på masternivå, som for øvrig ikke er diskutert og vedtatt i Stortinget.

I dag kan vi lese i avisen at studenter på lærerutdanninga i Sogn og Fjordane er mest fornøyd med sitt studie. Likevel kan regjeringa risikere å legge ned denne lærerutdanninga og f.eks. den i Østfold, fordi høgskolene ikke har kompetanse som kreves på egen institusjon. Da blir spørsmålet: Hva er det som gir en høgskole som er fusjonert med et universitet, en mer kapabel lærerutdanning enn en høgskole som samarbeider med en annen høgskole?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:47:14]: En av årsakene, tror jeg, til at både styret på Høgskulen i Sogn og Fjordane og også de ansatte ifølge en avstemning som ble tatt der, er relativt positive til å se på muligheten til å slå seg sammen, er nettopp at de ønsker å beholde lærerutdanningen. Når vi sier at vi skal ha en femårig masterutdanning, må vi selvfølgelig sette noen kvalitetskrav til det. Intensjonen bak strukturreformen er likevel at vi skal ha en desentralisert lærerutdanning. Jeg tror en av grunnene til at mange av høyskolene ser at de er nødt til å inngå et samarbeid med enten universiteter eller andre høyskoler, er det å sikre nok ressurser til å bygge opp en ny lærerutdanning, styrke miljøet og være i stand til å rekruttere godt nok. Så må vi selvfølgelig også bruke penger på å styrke lærerutdanningene, f.eks. gjennom flere stipendiater. Det gjør vi i årets budsjett, og det arbeidet er vi ikke ferdig med. De høyskolene som er interessert i å fortsette med lærerutdanning, burde være ekstra opptatt av å se seg om etter partnere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete
Liv Signe Navarsete (SP)

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:48:35]: NOKUT sitt studiebarometer, der 29 000 studentar har gitt svar om opplevd studiekvalitet, viser at tre av dei fem beste grunnskulelærarutdanningane i landet tilhøyrer Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det er kanskje ikkje tilfeldig og avvik at elevane ved skulen i Sogn og Fjordane presterer resultat blant dei beste i landet. Likevel vert dette sett bort frå, og mykje andre endringar er eit enorm press for samanslåing. Om ein les utgreiinga for samanslåing, vedtak skal eventuelt fattast, går det fram at frykt styrer mykje av det – frykt for at ein ikkje får stipendiatstillingar, ein fekk ingenting ved tildelinga i haust, frykt for at ein ikkje får godkjent masterutdanninga, frykt for represaliar, eigentleg frå eigarane, altså Kunnskapsdepartementet, at ein ikkje blir prioritert.

Kan ministeren garantere at departementet ikkje vil drive slik forskjellsbehandling av høgskular som fusjonerer, og dei som, med gode resultat, vel å fortsetje aleine, men i tett samarbeid med andre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:42]: For det første mener jeg at det å kalle oppfølging av demokratisk fattede vedtak for frykt for represalier, er en temmelig pussig språkbruk, for å si det forsiktig. Dette har vært utredet i flere runder, også under den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen hadde også en ambisjon om strukturreform i høyere utdanning. Det har vært en stortingsmelding, bredt forankret, med bred tilslutning til hovedlinjene om enn ikke til alle detaljene i det. Det er ikke frykt for represalier. Det er en normal demokratisk styring av en sektor. Så er det sagt.

Det er et veldig viktig poeng at man har fornøyde studenter. Det er en veldig viktig del også. Det er en av indikasjonene på om man har et tilbud av god kvalitet. Og jeg tror at Høgskulen i Sogn og Fjordane sannsynligvis har fått til bl.a. tettere oppfølging av elevene, at de er flinke på å gi elevene tilbakemeldinger – mye av det vi vet har noe å si også for god undervisningskvalitet. Så er det andre områder hvor f.eks. Høgskulen i Sogn og Fjordane ikke har like gode resultater, f.eks. når det gjelder forskningspublisering av en del av disse tingene. Jeg tror Høgskulen i Sogn og Fjordane nå ser seg om etter fusjonspartnere og åpner for den prosessen fordi de ønsker å styrke høyskolen sin – ikke svekke den.

Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.

Marianne Aasen (AP)
Marianne Aasen (AP)

Marianne Aasen (A) [10:51:00]: Etter mange av disse sammenslåingene som vi nå har opplevd de siste årene, også under den rød-grønne regjeringa, har det oppstått en del paradokser. En av de største institusjonene i Norge er Høgskolen i Oslo og Akershus. De ønsker å bli et universitet, men kan foreløpig se langt etter det, fordi reglene endres, og det blir stadig vanskeligere å bli universitet i Norge.

Høgskolen i Oslo og Akershus får derimot lov til å kalle seg universitet når de er utlandet, når de er utenfor Norges grenser, og de er blitt medlem av European University Association nylig.

Samtidig er det sånn at mange høyskoler nå har endret skiltet og logoen på veggen. De som aldri hadde hatt sjanse til å bli universitet, er nå en del av NTNU eller en del av universitetet i Bodø, det kan være Høgskolen i Nesna eller Høgskolen i Gjøvik – gode institusjoner, men universitet er det ikke. Hva er statsrådens kommentar til det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:52:00]: Årsaken til det paradokset ligger mer enn ti år tilbake i tid. Stortinget bestemte seg for i praksis å oppheve det som var et veldig klart skille mellom høyskoler og universiteter. Den tannkremen er ute av tuben. Det betød også at man i løpet av noen få år fikk en del nye universiteter som i praksis, i hvert fall med årenes utvikling, ikke var vesensforskjellige fra noen av de største høyskolene våre.

Så er det slik at vi har skjerpet kravene for å bli universitet. Vi har også vurdert andre alternativer, f.eks. frislipp, men det er jo ikke det å kalle seg universitet som er det avgjørende, det er de faglige fullmaktene man får ved å få tildelt universitetsstatus som er avgjørende. Vi mener at det er viktig at vi er strenge og har klare krav for å gi de faglige fullmaktene.

