Ny doktor: Kim-Daniel Vattøy

Helsing til Kim-Daniel Vattøy i høve disputasen 23.10.2020. Disputasen vart gjennomført som videokonferanse der Vattøy deltok frå kontoret sitt på Høgskulen i Volda. Og etter disputasen vart disputasen markert med ei samling i kantina.

Les omtale av disputasen på nettsidene våre.

På vegne av alle tilsette og studentar på Høgskulen i Volda har eg den store gleda av å gratulere deg med ein framifrå gjennomført doktordisputas. Eg vil også gratulere professor Siv Måseidvåg Gamlem, HVO, som i lag med professor Kari Smith, NTNU, har vore rettleiarar. På kandidaten kjenner ein professoren blir det sagt.

Om vi ikkje akkurat skal takke for at vi har fått korona, så skal vi alle fall seie at utan korona så hadde ikkje NTNU rigga opp videooverføring og gitt så mange av din familie, dine kolleger og venner på Høgskulen i Volda fått med seg disputasen.

Prosjektet ditt er sterkt inspirert av masteroppgåva di, og det håper eg alle som tenker i retning av eit doktorgradsprosjekt legg merke til. Det er eksemplarisk å tenke slik, og bore vidare, å gå i djupna på eit tema som du har vorte interessert i. Då kan vegen framover mot eit djuptgåande doktorgradsprosjekt og ein etterlengta disputas bli god! Det må også leggast til at eg du fekk kraftige og oppmuntrande dytt frå fagmiljøet på engelsk ved Høgskulen i Volda – eit fagmiljø som du har vorte eit fullverdig medlem av.

Kulturmøte (1875): Ivar Aasen og «Heimsyn»

Helsing til forskarseminar: «Kulturmøte og interkulturell kommunikasjon»Samling på Sæbø, 22. oktober 2020.

Masterstudiet «Kulturmøte» ved Høgskulen i Volda omtalar seg sjølv slik:

«Med utgangspunkt i faga historie og religion, er Master i kulturmøte eit studium om møte mellom kulturar: regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Reiseverksemd, migrasjon og nye kommunikasjonsteknologiar fører menneske frå ulike kulturar i tettare kontakt med kvarandre. Denne utviklinga skaper behov for å forstå kulturmøte både i eit historisk perspektiv og i notida.»

Det er fagmiljøa på Institutt for historie (ASH) og Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag som deler på ansvaret for masterutdanninga. På seminaret «Kulturmøte og interkulturell kommunikasjon» på Sæbø 22. og 23. var forskarar frå miljøa samla i lag med forskarar frå fleire andre høgskular og universitet. Det er kjekt at det faktisk går an å arrangere slike forskarmøte i desse koronatider, og når seminaret er på Sæbø veit vi at då har spesielt tilreisande deltakarar fått ein ekstra dimensjon på seminaret gjennom opplevinga av å kome til sjølve Fjord-Noreg.

I vår omskiftelege tid er kunnskap og medvit om kulturmøte livsviktig både for kvar einskild av oss, men også for demokrati, kommunikasjon og vitskap.

Ivar Aasen hadde noko verdfullt å seie også om dette. I 1875 gav han ut boka «Heimsyn», som hadde undertittelen: «Ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja, tilmaatad fyre Ungdomen». Boka vart gitt ut med anonym forfattar. Ut frå tittelen får ein inntrykk av at det er ei lærebok, så antakelig hadde ikkje boka scora så høgt i dagens tellekantsystem. Men boka inneheld likevel interessante og viktige bidrag – også i eit Kulturmøte-perspektiv.

Kapittel nr 6 i boka heiter «Um Menneskja» og etter mange sider av beskrivande slag sluttar kapittelet med at Aasen kjem med sine vurderingar av ulike folkeslag. Eller heller: Vurderingar av vurderingar av ulike folkeslag og kven som har rett til å kalle andre for «villmenn». Og i konklusjonen er Aasen veldig klår:

Og kvat som no elles kann skorta hjaa desse Folk, so hava me ingen Rett til aa vanvyrda deim, um dei ikkje era heilt upp slike, som me vilde, at dei skulde vera.

