På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.
Vi har på få dagar i mars fått to meldingar frå regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet fått positiv omtale i sektoren – altså i Khrono. I det politiske miljøet ser det også ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi på Høgskulen i Volda tenke om desse meldingane? Kjenner vi oss igjen? Får dei betydning for oss?
Først ein kort presentasjon av hovudpoenga i dei to meldingane.
Styringsmeldinga: «Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og høyskoler»
Hovudbodskapen i meldinga er at regjeringa skal styre meir i stort, og mindre i smått. Det kan bety at vi i framtida får færre «styringsparameter» å forholde oss til. Eit døme som blir brukt i meldinga er dei mange mål og styringsparameter som Høgskolen i Innlandet møter: I sum er det snakk om over 100, og Høgskulen i Volda har nok like mange. Med så mange styringsmål kan dei fort drukne i kvarandre og av og til dra i motsett retningar. Så i framtida kan det bli færre, men viktigare måleparameter. Meldinga fortel at vi kan vente oss fire styringsprinsipp i framtida, og her har eg gjengitt dei, med eigne ord:
– Dialogbasert styring: Styringa frå departementet skal vere transparent og føreåtseieleg og i dialog med høgskulane. – Differensiert styring: Nasjonale mål ligg fast, men det skal bli meir rom for lokal leiing. – Strategisk styring: Einskildinstitusjonar kan bli meir detaljstyrt i periodar om Kunnskapsdepartementet meiner det trengst. – Kunnskapsbasert styring: Vi skal framleis teljast og målast.
I styringsmeldinga står det at rammeplanane for lærarutdanning no skal vurderast, og at det kan bli meir frislepp i framtida. Sosialarbeidarutdanningane er midt inne i ei evaluering (RETHOS-løpet), så først i 2025 blir det kanskje større endringar med desse utdanningane.
Arbeidslivsmeldinga: «Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv»
Politikarane som har kommentert meldinga har stort sett vore samde i hovudtrekka, og har vore usamde om kven av dei som meiner at arbeidslivsrelevans er viktigast. Dette er ikkje akkurat eit godt utgangspunkt for ein nyansert debatt om meldinga, og det er viktig å få fram at ulike høgskular og universitet har ulike utfordringar, praksis og tradisjonar når det gjeld arbeidslivsrelevans.
Regjeringa har identifisert fire innsatsområde som skal styrkast («mobiliserast») for å styrke arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning:
– Styrka samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet – Opnare og meir tilgjengeleg høgare utdanning – Meir studentaktive lærings- og undervisningsformer – Meir og betre praksis
Samarbeidet med arbeidslivet har hatt dei såkalla Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som ein viktig arena – men i meldinga blir det foreslått at institusjonane sjølve finn gode arenaer.
Det er nok arbeidslivsrelevansmeldinga som kanskje er mest konkret og dermed lettast å forholde seg til, så eg vil difor omtale den mest i det vidare – men med sideblikk til styringsmeldinga.