Så vil det blir noen paradokser ved at sterke institusjoner også til en viss grad har fusjonert med svake institusjoner. Men jeg mener at summen alt i alt gir et universitets- og høyskolelandskap som blir bedre i stand til å løse store samfunnsutfordringer enn det vi har hatt tidligere.

Må utvikle kunnskapsregionen Møre og Romsdal

Høgskulane i fylket har valt ulike vegar, men dei står saman om å utvikle Møre og Romsdal som kunnskapsregion.
Fråsegn etter møte i RSA (Råd for samarbeid med arbeidslivet), Møre og Romsdal, Ulsteinvik, 5. februar 2016:
Det er viktigare enn nokon gong å stå samla i arbeidet for kunnskapsregionen Møre og Romsdal, seier forskingsmiljøa, fylket og arbeidslivet i Møre og Romsdal i ei felles fråsegn etter eit møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) etter møte 5. februar i Ulsteinvik.
– Vi ser at det er vanskar i delar av næringslivet og uavklara strukturdebattar mellom høgskulane, men samarbeid mellom regionale aktørar er heilt nødvendig.
Ambisjonen til RSA-samarbeidet er vidare å vidareutvikle og forsterke mangfaldet i kunnskapsregionen Møre og Romsdal. – Vi treng utdanning- og forskingsmiljø som kompletterer kvarandre – frå Kristiansund i nord til Volda i sør. Vi må syte for at også i framtida vil ungdom finne utdanning på alle nivå: Gjennom utdanningstilboda på bachelor, master og doktorgradsutdanning vil vi utvikle eit komplett samfunn, og dette sikrar eit komplett arbeidsliv, seier RSA-aktørane.
Andre mål for kunnskapsregionen er å sikre nyvinning, verdiskaping og der grunnleggande utdanning og forsking vert sett i samanheng. For å få til dette må vi gjennom verkemiddelapparatet få til tette koplingar mellom arbeidslivet og høgskulane i Molde, Voilda og NTNU Ålesund.
Møre og Romsdal Fylke arbeider no for å utvikle ein Forskings- og innovasjonsstrategi. På møtet vart det mykje diskutert om offentleg innovasjon er godt nok inkludert i fylkesstrategien, og det var semje om at dette er viktig tema uansett kva plan temaet blir plassert i.
FAKTA: Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i Møre og Romsdal.

RSA Møre er eit rådgjevande organ som skal utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom høgskule- og universitetsmiljøa og arbeids-, nærings- og samfunnslivet i Møre og Romsdal.

Deltakarar i RSA er:

  • Høgskulen i Volda (leiing og studentar)
  • Høgskolen i Molde (leiing og studentar)
  • NTNU Ålesund (leiing og studentar)
  • Høgskolesenteret i Kristiansund
  • Møreforsking AS
  • Møre og Romsdal Fylkeskommune
  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal
  • LO Møre og Romsdal
  • NHO Møre og Romsdal
  • KS (Kommunanes sentralforbund)
  • Forskingsrådet
Les meir om RSA her:

Kva no, HVO? Allmøte om strukturprosessen

1-Allmote-hivolda-2014
Allmøte ved Høgskulen i Volda i august 2014. Rektor Per Halse snakkar om struktursaka.

 

 

 

Oppdatert 5. februar ca kl 16.00 med styrevedtak ved HiB og HSH:

Alle tilsette ved Høgskulen i Volda er inviterte til allmøte:

Store auditorium i Berte Kanutte-huset, onsdag 10. februar kl 14.15.

Det er ikkje så ofte vi har allmøte på Høgskulen i Volda, men også førre gongen var det struktursaka som stod på programmet. Det var tilbake i august 2014.

Les omtale av allmøtet i 2014 her. 

Den gongen var det to alternativ som verka mest aktuelle for å møte Kunnskapsdepartementets forventningar om å byggje større institusjonar i høgskule- og universitetssektoren:

  • Ein høgskule for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
  • Eventuelt ein høgskule for Vestlandet.

Kva vart resultatet av dei mange interne drøftingane? I møte i oktober 2014 (sak 70/2014) vedtok høgskulestyret i Volda følgjande:

«Styret har merka seg at alle avdelingane, fagforeiningane og Studenttinget i Volda primært ynskjer at HVO held fram som sjølvstendig institusjon. Dersom styresmaktene meiner (jf. oppdragsbrevet av 26.05.2014) at vi må inn i ei større
eining, ser styret det som mest tenleg med ein fusjon av høgskulane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.»

Kunnskapsdepartementet har eigentleg ikkje svara på dette vedtaket, men det har skjedd ting på andre frontar. Høgskolen i Ålesund vedtok vinteren 2014-2015 å gå til NTNU, og Høgskolen i Ålesund vart overteken av NTNU med verknad frå 1. januar 2016. Høgskulen i Møre og Romsdal var no ikkje lenger aktuell, og styret ved Høgskulen i Volda gjorde difor i januar 2015 (sak 4/2015) eit nytt vedtak som blant anna starta allianseprosessen:

«I tråd med vedtaket frå oktober [2014] vil vi gjerne samarbeide med fagmiljøa i Sogn og Fjordane om dei framtidige lærarutdanningane mellom Bergen og Trondheim. Vi understrekar at vi er særleg opptekne av å halde oppe ei kvalitativ god lærarutdanning i tilknyting til sterke nynorskmiljø.
I samband med utviklinga i struktursaka siste vekene er styret viljug til å sjå også på Høgskolen i Lillehammer som ein nær samarbeidspart framover. Det er ein skule som har mykje sams med HVO i fagportefølje og distriktsprofil.
Leiinga ved HVO diskuterer gjerne konkrete løysingar vidare både med KD og med aktuelle samarbeidspartar. «

Kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har som kjent sagt nei til allianseplanane:

Samlet sett mener departementet at alliansen slik den er foreslått, ikke i tilstrekkelig grad vil bedre høyskolenes forutsetninger for å foreta prioriteringer. Slike prioriteringer er nødvendig for å heve kvaliteten på utdanning og forsking, utvikle fagmiljøene til å spille en enda viktigere rolle for regionene der de er lokalisert, eller for øvrig møte utfordringer og muligheter som følge av nasjonal og internasjonal utvikling.