Så vi kan kanskje seie at tankar om Kulturmøte heilt sikkert kan førast attende til Ivar Aasen i 1875, noko som kan vere verdt å minnast sidan Ivar Aasen er ein av dei intellektuelle forfedrene som Høgskulen i Volda reknar som viktig for si historie.

Slikt kan også vere viktig å ta med seg i desse tellekant og NOKUT-tider og i alle fall på eit seminar som har kulturmøte og interkulturell kommunikasjon som tema.

Heimsyn har ei eiga side på Aasentunets nettsider – der kan ulike utgåver av boka lesast.

Her er heile avsnittet frå «Heimsyn»:

Millom dei mange Folkeslag utyver Jordi er sume fjølmennte og megtuge, og sume faamennte og litet vinnande. Um nokre Ætter heiter det, at dei veikna
og minka av; og um sume av deim heve det og voret sagt, at dei hava so litet Vit, at dei ikkje era fullføre til nokon Trivnad elder Framgang. Men me faa no ikkje tru alt, som me høyra um slike Ting; for slike Smaafolk hava no jamnan den Uheppa, at
dei verda vanvyrde av dei storlaatne Framandfolk, som ferdast imillom deim, og som alltid vilja tru, at deira eigen Husbunad er den einaste sømelege, og at alt annat er berre Vyrdløysa og Villmannskap.

Vistnog er der vel ymse Folkeslag, som liva i myken Villskap med ymis Utru og Used; men so høyra me ogso Merke paa, at dei sokallade Villmenner paa ymse Stader kunna hava mange store Dygder og derimillom ein stor Vyrdnad fyre Rett og Sanning etter den Lærdom, som dei eingong hava fenget.

Og kvat som no elles kann skorta hjaa desse Folk, so hava me ingen Rett til aa vanvyrda deim, um dei ikkje era heilt upp slike, som me vilde, at dei skulde vera.

Sivert Aarflot-huset: Grunnstein, hjørnestein, merkestein

Talar i høve nedlegging av grunnstein for Sivert Aarflot-huset, 1.10.2020.

Nedlegging av QR-grunnstein. Frå venstre Jens Kristian Hersløv, Statsbygg, Johann Roppen, rektor og Lars Ole Tomren PEAG/K.Nordang. Foto: Tone Solhaug, Høgskulen i Volda.

Omtale av grunnsteinsnedlegginga på www.hivolda.no.
Video frå Nærnett si strøyming frå grunnsteinsnedlegginga.
Lenka som den digitale grunnsteinen peikar til.

Dette er ein merkedag for Høgskulen i Volda, for studentar og for tilsette. Og særleg for tilsette og studentar på Avdeling for mediefag. Det er helst dei som kjem til å få sin arbeidsdag i dette huset når det opnar neste sommar. Men huset er for heile høgskulen, for Volda og for Noreg.

Eg er difor glad for at mange som har valt å vere med på denne symbolske handlinga, på denne merkedagen.

Ein merkedag og ein grunnstein er begge forsøk på å fange sjøve tida.

Og kva er vel meir varig og evig enn – stein? Så vi kan ha forventningar til at ein grunnstein er varig.

Så det er mitt og alle på HVO sitt ønske at denne merkesteinen, denne grunnsteinen, skal «standa lika traust» som fjella i syningom, som Ivar Aasen seier i diktet «Dei gamle fjelli».

Nedsetting av ein grunnstein er altså ei ytterst symbolsk handling, ei markering av fellesskap om bygging av eit hus.

Helsing i høve tildeling av HVOs FoU-pris for 2020: Inger Marie Okkenhaug

FoU-prisvinnar 2020: Professor Inger Marie Okkenhaug. Foto: Tone Solhaug.

«She Loves Books & Ideas, & Strides along in Low Shoes Like an Englishwoman»

Denne tittelen er henta frå ein av dei mange publikasjonane til årets FoU-prisvinnar ved Høgskulen i Volda. Passar tittelen også på prisvinnaren? Delvis. Bøker og tankar likar ho. Om ho likar seg best i lave sko er eg ikkje heilt sikker på og engelsk er ho ikkje. Men det er definitivt slik at ho «strides along» på den globale forskings- og kunnskapsarenaen.

