Regjeringas utdanningspolitiske toppmøte 11.11.2019 handla om «Teknologiutvikling og læring gjennom heile utdanningsløpet». Toppmøtet er ei årleg samling der høgskular og universitet blir inviterte inn til Villa Parafina for å drøfte felles spørsmål som er relevante for forsking, høgare utdanning, arbeidslivet, studentar og elevar – i tillegg til interesseorganisasjonar og tilgrensande statlege etatar.
Både innleiarane og dei to ministrane Iselin Nybø og Jan Tore Sanner la for dagen store ambisjonar for Noreg som kunnskaps- og teknologinasjon. Og då må vi satse på teknologi i skulen, ikkje sant? Det blir brukt mykje pengar på teknologi i skulen, både i Noreg og andre land. Men forskinga på feltet tyder på at det er vanskeleg å sjå at dei enorme teknologiske framstega har ført til vesentlege endringar i læring hos elevane. Det var slik den amerikanske professoren Robert Slavin frå Johns Hopkins-universitetet oppsummerte forskinga på feltet.
Hans forklaring på dette er at det ikkje blir vurdert godt nok kva teknologi som faktisk gir resultat. Og at det ikkje vert brukt nok tid og pengar til å integrerer teknologien i planlegging og gjennomføring av undervisninga i skulen. Kort sagt manglar skuleeigarar og skular kompetanse i å vurdere kva undervisningsteknologi som bør kjøpast inn.
Mange av innleiarane og bidraga frå deltakarane på møtet var innom kva ansvar institusjonar som utdannar lærarar har for å gjere skulen, barn og unge og dermed framtida betre i stand til å bruke teknologi på gode måtar i framtida. Vi fekk nok meir og mindre tydelege oppmodingar om å gjere ein større og betre jobb. Diagnosane som vart stilt var både at det var strekk i laget – både mellom kommunar, skular og mellom lærarar. Det vart også etterlyst sterkare tiltak for å kople forsking og høgare utdanning på den eine sida og praksisfeltet – eller skulen om du vil.