Dei tre alliansepartnerane trur ikkje slik at det er særleg lovande å grave i formuleringar som «slik den er foreslått» eller «i tilstrekkelig grad». Isaksen hadde ved fleire høve alt sagt kva han meinte om alliansen – i god tid før han fekk tilsendt allianseplanen i januar 2016.

Mykje kunne vore sagt om at kunnskapsministren for alliansens del fokuserer på at det trengst å prioritere – men når den same ministeren har opna eller kommentert dei nyfusjonerte høgskulane og universiteta så har pipa hatt ein annan, langt meir positiv lyd, og det vert gong på gong sagt at strukturprosessen ikkje skal vere ein spareprosess. Skal tru kva han eigentleg meiner?

Høgskulen i Volda har no eigentleg rykka tilbake til start, og eg ser nokre få tilgjengelege alternativ:

  • Plan A: Fortsatt sjølvstende.
  • Plan B1: Fusjon med Høgskulen i Sogn og Fjordane.
  • Plan B2: Å bli ein del av profesjonshøgskulen for Vestlandet.
  • Plan B3: Å fusjonere med Universitetet i Bergen.
  • Plan C: Kunnskapsdepartementet instruerer oss.

Plan A, fortsatt sjølvstende er og har vore rektoratets standpunkt, og alternativet som best sikrar at vi kan konsentrere oss om å bruke tid på det daglege arbeidet for å bli stadig betre.

Plan B1 og B2 heng nokså tett i lag med kvarandre.

Dei tre høgskulane Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund har 3. og 4. februar hatt både felles og eigne styremøte for å diskutere om dei skal starte fusjonsforhandlingar. Dette er kjende aktørar frå vårt samarbeid i UH Nett Vest, og lærarutdanning finn vi på alle dei tre institusjonane.

Slik nettavisene PåHøyden og Khrono formulerer det har både Stord / Haugesund og Bergen sagt ja til å starte fusjonsforhandlingar, medan Høgskulen i Sogn og Fjordane ikkje er heilt klare på det – blant anna ved at dei tydeleg held ei dør open mot Volda.

Her er styrevedtaket til Høgskulen i Sogn og Fjordane, 4. februar 2016:

  1. Styret ber rektor setja i verk sonderingar med HSH og HiB for å greia ut grunnlaget for å starte fusjonsforhandlingar med dei to institusjonane.
  2. Styret ber og rektor om å invitera Høgskulen i Volda til eigne sonderingar.
  3. Styret konstaterer at UiB no ikkje ønskjer ein fusjon med høgskulane, men at rektor på UiB inviterer til tungt fagleg samarbeid med ulike slag organisatoriske former. Styret ber om at sentrale disiplinfagmiljø ved HiSF synleggjer sine ønske om form og innhald på slikt samarbeid ut over det ein kan oppnå i ein eventuell fusjon mellom dei aktuelle høgskulane.
  4. Styret ser det som viktig for den vidare prosessen at vi får nærare avklara:
    – om førstelektor- og dosentstigen framleis skal vera likestilt med førsteamanuensis og professor i samband med masterutdanningane. Styret syner til eiga høyringsfråsegn om dette.
    – situasjonen for disiplinfaga ved HiSF og forholdet til Høgskulen i Volda.
  5. Styret ber rektor leggja fram ein framdriftsplan for den samla struktursaka på neste styremøte.

Det er naturleg nok særleg punkt 1 og 2 i vedtaket til Sogn og Fjordane som er interessant for Høgskulen i Volda: Høgskulen i Sogn og Fjordane vil sondere både i retning av fusjonspartnarane – og i retning av Volda. Men i punkt 1 er det sonderingar av fusjonsforhandlingar, medan i punkt 2 er det meir ope

Høgskolen i Bergen (HiB) har gjort følgjande samrøystes vedtak i struktursaka:

Følgende vedtak ble gjort i sak 024/2016: Fusjonsutredning – Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskulen Sogn og Fjordane:

  1. HiB arbeider videre mot en fusjon med en eller flere institusjoner på Vestlandet, og går inn i arbeidet med å utvikle en felles fusjonsplattform for en ny profesjonshøgskole på Vestlandet.
  2. For HiB vil universitetsambisjonen stå fast. Dette vil innebære at en sammenslått institusjon utvikler seg mot et landsdelsuniversitet med profesjons- og arbeidslivsprofil.
  3. HiB vil parallelt med en fusjonsprosess utvikle det faglige og administrative samarbeidet med UiB.

