Kategori: Uncategorised

Program for jubileumsseminar, Institutt for sosialfag.

Kjære alle tilsette og studentar på Institutt for sosialfag, og heile Avdeling for samfunnsfag og historie: Gratulerer så mykje med dagen!

Eg er sikker på at eg har med meg alle tilsette og studentar på dei andre avdelingane og fagområda på Høgskulen i Volda når vi ønsker sosialfag til lukke med feiringa, og vi ser fram til at også i framtida skal sosialfag vere eit svært sentralt fagområde ved Høgskulen.

Ja vi har jo for kort tid sidan vedtatt ein strategiplan som faktisk seier det i klartekst:

HVO skal heve ambisjonane innafor lærarutdanningane, sosialfaga og mediefaga står det. Og særleg for sosialfag at vi ønsker at det skal bli etablert ein master i barnevernsarbeid og vidareutvikle ph.d.-en i helse og sosialfag.

Master i barnevernsarbeid er ei nasjonal oppgåve som fagmiljøet i sosialfag er med på å løyse. Og den har sine klare internasjonale sider – eg nemner berre Strasbourg. Utdanning på masternivå og fokus på juss og kulturkunnskap bør gi ei endå betre utdanning i framtida.

Ph.d.-en i helse og sosial: Profesjonsutøving – vilkår og utvikling er eit ektefødd barn av fagfolk ved instituttet: Eg nemner her særleg professorane Tor-Johan Ekeland, Kåre Heggen og Jan Inge Sørbø som var heilt sentrale for at Møre og Romsdal skulle få si andre ph.d.-utdanning. Og utdanninga har etter seks-sju års drift fått ein tydeleg fagleg profil, mange ph.d.-kandidatar og også vist seg å ha styrke til å skaffe forskingsrådsprosjekt i dei mest konkurransutsette programma.

Sidan dette er eit 50 års jubileum vil det også bli mange attersyn, og eg må få lov å kome med mitt eige vesle hugskott frå tida som student på DH-skulen i 1986 til 1991: Eg gjekk ikkje på barnevern, men på norsk og media. Men på den tida var vi nokså raskt på fornamn med dei fleste andre studentane – i dag har Høgskulen godt over 4.000 studentar så det er litt vanskelegare.

Det er veldig kjekt å kunne få lov til å ønske dykk velkomne til eit opprykksseminar i regi av Kvinneløftet på sjølvaste kvinnedagen. Gratulerer med dagen – til oss alle.

Det er jo vanleg at vi menn tenker at vi skal vere ekstra snille, greie, høflege og helsande i dag, på kvinnedagen, men samtidig så bør vi jo tenke at både det kvinnedagen og dette seminaret handlar om – det er jo bra for alle. Også for menn. Også på Høgskulen i Volda

På bloggen min og i ein del andre samanhengar har eg tidlegare skrive om høgskulens lange historie når det gjeld kvinner i faglege stillingar. Vi har ei lang historie og det har alltid vore framståande kvinner som har vore viktige for både eksistens, drift og fagleg utvikling for Høgskulen i Volda, Volda lærarskule og Møre og Romsdal Distriktshøgskule Volda. Men vi har langt i frå vore i fremste rekke.

I 1861 vart «Voldens høiere almueskole med Annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere» oppretta. Svært nær den dåverande kyrkja i Volda – både i avstand og innhald. 

Og menn dominerte – eg er sanneleg ikkje sikker på om det er kvinner med på dette bilde frå eitt av dei første åra skulen var i drift.

Kvinnene vart i fleirtal blant studentane på lærarskulen rundt 1920, eller på den tida då dagens Henrik Kaarstad-hus stod ferdig, i 1922.

Og slik er det framleis blant studentane – nokså stabilt ca. 70 prosent kvinner

Kva så med lærarkorpset? Det har teke si tid, men dei siste åra har vi sett at det har vorte nokolunde balanse mellom kvinner og menn i lærarkorpset på Høgskulen.

Men altså ikkje på toppnivået. Blant professorarar og dosentar er det framleis ca. 3/4 menn blant dei tilsette. Og vi er langt frå å vere best i klassen. Vi ligg klart under andre høgskular.