I publiseringsdatabasen Cristin står årets prisvinnvar oppført med over 161 arbeid – dei aller fleste av dei på engelsk og mange på høgt verdsette internasjonale forlag og tidsskrift. 

«So she strides along and writes like an Englishwoman.»

Årets prisvinnvar fekk tittelen dr.art ved UiB i 1999:  Avhandlinga heitte «The quality of heroic living, of high endeavour and adventure: Anglican mission, women and education in Palestine, 1888-1948». Også hovudoppgåva handla om den same delen av verda og den same tida.

Den internasjonale og til dels globale orienteringa finn vi igjen i titlane i bøkene og artiklane ho har skrive. Ho har besøkt og forska i ei rekke land:

Noreg og Sverige. Og Tyrkia – store delar av det ottomanske riket. Balkan, Armenia, Libanon, Palestina, Syria, Uganda og andre land i Afrika, Kina og  USA. Ho skriv om byar som Bergen, Jerusalem, Aleppo, Fancheng  i Kina, New York, Minneapolis, Chicago.

Men også Tysfjord og Inntrøndelag.

Kva er det ho vil i alle desse landa, denne produktive historikaren vi snart skal møte? Ho vil nok seie det sjølv på ein langt betre måte enn eg klarer, men enkelt sagt skriv ho om kulturmøte. Og særleg om kulturmøte mellom religionar, kvinner og menn. Eller kanskje meir avgrensa: Skandinaviske kristne kvinnelege misjonærar og lærarar i møte med andre språk, religionar og kulturar.

«Ein høgskule opnar seg» – Campusutviklingsplan nr 2

Høgskulen fekk sin første campusutviklingsplan i 2015 og den andre i 2020. Begge planane finn du på nettsidene våre. Kva kan vi vente av den nye planen?

Høgskulestyret har førebels sagt sitt og godkjent den nye campusutviklingsplanen for Høgskulen i Volda. Campusutviklingsplanar må høgskular og universitet ha for å tenkje gjennom og vurdere korleis dei skal utvikle seg vidare i tråd med lokale behov og nasjonale føringar.

I forordet til planen var det veldig passande å ta utgangspunkt i eit dikt av Jon Fosse for å prøve å fortelje kva planen djupast sett handlar om, så her er heile forordet:

Forord:

eit andlet opnar seg
over sjøen
fjella
og bakkane eit andlet opnar seg
med skyer og vind i håret eit andlet opnar seg
(Jon Fosse, «Stein til stein»)

Bytt ut «eit andlet» med «ein høgskule» i dette utdraget frå Jon Fosses dikt, og mykje er sagt om kva Høgskulen i Volda ønskjer med denne planen:  … eit andlet opnar seg … ein høgskule opnar seg.

«Perler på ei grøn snor» er orda rådgjevarane frå Statsbygg vel for å beskrive rekketunet som husa, markane, vegane og ja heile høgskulen utgjer, der han ligg mellom elvar og bakkar, opnar seg mot sjøen og fjella, skyer og vind. 

Vi vil også opne oss mot lokalsamfunn og region, både for ferdafolk, til og frå, men også mot dei mange nye grannane våre som vi saman skal finne nye måtar å leve og vekse i lag med.

Og kvarandre: Korleis opne opp vårt eige og kvarandre sine andlet? Korleis finne både dei fysiske og … andre … rom … som opnar for tanken, for læring, for kunnskap. I lag med kvarandre. Studentar og tilsette.

Og til og med midt i pandemien har vi kvarandre. Ingen veit kva den vil gjere med våre andlet med tida, men aleine er vi ingenting. I lag er vi alt.

I arbeidet med planen har vi vore mange i lag: Takk til dei mange høgskuletilsette, samarbeidspartar, Statsbygg og deira konsulentar for godt samarbeid i arbeidet med planen!

Eg håper Jon Fosse kan hjelpe oss alle til å starte med å tenke høgt. Ord som campusutvikling og arealnorm, utnyttingsgrad og bygge- og leiesaksinstruksen står uansett og trippar på dei neste sidene – dei kjem nok også til sin rett.

