Tilstandsrapporten for høgare utdanning har vorte ei kjempestor hending i høgare utdanning i Noreg. Det er på mange måtar fortent.
Tilstandsrapporten gjev viktig informasjon på tvers av utdanningar og utdanningsinstitusjonar.
Årets rapport vart offisielt sett sleppt med eit stort seminar måndag 2. mai – eller: Eigentleg kom Kunnskapsdepartementet med nokre smådrypp litt før, noko blant anna Khrono hadde plukka opp – og fokuserte på stort fråfall i høgare utdanning.
NTB hadde fått sitt på førehand og spreidde bodskapen landet rundt om at berre 40 prosent av studentane slit med å fullføre bachelorstudia i tide. Sunnmørsposten brukte ei passande overskrift og la på eit litt trist og mørkt bilde av Berte Kanutte – som passa til bodskapen i overskrifta. Men i bildeteksten går det fram at studentane ved Høgskulen i Volda – igjen og framleis – er blant dei mest effektive studentane i landet ved at over 60 prosent fullfører bachelorutdanning på normert studietid. Gratulerer til studentane, og gratulerer til lærarane deira – og alle andre som har bidrege til at vi opprettheld landets høgste studiekvalitet etter mål som er viktige for Kunnskapsministeren.
Men korleis ser resultata ut for Volda? Vi er faktisk nemnt ganske mange stader i rapporten. Nokre tema er gjengangarar – men nokre er nye.
Her er heile Tilstandsrapporten for 2016.
Eg har gjort eit raskt søk på «Volda» og sortert treffa frå tekstdelen av rapporten i positive og negative resultat. Det er jo berre når vi utmerkar oss i veldig positiv eller negativ retning – eventuelt på topp eller botn av ei resultatmåling at vi kan rekne med å bli nemnt. Det som er middels, halvdårleg eller halvgodt blir nok ikkje nemnt.
Heldigvis er det mest gode ting at Høgskulen i Volda utmerkar seg på!
Dette er bra:
10.4 Hvordan gjennomfører bachelorgradsstudentene?
Side 236: «Høgskulen i Volda er den statlige høyskolen som har høyest gjennomføringsprosent både etter tre år og fem år, men henholdsvis 62,8 prosent og 71,7 prosent.»
- Dette er naturlegvis eit strålande resultat og heng godt i hop med at våre studentar har låg strykprosent. I andre medierapportar går det fram at vi har låg gjennomføringsgrad på masterstudia. Det må vi sjølvsagt ta på stort alvor.
2.13: Hvor stor andel av studentene er innvandrere?
Side 44: «Kvinneandelen blant de ikke-vestlige innvandrerne er høyest ved høyskolene i Volda og Sogn og Fjordane, og ved Kunst- og designskolen i Bergen, og den er lavest ved Politihøyskolen og Høgskolen i Narvik.»
2.16 Hvor mange studenter er registrert i fleksible utdanninger på de ulike institusjonene?
Side 47: «Tre høyskoler har over en fjerdedel av studentmassen på fleksible tilbud (høyskolene i Molde, Hedmark og Volda)».
4.10 Hvor mye mottar hver institusjon fra EU?
Side 106: «For eksempel står både Norges idrettshøgskole og Høgskulen i Volda uten forskningsinntekter fra EU i 2015, men har begge hentet inn ca. 1 million kroner fra andre programmer.»
5.11 Oppfylles Bolognamålene for studentmobilitet?
Side 137: «Variasjonen er også stor mellom institusjonene: Null utveksling ved Samisk høyskole og flere av de private høyskolene, omtrent 20 prosent ved Universitetet i Oslo, NMBU, NTNU og Høgskulen i Volda, nesten 30 prosent ved Universitetet i Bergen og over 50 prosent ved Norges handelshøyskole, jf. Vedleggstabell V5.3.»
5.12 Hvilke institusjoner har mest studentutveksling?
Side 139: «Blant de statlige høyskolene skiller Volda seg ut med en utvekslingsandel på seks prosent, nesten det dobbelte av gjennomsnittet for denne institusjonskategorien.»
