Høgskulen i Volda har sikra seg ei heil rekkje domenenamn på internett – og vi burde sikkert hatt fleire. Mest for å førebyggje problem – men også fordi nettet er ein sjølvsagt og viktig informasjonskanal. Då er rett domenenamn og rett bruk av domene viktig. Det var difor Nord Universitet valde å betale 1,4 mill for domenet www.nord.no. Så i nokre situasjonar kan faktisk domenenamn vere verdfulle. Eventuelt kostesame om ein ikkje har sikra seg eigedomsretten.
Nett no brukar Høgskulen i Volda nettstaden www.studiebygda.no som ein marknadsføringskanal overfor nye studentar i samspel med våre vanlege nettsider www.hivolda.no.
Dette vart tema i nettavisene Khrono og PåHøyden onsdag 16. mars då det vart kjent at Høgskulen i Volda har sikra seg www.vestlandshøgskulen.no – i ulike variantar.
Det finst også domenenamn som Høgskulen i Volda ikkje har sikra seg – men som vi kanskje burde hatt? Dei mest aktuelle
www.hvo.no – vår vanlegaste forkorting for Høgskulen i Volda. Firmaet Proaktiv HMS eig domenet.
www.vuc.no – Volda University College – men det har Høgskolen i Vestfold sikra seg. Den tidlegare Høgskolen i Vestfold hadde jo også eit muleg behov for ein engelsk versjon av sitt namn.
Men som direkte følgje av denne saka kjøpte vi i dag www.hivo.no. Vi ser at denne forkortinga av og til blir brukt om oss.
Her er ein del av domena som Høgskulen i Volda eig:
Frå venstre: Jacob Kjøde jr (direktør HVO), Jens Standal Groven (prorektor HVO), Johann Roppen (rektor/styreleiar HVO), Rasmus Stokke (rektor HISF), Trond Ueland (styreleiar HiSF), Kari Kjenndalen (styremedlem HISF) og Oddmund Hoel (Styremedlem HISF).
Styreseminaret og styremøta i Loen 10. mars vart minneverdig. Om det var ein dag for historiebøkene vil vise seg. Men styreprotokollane fortel det som er det viktigaste nett no:
Mange ved Høgskulen i Sogn og Fjordane oppmoda Høgskulen i Volda sterkt om å gå inn i Vestlandshøgskulen i lag med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette har styret i Volda tidlegare ikkje snakka noko særleg om. Eg er difor glad for at styret i Volda fekk kjennskap til dette fusjonsprosjektet på styreseminaret og i styremøtet var styremedlemmene tydelege og nyanserte på kvifor dei ikkje ønska å gå inn i dette prosjektet – eventuelt markerte tvil på om dette var eit godt prosjekt for Volda. At det er mange involverte høgskular og studiestader og at fusjonen omfattar høgskular på tvers av tre-fire fylke vart nemnt av fleire representantar – men det vart altså ikkje fremja forslag om at Volda skulle gå inn i Vestlandshøgskulen.
Kvifor gjorde styret i Volda vedtak om å invitere Høgskulen i Sogn og Fjordane til fusjonsforhandlingar? Den enkle forklaringa på det er at styreseminaret fungerte kjempebra. Styremedlemmene i Volda vart kjent med styremedlemmer og leiing ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og fekk lufta spørsmål og delt vurderingar i ein open og tillitsfull atmosfære. Det er forsåvidt ikkje nytt at Volda og Sogn og Fjordane har hatt eit godt samarbeid gjennom mange år, men eg trur neppe høgskulestyret i Volda hadde teke initiativ til fusjon om vi ikkje hadde hatt eit seminar i lag med Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Vi hadde også kunnskapen om at Høgskulen i Sogn og Fjordane i sitt førre styrevedtak hadde sagt at dei ville ha sonderingar med Høgskulen i Volda – samtidig som dei ville ha sonderingar med tanke på fusjon med høgskulane i sør. Sonderingane har vorte haldne i form av møte på leiarnivå.
Volda kom ikkje med ein fusjonsinvitasjon ut frå naud, men i forvissing om at vi står støtt. Men også at det ville bli spennande å samarbeide med Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Eit viktig element i vurderinga til styret i Volda er at vi har under utvikling eit samarbeid med Universitetet i Bergen. Styret gjorde igjen eit eige vedtak som stadfesta vilje og tru på at dette er eit godt prosjekt for begge institusjonane, men at dette handlar om fag – og ikkje fusjon.
F-ordet er fag, og ikkje fusjon med Universitetet i Begen
Vedtaket til Høgskulen i Volda vart fatta heilt inn i lunsjen – ca i 13-tida. Vi sende vedtaket til Høgskulen i Sogn og Fjordane og formidla også munnleg til styreleiar og til rektor i Sogn og Fjordane om kva vi hadde vedtatt.
Då styremøtet skulle halde fram ca kl 13.30 vart eg invitert til Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt styremøte for å fortelje om vedtaket til styremøtet ved Høgskulen i Volda.
Eg tykte det høvde å sitere litt frå ei passande folkevise før eg formelt sett fekk ordet:
I folkevisa går versa slik at det er den rikaste friaren som får ja frå «Mor lilla» med dottera Dalia som bodberar. Vi kan berre spekulere i om Høgskulen i Volda ikkje hadde nok riksdalar å leggje på bordet til at det blei ja frå Sogn og Fjordane. Friarane frå sør er ikkje berre rikare – men dei var jo faktisk to! Så det var kanskje ikkje så rart det blei nei til Volda og ja til fusjon sørover.