God lesnad!
Johann Roppen
Rektor, Høgskulen i Volda

Styrevedtak og oppføljing

I høgskulestyret vart det ingen lang debatt om planen, men dei som tok ordet var i grunnen godt nøgde med planen.

Framlegget frå direktøren vart vedtatt utan endringar:

  1. Styret vedtar framlegget til ny campusutviklingsplan for Høgskulen i Volda, og takkar prosjektgruppa og andre bidragsytarar for eit grundig arbeid.
  2. Styret ber administrasjonen følgje opp innhaldet i campusutviklingsplanen med følgjande prioriterte oppgåver:
    a. Ombygging av Hans Strøm-huset
    b. Fleire areal for uformell sosialisering og studentaktiv læring, både inne og ute.
    c. Kartlegging av spesialrom for å sjå om det er mogleg med meir sambruk.
    d. Utarbeide arbeidsplassrettleiar for ulike stillingstypar
    e. Bidra til at Norsk innovasjonssenter blir realisert på høgskuleområdet
    f. Utvikle betre fasilitetar for syklistar og gåande.
    g. Arbeide vidare med betre parkeringsløysing.

For meg virkar det klart at punkta arbeidet med ombygging av Hans Strøm-huset både hastar mest og truleg er mest kostesamt for høgskulen. Og her er planlegginga i gang.

Dei andre punkta frå b) til g) er ikkje i prioritert rekkefølgje men vil dukke opp i åra framover i ulike samanhengar – som til dømes i den årlege budsjetthandsaminga.

Orientering til høgskulestyret, 10. september 2020

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.


I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette og til media. Dei er tilgjengelege på nettsidene våre.

***

Alle studentar og tilsette har fått merke at vi har fått nytt system for tilgangskontroll, altså nøkkelkort, til høgskulen. Det er same type som i mediehuset. Det er eit kjempestort prosjekt som berre måtte gjennomførast trass i alt anna som skjedde samtidig. Det ser ut til at prosjektet har vorte gjennomført på ein god måte og i neste fase vil nøkkelkorta bli bytta ut med tilgang via mobiltelefon.

NOKUT-tilsynet med høgskulens kvalitetssystem skrid framover. NOKUT kjem ikkje på besøk til Volda, men slik det ser ut no blir det 3. og 4. november digitale møte med NOKUTs representantar.

Høgskulestyret skal ha orientering om nokre faste saker i kvart møte – men denne gongen får styret orientering om dei faste sakene på det vanlege sakskartet:

  • I saka om opptak på alle utdanningane får vi også orientering om opptak til lærarutdanningane. 
  • Vi får ei eiga orientering om framdrifta i arbeidet med mediehuset. 
  • Korona er i høgste grad aktuelt og står også med ei eiga sak på dagsorden. Eg kan i denne samanhengen informere styret om at vi prøver å få til internasjonalisering, studentutveksling, våren 2021. Søknadsfrist er 1. oktober, men avgjerd på om dette faktisk blir gjennomført og korleis tek vi før 1. november. 

Når det gjeld strukturprosessen og samarbeid med andre institusjonar så er det lite anna å melde enn at vi held fram med samarbeida som alt er i gang, men det er neppe tida for å prøve på så mykje nytt no. Heile sektoren har nok med å halde i gang tilnærma normal aktivitet.  