Men i dag skal vi få høyre frå to kvinner som har gått vegen – ein professor og ein dosent – vonleg til inspirasjon for oss alle. Ellen Hovlid og Birgitte Fondevik.

Heldigvis går utviklinga i rett retning. Dei siste 20 åra har andelen kvinner blant førstekompetente auka frå under 20 prosent til ca. 50 prosent av alle. Det er veldig bra!

Det er jo dei førstekompetente som bør tenke i retning av å bli toppkompetente.

Men likevel – det har gått seint? Kvifor har det teke så lang tid? Og blir det varige endringar? Blir det endå betre i framtida?

Når det gjeld varige endringar, så trur eg verkeleg på det. Ser ein på dei lange linjene, kurvene over andel kvinnelege tilsette på Høgskulen i Volda – og i resten av sektoren – så er dei veldig tydelege: Det blir fleire kvinner på alle nivå i UH-landskapet: Stipendiatar, lektorar, førstekompetente – og toppkompetente. På eitt eller anna tidspunkt eller nivå vil det nok flate ut, og vi får ein ny normalsituasjon, men vi er langt i frå der når det gjeld toppkompetanse. Det vil ta nokre år.

Så kanskje er det andre spørsmålet meir interessant? Kvifor har det teke så lang tid akkurat på Høgskulen i Volda?

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet:

• Krigen i Ukraina
• To nye doktorandar
• Handlingsplan er ute til høyring
• Høgskuleområdet: Den store flyttesjauen
• Korona

Krigen i Ukraina

For første gong på lenge så er det – dessverre – ei sak som har teke fokuset vekk frå korona, og det er krigen i Ukraina. For å ta det heilt nære først: Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina og har dermed ikkje hatt studentar på utveksling i Ukraina og vi har heller ikkje tilsette på reise i Ukraina. Vi har partnarskapsavtalar med tre russiske universitet, men ingen studentar der no. Her i Volda har vi fleire studentar med Ukrainsk og russisk statsborgarskap. Vi har også fleire tilsette som kjem frå eller har tilhøyrsle til Ukraina eller nabolanda, og desse er også i ein vanskeleg situasjon.

I løpet av torsdag 3. mars får vi truleg beskjed om kva avgjerd regjeringa tek når det gjeld samarbeid med Russland. Høgskulen i Volda har tre partnaruniversitet i Russland.

Her er alle våre partnaruniversitet.

Høgskulen i Volda har ingen partnaruniversitet i Ukraina, men vi har nokre få studentar frå Ukraina.

To nye doktorandar

Det er kjekt å formidle gode nyhende: Og i mars og april skal to av våre stipendiatar disputere her i Volda på vår fellesgrad i helse og sosial.

Først ute er Kristine Vaadal som disputerer 11. mars på ei avhandling med tittelen: «»New Femininities”, Alcohol Consumption and Life beyond Young Womanhood. Negotiating Gender, Class and Ageappropriate Identities through Alcohol Consumption».

Vaadal har fått jobb på Høgskulen i Volda og er også i gang med eit professorstipend innanfor det store forskingsprosjektet om partnarvald som verkeleg har fått ei god prosjektgruppe.

Den andre som skal disputer er Bjørn Kjetil Larsen. Han disputerer ved Høgskulen i Volda fredag 8. april. Avhandlinga til Larsen har tittelen: Exploring interprofessional collaboration in the field of criminal justice in Norway – A mixed methods study of prisoners’ reintegration after prison». Larsen arbeider som høgskulelektor ved Høgskolen i Molde.

Handlingsplan – ute til høyring

Høgskuleleiinga har arbeidd vidare ut frå den vedtatte strategiplanen og har no klart eit framlegg til handlingsplan. Vi har blant anna hatt eit todagars seminar for rektors leiargruppe og også drøfta framlegg til handlingsplan i fleire andre møte. Framlegget til handlingsplan er no sendt på ei intern høyring med høyringsfrist 19. april. Her er lenke til handlingsplanen og til høyringsbrevet.

Styret vil som varsla få revidert framlegg til handlingsplan som sak på dei to siste styremøta i vår.