Medan styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane diskuterte invitasjonen frå Volda og alternativet å gå i fusjon sørover heldt vi i Volda fram med andre styresaker fram til ca kl 15.30. Vi fekk då nyss om at det låg an til at Sogn og Fjordane var i ferd med å gå sørover – og styremedlemmene valde då å vente på endeleg vedtak. Det kom kort etter, og dermed var vel heile styret informert om korleis fusjonsinvitasjonen hadde vorte motatt.
Reaksjonane frå styremedlemmene i Volda var vel ikkje akkurat overrasking – vi hadde jo oppfatta at styret i Sogn og Fjordane var veldig i tvil i denne store og viktige saka.
Volda vidare
Kvar står Volda etter desse styrevedtaka? Vi står der vi har stått sidan 1994. Vi er ein sjølvstendig høgskule med ansvar og kontroll over eiga verksemd, over vårt nasjonale og regionale samfunnsoppdrag. Og med eit godt utgangspunkt for å møte alle utfordringane i universitets- og høgskulesektoren. Vi har fleire studentar enn nokon gong tidlegare, vi har høgare kompetanse i staben enn nokon gong før, og vi er blant dei beste statlege høgskulane når det gjeld publisering. Dette får vi til trass i at vi er blant høgskulane som har lågast grunnløyving. Staten får mykje for pengane i Volda.
Men dei som får mest for pengane i Volda er uansett studentane: Undervisnings- og studentmiljøet gjer at pakken vi tilbyr i Volda er attraktiv både regionalt og nasjonalt. Studentrekrutteringa til hausten ser lovande ut på veldig mange måtar – ikkje minst har det vorte godt mottatt at vi har brukt Molladalen i Ørsta som blikkfang i studentrekrutteringa. Sunnmøre har dei tøffaste tindane!
Styremedlemmene i Volda fortener ros for godt gjennomtenkte, vel førebudde og sjølvstendige innlegg i struktursaka. Eg opplever både kunnskapsnivå, tonen og samarbeidsånda i styret som svært inspirerande.
Våre to teknikarar fortener også ros for ei god videooverføring frå møtet. Møtet er tilgjengeleg på Høgskulen i Voldas kanal på Youtube. Både lyd og bilde var av god kvalitet har eg sett i ettertid. Slik bør det vere for oss som mediehøgskule!
Styra ved Høgskulane i Volda og Høgskulen i Sogn og Fjordane skal ha felles styreseminar i Loen 10. mars. Dei to andre høgskulane på Vestlandet har styremøte samtidig, så dette blir ein «supertorsdag» når det gjeld framtidig struktur for høgskulane på Vestlandet.
Høgskolen i Molde har styreseminar og styremøte tysdag og onsdag same veka. Vidare vegval for Molde har vore heftig diskutert i nettavisa Panorama. Samarbeid eller samanslåing både med NTNU og NHH har vorte diskutert, men det er ikkje lagt fram innstilling i sakspapira før styremøtet.
Lærarutdanning: – Volda kan klare seg aleine
I styrepapira til Høgskulen i Volda har dekan Arne Myklebust ved Avdeling for humanistiske fag og lærautdanning gått grundig gjennom dei nye krava til femårig lærarutdanning, og han konkluderer med at Volda vil kunne møte krava aleine. Det knip nok mest i høve til matematikk, men etter Myklebust si vurdering skal det kunne gå.
Som kjent blir Grunnskulelærarutdanningane femårige frå 2017, og høgskulane og universiteta som ønskjer å halde fram med å tilby grunnskulelærarutdanning må søkje NOKUT om akkreditering. Høgskulen i Volda vil dermed søkje om akkreditering av minst seks mastergradsutdanningar hausten 2016.
Direktør Jacob Kjøde jr har lagt fram ei samla utgreiing for styret der han har følgt opp styrets ønskje om å kome med ei risikovurdering av alternativa høgskulane står overfor. Det er både fordelar og ulemper ved dei tre mest aktuelle alternativa:
Sjølvstende med samarbeid med Universitetet i Bergen
Fusjon Volda/Sogn og Fjordane
Vestlandshøgskulen.
Risiko i form av fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa har vorte drøfta i ei rekkje møte i leiinga den siste veka, og byggjer også på vurderingar frå tidlegare saksutgreiingar og frå vurderingar som særleg Høgskulen i Sogn og Fjordane har gjort og dessutan forskingsinstituttet NIFU si utgreiing av Vestlandshøgskulen.
Direktør Kjøde har ikkje kome med ei tilråding eller rangering av dei tre alternativa, men skriv til slutt i saksutgreiinga:
«Sidan struktursaka og val av alternativ er hovudsaka på det felles styreseminaret vi skal ha med HiSF, meiner eg det ikkje vil vere rett å kome med tilråding no om kva alternativ styret bør velje. Det ville vere å føregripe diskusjonane på seminaret.»
Haugstad: Ikkje press på Volda
Direktør Kjøde har også hatt kontakt med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Haugstad kom ikkje i med konkrete råd om kva Volda burde gjere, men var oppteken av at fusjonen på Vestlandet ikkje måtte bli forsinka og at Volda sjølv måtte gjere sine vurderingar. Vidare varsla Haugstad ein fusjonspause for høgskulane som ikkje fusjonerte 1. januar 2017. Dette er omtala i saksutgreiinga til styret.
Dette er ei vanskeleg og viktig sak. Eg trur hjertet til svært mange ved Høgskulen i Vold går i retning av Sogn og Fjordane, ikkje minst er nynorsk ei viktig side ved den saka. Og eg er heilt sikker på at i eit framtidig høgskulelandskap ville Volda og Sogn og Fjordane få eit suverent namn:
HØGSKULEN
Førde – Sogndal – Volda
Muleg informasjonsmateriell for fjell- og fjordhøgskulen.