  • Vi har ikkje høyrt noko meir frå Universitetet i Bergen når det gjeld muleg forlenging av samarbeidsavtalen som gjekk ut i fjor. Samarbeidet med Universitetet i Bergen om Norsk ordbok og språksamlingane held fram.
  • Vi har rekordstor søking med heile 90 studentar som har sagt ja til å delta på vidareutdanninga «Leiing i helse- og sosialtenesta», også kalla LIHS. Dette er eit mangeårig samarbeid med Høgskolen i Molde og NTNU i Ålesund med Volda som koordinerande instiusjon hausten 2020 og 8 samlingar i Volda.
  • Fellesgraden i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Molde går jamt og trutt, og vi ventar framleis på den første disputasen i Volda.
  • Fjordkonferansen og Fjordantologien er no inne i ein ny fireårssyklus der Høgskulen i Volda har eit koordinerande ansvar. Dei tre andre institusjonane som er involverte er Høgskolen i Molde, NTNU i Ålesund og Høgskulen på Vestlandet. Sparebanken Møre held fram samarbeidet med konferansen og bokutgjevinga og har gjeve tilsagn om tilskot også for i år og dei tre neste åra. Det set vi stor pris på. Fjordkonferansen blir arrangert i Loen i november, så sant det er forsvarleg. I 2021 blir konferansen truleg arrangert i Molde.
  • Vi held også fram dei regionale samarbeida med iKuben i Molde, Skaparhuset i Ulsteinvik og vi er til stades i Norsk maritimt kompetansesenter i Ålesund gjennom Ålesund kommunes prosjekt Framtidslaben.
  • Vi er også med i arbeidet med ny Forskings- og innovasjonsplan for Møre og Romsdal fylke ved at rektor er med i styringsgruppa.  

Flyplass og studiestad, eller: «Ein student og ein gris»?

Høgskulen i Volda: Ikkje langt til surfing på Flø.

Det vart tidlegare sagt at «Ein volding overlever fint på ein student og ein gris». Men slik er det ikkje lenger. Grisen er borte, og studentane deler no Volda med alle andre kommunar i regionen. Stadig fleire høgskuletilsette og studentar dagpendlar til Høgskulen i Volda. Det er fordi dei kan, på grunn av betre vegar. Dette er viktig fordi dei som tek kortreist utdanning også blir verande i regionen etterpå, i langt større grad enn dei som flyttar bort for å ta utdanning. Professor Kåre Heggen ved Høgskulen i Volda har levert overtydande dokumentasjon på dette i fleire forskingsarbeid.  Møre og Romsdal er prega av fråflytting, og styrking av kommunikasjonar og styrking av høgare utdanning er to sider av same sak for å prøve å snu denne utviklinga.

På samferdselspråk betyr dette at gode studiestader er avhengige av gode vegar, eit godt kollektivtilbod, men også gode flysamband for å vere interessante for studentar og tilsette.

Så vi bør nok vri litt på ordtaket: «Volda overlever fint på studentar og ein Dash frå Widerøe.» Men no er Dashen i fare gjennom rutekutta vi har sett dei siste åra.

Høgskulen i Volda har gjennom 50 år hatt stor glede av at Hovden flyplass ligg 10 minutt unna inngangsdøra vår. Særleg dei åra vi hadde 5-6 daglege turar til Oslo var det lett å hente inn og sende ut flinke fagfolk. Også professorarar vil gjerne reise til og frå på dagen, så sant dei kan. Våre interne teljingar tyder på at på dei fleste flyavgangar frå Hovden så sit det ein eller fleire høgskuletilsette. Ca 80 prosent av flyreisene våre tilsette tek går over Hovden. Studentane har også vore flittige brukarar av flyplassen, både når dei skal flytte inn på hybelen i Volda, men også for å reise på studieturar, utveksling, eller heim til mor. Rundt 1/3 av våre studentar kjem ikkje frå Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane, og særleg for dei er gode flyruter viktig. Det er difor alvorleg for Høgskulen i Volda når rutetilbodet på Hovden blir dårlegare. Det ville vere svært ille om det ikkje blir bygd opp att etter koronaen.

Welcome to Volda, new students!

The Kaarstad-park, part of a green campus.

By Johann Roppen, rector of Volda University College.

On behalf of the staff I’m very happy to say: Welcome to Volda University College and to the student town of Volda.

Our English motto is: Volda is the place you’ll never forget! Each and every one of us must do our best to make sure that we all have good memories from the time spent in Volda.

As you now have chosen Volda, it may also be assuring for you to know that many other students also have chosen Volda. The number of students is at an all time high, and after graduation most of you will find exciting jobs. As you walk around campus you will see there are a lot of construction work going on, and there is more to come. In 2020, SiVolda (the Student Welfare Organization) has opened two new student dorms. There are also two large buildings being constructed in the middle of campus: A sports arena with a climbing wall, to be opened by Christmas, and the new building for media studies which will be completed by next summer. I hope that this will become the greatest media house in the world!