Den store flyttesjauen

Høgskulen står no framfor ein krevande flyttesjau der to hus skal tømmast og flyttast inn- og ut i løpet av våren 2022. Først skal Ivar Aasen-huset tømmast heilt, så skal tilsette på Avdeling for samfunnsfag og historie flytte inn. Deretter skal Strøm-huset også tømmast og noko skal over i Ivar Aasen-huset, og noko må på mellomlager. Det er to avdelingar som er involverte og mesteparten av kapasiteten på drift- og eigedomsavdelinga pluss mange innleigde flyttemannskap blir sett inn. Men til studiestart hausten 2022 skal vi vere ferdigutflytta og klare til å starte ombygginga og oppgraderinga av Hans Strøm-huset. Så i 2023 blir det ein ny flyttesjau – tilbake til eit «nytt» Hans Strøm-hus. Så dette skal vi bli gode på!

Korona – og Veka 2022

Høgskulen i Volda har for tida dei same koronautfordringane som alle andre. Det betyr at det er mange som er smitta og er litt sjuke og borte frå undervisning eller arbeid – som regel berre nokre få dagar. Det har så langt ikkje skapt store vanskar med tanke på dagleg drift eller gjennomføring av undervisning og forsking.

Studentveka 2022 vart eit svært etterlengta pusterom for svært mange studentar. Rapportane frå veka tyder på svært vellukka arrangement med mange fulle hus på Rokken.

Les blant anna omtale på Nærnett.

Vi håper og trur at dei andre store festivalane som Dokfilm, X2 og Animation Volda no også kan gå – som gamle dagar – før korona. Vi vil gjerne ha tilbake festivalstemninga i Volda – det er ein viktig del av studentmiljøet.

Text in Ukrainian (translated by www.languagereach.com)

The reasons for war can be complicated and one might ask who is really the good and the bad guys. However, the war in Ukraine is not as complicated when it comes to who is the aggressor and the Goliath of the battle. This war would not happen unless Mr. Putin himself wanted a war, for reasons only he could understand. The preparations for war have been clear for all to see.

The Russian people has slowly and piece by piece been robbed by Putin’s regime for basic freedom and civil rights. Now it is forbidden to call the war in Ukraine a “war” or to express opinions of opposition against the war. Freedom of speech, anyone?

Norway has previously been exposed to an unprovoked assault from an aggressor as well. Our sympathy, thoughts and prayers go to the people of Ukraine, both as an emotional response – and of course also based upon international law, and simply how to behave.

In this dark hour for the people in Ukraine, we do hope all kinds of support can bring some comfort. As well as from a small university college in a country located at the outskirts of the Atlantic.

Universities Norway, our common national organisation are also very clear in their support for Ukraine.

At Volda University College, there are few students and employees from Ukraine. Students are invited to get in touch with their academic supervisors or others if they need assistance or just someone to talk to, on a general and emotional level, or due to the war is affecting friends or family directly. We are here for you.

We also have employees and students from Russia, as well as other countries in the region where the largest war in Europe since 1945 is now taking place. I will feel surprised if people from these countries doesn’t feel uncertainty or stress in the current situation.

Our studentservices.

It’s important for me to state that all employees and students at Volda University College are to be treated well, no matter what country they are from. Our points of criticism are definitely not directed towards the Russian people, only towards Mr. Putin’s regime.

Currently, Volda University College has no partner universities in Ukraine. We were looking into possible candidates for an exchange agreement as late as Monday last week – then came the war. We don’t know when it’s possible or advisable to make new agreements. Just in a matter of hours the world changed, maybe for decades to come. So quickly did options for mutual learning exchange disappear.

We do have exchange agreements with three Russian universities. For now, the Norwegian government has not changed its policies toward Russia regarding research and education, but I will be surprised if any students really want to travel to Russia in 2022 for exchange, and nobody knows for how long Russia will stand out as a pariah-country in the world.

In days like this – look for the small, good things that is happening. For me, a small but good thing happened last Thursday at Pangaia, our international meeting ground. When I was approaching, I could hear guitar chords from a famous tune; three international students were discussing, playing, and piecing together a song – a real popular classic. The song was written just a few years after WWII by an Italian, a former prisoner of the war in Ethiopia. The song was written in Neapolitan dialect and performed by a very international band who also would go on a world tour. The band and the song show music can bring together people from different countries and cultures, across time, and across generations. This is what international cooperation should be about, to learn new things from each other, sharing cultural experiences and hopefully as well: sharing smiles and happiness.

