Kategori: Forskingsformidling

Rettar ved konferansedeltaking

Eg er invitert til å seie noko om korleis vi nyttar Canvas på ein konferanse etter påske.

Eg fekk tilsendt ein «Concent form» der det stod:

Instructure will solely own the Materials and all rights related to the Materials, in whole or in part, and have the exclusive, worldwide, perpetual and royalty-free right and license to use the Materials in any manner or media without notifying me,

Eg forstår utan vidare behovet som Instrucure (firmaet bak Canvas) har til å kunne nytte mitt arbeid i deira arbeid. Det er fint med omsyn til forskingsformidling og deling og alt det der. Det er ikkje kan akseptere er “exclusive […]  right and license to use the Materials”.  

Det å gir frå meg offentleg finansiert arbeid til eit kommersielt foretak, er etter mitt vit feil. I tillegg kan eg i prinsippet ikkje nytte den same ppt-fila eller modellane t.d. undervisning. Eg svara dei:

Since my work is publicly funded, I cannot sign the consent form. To give away publicly funded work to commercial interests in this way is extremely problematic in many ways. What I can do, is to release it as CC BY-SA. I certainly hope that is sufficient for your purposes.

…og det var det. Eg skreiv om «concent form» til den som er lagt ved, og Instructure sitt «legal department» godtok den utan vidare.

CC BY-SA er ein lisens som er utvikla av Creative Commons. Dei har fleire ulike lisensar. Dette er den lisensen som eg trur passar best i denne samanhengen. Eit oversyn ulike lisensar er å finne her: https://creativecommons.org/licenses/

Oppmodinga mi er dermed:

Bruk så langt det er råd Creative Commons lisensar når de må signere concent-forms i staden for å gi frå deg eksklusive rettar.

(Denne teksten gjekk som e-post til alle ved HVO)

Helsetenestekonferanse Trondheim, mars 2017

Konferanseprogram

Utfordringar når ein skal yte gode og rette tenester

Roar Stokken1, Knut Hunnes2

  • Førsteamanuensis, Høgskulen i Volda, Institutt for sosialfag
  • Førstelektor, Høgskulen i Volda, Institutt for sosialfag

Helse- og sosialtenestene opplever eit auka krav til spesialisering, profesjonalisering og koordinering. Dette fører lett til både større skilnader og meir avstand mellom dei som må samarbeide for å yte tenester. På jakt etter utfordringar i tverrprofesjonelt samarbeid, har vi fått nokre historier.

Ei historie kan forteljast slik: Rusteamet hadde vore heime hjå ein brukar. Der hadde dei funne rekningar som burde vore betalte. Dei bad brukaren om å ta med seg rekningane og kome på kontoret deira dagen etter. Då kunne rusteamet hjelpe til, slik at dei vart betalt. Dagen etter stod sjukepleiaren frå heimebasert omsorg i kontordøra til rusteamet. Ho hadde tatt med rekningane; ho skulle jo same vegen og ville berre hjelpe til…

Ingen av historiene gir grunn til å tru at dei involverte har dårlege intensjonar. Dei har berre ulike prioriteringar og ulike måtar å hjelpe på. Dermed, trass i gode intensjonar, påverkar nokre involverte sine handlingar og strategiar, andre involverte sine handlingar og strategiar på ein negativ måte. Det oppstår med andre ord ein slags konflikt om behandlingsstrategi.

Strategikonfliktar er ikkje uvanleg i tverrprofesjonelt samarbeid, og løysinga er gjerne meir samarbeid og mindre tid til brukarkontakt. Dette prosjektet studerer grunnlaget for behandlingsstrategikonfliktar og korleis dei vert handtert. Vi fokuserer difor på korleis sosial- og helsearbeidarar handterer behandlingsutfordringar som er skapt av andre sosial- og/eller helsearbeidarar. Målet er å bidra til meir effektive samarbeidsmåtar og dermed meir effektive tenester.