Det er ikkje nok at teoridelen berre er eit samandrag av det du har lese. Den skal også kople teorien til feltet. Det tyder at kvart tekstelement har tre delar: 1) innleiing, 2) hovuddel og 3) avslutning.
Omfanget av desse tre vil variere. I biletet over viser eit tekstelement i ein av artiklae eg har vore med å skrive. Her har eg markert innleiingane med blå farge, hovuddelen med gul farge og avslutningane med raud farge.
Innleiinga (blå) gjer temaet relevant, hovuddelen (gul) greier ut om temaet og avslutninga (blå) drøftar og tolkar hovuddelen inn i konteksten.
Alle tre delane kan løysast på ulike måtar, men under finn du nokre døme. Alle desse er henta frå det same manuskriptet som biletet over.
Gjere temaet relevant
Start i politikk:
Langvarig sykefravær påvirker deltagelse i samfunn, arbeidsplass og familieliv (OECD 2013). Det er sterke indikasjoner, men lite vitenskapelige beviser på en direkte kobling mellom fysisk og psykisk helsegevinst og arbeid (Gordon Waddell & Kim Burton 2006).
Start i feltet:
Informantene våre har det man ofte betegner som «diffuse» helseplager. Dette er sykdommer og lidelser som gir betydelige plager, men der leger ikke kan konkludere med en klar årsak.
Start i forskingsfeltet:
Lilleaas (Lilleaas, 1991, 2015) etterlyser et større fokus på den emosjonelle belastningen som mange kvinner opplever. Arbeidslivet har i dag et stort innslag av tjenesteyting, og det er hovedsakelig kvinner som befinner seg i frontlinjen og møter kunder eller brukere (Forseth, Molden og Rasmussen, 2002, s. 86).
Start i det alle veit:
Foruten lønnet arbeid, er det mange arbeidsoppgaver som må gjennomføres for å få hverdagen til å gå rundt. Til tross for nedgang fra 1970-tallet til år 2010 i tid brukt på husholdsarbeid for kvinner, kombinert med en økning hos menn, er det likevel kvinner som gjør mest av nesten alle typer arbeid i husholdningen (Vaage 2012, s. 84).
Greie ut om temaet
Faktapresentasjon:
Til tross for nedgang fra 1970-tallet til år 2010 i tid brukt på husholdsarbeid for kvinner, kombinert med en økning hos menn, er det likevel kvinner som gjør mest av nesten alle typer arbeid i husholdningen (Vaage 2012, s. 84). I tillegg er det er kvinner som oftest står for emosjonell og fysisk omsorg for foreldregenerasjonen (Berthinussen & Fredriksen 2014). Smeby og Brandth (2013, s. 346) viser til at det hovedsakelig er kvinner som også står for tankevirksomheten rundt familiens gjøremål, noe de kaller ”det tredje skiftet”.
Forklare teoriar:
Det å mestre en ny situasjon er sentralt i opplegget ved helsefortet. Bandura (1977) hevder at hvordan man mestrer en situasjon er avhengig av forventingene til egen mestring. Dette kaller han mestringstro (self-efficacy), og er et resultat av mestringsforventninger (efficacy expectations), og troen på at handlinger vil medføre resultatet man ønsker (outcome expectations). Hva man forventer av egen mestring er tett koblet til egne erfaringer. Har man erfaringer med mestring av vanskelige situasjoner, er det lettere å mestre nye. Har man tidligere opplevd å ikke mestrer tilsvarende situasjoner, er det lettere å gi opp. Gjentatt suksess øker egen mestringstro. Når denne øker, får man mindre fokus på det som ikke fungerer og større fokus på det som kan føre til en god løsning. Vurdering av hva man oppnår i lys av de krav man stiller til seg selv, kan enten føre til tilfredshet, selvtillit og interesse, eller til ubehag. Bandura (1977, s. 140) ser en kobling mellom forventninger til egen mestring og depressive reaksjoner. De som setter for høye krav til seg selv, og samtidig nedgraderer hva de faktisk oppnår, er ifølge Bandura (1977, s. 141) de som er mest utsatt for depresjon.