Høgskolen Stord / Haugesund har gjort følgjande samrøystes vedtak i struktursaka:

  1. HSH har som mål å inngå en fusjon med HiB og HiSF.
  2. HSH går inn i arbeidet med å utvikle en felles visjon og ambisjon som gir grunnlaget for en fusjonsplattform for en profesjonshøgskole på Vestlandet.
  3. HSH forutsetter at følgende intensjoner for utviklingen av den nye institusjonen ligger til grunn i den videre fusjonsprosessen:
  • Å bli en del av en fremtidig sterk UH-sektor på Vestlandet der de viktigste samarbeidspartnerne blir UiB, UiS og HiVolda
  • Å bygge sterkere og mer solide fagmiljøer for hele utdanningsløpet og forskning i en ny flerkampusinstitusjon som kan bli et universitet med profesjons- og arbeidslivsprofil.
  • Å bli en konkurransedyktig institusjon i både nasjonal og internasjonal sammenheng – attraktiv for studenter og fagpersoner, ressurstilgang og posisjoner.
  • Å sikre og videreutvikle dagens studiesteder slik at regionrollen ivaretas bedre enn i dag
  • Å kunne svare bedre på de omstillingsbehovene som vil komme.
Høgskolen Stord Haugesunds styrevedtak i struktursaka, 4. februar 2016.
Høgskolen Stord Haugesunds styrevedtak i struktursaka, 4. februar 2016. Foto: www.hsh.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kva så med Universitetet i Bergen? Vi har hatt mange gode samtalar og etterkvart fått fram konkrete samarbeidstiltak som vonleg kan gi gode resultat på mediefaga, norsk språk, lærarutdanning, etter- og vidareutdanning og på andre område. Meir konkret er det i ferd med å bli sett ned arbeidsgrupper mellom dei to institusjonane. Fusjon med UiB har ikkje vore aktuelt no – samarbeidet skal vekse fram på fagleg nivå. Men eg ser ikkje vekk frå at vi ein gong i framtida kan bli ein del av Universitetet i Bergen, om vi ønskjer det sjølve.

Plan C: Departementet instruerer.

Universitets- og høgskulelova gjev høgskulestyra svært vide fullmakter, medan Kunnskapsdepartementet skal styre gjennom mål og rammer. Her er nokre aktuelle utdrag:

  • § 9-1.Ansvar for institusjonens virksomhet

–(1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.

  • § 9-2.Styrets oppgaver

–(1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen.

Eg kjenner ikkje til at at Kunnskapsdepartementet har gripe inn mot statlege høgskular i spørsmål som vi snakkar om her, og eg trur samanslåing med tvang sit langt inne.

Ein annan måte å gripe inn på enn å instruere kan vere gjennom kvalitetskrav for akkreditering, altså ved å stille så strenge krav at NOKUT kan måtte seie at høgskular eller utdanningar mister akkrediteringa. Store delar av høgskulesektoren – i alle fall dei som driv med lærarutdanning – ventar no på at det omsider skal kome forskrift for Grunnskulelærarutdanning på masternivå.

Kva så med tvang, plan C? Kan vi bli instruert? Regjeringa er svært oppteken av lærarutdanning, og har antyda at omsyn til lærarutdanning kan føre til at dei tek fram hardehanda. Men eg har vanskeleg for å sjå at det er grunnlag for å gjere det innan juni 2016. Kunnskapsministeren sa i spørjetimen på Stortinget at det ikkje ville bli tvang frå Kunnskapsdepartementets side, men at det kunne bli vanskelegare å nå fram i kampen om midlar i konkurranse med større institusjonar.

Så mi vurdering er framleis at dette er svært mykje opp til oss sjølve, og eg gler meg til allmøtet i neste veke!

Opningshelsing Kunnskap i vekst og Ut i Jobb-messe

www.kunnskapivekst.no

Kjære alle studentar og konferansedeltakarar. Velkomne til Høgskulen i Volda og konferansen Kunnskap i vekst og Ut i jobb messa. Eg er glad og stolt over å få opne dette arrangementet.

Takk til Studenttinget i Volda, og særleg leiar Karoline Strand. Utan dykk hadde dette ikkje skjedd. Takk også til Sparebank1 Søre Sunnmøre for godt partnarskap og støtte i prosjektet. Volda Næringsforum og Sunnmøre Kulturnæringshage er også med på laget.

Kunnskap i vekst og Ut i jobb messa er eitt av høgskulens tiltak for at studentar skal møte arbeidslivet, og arbeidslivet skal få møte høgskulen – både studentane og dei tilsette.

Eg er glad for at vi dag kan ønskje velkomen 26 andre aktørar frå regionen som har tinga standplass på utstillingsgolvet vårt ute i kantineområdet. Delar av dagen foregår det også eit jobbkurs for lærarstudentar – så dei kjem nok til kantineområdet etter kvart.
Vi håper de alle møter minst ein student som kan vere ein interessant kontakt og kanskje tilsett ein gong i framtida. Og som vi veit så vil studentar snakke med andre studentar og venner om si oppleving av dykk som potensiell arbeidsgjevar eller samarbeidspart, og eg håper dette kan bli eit fruktbart møte for alle partar.

Prorektor Jens Standal Groven og eg har som målsetting at Høgskulen skal bli ein endå tydlegare regional aktør, og det som skjer her i dag passar godt inn i dette.
Vi vil ta med oss erfaringane frå årets arrangement for å gjere det endå betre i åra som kjem – og då vil vi gjerne ha hjelp og råd frå dykk.

***

For dei som kjenner høgskulen minst så skal eg seie litt om kven vi her. Og først – kvar vi kjem frå. Høgskulen i Volda reknar 1861 som sitt startår, då Volda høiere Almueskole med annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere vart etablert. Vi har altså hatt lærarutdanning i Volda sidan 1861 – i over 150 år. Distriktshøgskulen i Volda vart etablert i 1970. Og i 1994 vart dei to høgskulane slått i hop og vi fekk Høgskulen i Volda.

Det mest kjende høgskulebygget på våre kantar er nok det gamle lærarskulehuset frå 1922 – Kaarstad-huset som kallar det. Det vert no pussa opp for heile 65 millionar kroner og vil til studiestart hausten 2016 få eit nytt liv – no endeleg med ventilasjon etter 94 år som høgskulehus.

Eit anna spennande prosjekt som vi har starta er utvikling av høgskuleområdet – eit campusutviklingsprosjekt. Eit nytt hus for mediering – for kultur- og mediefaga – er det største tiltaket i dette prosjektet og vi gler oss til å presentere planane.