Vi i rektoratet har som kjent gått til val på fortsatt sjølvstende for Høgskulen i Volda, blant anna ut frå at vi trur at utdanningane i Volda bør styrast mest muleg lokalt. Og at det er best for vårt samfunnsoppdrag, våre fagmiljø og for vår rolle i regionen. Eg trur nok at ein eventuell fusjon med Høgskulen i Sogn og Fjordane er alternativet til sjølvstende som er minst trugande for sjølvstende og regional orientering. Vi kunne truleg styrke kvarandre på svært mange måtar. Eg trur det er langt større risiko for Volda og høve til å nå våre strategiske mål om vi går inn ein svært stor og geografisk spreidd høgskule for heile Vestlandet. Men eg ser fram til å få vite meir om korleis Høgskulen i Sogn og Fjordane tenkjer om desse spørsmåla på møtet i Loen.
På allmøtet om HVOs framtid kom tidlegare rektor Gunnar Stave med ei utfordring – kanskje særleg til meg: Kva er visjonen for å halde fram som i dag- som sjølvstendig høgskule? Eg hadde nok teke for gitt at status i dag og strategiplanen vår sa mykje om dette, men sidan spørsmålet kom så var det nok ikkje sjølvsagt – lenger. Vi treng nok uansett å sjå på strategiplanen på nytt.
Sidan andre høgskular har gått inn i større einingar – til dømes har Høgskolen i Ålesund vorten teken over av NTNU – så kan det kanskje vere slik at det må forteljast på nytt kvifor det trengst små, sjølvstendige høgskular i det nasjonale utdanningslandskapet? Det raske svaret på det er naturlegvis at det er nødvendig med eit mangfald av høgskular.
Spørsmålet kunne også vore snudd: Er det anna enn frykt og uvisse og ei avmaktskjensle som skuvar oss i retning samarbeid i retning av større institusjonar? Det er i alle fall ikkje eit godt utgangspunkt for å kunne oppnå spennande resultat.
På allmøtet svarte eg Stave litt på kva eg meiner er verdifullt og viktig med å halde fram som sjølvstendig høgskule, og tek det litt vidare her – men eg håper at også andre har tankar om dette.
Høgskulen i Volda har gode resultat på nasjonale kvalitetskriterier – og på studentvurderingar, no sist i Studiebarometeret. Og ting som fungerer bør ein ha gode grunnar for å endre. Eg veit ikkje korleis Ivar Aasen ville sagt det, men på engelsk blir det vel formulert slik: «If it ain’t broken, don’t fix it».
I ein nasjonal samanheng er høgskulen i Volda spesiell ved at vi har eit sterkt nynorskfokus – og er ein viktig aktør på medieutdanning. Om høgskulen skulle bli ein del av ei større eining så vil profilen bli utydlegare og fokuset blir ikkje skjerpa.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at fusjonane må få ti år på seg før vi ser resultat. På desse ti åra kunne Høgskulen i Volda fått halde fram med det daglege strevet for å bli stadig betre på undervisning og forsking i staden for å bruke tid på å sitje på møte for å samordne og fusjonere og justere. Det blir ikkje mykje kvalitet av det aleine.
PS: Nytt for mange i salen var det kanskje at portalen Studiebygda.no no har vorte bygd om til ein rekrutteringskanal for nye studentar. Utforminga og ikkje minst reklamefilmen fortener å bli lagt merke til!
Senterparti-representant Anne Tingelstad Wøien har dei siste åra vore oppteken av kva som skal skje med Høgskulen i Volda og andre høgskular som har nøla med å kaste seg på fusjonstoget. I spørjetimen på Stortinget 3. februar 2016 stilte ho og andre – spørsmål om dette til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Wøien spør:
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om han kan si hva han vil med de høgskolene som kan bli stående alene. Vil de tvangssammenslås ved bruk av finansielle midler fordi de ikke har store nok miljøer til å bygge doktorgradsprogrammer, eller vil de bli skoler med kun bachelorutdanning?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:18]: For det første skal jeg minne departementet om at vi må intensivere klart språk i arbeidet vårt. Det er alltid en god påminnelse om det.
Så mener jeg at de høyskolene som nå står alene, burde være urolige. De burde være urolige for fremtiden fordi de skal forholde seg til et helt nytt universitets- og høyskolelandskap. De fusjonene som har kommet i universitets- og høyskolesektoren, har kommet fordi et ganske bredt flertall på Stortinget, med unntak av Senterpartiet og delvis SV også, har sagt at de ønsker en strukturreform, altså ønsker større enheter i universitets- og høyskolesektoren. Den andre grunnen er at det har vært til dels ganske stor lokal entusiasme. Jeg har til og med flere eksempler på lokale senterpartirepresentanter både fra Oppland fylke, fra Telemark fylke og til og med fra Sogn og Fjordane som mener at man trenger å bli en del av større institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Så jeg mener at man både i Sogn og Fjordane og andre institusjoner, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Hedmark, Lillehammer, burde se på hvorvidt de skal slå seg sammen med andre. Jeg mener at det vil gi dem større muligheter også til å sikre fagtilbudet som er der i dag.