We are a small university college. Teaching is spread over many different buildings on campus and you can walk to most locations in Volda. So maybe Volda will be less affected by Corona than other places. But at the end of the day, this will only be decided by ourselves and what kind of knowledge we acquire, and use, regarding the virus, the infection and the crisis.

The Corona-crisis is one of the major challenges to society in our time, together with challenges regarding the environment, inequality and peace building. The challenges can only be solved by us gaining, sharing and using knowledge. In this respect, handling the Corona crisis is not different from other challenges.

This kind of relevant knowledge you can gain from the study programmes offered at Volda University College. Not only will you get a job after graduation, but you will also get knowledge for the future – you will be learning for life:

In Volda you can become a teacher, social worker, media- or cultural worker, study mangamenet, or specialise in the humanities. One current example shows the relevance of historical knowledge: Knowledge of the Spanish flu one hundred years ago now has become very important. Because of Corona.

But what can you do in order to “learn for life” and get knowledge for the future? You will get it all by co-creation with your fellow students and teachers. You should have high expectations for yourself. You should contribute to your own and others’ building of knowledge by being active, curious, critical – and sharing.

Think global. Act local. This also applies to you as a student at a university college. Take care of yourself. And take care of yourself by taking care of others.

Especially this year: Take care of yourself and others by following the rules, for instance keeping one meters distance. Pay attention to the number of people being allowed to enter a classroom. Maintain social distancing also in the cafeteria and in the Library. We must also respect other local regulations which surely will change during the year. Please help and support each other by paying attention to information, by sharing and following rules. This might be lifesaving knowledge.

You are now in the region of Sunnmøre, which has several world class tourist destinations. We have razor sharp mountain peaks, wild winds and an abundance of clean water. But the mountains of Sunnmøre are unforgiving and people lose their lives in our mountains every year. So, take care of yourself and others. Gather the knowledge needed in order to hike safely – but also in order to get the most out of the experience in a part of Norway which also will give you memories – for life.

Best of luck with the academic year 2020-2021.

Helsing til nye studentar

Helsingstalen for studieåret 2020-2021 vart i år formidla på ein video som kom i staden for ei felles opningshøgtid. Sjå videoen her.

Opningshelsing 2020 – på video. Produsert av voldafirmaet Oclin.

Read the speech in English

Det er ei stor glede for meg og alle andre tilsette på høgskulen å få ønske deg velkomen hit til Høgskulen i Volda og til Studiebygda Volda.

Med vårt engelske motto seier vi at Volda er «The place You’ll never forget». Kvar og ein av oss må gjere vårt beste for at både vi sjølve og folk rundt oss skal få gode minne frå tida i Volda.

Når du har valt Volda så kan det vere trygt å vite at mange andre har tenkt på same måte: Vi har fleire studentar enn nokon gong før, og dei aller fleste finn ut at dei finn seg spennande jobbar med ei utdanning frå Høgskulen i Volda. Når du går rundt på høgskuleområdet så vil du sjå at her skjer det ting, og meir skal skje. Studentsamskipnaden har i 2020 opna to nye studentheimar. To store hus reiser seg på høgskuleområdet: Ein idrettshall med klatrevegg som opnar til jul. Og om eit år opnar det nye huset der medieutdanningane skal halde til. Eg håper kan bli Verdas beste mediehus!

Vi er ein liten høgskule. Undervisninga er spreidd på mange ulike hus på høgskuleområdet. Og du kan gå til det meste i Volda. Så kanskje slepp vi lettare unna koronaen enn andre stader. Men til sjuande og sist kjem det likevel berre an på oss sjølve og kva kunnskapar vi skaffar oss og brukar om viruset, sjukdomen og krisa.

Korona-pandemien er ei av dei store samfunnsutfordringane i vår tid, i lag med andre utfordringar som miljø, ulikskap og fredsarbeid. Samfunnsutfordringane kan berre løysast gjennom at vi skaffar, deler og brukar kunnskap. Slik sett er ikkje handtering av koronakrisa ulik andre store samfunnsutfordringar.