***

Då vi tok i mot nye studentar hausten 2015 kunne vi notere rekordmange studentar – vi har nesten 4.000 studentar som har valt å studere hos oss.

Ca 2/3 av studentane våre tek ei av våre lærarutdanningar, eller studerer skulefag. Ca 1/4 studerer sosialfag og sist men ikkje minst har vi nasjonalt kjende medieutdanningar.

Ca 2/3 av studentane våre kjem frå Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men 1/3 vel altså å reise til Volda frå andre stader i landet. Alle som kjem er like velkomne. Men det vi også veit er at mange av dei som kjem til Volda og vår region for å studere ofte likar seg så godt at dei blir verande etterpå.

Og mange av utdaningane våre viser seg også å vere allmenne og gjer våre studentar i stand til å gå inn i stillingar som dei kanskje ikkje hadde tenkt seg frå starten av. For å sitere fylkesvaraordførar Gunn Berit Gjerde: – Det kryr av tidlegare lærarar på kontora til skipsindustrien i Ulsteinvik.

Dette er viktig, for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er fylke med færre med høgare utdanning enn landsgjennomsnittet. Mange av våre utdanningar er også spesielt attraktive for kvinner, og det er viktig fordi vi ser at mange kvinner i alderen 20-39 år vel å reise bort frå fylket for å studere eller arbeide – og då er det viktig å ha ein høgskule i regionen som kan vere motvekt til dei store byane Oslo, Bergen og Trondheim. Dette vil antakelig fylkesplansjef Ole Helg Haugen seie meir om seinare i dag.

I desse dagar har regjeringa og Kunnskapsdepartementet starta ein strukturprosess som skal handle om å heve kvaliteten på forsking og høgare utdanning i Noreg. Dette er ein prosess som har gjort oss meir merksame på korleis vi ligg an på ei heil rekkje kvalitetskriterier.

Den viktigaste kvaliteten – og kulturtrekket – ved Høgskulen i Volda er at vi har ein open dør politikk med tett og god kontakt mellom studentar og lærar og god fagleg oppfølgjing. Slik har det vore lenge hos oss og slik bør det også vere i framtida.

Kunnskapsdepartementet arbeider også med meir målbare kriterier for kvalitet, og det er kjekt for meg som fagleg leiar for Høgskulen i Volda å notere at vi scorar godt på svært mykje:

Vi har nesten 4.000 studentar – største studiestad mellom Bergen og Trondheim – men langt mindre og mykje meir intim enn eit stort universitet.
Volda har eit godt rykte som studiestad – ikkje berre artistar som Sondre Lerche, men mange andre har ved sjølvsyn opplevd det. Studentkroa Rokken, ei rekkje festivalar og studentveka er arrangement som studentane sjølve arrangerer – lærerikt og sosialt.
Studentane har god framdrift i utdanningane sine – faktisk er voldastudentane blant dei beste i landet når det gjeld å gjennomføre studiet utan forsinking.
TEknologisk sett er vi langt framme når det gjeld undervisning. Vi starta tidleg og har dei siste åra vore blant høgskulane med flest studentar på nett – såkalla fleksible studium.
Vi er også blant høgskulane i landet som er best på internasjonalisering. Det er ein større andel voldastudentar som reiser til utlandet – og studentar frå utlandet som kjem til Volda enn ved andre høgskular.
Dei tilsette har fått stadig høgare kompetanse – vi har aldri hatt så mange professorar og tilsette med doktorgrad som i dag.
Dei tilsette publiserer også meir og meir forsking av høg kvalitet, og i 2014 var vi blant dei beste høgskulane i landet på dette området. Dei siste åra har vi kvart år hatt internasjonale publiseringar på høgste vitskaplege nivå.
Hausten 2015 starta vi opp med vår første doktorgradsstudium i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Molde. Dette er det første doktorgradstilbodet på Sunnmøre og det andre i fylket og vi er svært nøgde med samarbeidet med Molde på dette området.

Eg håper og trur at både studentar og tilsette både trivst i Volda og er stolte av å gå på Høgskulen i Volda. Vi ser i desse dagar på resultat frå ei arbeidsmiljøkartlegging blant tilsette, og forskaren frå NTNU som stod bak denne nasjonale undersøkinga, og oppsummerte det faktisk slik: Høgskulen i Volda har engasjerte tilsette som er stolte av å arbeide ved Høgskulen i Volda. Men vi skal ikkje gløyme at føremålet med undersøkinga er at vi skal bli betre.

Når det gjeld studentar så vil vi om nokre veker få resultat frå ei landsomfattande studentundersøking, og vi er naturlegvis spente på korleis studentane vurderer høgskulens undervisningskvalitet og Volda som studiestad. Eg håper og trur at resultata vil syne at vi står oss godt også på desse områda samanlikna med andre høgskular.

Kva så med samarbeidet med regionen?
Etter at Eiksundsambandet og Kvivsvegen kom på plass så har Høgskulen i Volda fått ca 1.000 fleire studentar. Eg trur mange av desse nye studentane kjem til oss fordi vegane har vorte betre – og dermed kan bu heime og studere i Volda. Dette er verdifullt og heilt i tråd med det høgskulen skal vere. Gode kommunikasjonar tener vi alle på.
Kvart år sender vi hundrevis av studentar ut i praksis på arbeidsplassar – dei fleste av dei i vår region. Vi veit at dei får eit godt innblikk i arbeidslivet og god rettleiing – og for arbeidsgjevarane kan dette vere ein god måte å rekruttere nye tilsette på.
For dei som vurderer å bli studentar hos oss så har vi ei ordning vi kallar Student for ein dag. Til dømes kan elevar i vidaregåande då få kome til oss og få eit innblikk i  undervisninga og studentmiljøet. Dette er naturlegvis lettast tilgjengeleg for eelvar i regionen.
Andre store regionale arrangement er utdanningsdagane for elevar i vidaregåande skule der vi fortel både om vår eigne og andre høgre utdanningstilbod. Vi arrangerer også i samarbeid med blant andre Møre og Romsdal Fylke Karrieredagane der elevar i 10.klasse kjem til oss for å informasjon om utdanningstilbod.