Kople teoriar:
Et annet moment i tilknytning til å ikke kunne yte på lik linje som tidligere, er at mennesker med funksjonsnedsettelser i mange tilfeller blir ansett som å ikke fungere “normalt” (Jensen, Petersen & Stokholm 2007, s. 104). Dette kan forstås i lys av begrepet stigma. I følge Goffman (1963) er stigma et sosialt produkt som oppstår på grunn av sosial interaksjon, hvor potensielt stigmatiserende egenskaper kan påvirke forventningene eller atferden til de involverte.
Påpeik vurderingar:
Dette standpunktet medfører en tilnærming der diagnoser blir mindre viktig enn opplevelsen av problemer og utfordringer. Vi vurderer dette som spesielt viktig fordi de fleste arbeidsrettede rehabiliteringsprogram for sykemeldte både er individuelt rettet (NAV, 2017; NKLMS 2013) og rettet mot spesifikke diagnosegrupper (Rise, Gismervik, Johnsen & Fimland 2015).
Oppsummer:
Til tross for belastningene, viser Forseth et al.(2002, s. 90) til at kontakten med kundene også bidrar til en berikelse for ansattes arbeidsglede og identitetsskaping. Dette fører til en ambivalens; de ansatte i kundeorienterte yrker opplever både tilfredshet og fremmedgjøring, samarbeid og motstand, felles og motstridende interesser, og oppfatter sine interesser i både kollektive og individuelle termer.
Drøft og tolk
Når du skal drøfte, er det viktig at det vert tydeleg at det er nettopp det du gjer. Då treng du «drøftingsmarkørar». Ein av dei viktigaste er at du eller du og lesaren vert synleg i teksten. Det gjer du ved å skrive til dømes: «Når vi ser på konsekvensene av det som står over….» eller «Man kan med andre ord forstå dette slik at…»
Vidare er det viktig å ta i bruk ord/fraser som viser at det er tale om argumentasjon og ikkje utgreiing. Døme på slike er: Dessutan, derimot, imidlertid, i motsetning til, for det første, for det andre, difor, som følgje av, ein kan hevde at, nokre trekkjer fram at, sjølv om, på den eine sida, på den andre sida, dersom, ettersom, viss, så
Tre døme på måtar å drøfte og tolke inn i konteksten:
Vis relevans
Stigma er koblet til andres kjennskap til avviket. Om avviket ikke blir kjent for de andre, bruker Goffman (1963, s. 93) begrepet passing. Dette refererer til at bæreren av avviket kan “passere” uten å bli avslørt. Skalldyrallergi vil for eksempel være helt skjult, inntil man kommer i en situasjon der det blir forventet at man skal spise skalldyr. Kvinnene i utvalget har alle sykdommer som kan skjules, noe som gjør at de kan passere.
Peik inn i utvalet:
Den emosjonelle påkjenningen og stresset som følger med de nevnte, og ofte usynlige, oppgavene, er ifølge Lilleaas (2015) bakenforliggende årsaker til mange plager kvinner opplever. Siden utvalget vårt bare er kvinner, er det dermed grunn til å ha et særlig fokus på koblingen mellom emosjonell belastning og sykdom.
Resonner:
Likevel er det bred konsensus på tvers av ulike disipliner, at å stå i eller returnere til arbeid er ettertraktede mål for å opprettholde eller øke livskvalitet og trivsel for personer med sykdom eller funksjonshemninger, fordi det fremmer selvstendighet, trygghet, selvrealisering (Askeland, Ellingsen & Thune 2015), identitet og personlig vekst (Folkehelseinstituttet 2014, s. 217; Forseth & Rasmussen 2002, s. 11). I kombinasjon med arbeidslinjen i norsk arbeidslivspolitikk fører dette til en klar forventning om å være i jobb.