Which song? Here it is.

Vinteren er tid for søknadsskriving til Noregs forskingsråd, og frå Høgskulen i Volda har det i februar vorte sendt 6 søknader – noko som truleg er ny søknadsrekord i tal søknader. Og det er veldig kjekt at kvinner står som prosjektleiarar på dei fleste prosjekta.

Forskingsadministrasjonen har gjort litt ekstra stas på søkarane med ein liten blomsterbukett ein solfylt februardag.

Prosjektleiarane fullstendig klar over at det er eit svært trangt nålauge å nå gjennom med søknader om midlar hos forskingsrådet: Truleg får 9 av 10 – eller fleire – søknader avslag. På den andre sida er det større sjanse for å få tilslag om ein utviklar søknaden og søker på nytt fleire gonger – og det gjeld fleire av prosjekta som har vorte sendt inn i år.

Prosjektsøknader frå Høgskulen i Volda innanfor ordninga «Banebrytande forsking (FRIPRO)». Dette er den mest opne kategorien i Forskingsrådet og som forskarar frå alle fagområde kan søke på:

Rethink – om religion og flyktningar i Midt-Austen (1920-2022)

Prosjektleiar er professor Inger Marie Okkenhaug, Avdeling for samfunnsfag og historie. Prosjektet går ut på å undersøke kva betydningar religion har for flyktningar og bistandsarbeid i Midt-Austen i eit historisk perspektiv (1920-2022). Prosjektet ønsker å få fram flyktninganes eigne røyster, noko som i stor grad har mangla i forskingslitteraturen.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

• Lokal koronasituasjon
• Regjeringas politikk for UH-sektoren
• Lærarutdanning
• Kvalitetsarbeid og gjennomstrøyming
• Samarbeid med andre institusjonar
• Høgskuleområdet

Korona

Diverre må vi nok starte denne orienteringa til styret med korona. Nok ein gong. Hausten 2021 har undervisninga ved Høgskulen i hovudsak gått som normalt, og det gjeld også eksamen – heilt fram til og med 9. desember.

Men på bakgrunn av stadig meir urovekkande meldingar og nasjonale tilrådingar og pålegg bestemte kriseleiinga ved Høgskulen onsdag 8. desember å omgjere alle skuleeksamenar til digitale heimeeksamenar og også munnlege eksamenar vil bli gjennomført digitalt. Der er unntak for nokre få praktiske eksamenar. Undervisninga vert også gjort digital så snart det let seg gjere. Dette har både tilsette og studentar fått erfaring med, så vi håper og trur det skal gå bra – men kjekt er det ikkje.

Førebels gjeld desse tiltaka til første veka i januar, men kan bli forlenga. Det kjem an på korleis vi handterer koronaen, både lokalt og nasjonalt.

Ny regjering

Den nye regjeringa har på kort tid gjort fleire grep som viser at dei har tenkt å vere aktive og endre politikken på vår sektor.

Det som har vist mest igjen nasjonalt er at regjeringa først bad Nord Universitet om å vente med å legge ned aktivitet i Nesna, og deretter i ein kongeleg resolusjon sa at Nord Universitet skulle halde fram med å tilby lærarutdanning i Nesna. Dette er ein form for direkte styringsvilje som vi ikkje er vane med i sektoren og det klaraste teiknet på ønske om å aktivt styre strukturen i sektoren. Den tidlegare regjeringa var tydeleg på at slike spørsmål måtte institusjonane, altså styra, sjølve bestemme. Men presset på einskildinstitusjonar vart klart formidla og resulterte i ei rekkje fusjonar og samanslåingar.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette, til media og andre interesserte. Nyhendebreva er tilgjengelege på nettsidene våre og alle som vil kan få tilsendt nyhendebrevet – ein gong i veka.