Høgskulen har over 150 års historie i og for regionen. Vi har tenkt å halde fram i 150 år til. Men for at det skal skje er vi avhengig av kvarandre, og vi må snakke med kvarandre – lære kvarandre å kjenne. Og det håper eg denne dagen kan gi eit godt bidrag til.

Lukke til alle aktørar.

Ny FoU-strategi for HVO: Kva vil fagmiljøa?

Kva blir Høgskulen i Voldas Forskings- og utviklingsstrategi for dei komande åra? Dette spørsmålet blir avdelingane ved Høgskulen i Volda no inviterte til å kome med sine svar på. Det er jo i kvardagen på avdelingane, i fagmiljøa, at FoU-resultata blir skapte, at dei nye samanhengane blir oppdaga, at dei små og store gjennombrota kjem. For ein sjølv og for andre.

Høgskulen i Volda, Kaarstad huset
Høgskulen i Volda, Kaarstad huset

Den gjeldande FoU-strategien for Høgskulen i Volda står framleis ved lag – fram til vi får på plass ein ny plan. Sjølv om det rett nok står at den gjeldande planen skulle gjelde fram til 2015. Etter mi meining er det ingen dårleg plan, men det kan vere vanskeleg for fagmiljøa eller den einskilde forskar å sjå kva planen har å seie i kvardagen. Så difor startar vi arbeidet med ny FoU-strategi i avdelingane og fagmiljøa. Dei komande vekene startar arbeidet med møte med leiinga og avdelingane.

Treng vi ein FoU-strategi?

Strukturdebatten dei siste åra gjev nok mange ei kjensle av at det er vanskeleg å tenkje framover når vi eigentleg ikkje veit om Høgskulen i Volda skal halde fram aleine eller i ein eller annan konstellasjon. Men uansett kva endringar som skjer i strukturprosessen så er det viktig at fagmiljøa finn ut kva mål dei ønskjer å nå – og tenkjer over korleis ein i fellesskap skal nå desse måla.

Eit anna syn – som eg ikkje vil avvise – er at det kanskje ikkje trengs nokon detaljert strategiplan. Det kunne vere betre å gå i motsett retning av tidas trendar og seie at ved Høgskulen i Volda skal framleis den einskilde forskaren stå mest muleg fritt til å drive fagleg utvikling og så kan høgskulen stille opp med litt interne midlar for å støtte opp under gode idear. Dette vert gjerne oppfatta som det klassiske universitetsidealet – særleg innanfor humaniora – og ved Høgskulen i Volda er det mange som framleis hovudsakleg arbeider med individuelle prosjekt, i den grad fagmiljøa har økonomisk rom til det. Det varierer, også internt på HVO. Ei utfordring ved dette er om forskinga kan bli «for fri»? Om forskingsprosjekta blir så lausreipa at dei ikkje støttar opp under utdanningane ved høgskulen. Her ligg ansvaret både hos den einskilde og hos avdelingane.

Andre høgskular har ei heilt anna tilnærming med meir detaljert fagleg og/eller økonomisk styring av FoU-tida til forskarane. Somme høgskular gjev lite FoU-tid til forskarane. Forskarane må sjølve eller i samarbeid med andre skaffe ekstern finansiering for å få tid til å forske.

Eit anna verkemiddel både for å styre og utvikle forsking er forskingsgrupper. Det rår mange meiningar om kva forskingsgruppe eller forskagrupper eigentleg tyder, men i alle fall må det vere forskarar som arbeider i lag om forsking. Kunnskapsdepartementet har varsla at det skal kome ei melding til Stortinget om humanistisk forsking, og i ei kartlegging av humanistisk forsking har det blant anna vorte sagt at Kunnskapsdepartementet ønskjer å finne humanistiske forskingsgrupper som kan markere seg internasjonalt. Dette har vekt kritikk då det kan tolkast som at humanioras eigenart med individuelle prosjekt blir nedvurdert. Sjå til dømes artikkel i Universitetsavisa.no 9.11.2015.

Mitt syn på dette er at vi også i framtida må ha rom for individuelle prosjekt. Både på grunn av den humanistiske tradisjonen, men også fordi Høgskulen i Volda som ein fagleg sett breidt orientert profesjonshøgskule har mange fagområde representert, og at einskildforskarar bør knyte seg til eksterne fagmiljø.

Eg er også skeptisk til ei utvikling der all forsking vert vurdert ut frå naturvitskaplege ideal. Statsbudsjettet for 2016 har introdusert kvadratrotteiknet i vekting av tellekantresultat – passande nok for å oppgradere naturvitskaplege arbeidsmåtar der det er vanleg med mange samforfattarar. Dette skal etter planen gjelde frå 2017.

Det har også sine negative sider at forskingsresultat må publiserast på engelsk for å bli rekna med. Det er slett ikkje sikkert at ein slik språkleg monokultur er ein fordel for langsiktig kompetansebygging – eller for norsk språk og kultur. Dette spørsmål har ein også vorte klar over i engelskspråklege land: «Does the rise of English mean losing knowledge?»

Høgskulen i Volda har i mange år premiert formidling, altså faglege resultat som ikkje blir publisert gjennom vitskaplege kanalar. Til dømes har vi intern premiering av lærebøker – som fell utanfor definisjonen av vitskaplege arbeid. Dette er ei ordning som både Forskingsutvalet og styret ved Høgskulen i Volda har gjeve sterk støtte til.

Kunnskapsdepartementet ønskjer forskingsinstitusjonar som er profilerte, og gjennom vårt faglege fokus på samfunnsvitskap og humaniora er Høgskulen i Volda blant landets mest profilerte og fagleg spissa høgskular.

