Mykje HVO-historie samla på seminar om HVO-historie. Frå venstre Harald Tafjord, Anne Øie, Arne Myklebust, Ketil Jarl Halse, Jan Driveklepp, Odd Ragnar Hunnes, Kåre Heggen og Jon Tvinnereim.
Historisk institutt arrangerte torsdag 6. september ope seminar om historieskriving for UH-institusjonar generelt, og HVO spesielt.
På seminaret argumenterte Oddbjørn Melle for at ein viktig dato for Høgskulen i Volda er 20. juni 1969. Då vedtok Stortinget å opprette dei første DH-institusjonane som ei prøveordning, så det er antakelig det næraste vi kjem ein fødselsdato for DH-skulen i Volda.
Vedtaket aleine kan vere litt forvirrande – det står slik:
Stortingsvedtaket om oppretting av prøveordning med distriktshøgskular, 20. juni 1969
… men her står jo ingenting om nokon DH-skule i Volda. Berre Molde er omtala. Men av debatten i Stortinget går det klart fram at det var føresett at det skulle starte prøvedrift med DH-skule også i Volda.
Utval for likestilling og mangfald og Forskingsutvalet arrangerte 15. februar 2017 seminaret «Løyper mot toppen: Likestilling og mangfald i akademia». Les program for seminaret.
Korleis kan fleire nå toppen? Seminar om likestilling og karrierebygging i akademia
Nedanfor står mi innleiing på seminaret der eg blant anna løfta fram dei kvinnelege akademiske pionerane i fag og leiing ved Høgskulen i Volda.
Forskarforbundet ved Høgskulen i Volda held 17. mars 2017 også eit seminar om litt av dei same spørsmåla: «Karrierepolitikk og karriereutvikling for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren» – med bidrag frå blant andre Rakel Christina Granaas – tidlegare HVO-tilsett som no arbeider i UHR (Universitets- og høgskulerådet).
Kvifor har vi eit slikt seminar ved Høgskulen i Volda – og kvifor no? Er ikkje akademikarar blant dei aller mest opplyste og progressive? Der likestilling er sjølvsagt – også i karrierebygging? Det kan godt hende, men det er også slik at framsteget kjem ikkje av seg sjølv, men må få litt hjelp – eitt steg om gongen.
Ein observasjon eg gjorde som lærar på avdeling for mediefag for mange år fortel litt om kva mekanismar som fungerer: Kvinnelege og mannlege studentar hadde like gode karakterar for å kome inn på studiet. Men i klasseromet opplevde eg gong på gong at jentene svært ofte starta sine spørmål og svar med ei lite orsaking eller eit lite atterhald. Gutane på si side gjekk rett på svaret, rett eller feil – men inga orsaking eller atterhald å spore. Eg gav beskjed til jentene om at eg ikkje ville høyre slikt utanomsnakk – og håper at dei var samde i at det var rett at dei endra seg og vart litt meir som gutane: Tenk at du er flink og har noko viktig å bidra med – kast deg ut på det! Slik vi ventar at journalistar skal gjere. Eg håper det var rett medisin.
Kompetansebygging og karriereplanlegging hos akademikarar bør normaliserast og gjerast til noko som er naturleg og forventa av fagfolk på Høgskulen i Volda – som for alle andre institusjonar. Det kan ikkje vere slik at det er hemmeleg eller privatisert at ein har planar om å fordjupe seg fagleg og forske for å gjere faget og høgskulen betre. Det vil også studentane tene på.