Så til spørsmålet om hvordan man skal sikre at disse institusjonene som blir stående igjen, fortsatt skal ha tyngde nok. Det er ingen planer fra min side om at man skal straffe institusjoner som blir stående igjen, økonomisk. Men det er klart at en del av midlene vi deler ut, er basert på konkurranse, og det er vel ikke en helt ueffen antagelse at større og sterkere fagmiljøer har en større sjanse for å nå opp på konkurransearenaene enn små og mer fragmenterte fagmiljøer. Men når det gjelder finansieringssystemet som vi har kommet med og lagt frem for Stortinget, er det ikke noe der som tilsier at institusjonene vil bli straffet for å bli stående alene, men at de kommer til å få store utfordringer i et universitets- og høyskolelandskap, hvor det blir flere større konkurrenter, er jeg ikke i tvil om.
Anne Tingelstad Wøien (Sp)[10:46:23]: Statsråden har skrevet at han vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner skal tilby masterutdanning i minimum to av de tre prioriterte fagene – norsk, matte og engelsk. Dette skal institusjonene klare på egenhånd, og det skal være en forutsetning for å kunne tilby en femårig lærerutdanning på masternivå, som for øvrig ikke er diskutert og vedtatt i Stortinget.
I dag kan vi lese i avisen at studenter på lærerutdanninga i Sogn og Fjordane er mest fornøyd med sitt studie. Likevel kan regjeringa risikere å legge ned denne lærerutdanninga og f.eks. den i Østfold, fordi høgskolene ikke har kompetanse som kreves på egen institusjon. Da blir spørsmålet: Hva er det som gir en høgskole som er fusjonert med et universitet, en mer kapabel lærerutdanning enn en høgskole som samarbeider med en annen høgskole?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:47:14]: En av årsakene, tror jeg, til at både styret på Høgskulen i Sogn og Fjordane og også de ansatte ifølge en avstemning som ble tatt der, er relativt positive til å se på muligheten til å slå seg sammen, er nettopp at de ønsker å beholde lærerutdanningen. Når vi sier at vi skal ha en femårig masterutdanning, må vi selvfølgelig sette noen kvalitetskrav til det. Intensjonen bak strukturreformen er likevel at vi skal ha en desentralisert lærerutdanning. Jeg tror en av grunnene til at mange av høyskolene ser at de er nødt til å inngå et samarbeid med enten universiteter eller andre høyskoler, er det å sikre nok ressurser til å bygge opp en ny lærerutdanning, styrke miljøet og være i stand til å rekruttere godt nok. Så må vi selvfølgelig også bruke penger på å styrke lærerutdanningene, f.eks. gjennom flere stipendiater. Det gjør vi i årets budsjett, og det arbeidet er vi ikke ferdig med. De høyskolene som er interessert i å fortsette med lærerutdanning, burde være ekstra opptatt av å se seg om etter partnere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.
Liv Signe Navarsete (SP)
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:48:35]: NOKUT sitt studiebarometer, der 29 000 studentar har gitt svar om opplevd studiekvalitet, viser at tre av dei fem beste grunnskulelærarutdanningane i landet tilhøyrer Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det er kanskje ikkje tilfeldig og avvik at elevane ved skulen i Sogn og Fjordane presterer resultat blant dei beste i landet. Likevel vert dette sett bort frå, og mykje andre endringar er eit enorm press for samanslåing. Om ein les utgreiinga for samanslåing, vedtak skal eventuelt fattast, går det fram at frykt styrer mykje av det – frykt for at ein ikkje får stipendiatstillingar, ein fekk ingenting ved tildelinga i haust, frykt for at ein ikkje får godkjent masterutdanninga, frykt for represaliar, eigentleg frå eigarane, altså Kunnskapsdepartementet, at ein ikkje blir prioritert.
Kan ministeren garantere at departementet ikkje vil drive slik forskjellsbehandling av høgskular som fusjonerer, og dei som, med gode resultat, vel å fortsetje aleine, men i tett samarbeid med andre?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:42]: For det første mener jeg at det å kalle oppfølging av demokratisk fattede vedtak for frykt for represalier, er en temmelig pussig språkbruk, for å si det forsiktig. Dette har vært utredet i flere runder, også under den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen hadde også en ambisjon om strukturreform i høyere utdanning. Det har vært en stortingsmelding, bredt forankret, med bred tilslutning til hovedlinjene om enn ikke til alle detaljene i det. Det er ikke frykt for represalier. Det er en normal demokratisk styring av en sektor. Så er det sagt.
Det er et veldig viktig poeng at man har fornøyde studenter. Det er en veldig viktig del også. Det er en av indikasjonene på om man har et tilbud av god kvalitet. Og jeg tror at Høgskulen i Sogn og Fjordane sannsynligvis har fått til bl.a. tettere oppfølging av elevene, at de er flinke på å gi elevene tilbakemeldinger – mye av det vi vet har noe å si også for god undervisningskvalitet. Så er det andre områder hvor f.eks. Høgskulen i Sogn og Fjordane ikke har like gode resultater, f.eks. når det gjelder forskningspublisering av en del av disse tingene. Jeg tror Høgskulen i Sogn og Fjordane nå ser seg om etter fusjonspartnere og åpner for den prosessen fordi de ønsker å styrke høyskolen sin – ikke svekke den.
Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.
Marianne Aasen (AP)
Marianne Aasen (A) [10:51:00]: Etter mange av disse sammenslåingene som vi nå har opplevd de siste årene, også under den rød-grønne regjeringa, har det oppstått en del paradokser. En av de største institusjonene i Norge er Høgskolen i Oslo og Akershus. De ønsker å bli et universitet, men kan foreløpig se langt etter det, fordi reglene endres, og det blir stadig vanskeligere å bli universitet i Norge.
Høgskolen i Oslo og Akershus får derimot lov til å kalle seg universitet når de er utlandet, når de er utenfor Norges grenser, og de er blitt medlem av European University Association nylig.