Kanskje kunne vi bli endå meir spissa og profilerte ved å premiere individuell forsking, publisering på norsk og formidling via ikkje-vitskaplege kanalar.

Når dette er sagt så har vi likevel mykje å hente på å utvikle fleire forskingsgrupper. Ofte er det nødvendig å arbeide i lag for å kunne nå felles mål, og løyse våre oppgåver. Vi arbeider jo tverrfagleg og i grupper i utvikling og gjennomføring av undervisning. Det burde vere muleg å få til det same når det gjeld forsking.

Kva kan vi bli betre på?

I strukturprosessen har vi sjølve vore flinke til å framheve kva Høgskulen i Volda er gode på, og innanfor FoU er vi blant dei betre statlege høgskulane. Vi har blant anna høg publiseringsgrad og høg kompetanse i staben der vi i 2015 for første gong kan notere at vi har over 50 prosent førstekompetente i staben. Dei siste åra har HVO fått laga FoU-meldingar med detaljert presentasjon av fakta om FoU ved HVO. Meldinga for 2015 blir lagt fram for Forskingsutvalet og styret ved HVO i slutten av månaden.

Kunnskapsdepartementet er vår eigar og følgjer nøye med på kva som skjer hos oss, og dei kjenner naturlegvis til desse tala. Leiing og styre ved Høgskulen i Volda må også leggje fram planar for kva som kan bli betre. I FoU-samanheng er det kanskje to område der vi har vorte særleg utfordra:

  • Få kvinnelege professorar.
  • For lite FoU-søknader og -prosjekt.

I rektoratet har vi også ønskt å styrkje kontakten med regionen ved å støtte og utvikle etablerte regionale samarbeid og å delta på arenaer som er viktige for oss. Vi ønskjer blant anna å vere ein positiv medspelar i Møre og Romsdal fylkeskommunes arbeid med ein ny FoI-strategi.

Vi bør vurdere å utvikle støtteordningar for førstelektorar og dosentar. Vi har pr i dag mange ordningar som peikar i retning av kompetansebygging gjennom forsking, men få eller ingen ordningar som finansierer førstelktorløp eller dosentløp.

Invitasjon til avdelingane (diskusjonsgrunnlag), sendt til avdelingane 15. januar 2016:

Nokre drøftingspunkt til møte om revidering av FoU-strategien til HVO, våren 2016

Notatet er tenkt som utgangspunkt for drøfting, i og med avdelingane, i samband med FoU-strategimøte med fagmiljøa i veke 3.

Frå Strategiplan for Høgskulen i Volda, vedteken av høgskulestyret 29.10.2014:

PROFIL
HVO er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal, og dei nasjonale satsingsområda våre er:

  • Yrkesretta medieutdanning
  • Nynorsk i utdanning, forsking og formidling
  • Fleksible vidareutdanningstilbod

FORSKING OG UTVIKLINGSARBEID

  • HVO skal stimulere til tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid
  • HVO skal auke internasjonaliseringa av FoU-arbeidet
  • HVO skal gje studentar innsikt i og erfaring med FoU-arbeid ved å involvere dei i aktuelle prosjekt
  • HVO skal organisere forskingsgrupper som støtte for forskarane

Frå strategiplan for Forsking og utvikling (FoU) 2012-2015:

Visjon for HVO: Kunnskap for framtida
«Høgskulen i Volda skal bygge FoU-aktiviteten på ei brei humanistisk og samfunnsfagleg felles plattform. Den regionale og nasjonale forskingsprofilen vår skal utviklast vidare på dette grunnlaget.»

Overordna mål
«Forsking og utviklingsarbeid ved høgskulen har som overordna mål å bidra til kunnskapsutvikling innanfor alle høgskulens utdanningsområde.»

Overordna spørsmål til drøfting om FoU-strategien til HVO (januar 2016):

  1. Kva må gjerast med FoU-strategien for at det skal bli lettare for avdelinga å nå sine mål?
  2. Korleis halde oppe og utvikle høg kompetanse på fag og område som er sentrale for HVO?
  3. Korleis fungerer organiseringa av forskingsgrupper som støtte for forskarane ved HVO?
  4. Korleis styrkje det forskingsbaserte kunnskapsgrunnlaget og den forskingsbaserte undervisinga på bachelor- og særlig masterutdanningane?
  5. Korleis få meir eksternt finansiert forsking?
  6. Korleis auke graden av internasjonalt engasjement?
  7. Andre spørsmål?

Dei overordna spørsmåla kan med fordel sjåast i samband med fylgjande sentrale verkemiddel for FoU ved HVO:

  • FoU-ressurs/tid
  • FoU-stipend («vikarstipend»)
  • 5-årig doktorgradsordning
  • Doktorgradsutdanning/forskarskular/stipendiatstillinger
  • Stipendiatprogram og avhandlingsforum
  • Førstelektorkurs
  • Professorstipend
  • Små driftsmidlar
  • Satsingsmidlar (Interne forskingsprogram og såkornmidlar)
  • Strategiske midlar (rektor/direktør)
  • Eksterne midlar
  • FoU-administrasjon: Kvalitetssikring og etisk vurdering av HVOs forsking, publiseringsutval (trykkjestøtte, midlar til Fri tilgang (open access))

 

 

Høgskulane og regional utvikling

Kronikk i Sunnmørsposten 13.01.2016

Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider med ny Forskings- og innovasjonsstrategi for fylket, noko som vart presentert av Anna Marie Hatlestad i ein kronikk i Sunnmørsposten 29. desember der ho meinte det var «perfekt timing» for å kome med ein ny FoI-plan for fylket.

Det er kanskje aldri noko godt eller dårleg tidspunkt for framtidsplanlegging i eit fylke som vårt: Dagleg les vi om problem hos verft og supplyreiarlag. Men samtidig ser vi rekordresultat i oppdrett og anna fiskeri.