Og slik kunnskap kan få på utdanningane ved Høgskulen i Volda. Kunnskap som ikkje berre gir deg jobb etter studiet, men også kunnskapar for framtida, for lære heile livet:

I Volda kan du bli lærar, sosialarbeidar, medie- eller kulturarbeidar, ta leiarutdanning eller fordjupe deg i humaniora.

La meg ta eitt døme frå historiefaget: Kunnskapar om spanskesjuka frå hundre år tilbake har vorte svært så aktuell kunnskap. På grunn av korona.

Men korleis skal ein gå fram for å lære for livet, korleis får ein kunnskapar for framtida? Det får du gjennom samskaping med medstudentar og lærarar. Så ha forventningar til deg sjølv om at du skal bidra til di eiga og andres kunnskapsbygging ved å vere aktiv, nyfiken, spørjande, kritisk – og delande.

Tenke globalt. Handle lokalt blir det ofte sagt. Og gjeld også for deg som student på høgskule. Ta vare på deg sjølv. Og ta vare på deg sjølv ved ta vare på andre.

Og spesielt i år: Ta vare på deg sjølv og andre ved å følgje reglane som til dømes ein meters avstand. Kor mange som har lov til å vere i eit klasserom samtidig. Hald avstand i kantina og på biblioteket. Og så vil det heilt sikkert kome andre råd, reglar og påbod. Hjelp og støtt kvarandre med å følgje med på, dele og følgje reglane og dele kunnskapen. Det kan vere livsviktig.

Sunnmøre har fleire reisemål i verdsklasse. Du har no lett tilgang til skarpe tindar, ville vindar og reint vatn i store mengder. Men fjella på Sunnmøre krev liv kvart einaste år. Så ta vare på deg sjølv og andre. Også på dette området: Skaff deg kunnskapen som trengst både for å ferdast trygt – men også for å få best muleg opplevingar av eit stykke Noreg som vil gi deg minne for livet. 

Lukke til med studieåret 2020-2021!

Korona 2.0: Robust i revers?

Studiestart 2020: Frå venstre Faddervekesjef Helena Heimer Rognstad, leiar i Studentparlamentet Trym Rimmen og rektor Johann Roppen.

I strukturprosessen vart ordet «robust» brukt og misbrukt og oppbrukt – og så vart det gløymt. Men det handla eigentleg om å bygge færre og større institusjonar, og det har jo skjedd. Vi fekk ofte høyre at Høgskulen i Volda ikkje var så robust. Vi er i alle fall ikkje store. Men det skal vi kanskje vere glade for.

Vi går no inn i ein ny koronafase. Kanskje kan vi kalle det fase Korona 2.0. No skal vi ikkje lenger stenge ned, men opne opp, og samtidig halde koronaen ute. Det er nytt og vanskeleg.

Her er samlesida med koronainformasjon på våre nettsider.

Eg håper og trur at vi i Volda er ein dei mest robuste høgskular og studiestader i landet når det gjeld pandemi-vern. I alle fall har vi potensiale til å vere ein av dei aller sikraste studiestadene hausten 2020. Men som så ofte før – det kjem an på oss sjølve og koronaen har så langt vist seg å vere svært så spreiingsdyktig.

Kva er det som kanskje gjer Volda til ein robust høgskule og studiestad?

  • Vi er ein liten og oversiktleg høgskule og studiestad – vi har god oversikt over kvarandre. Det betyr blant anna at vi kan ha korte beslutningslinjer og kort avstand mellom studentar og tilsette. Kriseleiinga har hatt 30-40 møte sidan 12. mars, og i kriseleiinga er dei mest relevante leiarar og fagpersonar i pandemi-samanhengen samla på ein Zoom-skjerm. Det har i mindre grad vore nødvendig med møte-om-møta i ettertid eller i andre einingar i organisasjonen. Informasjonen frå kriseleiinga ved høgskuledirektøren har etter det eg har registrert fungert svært godt. Og det gir tryggleik. Vonleg kan også gi raske rsultat det skulle bli nødvendig med smittesporing.