Døme på tekstelement

Start av oppgåva

Oppgaven tar for seg implementeringen av Lean i et oljeselskap i lys av endringsledelse. Endringsledelse handler om endring av mennesker (Nordhaug, Brandi og Hildebrandt 2007, s. 22). Lean er ment å fjerne sløsing som ikke skaper kundeverdi, og brukes i mange bransjer (Storsveen, 2016). Et kritisk punkt i innføringen av Lean er at man kan glemme hvor viktig rollen til enkeltmennesket er i prosessen (J Sayer og 2007). Det finnes en rekke studier som omhandler implementeringen av Lean, men kunnskapen om hvordan implementering påvirker organisasjonskulturen i en offshoreorganisasjon er begrenset. Arbeid offshore skiller seg fra mye av «landbasert» industri ved at det jobbes døgnkontinuerlig, avbrutt av avspaseringsperioder. Dette medfører at det kan være forskjell på ulike foretrukne arbeidsmetoder på ulike skift. Prosjektet undersøker derfor hvordan Lean har blitt mottatt av «gutta på gulvet» og hvordan implementeringen har påvirket kulturen. Prosjektet kartlegger hva som bidrar positivt og negativt i implementeringsfasen. Hovedfokuset i prosjektet er implementeringsprosessen, bedriftskultur, endring, ledelse og motivasjon. Lean knyttes til klassiske teorier på endringsledelse som omhandler troen på at kulturelle og organisatoriske endringer kan ledes i en bedrift (Farbrot, 2007) (Mats Mulstrand: Masteroppgåve MLT ved NTNU)

Kopling av teori og felt

Star and Griesemer (1989) beskriver standardisering som en annen viktig del av samkjøring mellom aktivitetene til ulike grupper. Standardisering av metoder gjør at ulike aktører som skal samkjøres ikke behøver å forstå de andres synspunkt og metoder, men vite hvilke metoder man selv må følge for at metodene skal være samkjørt. I Mesta sitt tilfelle beskrives standardiserte arbeidsoppgaver i fagprosedyrer. Arbeidsutførelsen som er beskrevet her er tilrettelagt for å oppnå kravene i kontrakten. Kontrakten er i utgangspunktet prosjektleders ansvar og for å unngå at fagarbeidere skal sette seg inn i kontrakten, formuleres det kontraktsinnholdet som er relevant for fagarbeiders utførelse i fagprosedyrene. Fagprosedyrene er dermed dokumenter som skal koordinere arbeidet til ulike aktører i bedriften, og kan tolkes som et grenseobjekt under de rette kontekstuelle forhold. (Angelica Bruntveit: Masteroppgåve MLT ved NTNU)

Teoretisk oppsummering:

I dette delkapittelet har vi sett på hva begrepet grenseobjekt omfatter og hvilke bruksområder grenseobjekter har. Det har særlig blitt diskutert tre elementer som kan påvirke hvordan ulike aktørers perspektiver på grenseobjekter blir. Dette er hvordan ulike aktører tillegger det mening, hvordan ulike aktører bruker det og hvordan kulturene i de sosiale gruppene er. Grenseobjekters fleksible natur gjør at disse kan forvalte elementene av perspektivene slik at ulike aktører kan samarbeide på en tilfredsstillende måte uten at konsensus er nødvendig. I løpet av dette delkapittelet har prosjektledere, fagarbeidere og ledelsen i Mesta blitt omtalt som ulike aktører hvis arbeid koordineres blant annet ved hjelp av standardisering av oppgaver og fagprosedyrer. Det har også blitt nevnt at under riktige kontekstuelle omstendigheter kan fagprosedyrene tolkes som et grenseobjekt. Fagprosedyrer er et initiativ innenfor kunnskapsledelse, og dens egenskaper som et grenseobjekt kan ha interessante implikasjoner for implementering. Dette vil jeg komme tilbake til, men det blir først nødvendig å avklare enkelte begreper og se på grenseobjekters rolle i forbindelse med kunnskap i organisasjoner.(Angelica Bruntveit: Masteroppgåve MLT ved NTNU)