Samtidig er det sånn at mange høyskoler nå har endret skiltet og logoen på veggen. De som aldri hadde hatt sjanse til å bli universitet, er nå en del av NTNU eller en del av universitetet i Bodø, det kan være Høgskolen i Nesna eller Høgskolen i Gjøvik – gode institusjoner, men universitet er det ikke. Hva er statsrådens kommentar til det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:52:00]: Årsaken til det paradokset ligger mer enn ti år tilbake i tid. Stortinget bestemte seg for i praksis å oppheve det som var et veldig klart skille mellom høyskoler og universiteter. Den tannkremen er ute av tuben. Det betød også at man i løpet av noen få år fikk en del nye universiteter som i praksis, i hvert fall med årenes utvikling, ikke var vesensforskjellige fra noen av de største høyskolene våre.
Så er det slik at vi har skjerpet kravene for å bli universitet. Vi har også vurdert andre alternativer, f.eks. frislipp, men det er jo ikke det å kalle seg universitet som er det avgjørende, det er de faglige fullmaktene man får ved å få tildelt universitetsstatus som er avgjørende. Vi mener at det er viktig at vi er strenge og har klare krav for å gi de faglige fullmaktene.
Så vil det blir noen paradokser ved at sterke institusjoner også til en viss grad har fusjonert med svake institusjoner. Men jeg mener at summen alt i alt gir et universitets- og høyskolelandskap som blir bedre i stand til å løse store samfunnsutfordringer enn det vi har hatt tidligere.
Høgskulane i fylket har valt ulike vegar, men dei står saman om å utvikle Møre og Romsdal som kunnskapsregion.
Fråsegn etter møte i RSA (Råd for samarbeid med arbeidslivet), Møre og Romsdal, Ulsteinvik, 5. februar 2016:
Det er viktigare enn nokon gong å stå samla i arbeidet for kunnskapsregionen Møre og Romsdal, seier forskingsmiljøa, fylket og arbeidslivet i Møre og Romsdal i ei felles fråsegn etter eit møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) etter møte 5. februar i Ulsteinvik.
– Vi ser at det er vanskar i delar av næringslivet og uavklara strukturdebattar mellom høgskulane, men samarbeid mellom regionale aktørar er heilt nødvendig.
Ambisjonen til RSA-samarbeidet er vidare å vidareutvikle og forsterke mangfaldet i kunnskapsregionen Møre og Romsdal. – Vi treng utdanning- og forskingsmiljø som kompletterer kvarandre – frå Kristiansund i nord til Volda i sør. Vi må syte for at også i framtida vil ungdom finne utdanning på alle nivå: Gjennom utdanningstilboda på bachelor, master og doktorgradsutdanning vil vi utvikle eit komplett samfunn, og dette sikrar eit komplett arbeidsliv, seier RSA-aktørane.
Andre mål for kunnskapsregionen er å sikre nyvinning, verdiskaping og der grunnleggande utdanning og forsking vert sett i samanheng. For å få til dette må vi gjennom verkemiddelapparatet få til tette koplingar mellom arbeidslivet og høgskulane i Molde, Voilda og NTNU Ålesund.
Møre og Romsdal Fylke arbeider no for å utvikle ein Forskings- og innovasjonsstrategi. På møtet vart det mykje diskutert om offentleg innovasjon er godt nok inkludert i fylkesstrategien, og det var semje om at dette er viktig tema uansett kva plan temaet blir plassert i.
FAKTA: Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i Møre og Romsdal.
RSA Møre er eit rådgjevande organ som skal utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom høgskule- og universitetsmiljøa og arbeids-, nærings- og samfunnslivet i Møre og Romsdal.
Kjære alle studentar og konferansedeltakarar. Velkomne til Høgskulen i Volda og konferansen Kunnskap i vekst og Ut i jobb messa. Eg er glad og stolt over å få opne dette arrangementet.
Takk til Studenttinget i Volda, og særleg leiar Karoline Strand. Utan dykk hadde dette ikkje skjedd. Takk også til Sparebank1 Søre Sunnmøre for godt partnarskap og støtte i prosjektet. Volda Næringsforum og Sunnmøre Kulturnæringshage er også med på laget.
Kunnskap i vekst og Ut i jobb messa er eitt av høgskulens tiltak for at studentar skal møte arbeidslivet, og arbeidslivet skal få møte høgskulen – både studentane og dei tilsette.
Eg er glad for at vi dag kan ønskje velkomen 26 andre aktørar frå regionen som har tinga standplass på utstillingsgolvet vårt ute i kantineområdet. Delar av dagen foregår det også eit jobbkurs for lærarstudentar – så dei kjem nok til kantineområdet etter kvart.
Vi håper de alle møter minst ein student som kan vere ein interessant kontakt og kanskje tilsett ein gong i framtida. Og som vi veit så vil studentar snakke med andre studentar og venner om si oppleving av dykk som potensiell arbeidsgjevar eller samarbeidspart, og eg håper dette kan bli eit fruktbart møte for alle partar.
Prorektor Jens Standal Groven og eg har som målsetting at Høgskulen skal bli ein endå tydlegare regional aktør, og det som skjer her i dag passar godt inn i dette.
Vi vil ta med oss erfaringane frå årets arrangement for å gjere det endå betre i åra som kjem – og då vil vi gjerne ha hjelp og råd frå dykk.
