Juni er tida for sommaravslutningar, med takk og avtakking og kanskje kake. Såleis også på Avdeling for samfunnsfag og historie der sommar/årsavslutninga vart gjennomført på zoom.
Dekanen og to professorar heldt gode talar og helsingar til tilsette – og kvarandre: Dekan Randi Bergem gjorde opp status for 2021 – og såg framover mot 2022. Tor-Johan Ekeland vert emeritus etter ca. 40 års teneste på Høgskulen i Volda og fekk helsingstale frå professorkollega Jan Inge Sørbø. Dei tre har på oppmoding frå rektor delt sine talar her på rektorbloggen:
HVO bedriftsfotball 2009 med Ekeland i skotet! I bakgrunnen frå venstre: Dag Magnus Eriksen (Scana), Alf Roger Djupvik og Johann Roppen. Foto: Patricia Monedero (student på Photo for media).
Men når fekk Høgskulen i Volda / Volda lærar(høg)skule / DH-skulen sist besøk av ein sittande statsminister? Etter det eg har klart å finne ut må vi tilbake til 1978: Odvar Nordli besøkte Volda lærarhøgskule tysdag 12. september. Lokalavisa Møre følgde besøket tett og lurte blant anna på kva Nordli hadde fått ut av møtet med studentar og tilsette på Volda lærarhøgskule, der Nordli var noko vag, men hadde fått med seg ønske og planar om nybygg ved lærarskulen.
På Volda Samfunnshus same kvelden heldt Nordli ein tale som vekte nasjonal oppsikt. Bergens Tidende skreiv: «Alvorspreget Odvar Nordli: Vanskene tårner seg opp for oss». VG skreiv: «Beskjed om måtehold». Så landet rundt vart talen omtala som talen «på Volda». Ja ja. Det var heile 300 frammøtte som følgde talen til Nordli.
Men ein feil har kanskje Møre i 1978 har gjort når dei i overskrifta kalla besøket historisk og skreiv at Odvar Nordli var den første statsminister som besøkte Volda lærarskule.
For lærarskulen hadde også tidlegare fått besøk av ein statsminister, men vi må heilt tilbake til 1930! I 1930 var landets statsminister Johan Ludwig Mowinckel, borgarleg venstremann frå Bergen, og det kan virke som han starta valkampen i Volda søndag 22. juni 1930.
Mowinckel var på politisk reise i regionen og skulle eigentleg halde sin tale på Idrettsplassen ved Volda vidaregåande skule. Men Mowinckel vart forsinka og Idrettsplassen var alt lova vekk til Arbeidarpartiet sin stortingsrepresentant Nordanger, så Mowinckel måtte flytte til Volda lærarhøgskule. Der heldt han sin politiske tale frå verandaen i det som i dag heiter Henrik Kaarstad-huset. Den politiske temperaturen og interessa var svært høg i 1930, og Mowinckel hadde kanskje så mange som 1.200 tilhøyrar «frå Volda, Dalsfjord, Ørsta og Hjørundfjord.» Venstreavisa Sunnmørsposten som omtalte talen slik: «Og folk fylgde spent med i det stemningsfulle og klåre foredraget, som fekk sterk fagning.»
Møre refererte Mowinckels tale, 24. juni 1930.
Møre leverte tysdag 24. juni fyldige referat både frå Mowinckel og Nordanger sine talar under overskrifta: «Dei politiske foredragi sundag.» Av referatet går det fram at Mowinckel stort sett tala om nasjonale politiske spørsmål, men han sa også:
«Vinstre vil framleis ta seg av dei kulturelle spursmål. Lovi om 4 års lærarskule t. d. viser det. Talaren nemnde med honnør statsråd [Sigvald] Hasund og Anders Vassbotn for deira arbeid for denne lovi.»
Så besøket til Mowinckel var altså ikkje planlagt lagt til Volda lærarhøgskule – det var ein improvisasjon fordi Idrettsplassen var oppteken! Så om dette verkeleg var det første statsminsterbesøket på Volda lærarhøgskule så var det nokså tilfeldig – men Mowinckel var altså inne i Henrik Kaarstad-huset og då må vel dette reknast som eit besøk?
Elles er det interessant å sjå på desse tre statsministerbesøka ut i frå si tid:
1930: Mowinckel samla truleg over 1.000 tilhøyrarar til ein klassisk politisk tale, utandørs. Lokalmedia dekte hendinga i stor detalj, men om det finst bilde av hendinga stod dei ikkje i avisene. Kanskje nokon i Volda har eit gammalt bilde frå møtet? Hadde Mowinckel tid til å snakke med folk? Det er usikkert. Talen var i fokus i avisa.