Hovudpunkta i orienteringa i dette møtet er:

• Livet i studentbygda
• Etatstyringsmøte i 2022
• Status for NOKUT-tilsynet av kvalitetssystemet til HVO
• Grunnskulelærarutdanning i lys av Hurdalsplattforma (regjeringserklæringa)
• Samarbeid med andre institusjonar

Det er kjekt å sjå at studentlivet og kultur- og idrettslivet i Volda har teke seg opp etter opninga. Studenthuset Rokken gjekk frå null arrangement i haust til nesten daglege arrangement i oktober og november, så studentmiljøet er på veg oppover. Og det kan vi alle vere svært glade for.

Vi har fått beskjed om at vi skal ha etatstyringsmøte også i 2022. Vi har ikkje fått dato for dette enno, men det brukar å vere i juni. Kunnskapsdepartementet hadde planlagt å ha eit etatstyringsmøte for 2021 i Volda, men det vart på video – så kanskje får vi besøk av Kunnskapsdepartementet i juni 2022.

Status for NOKUT-tilsynet

Som tidlegare meldt til styret, og som det går fram av styresaka om kvalitetsmeldinga så har vi fått frist til 31.12.2021 med å ettersende periodiske studieprogramevalueringar til NOKUT – det er dette som manglar i NOKUTs akkreditering av høgskulens kvalitetssystem. 

Det vert arbeidd godt i dei utpeika studieprogramma, og arbeidet er i rute. Prorektor, studiedirektør og dekan følgjer prosessen tett opp for å sikre at vi får levere til NOKUT i god tid.

Grunnskulelærarutdanning

I Hurdalsplattforma står det at krava til opptak på lærarutdanning skal justerast, og vi trur dette i praksis betyr at kravet om 4 i matematikk vert justert ned. Det vil kunne føre til fleire kvalifiserte søkarar til grunnskulelærarutdanning.

Hurdalsplattforma seier også at det skal kome ein gjennomgang av profesjonsutdanningar.

Den nye regjeringa ser ikkje ut til å ville oppheve nasjonale rammeplaner for grunnskulelærarutdanning, men signala kan tyde på at dei nasjonale rammeplanane blir noko meir generelle i form enn dei er i dag. UHR Lærarutdanning og UHR styret følgjer nøye med på utviklinga.

I rektorbloggen har eg kommentert regjeringsplattforma.

Samarbeid med andre institusjonar

I samband med regjeringsforhandlingane vart Høgskulen i Volda v/rektor med på eit initiativ overfor dei nye regjeringspartia som handla om å endre på dei særnorske reglane for akkreditering av universitet. Initiativet kom frå Høgskolen Kristiania og i tillegg til Volda var også Molde, Østfold og Samisk Høgskole med.

Resonnementet for min del er at om vi først klarer å gjennomfører våre planar blant anna om ein ny ph.d.-grad og vi deretter får ei endring i regelverket for universitetsakkreditering, så vil Volda ein gong i framtida bli kalla universitet. Så slik eg ser det er ikkje universitetsakkreditering eit mål i seg sjølv, men eit teikn på at har nådd andre kvalitetsmål i forsking og utdanning.

Litt meir detaljert handlar dette særnorske kravet om at i Noreg må ein institusjon blant anna ha fire doktorgrader for å kunne kalle seg universitet. Krava for å bli med i European University Association  er at institusjonen har ein doktorgrad, noko som også er kriteriet for vitskaplege høgskular, som til dømes Høgskolen i Molde.

Men som vi veit følgjer det fortsatt ikkje auka løyving frå KD med ei eventuell universitetsakkreditering.

Innspelet viser truleg igjen i regjeringserklæringa på eit punkt der det står at regjeringa vil: «Gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning.» Her er lenke til kronikken på Khrono:
https://khrono.no/saernorske-universitetsregler-ma-fjernes/619007

Spørsmålet om universitetstatus og universitetsakkreditering vart også diskutert på styreseminaret som vi hadde i går, og det vil vere naturleg å ta opp spørsmålet i organisasjonen. Når og på kva måte må vi kome tilbake til.

Rektors leiargruppe – dekanmøtet – vurderer ein studietur til Bergen våren 2022. Vi har fått førebels positiv respons frå HVL og UiB om separate møte med dei to institusjonane. Der vil det vere naturleg å diskutere erfaringar og eventuelle samarbeid om masterutdanning, ph.d-utdanning og heilt sikkert også andre spørsmål.