***
For dei som kjenner høgskulen minst så skal eg seie litt om kven vi her. Og først – kvar vi kjem frå. Høgskulen i Volda reknar 1861 som sitt startår, då Volda høiere Almueskole med annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere vart etablert. Vi har altså hatt lærarutdanning i Volda sidan 1861 – i over 150 år. Distriktshøgskulen i Volda vart etablert i 1970. Og i 1994 vart dei to høgskulane slått i hop og vi fekk Høgskulen i Volda.
Det mest kjende høgskulebygget på våre kantar er nok det gamle lærarskulehuset frå 1922 – Kaarstad-huset som kallar det. Det vert no pussa opp for heile 65 millionar kroner og vil til studiestart hausten 2016 få eit nytt liv – no endeleg med ventilasjon etter 94 år som høgskulehus.
Eit anna spennande prosjekt som vi har starta er utvikling av høgskuleområdet – eit campusutviklingsprosjekt. Eit nytt hus for mediering – for kultur- og mediefaga – er det største tiltaket i dette prosjektet og vi gler oss til å presentere planane.
***
Då vi tok i mot nye studentar hausten 2015 kunne vi notere rekordmange studentar – vi har nesten 4.000 studentar som har valt å studere hos oss.
Ca 2/3 av studentane våre tek ei av våre lærarutdanningar, eller studerer skulefag. Ca 1/4 studerer sosialfag og sist men ikkje minst har vi nasjonalt kjende medieutdanningar.
Ca 2/3 av studentane våre kjem frå Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men 1/3 vel altså å reise til Volda frå andre stader i landet. Alle som kjem er like velkomne. Men det vi også veit er at mange av dei som kjem til Volda og vår region for å studere ofte likar seg så godt at dei blir verande etterpå.
Og mange av utdaningane våre viser seg også å vere allmenne og gjer våre studentar i stand til å gå inn i stillingar som dei kanskje ikkje hadde tenkt seg frå starten av. For å sitere fylkesvaraordførar Gunn Berit Gjerde: – Det kryr av tidlegare lærarar på kontora til skipsindustrien i Ulsteinvik.
Dette er viktig, for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er fylke med færre med høgare utdanning enn landsgjennomsnittet. Mange av våre utdanningar er også spesielt attraktive for kvinner, og det er viktig fordi vi ser at mange kvinner i alderen 20-39 år vel å reise bort frå fylket for å studere eller arbeide – og då er det viktig å ha ein høgskule i regionen som kan vere motvekt til dei store byane Oslo, Bergen og Trondheim. Dette vil antakelig fylkesplansjef Ole Helg Haugen seie meir om seinare i dag.
I desse dagar har regjeringa og Kunnskapsdepartementet starta ein strukturprosess som skal handle om å heve kvaliteten på forsking og høgare utdanning i Noreg. Dette er ein prosess som har gjort oss meir merksame på korleis vi ligg an på ei heil rekkje kvalitetskriterier.
Den viktigaste kvaliteten – og kulturtrekket – ved Høgskulen i Volda er at vi har ein open dør politikk med tett og god kontakt mellom studentar og lærar og god fagleg oppfølgjing. Slik har det vore lenge hos oss og slik bør det også vere i framtida.
Kunnskapsdepartementet arbeider også med meir målbare kriterier for kvalitet, og det er kjekt for meg som fagleg leiar for Høgskulen i Volda å notere at vi scorar godt på svært mykje:
Vi har nesten 4.000 studentar – største studiestad mellom Bergen og Trondheim – men langt mindre og mykje meir intim enn eit stort universitet.
Volda har eit godt rykte som studiestad – ikkje berre artistar som Sondre Lerche, men mange andre har ved sjølvsyn opplevd det. Studentkroa Rokken, ei rekkje festivalar og studentveka er arrangement som studentane sjølve arrangerer – lærerikt og sosialt.
Studentane har god framdrift i utdanningane sine – faktisk er voldastudentane blant dei beste i landet når det gjeld å gjennomføre studiet utan forsinking.
TEknologisk sett er vi langt framme når det gjeld undervisning. Vi starta tidleg og har dei siste åra vore blant høgskulane med flest studentar på nett – såkalla fleksible studium.
Vi er også blant høgskulane i landet som er best på internasjonalisering. Det er ein større andel voldastudentar som reiser til utlandet – og studentar frå utlandet som kjem til Volda enn ved andre høgskular.
Dei tilsette har fått stadig høgare kompetanse – vi har aldri hatt så mange professorar og tilsette med doktorgrad som i dag.
Dei tilsette publiserer også meir og meir forsking av høg kvalitet, og i 2014 var vi blant dei beste høgskulane i landet på dette området. Dei siste åra har vi kvart år hatt internasjonale publiseringar på høgste vitskaplege nivå.
Hausten 2015 starta vi opp med vår første doktorgradsstudium i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskolen i Molde. Dette er det første doktorgradstilbodet på Sunnmøre og det andre i fylket og vi er svært nøgde med samarbeidet med Molde på dette området.
Eg håper og trur at både studentar og tilsette både trivst i Volda og er stolte av å gå på Høgskulen i Volda. Vi ser i desse dagar på resultat frå ei arbeidsmiljøkartlegging blant tilsette, og forskaren frå NTNU som stod bak denne nasjonale undersøkinga, og oppsummerte det faktisk slik: Høgskulen i Volda har engasjerte tilsette som er stolte av å arbeide ved Høgskulen i Volda. Men vi skal ikkje gløyme at føremålet med undersøkinga er at vi skal bli betre.
Når det gjeld studentar så vil vi om nokre veker få resultat frå ei landsomfattande studentundersøking, og vi er naturlegvis spente på korleis studentane vurderer høgskulens undervisningskvalitet og Volda som studiestad. Eg håper og trur at resultata vil syne at vi står oss godt også på desse områda samanlikna med andre høgskular.
