Ny rektor frå 1.8.2023: Odd Helge Mjellem Tonheim (t.v.) og ny prorektor Eirik Søvik. Foto: Karl August Swanstrøm/HVO.
Fredag 16. desember 2022 vart det klart: Odd Helge Tonheim blir ny rektor ved Høgskulen i Volda frå 1.8.2023-31.7.2027, og at prorektor blir Eirik Søvik. Her er deira helsing til tilsette og studentar etter at valstyret har godkjent valet:
Tusen takk og éi oppmoding
Tusen takk for tilliten vi har fått frå alle som har stemt på oss. Takk også til alle som har heia på oss og støtta oss i gjennom heile valperioden. Vi gledar oss til å byrja arbeidet som rektor og prorektor den 1. august 2023, og ser fram til fire spanande år saman med dykk alle.
Vi er trygge på eit godt samarbeid med noverande rektor Johann Roppen, direktør Ann Kristin Emblem og alle dekanane fram til vi byrjar som ny rektor og prorektor. Både i overgangen og i framtida ser vi fram til eit godt samarbeid mellom studentar og alle tilsette, både i fag og administrasjon.
På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.
I veke 41 i oktober 2021 har vi både fått den avtroppande regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett, vi har fått den nye regjeringa sitt program – Hurdalsplattforma – og vi har fått namna på dei nye regjeringsmedlemmene. Ola Borten Moe er den nye ministeren for forsking og høgare utdanning og vi ønsker han lukke til med arbeidet – og vi har alt invitert han til den offisielle opninga av Sivert Aarflot-huset 26. oktober.
I løpet av valkampen hadde Høgskulen i Volda besøk både frå Trygve Slagsvold Vedum og ein stor delegasjon frå Senterpartiet, men også frå Arbeidarpartiets partisekretær Kjersti Stenseng. Når vi får slike politikarbesøk så brukar vi å gje dei eit informasjonsark i handa der vi kommenterer partias program og tek opp saker som vi meiner er særleg viktige for Høgskulen i Volda – i tillegg til meir generell informasjon om Høgskulen i Volda. Vi kan som regel gå ut frå at dei fleste veit mindre om Høgskulen i Volda enn det vi skulle ønske.
Vi håper og trur at slike informasjonsark i tillegg til dei munnlege diskusjonane på slike møte når fram til dei som snekrar på både dei store linjer og små detaljar i UH-politikken.
Men så har vi altså fått regjeringserklæringa. Kva står der? Kva får det å bety for oss?
Hurdalsplattforma – denne regjeringa vil veldig mykje
Det første eg la merke til var tittelen på avsnittet om utdanning i Hurdalserklæringa: «Kunnskap for framtida» Det er jo faktisk identisk med Høgskulen i Voldas noverande strategiplan – men som truleg blir endra til «Kompetanse for framtida».
Utdanning er omtala frå side 51 og utover og det som slår meg aller først er at her er det i sum svært mange einskildpunkt og dermed tiltak i UH-politkken. Kor raskt er det muleg å innføre alle desse tiltaka? Er det kanskje i sum så mange tiltak at det vil ta lang tid å få dei gjennomført? Og er det muleg å få med seg eit fleirtal på Stortinget på alle desse punkta? Eg trur at det minst vil ta fire år å gjennomføre fleirtalet av alle tiltaka.
Kronikk/kommentar sendt til dagsavisene på Nordvestlandet.
Ålesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og område er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, Ålesund, Volda og Sogndal har stått bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken Møre som medarrangør.
Dei siste åra har forsking og høgare utdanning på nytt blitt eit svært viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader ønsker seg studentar og forskarar både for å gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for å sikre høgt kompetent arbeidskraft til regionen. På stadig fleire område treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, næringsliv eller andre aktørar.
Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi må orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere på engelsk. Men kan lokale og regionale spørsmål likevel vere interessante også i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere på norsk? Svaret på begge spørsmåla er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utgåva av boka Fjordantologien. Forskarane på Nordvestlandet er i stor grad interessert i å forske med og på regionale spørsmål i samarbeid med regionale aktørar. Dette er betryggande, særleg når tittelen på Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».