Vi les om arbeid med kommunesamanslåingar på lokalt nivå. Men Møre og Romsdal fylkeskommune skal bestå.

Mangfald

Også i høgare utdanning i fylket har vi eit mangfaldig bilde:

Høgskolen i Ålesund blir ein del av NTNU, medan høgskulane i Volda og Molde ønskjer å halde fram som sjølvstendige høgskular.

Dei tre høgskulane er då også ulik fagprofil og orientering.

Eg trur at eit mangfald av løysingar gjev eit meir robust fylke, og håper det også kan bli gjenspegla i ein framtidig plan for forsking og innovasjon.

Men dei statlege høgskulane i Møre og Romsdal har i grunnen kome litt i bakgrunnen i framtidsplanlegginga for fylket. I den gjeldande fylkesplanen står det at eit styrka høgskuletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Dette blir ikkje mindre viktig i framtida.

Når Møre og Romsdal fylkeskommune no har oppretta eit høgskulefond så er det eit veldig konkret og godt tiltak for å styrke samarbeid og dialog mellom høgskulane og fylket, og dette er noko høgskulane har merka seg.

Sjølvstende

Høgskulane i Volda, Molde og Lillehammer meiner at vi blir betre regionale aktørar av å halde fram som sjølvstendige høgskular og ha gode samarbeid med andre forskingsmiljø.

Dei tre høgskulane skal denne veka i møte med Kunnskapsdepartementet for å diskutere alliansemodellen – eit unikt innovativt tiltak for samarbeid mellom sjølvstendige høgskular som har ei klar regional forankring. Eg trur at Høgskulen i Volda best kan tene regionen ved å levere høgt utdanna arbeidskraft også i framtida ved at vi held fram som ein lokalt styrt høgskule.

Sagt på ein annan måte: Studentar frå Volda, Molde og Ålesund har lyst til å arbeide i vår region når dei er ferdige med utdanninga si.

Forskingsmiljø

Igjen ser vi at mangfald er viktig. NAV fortel om mange ledige lærarstillingar, noko som er viktig i desse tider då oljebaserte næringar slit.

For Høgskulen i Volda somhar drive med lærarutdanning i nesten 150 år er det viktig å formidle til studentane at dei kan rekne med å finne arbeid i regionen med eksamenspapir frå Høgskulen i Volda.

Med ca 200 forskarar er Høgskulen i Volda blant dei større forskingsmiljøa mellom Bergen og Trondheim. Vi har fleire tilsette med professorkompetanse enn dei fleste statlege høgskular og i fjor leverte forskarane fleire artiklar og bøker enn alle andre høgskular på Vestlandet.

Vi er altså eit levande forskingsmiljø med høg kompetanse, men vi kan nok bli endå betre til å kome i dialog med regionen vår.

Det er likevel tankevekkande at høgskulane ikkje er blant eigarane av den nye FoI-planen. Fylket har valgt Innovasjon Norge, Norges Forskingsråd, LO, NHO, SIVA, KS, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NAV som partar i dette arbeidet.

Helseføretaket er heller ikkje med blant eigarane. I sum står høgskulane og helseføretaket for FoU i fleire hundre millionars klassen i form av FoU-tid for hundrevis av forskarar ved høgskulane og i helseføretaket.

Samarbeid

Vonleg kan vi finne arbeidsmåtar der vi kan arbeide i lag – også for å nå regionale mål.

Ein slik arena for utvikling av felles strategiar er Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), der høgskulane i Volda og Molde og NTNU Ålesund no har teke initiativ til ein ny start for samarbeidet.

Det er mykje av dei same aktørane som står bak FoI-planen som også er med i Rådet for samarbeid med arbeidslivet, så vonleg kan det bli ein god arena for regional utvikling.

Det er antakelig rett at det er rett tid å kome med ein ny Forskings- og innovasjonsplan for Møre og Romsdal, og eg håper og trur at dei regionale aktørane kan dra i lag både i arbeidet med planen – men ikkje minst når planen skal settast ut i livet.

Sjå også kronikk i Romsdals Budstikke (08.01.2016) av Hallgeir Gammelsæter, rektor ved Høgskolen i Molde: «Hva blir det til med Høgskolen i Molde?».

 

Isaksen: Høgskulane som kvalitetsideal?

På kontaktkonferansen mellom Kunnskaspsdepartementet og høgskular og universitet har Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reflektert vidare omkring den komande kvalitetsmeldinga. Han la blant anna fram ei fempunktsliste, som eg oppfattar som viktige kvalitetstrekk ved høgare utdanning. Med vekt på utdanning.

Dei fem punkta Isaksen drøfta trur eg mange høgskulefolk vil nikke gjenkjennande til. Så kanskje dette er litt «velkomen etter»? Er det høgskulanes innarbeidde arbeidsmåtar som no har vorte også statsrådens ideal. I så fall – veldig kjekt!

Isaksen fem punkt:

1) Høgskulane må ha høge ambisjonar på vegne av studentane. Institusjonane må vise at dei forventar mykje av studentane.

2) Aktiviserande og varierte læringsformer. Ta i bruk ny teknologi, gi gode tilbakemeldingar og bruk varierte formidlingsformer.

3) Dyrk fram ein kvalitetskultur, også på undervisning. Det bør vere like fint å drive undervisning som forsking. Og det er bra å ta ein del av utdanninga i utlandet

4) Inkluder studentane meir i det akademiske fellesskapet, også i forskinga.

5) Styrk samspelet med arbeidslivet. Her er i grunnen akademia vorte gode.

Det er litt uklart for meg korleis desse fem nye punkta skal forståast i høve til dei tidlegare listene over kvalitetskriterier.

Men Isaksen varsla også at sektoren no vil bli invitert til å kome med innspel til den komande stortingsmeldinga som skal leggast fram i 2017.