Kva så med samarbeidet med regionen?
Etter at Eiksundsambandet og Kvivsvegen kom på plass så har Høgskulen i Volda fått ca 1.000 fleire studentar. Eg trur mange av desse nye studentane kjem til oss fordi vegane har vorte betre – og dermed kan bu heime og studere i Volda. Dette er verdifullt og heilt i tråd med det høgskulen skal vere. Gode kommunikasjonar tener vi alle på.
Kvart år sender vi hundrevis av studentar ut i praksis på arbeidsplassar – dei fleste av dei i vår region. Vi veit at dei får eit godt innblikk i arbeidslivet og god rettleiing – og for arbeidsgjevarane kan dette vere ein god måte å rekruttere nye tilsette på.
For dei som vurderer å bli studentar hos oss så har vi ei ordning vi kallar Student for ein dag. Til dømes kan elevar i vidaregåande då få kome til oss og få eit innblikk i undervisninga og studentmiljøet. Dette er naturlegvis lettast tilgjengeleg for eelvar i regionen.
Andre store regionale arrangement er utdanningsdagane for elevar i vidaregåande skule der vi fortel både om vår eigne og andre høgre utdanningstilbod. Vi arrangerer også i samarbeid med blant andre Møre og Romsdal Fylke Karrieredagane der elevar i 10.klasse kjem til oss for å informasjon om utdanningstilbod.
Høgskulen har over 150 års historie i og for regionen. Vi har tenkt å halde fram i 150 år til. Men for at det skal skje er vi avhengig av kvarandre, og vi må snakke med kvarandre – lære kvarandre å kjenne. Og det håper eg denne dagen kan gi eit godt bidrag til.
Kva blir Høgskulen i Voldas Forskings- og utviklingsstrategi for dei komande åra? Dette spørsmålet blir avdelingane ved Høgskulen i Volda no inviterte til å kome med sine svar på. Det er jo i kvardagen på avdelingane, i fagmiljøa, at FoU-resultata blir skapte, at dei nye samanhengane blir oppdaga, at dei små og store gjennombrota kjem. For ein sjølv og for andre.
Høgskulen i Volda, Kaarstad huset
Den gjeldande FoU-strategien for Høgskulen i Volda står framleis ved lag – fram til vi får på plass ein ny plan. Sjølv om det rett nok står at den gjeldande planen skulle gjelde fram til 2015. Etter mi meining er det ingen dårleg plan, men det kan vere vanskeleg for fagmiljøa eller den einskilde forskar å sjå kva planen har å seie i kvardagen. Så difor startar vi arbeidet med ny FoU-strategi i avdelingane og fagmiljøa. Dei komande vekene startar arbeidet med møte med leiinga og avdelingane.
Treng vi ein FoU-strategi?
Strukturdebatten dei siste åra gjev nok mange ei kjensle av at det er vanskeleg å tenkje framover når vi eigentleg ikkje veit om Høgskulen i Volda skal halde fram aleine eller i ein eller annan konstellasjon. Men uansett kva endringar som skjer i strukturprosessen så er det viktig at fagmiljøa finn ut kva mål dei ønskjer å nå – og tenkjer over korleis ein i fellesskap skal nå desse måla.
Eit anna syn – som eg ikkje vil avvise – er at det kanskje ikkje trengs nokon detaljert strategiplan. Det kunne vere betre å gå i motsett retning av tidas trendar og seie at ved Høgskulen i Volda skal framleis den einskilde forskaren stå mest muleg fritt til å drive fagleg utvikling og så kan høgskulen stille opp med litt interne midlar for å støtte opp under gode idear. Dette vert gjerne oppfatta som det klassiske universitetsidealet – særleg innanfor humaniora – og ved Høgskulen i Volda er det mange som framleis hovudsakleg arbeider med individuelle prosjekt, i den grad fagmiljøa har økonomisk rom til det. Det varierer, også internt på HVO. Ei utfordring ved dette er om forskinga kan bli «for fri»? Om forskingsprosjekta blir så lausreipa at dei ikkje støttar opp under utdanningane ved høgskulen. Her ligg ansvaret både hos den einskilde og hos avdelingane.
Andre høgskular har ei heilt anna tilnærming med meir detaljert fagleg og/eller økonomisk styring av FoU-tida til forskarane. Somme høgskular gjev lite FoU-tid til forskarane. Forskarane må sjølve eller i samarbeid med andre skaffe ekstern finansiering for å få tid til å forske.
Eit anna verkemiddel både for å styre og utvikle forsking er forskingsgrupper. Det rår mange meiningar om kva forskingsgruppe eller forskagrupper eigentleg tyder, men i alle fall må det vere forskarar som arbeider i lag om forsking. Kunnskapsdepartementet har varsla at det skal kome ei melding til Stortinget om humanistisk forsking, og i ei kartlegging av humanistisk forsking har det blant anna vorte sagt at Kunnskapsdepartementet ønskjer å finne humanistiske forskingsgrupper som kan markere seg internasjonalt. Dette har vekt kritikk då det kan tolkast som at humanioras eigenart med individuelle prosjekt blir nedvurdert. Sjå til dømes artikkel i Universitetsavisa.no 9.11.2015.
Mitt syn på dette er at vi også i framtida må ha rom for individuelle prosjekt. Både på grunn av den humanistiske tradisjonen, men også fordi Høgskulen i Volda som ein fagleg sett breidt orientert profesjonshøgskule har mange fagområde representert, og at einskildforskarar bør knyte seg til eksterne fagmiljø.
