Kategori: Ukategorisert

Hacking og governmentality

NUPI vart hacka i 2017.

Mistenkelege IP-adresser får tilgang til NUPI sin web-server i januar 2017. Fram til oktober skjer det berre sporadisk tilgang, men i oktober vart angrepet gjennomført ved at det vart lagt inn i bakdør i serveren. NorCERT, PST og NUPI hadde eit godt samarbeid i dette og fekk kartlagt at angriparen var interessert i nyheitsbrev og rapportar. Det store spørsmålet er kvifor dei er interessert i dette.

Foucault nyttar omgrepet governmentality til å poengtere at vi har eit samfunn der det å styre andre sine handlingar er den ultimate styringa. Sentralt i dette ligg omgrepet praksisregimer, som produserer sanning og viten. Ved å kunne styre den sanninga og vitenen som praksisregima produserer, vil ein dermed kunne påverke samfunnet.

I dette tilfellet kan vi tenkje oss at angrepet kan ønskje å forme sanninga ved å enten redusere legitimiteten til NUPI eller ved å endre innhaldet slik at hackerane sine synspunkt vert sanninga. Kort sagt svekke motstandaren. Åsmund Weltzien, kommunikasjonssjef i NUPI, antar at dette kan handle om tilgang til forsking, forgifte ein brønn av kunnskap, forfalske resultat, forfalske avsendar eller undergrave tilliten deira.

Dette er med andre ord påverknad, og om ein antar at gruppa ikkje er ein gjeng med ungdommar som først og fremst er ute etter å teste teknologi, er det rimeleg at det heile handlar om å påverke samfunnet vårt. Det å påverke forskingsinstitusjonar vert dermed ein del av ein strategi som øydelegg den tilliten vi har til samfunnet rundt oss.

Når vi då vender tilbake til Foucault, governmentality og praksisregimer, er det viktig å sjå at dette ikkje berre handlar om destabilisering av samfunnet, men om at vi har grupper som spelar ei rolle i governmentalityprosessen i samfunnet. Ein av dei viktige konsekvensane er at staten må overvake hackergruppene sin aktivitet – noko dei berre kan gjere ved å overvake det som skjer i vårt eige samfunn. Det medfører også at staten får meir innsyn i det relativt frie institusjonar held på med – og dermed vert ein ikkje så fri like vel.

Studentane sine tilbakemeldingar på bruk av surveyverkty i undervisninga

Eg har skrive om at eg har nytta Twitter og Surveyverkty i undervisninga for å legge til rette for studentaktiv læring. Etter at eg hadde gjennomført eit undervisningsopplegg om organisasjon og leiing i offentleg sektor (2t + 2 t +3t) der eg i stort monn hadde nytta surveyverkty for studentaktiv læring, køyrde eg ut ein survey til studentane.

Eg sende den til e-postadressene til studentane, 102 studentar, og fekk 42 svar.

Studentane var overveldande positive, og over 90% av studentane rapporterte at dei vart 1) meir motiverte, 2) meir aktive, 3) trivdes betre  og 4) lærte meir gjennom denne undervisningsforma enn elles. Dette var for meg overbevisande!

I form av eit fritekstfelt, ba eg studentane skrive kvifor dei var fornøgde. Svara handla i grove trekk om at variasjon i undervisninga er ein bra ting og at anonym skriftleggjering ga god læring. Nokre døme:

  • Jeg er fornøyd med undervisningen fordi den er variert og studentene får være deltakende.Vi får litt teori og får satt det i tankeprosses med en gang gjennom spørreskjema og felles gjennomgang.
  • Det å bruke spørreskjema gjorde at fleire blei deltakande, og at ein faktisk må følge med i timen. Det gjore det lettare og kjekkare å følge med.
  • Dette skaper en aktiv læringsprosess som skapte et godt engasjement i undervisningen.
  • Det som gjer meg fornøgd er ditt engasjement for temaet og din iver for formidling av temaet. Du trekk inn uvante og interessante læringsformer som klassa aldri har vore borti og som trekk mykje av oppmerksomheita mot temaet. Fortsett med det!
  • Kreativ undervisning som gjer det litt fengande for oss som ikkje er så glad i organisasjonsteori.
  • Lærte mye ved å se hva andre mener om samme tema/spm. Få litt inspirasjon.

Når eg spurde meir spesifikt om kva som var bra med å bruke spørjeskjema, fekk eg ein del overlappande svar, men også nokre svar som var meir utfyllande på kva som var bra. Det var tydeleg at studentane sette mest pris på, var knytt til at dei fekk svare anonymt, fleire fekk delta, og svara vart brukte i den vidare undervisninga i emnet. Nokre døme:

  • Man trenger ikke rekke opp hånden for å svare, noe som få liker å gjøre når vi er så mange i klassen.
  • Man får se resultatet av mine egne tanker vs andres tanker.
  • Her får vi på en måte bruke teorien i praksis. Jeg liker også at vi går gjennom spørreskjemaene sammen etterpå – da får jeg sett hvor jeg har svart riktig og feil, og lærer _myyyye_ mer av det.
    I tillegg får jeg en god mestringsfølelse når du leser høyt noen av svarene, og det er noen av mine svar somblir sagt høyt. Da blir jeg stolt, haha.
  • Reflekterende læring ved å bruke egne erfaringer og tanker.

Når eg spurte kva som var dumt med å bruke spørjeskjema kom der også nokre svar. Mange færre enn dei som var positive, og mange av dei skreiv «ingenting». Flesteparten av dei som då stod att handla om at eg hadde laga eit skjema som var for stort (eg hadde sett av 40 minutt til det). Mange av dei andre var opptekne av at det vart dødtid for dei som var raskast til å svare. Den som kom med den mest interessante kommentaren var denne:

Er ikkje kvar dag vi er like pratesalige, men når klassa først har blitt aktivisert på måten du no har gjort, trur eg at folk hadde deltatt enda meir aktivt med open diskusjon og spørsmål muntleg. Ein større kombinasjon mellom desse hadde vore ypperleg!

Dette skal eg ta med meg!