5.13 Er studentmobiliteten balansert?
Side 141: «Av disse 19 institusjonene med mer enn hundre utvekslingsstudenter totalt har NMBU og Høgskulen i Volda tilnærmet balanse mellom innreisende og utreisende.»
Dette er ikkje bra:
4.15 I hvilke deler av Horisont 2020 deltar norske høyskoler?
Side 112: «Med unntak for Høgskulen i Volda og Samisk høgskole, har alle de statlige høyskolene søkt om midler fra H2020.»
- Det er ei voldsom satsing inn mot Horisont 2020 – klarer vi å henge med? Vi må krype før vi kan gå, så einskildforskarar og forskingsgrupper som ønskjer å kome i posisjon for å vere med som partnar i internasjonale forskingsgrupper som satsar inn mot Horisont 2020 vil få støtte.
8.5 Blir det flere kvinner i faglige toppstillinger?
Side 199: «Lavest er andelen ved høyskolene i Volda og Lillehammer, med ca. 12,5 prosent [professorar].»
- Vi har diverre vore nederst på denne rangeringa i fleire år, men fleire professorstipend til kvinner bør vere med på å betre situasjonen.
8.6 Hvordan er aldersfordelingen blant de faglig ansatte?
Side 200: «V8.12. Blant institusjoner med mer enn ti årsverk i professorstilling peker høyskolene i Lillehammer og Volda seg ut med over 60 prosent av professorene i gruppen 60 år og eldre.»
- Vi har ikkje noko val – vi må rekruttere fleire yngre professorar og heve kompetansen hos dei førstekompetente. Dosentløp bør verte eit positivt nytt virkemiddel for å få det til.
8.7 Hvor stor andel er midlertidig ansatt i UH-sektoren?
Side 202: «I 2014 ble ytterligere fire institusjoner pålagt å lage handlingsplaner mot midlertidighet: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo. Av disse var det kun Høgskulen i Sogn og Fjordane som reduserte midlertidigheten i 2015. Ved Universitetet i Oslo lå utviklingen tilnærmet flatt, mens både Høgskulen i Volda og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har økning i midlertidigheten i 2015.»
- Dette må vi gjere noko med!
Nøytralt?
7.16 Hvilke eksterne aktører finansierer andre bidrags- og oppdragsaktiviteter i statlige UH-sektor?
Side 184: «Offentlige kilder som andel av andre BOA-inntekter per institusjon varierte fra 26 prosent (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) til 88 prosent (Høgskulen i Volda) og 99,9 prosent (Samisk høgskole) i 2015.».
- Dette handlar også om at vi hovudsakleg har utdanningar som er retta inn mot offentleg verksemd. Men kanskje kan vi bli flinkare til å tenkje også på privat næringsliv?
3.3 Ved hvilke institusjoner avlegges doktorgradene?
Side 72: «Høyskolene i Bergen og Volda, samt Samisk høgskole, har akkrediterte doktorgradsprogrammer, uten hittil å ha uteksaminert noen kandidater.»
- Vi får sjå korleis dette utviklar seg og kryssar fingrane for at ph.d.-utdanninga i helse- og sosialfag utviklar seg like godt i framtida som den gode starten ber bod om.
4.2 Hvor mye publiserer universiteter og høyskoler?
Side 94: «Blant institusjonene med 100 eller flere publiseringspoeng etter gammel metode, øker poengene mest ved Norges idrettshøgskole (68 prosent) og minst ved Høgskulen i Volda (sju prosent).»
- Min kommentar til dette er at den dramatiske omlegginga i publiseringsindikatorar ikkje akkurat har favorisert forskinga ved Høgskulen i Volda. Samla sett har publiseringspoenga (tellekantpoenga) auka med nærare 50 prosent – i all hovudsak på grunn av omlegging av utrekningsmåten. Så det er i grunnen flott at vi likevel er på 5. plass blant statlege høgskular.