Eg er også skeptisk til ei utvikling der all forsking vert vurdert ut frå naturvitskaplege ideal. Statsbudsjettet for 2016 har introdusert kvadratrotteiknet i vekting av tellekantresultat – passande nok for å oppgradere naturvitskaplege arbeidsmåtar der det er vanleg med mange samforfattarar. Dette skal etter planen gjelde frå 2017.
Det har også sine negative sider at forskingsresultat må publiserast på engelsk for å bli rekna med. Det er slett ikkje sikkert at ein slik språkleg monokultur er ein fordel for langsiktig kompetansebygging – eller for norsk språk og kultur. Dette spørsmål har ein også vorte klar over i engelskspråklege land: «Does the rise of English mean losing knowledge?»
Høgskulen i Volda har i mange år premiert formidling, altså faglege resultat som ikkje blir publisert gjennom vitskaplege kanalar. Til dømes har vi intern premiering av lærebøker – som fell utanfor definisjonen av vitskaplege arbeid. Dette er ei ordning som både Forskingsutvalet og styret ved Høgskulen i Volda har gjeve sterk støtte til.
Kunnskapsdepartementet ønskjer forskingsinstitusjonar som er profilerte, og gjennom vårt faglege fokus på samfunnsvitskap og humaniora er Høgskulen i Volda blant landets mest profilerte og fagleg spissa høgskular.
Kanskje kunne vi bli endå meir spissa og profilerte ved å premiere individuell forsking, publisering på norsk og formidling via ikkje-vitskaplege kanalar.
Når dette er sagt så har vi likevel mykje å hente på å utvikle fleire forskingsgrupper. Ofte er det nødvendig å arbeide i lag for å kunne nå felles mål, og løyse våre oppgåver. Vi arbeider jo tverrfagleg og i grupper i utvikling og gjennomføring av undervisning. Det burde vere muleg å få til det same når det gjeld forsking.
Kva kan vi bli betre på?
I strukturprosessen har vi sjølve vore flinke til å framheve kva Høgskulen i Volda er gode på, og innanfor FoU er vi blant dei betre statlege høgskulane. Vi har blant anna høg publiseringsgrad og høg kompetanse i staben der vi i 2015 for første gong kan notere at vi har over 50 prosent førstekompetente i staben. Dei siste åra har HVO fått laga FoU-meldingar med detaljert presentasjon av fakta om FoU ved HVO. Meldinga for 2015 blir lagt fram for Forskingsutvalet og styret ved HVO i slutten av månaden.
Kunnskapsdepartementet er vår eigar og følgjer nøye med på kva som skjer hos oss, og dei kjenner naturlegvis til desse tala. Leiing og styre ved Høgskulen i Volda må også leggje fram planar for kva som kan bli betre. I FoU-samanheng er det kanskje to område der vi har vorte særleg utfordra:
Få kvinnelege professorar.
For lite FoU-søknader og -prosjekt.
I rektoratet har vi også ønskt å styrkje kontakten med regionen ved å støtte og utvikle etablerte regionale samarbeid og å delta på arenaer som er viktige for oss. Vi ønskjer blant anna å vere ein positiv medspelar i Møre og Romsdal fylkeskommunes arbeid med ein ny FoI-strategi.
Vi bør vurdere å utvikle støtteordningar for førstelektorar og dosentar. Vi har pr i dag mange ordningar som peikar i retning av kompetansebygging gjennom forsking, men få eller ingen ordningar som finansierer førstelktorløp eller dosentløp.
Invitasjon til avdelingane (diskusjonsgrunnlag), sendt til avdelingane 15. januar 2016:
Nokre drøftingspunkt til møte om revidering av FoU-strategien til HVO, våren 2016
Notatet er tenkt som utgangspunkt for drøfting, i og med avdelingane, i samband med FoU-strategimøte med fagmiljøa i veke 3.
Visjon for HVO: Kunnskap for framtida
«Høgskulen i Volda skal bygge FoU-aktiviteten på ei brei humanistisk og samfunnsfagleg felles plattform. Den regionale og nasjonale forskingsprofilen vår skal utviklast vidare på dette grunnlaget.»
Overordna mål
«Forsking og utviklingsarbeid ved høgskulen har som overordna mål å bidra til kunnskapsutvikling innanfor alle høgskulens utdanningsområde.»
Overordna spørsmål til drøfting om FoU-strategien til HVO (januar 2016):
Kva må gjerast med FoU-strategien for at det skal bli lettare for avdelinga å nå sine mål?
Korleis halde oppe og utvikle høg kompetanse på fag og område som er sentrale for HVO?
Korleis fungerer organiseringa av forskingsgrupper som støtte for forskarane ved HVO?
Korleis styrkje det forskingsbaserte kunnskapsgrunnlaget og den forskingsbaserte undervisinga på bachelor- og særlig masterutdanningane?
Korleis få meir eksternt finansiert forsking?
Korleis auke graden av internasjonalt engasjement?
Andre spørsmål?
Dei overordna spørsmåla kan med fordel sjåast i samband med fylgjande sentrale verkemiddel for FoU ved HVO:
HVO-rektor Johann Roppen (til venstre) og UiB-rektor Dag Rune Olsen.
Dei siste månadene har Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda diskutert fagleg samarbeid, og det siste brevet så langt kom frå Universitet i Bergen 5. januar 2016.
Kort sagt seier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen seg samd i Høgskulen i Voldas framlegg til aktuelle samarbeidsområde og samarbeidsmåtar og gjer framlegg om at det blir oppretta felles arbeidsgrupper for å utvikle samarbeidet vidare.
