Fredag 24. mars vart den såkalla utsynsmeldinga om kompetansebehov i høgare utdanning lagt fram. Her er lenke til meldinga.
Her er regjeringas pressemelding med presentasjon av meldinga.
Les også min kommentar til utsynsmeldinga i kronikk som vart publisert i Tidens Krav (27.3.), Sunnmørsposten (30.3.) og Romsdals Budstikke (31.3.)
Andre kommentarar til utsynsmeldinga:
Khronos første omtale av framlegginga.
«— Vi kan ikke automatisk prioritere ned humaniora og samfunnsvitenskap» (Kommentarar frå fleire aktørar i Khrono)
Incentiver virker (Kommentar av Arve Hjelseth, NTNU, i Universitetsavisa, NTNU)
Utsynsmeldingen setter universitetslederne sjakk matt (Kommentar av Knut H. Sørensen i Universitetsavisa, NTNU)
Ola Borten Moe kjem i meldinga med heile 46 tiltak. Det er mange knappar å skru på samtidig. Men det viktigaste er nok at det er vi som jobbar i sektoren som skal gjennomføre. Slik bør det vel vere?
Som i mange kriminalromanar kjem svaret på dei store spørsmåla heilt til slutt, så også i utsynsmeldinga. Om ein hoppar til kapittel 12 i meldinga finn ein heile 46 einskildtiltak som spring ut av meldinga. Store og små. Kortsiktige og langsiktige. Men viktigast er kanskje det som står heilt til slutt under dei 46 tiltaka:
«Regjeringen forventer at
– universiteter og høyskoler prioritere flere studieplasser innenfor helsefag, IT og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet
– universiteter og høyskoler gjør løpende vurderinger av framtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurderer tiltak for en mer fleksibel og dynamisk utnytting av studiekapasiteten. Kunnskapsdepartementet vil følge opp dette i styringsdialogen»
Det første av desse to punkta seier ikkje at regjeringa vil prioritere fleire studieplassar innanfor helsefag, IT og det grøne skiftet. Det er høgskulane og universiteta som skal omprioritere studieplassar til desse områda. Og dette blir forsterka i det andre punktet: Det blir forventa at høgskular og universitet løpande skal vurdere framtidige kompetansebehov.