1978: Odvar Nordli samla godt med folk – 300 i Volda samfunnshus. Fleire aviser følgde besøket, og det var vel fullt hus, og talen som Nordli heldt vart sitert landet rundt. Gamle voldingar hugsar framleis møtet med Nordli – både at han var interessert i å snakke med folk – og at han var ein framifrå forteljar!
2021: Erna Solberg er også på politisk turne og vil besøke Høgskulen i Volda i tillegg til mange andre stader i regionen. Det er ikkje lagt opp til noko politisk møte denne gongen, så publikum er eigentleg dei journalistane som blir med på møtet, men Solberg har vore tydeleg på at ho ønsker å snakke med både tilsette og studentar. Men Solberg hadde naturlegvis også fått ta seg ein tur opp på Mowinckel-verandaen om ho hadde ønska det!
Framfor Mowinckel-verandaen? Glade nye masterstudentar på Avdeling for mediefag våren 2021. Frå venstre: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen og Nini Bakke Kristiansen. Foto: Julie Wiken Krogstadmo, Høgskulen i Volda
Eit sluttpoeng for politikarar er naturlegvis at val er viktig – og det var valår både i 1930, 1979 (lokalval) – 2021. Eit litt artig frampeik for Erna Solberg kan vere at sjølv om Mowinckel (V) og Nordli (Ap) heldt fram som statsministerar etter vala i 1930 og 1979 så var det nok Høgre som gjorde det best både i 1930 og 1979!
Nesten-ministrane
I arbeidet med å røkje etter og nøste i historia har det kome fram også andre statsministernamn som har besøkt Høgskulen i Volda. Fremst i minnet var kanskje Einar Gerhardsen – men det var i 1985 – fleire tiår etter at han hadde slutta som statsminister.
Nærast var kanskje Per Borten som i 1967 deltok i Norges Bondelag sitt landsmøte i Volda. Landsmøtet vart arrangert på Volda ungdomsskule (Øyraskulen), men om Borten nytta høvet og stakk innom Volda lærarhøgskule har eg ikkje funne nokon kjelder som fortel noko om.
This speech was presented by the graduation ceremony for new Masters in media practices by the Media department, Volda University College, June 11th, 2021. This is an extended version as time did not give room for all I wanted to say!
Happy graduates from Master in Media Practices. From left: Eirik Aarseth, Franziska Schminke, Andrea Schrøder Karlsen and Nini Bakke Kristiansen. Photo: Julie Wiken Krogstadmo
For the last few years Norway has been at the other end of the spectrum, together with our Nordic neighbours Finland, Sweden and Denmark.
This is not something to brag about, but more so something that gives us a kind of responsibility. But we also need to remember that freedom of press is hard-won and takes time. In Norway we consider the year of 1814 as the point in our national history which freedom of print was secured by law. From the starting-point in 1814 the next century saw a development of spreading and securing the idea of freedom of press.
We may think this is a one way road. From authoritarian rule to liberal freedom. But our complicated world of today unfortunately tells a different story. Maybe are we going backwards?
Journalists and media workers have the recent years been killed in countries such as Slovakia, Malta, United Kingdom and France. We see authoritorian rule being reintroduced in countries like Poland and Hungary.
The case of the pandemic highlights in very different and disturbing ways these processes:
Politicians spreads covid-lies to their own citizens – and citizens in other countries.
Governments also cracks down on health-officials and whistle-blowers who tells the non-official truths about the pandemic.
Fake-news mongers spreads conspiracy-theories, confusing the general public and eroding the general trust we all need in society and as citizens.
In this environment it is more necessary than ever to care for independent media, courageous journalism, strive for media content which is true, well made and intended for the good of society.
And I hope you as media professionals, masters in media practices, carry with you these professional and basic human values when you go out practicing in the media industries of today – and tomorrow.
Berte Kanutte Aarflot døydde i 1859 og hadde ikkje tilgang til nynorsk språk då ho utvikla sine diktarevner og var på sitt mest aktive. Men skal tru om ikkje ho hadde dikta på landsmål om ho hadde vore fødd litt seinare? Det får vi aldri vite.
Eg har forstått det slik at Ivar Aasen vurderte det slik at det kanskje var dei danske Gudsorda som ville bli vanskelegast å byte ut med norske ord. Eit Gudsord frå Danmark hadde nok større tyngde enn eit gudsord på landsmål. At Jesus snakka dansk var jo noko alle visste. Det hadde han gjort i fleire hundre år.
Eksamenstid er pizzatid – her frå kantina i Berte Kanutte-huset.
På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.
Det er framleis slik at Volda kommune og Høgskulen i Volda har sluppe veldig billig unna pandemien. Vi har ikkje hatt utbrot på Høgskulen eller ukontrollert smitte i Volda. Men vi har naturlegvis hatt alle nedstengingar, alternative planar og arbeid heimanfrå for tilsette og studentar som alle andre har hatt.
