Det er ei stor glede for meg å stå her og dele ut FoU-prisen 2023. FoU-prisen vart oppretta i 2005, og har vore delt ut til mange dyktige forskarar på Høgskulen i Volda opp gjennom tidene, og slik er det også i år. Målet med FoU-prisen er å rette merksemda mot FoU-arbeid gjennom å synleggjere og heidre framifrå innsats. Ved sidan av å gi honnør til prisvinnarane er intensjonen med prisen at vinnarane skal fungere som førebilete og modellar for resten av fagmiljøet, slik at kvaliteten og omfanget av FoU-arbeidet på HVO aukar.
I dag er vi samla for å heidre innsatsen til ein dyktig forskar og kollega som gjennom arbeidet sitt har bidratt til å belyse viktige tema og spørsmål, både innanfor og utanfor Høgskulen i Volda. Årets prisvinnar har vore på Høgskulen i lang tid, og vart i si tid tilsett på Volda lærarskule, som ein del av eit mykje mindre engelskmiljø enn vi har i dag. Eg trur kanskje de då var tre tilsette?. Intrykket frå tidlegare kollegaer er at du tidleg var oppteken av forsking og publisering, noko som også viser seg igjen i at du har publikasjonar nesten 40 år tilbake i tid. Du har vore ein sentral og viktig aktør i å bygge opp fagmiljøet innan engelsk her på Høgskulen i Volda.
Årets prisvinnar disputerte i 2008 og hadde då fordjupa seg i Jane Austens ironiske forteljarstemme i Austens litterære verk, og korleis denne manglar i filmtolkingane. Ein kan på mange måtar sjå dette prosjektet som eit knutepunkt for fleire sentrale trådar i forskingsaktiviteten hennar: kvinnelitteraturhistorie, litterær adaptasjon og resepsjon og litterær omsetjing. I 2016 vart Marie Nedregotten Sørbø professor i engelsk litteratur, noko som skjedde ganske rett etter at ho hadde vore prorektor i fire år, noko som understrekar hennar engasjement og vilje til å vere ein aktiv forskar heile vegen.
Mange av oss er kjende med Marie Nedregotten Sørbø sitt arbeid med Jane Austen, særleg gjennom hennar djuptpløyande analyse av Austens representasjon i film og omsetjingar. Det er likevel verdt å merke seg at Sørbø ikkje berre analyserer litteratur – ho lever òg i den, ved til dømes å omsetje delar av Jane Austens verk til norsk.
Marie Nedregotten Sørbø har publisert i ei årrekke og har eit betydeleg omfang av både artiklar og bøker bak seg. Årets prisvinnar er også ein svært aktiv formidlar, til dømes gjennom 74 artiklar i Store norske leksikon, og dette viser at i tillegg til å vere ein aktiv forskar på høgste nivå, er Sørbø også ein svært aktiv formidlar.
Høgskulestyret, som er dei som tildeler prisen, har understreka viktigheita av Maries mangeårige engasjement, hennar evne til å formidle forsking til eit breiare publikum, og hennar deltaking i internasjonale forskingsprosjekt.
Med dette vil eg gratulere Marie Nedregotten Sørbø som årets FoU-prisvinnar. Takk for bidraget ditt og for det du bringer til vårt akademiske fellesskap.
15. august var det igjen tid for studiestart, og mange studentar tok vegen til Volda. Eg skal ikkje gå inn på søkjartal og møtte studentar no, det kjem i ei eiga sak seinare. Men eg vil vere tydeleg på at det er fleire utdanningar vi gjerne skulle sett eit vesentleg høgare søkjartal på, samtidig som det også er utdanningar som har svært gode søkjartal. Men gjennomføringa av studiestart har gått bra, og mange nye studentar er komt til Volda eller starta på ei nett- eller samlingsbasert utdanning. Nytt av året er at studentsamskipnaden i Volda hadde hybelgaranti for alle studentar som søkte om hybel hjå dei før 1. mai. Vidare hadde dei også ledige hyblar heilt fram til studiestart. Studiestart er eit stort prosjekt som omfattar mange tilsette og studentar. Og planlegginga byrjar av neste års studiestart byrjar no med ei evaluering av årets studiestart. Eg vil, på vegne av styret, takke alle som har lagt ned ein stor innsats i å ønske nye og gamle studentar velkomne til Volda. Særleg vil eg takke faddervekestyret, som har lagt ned ein stor innsats i å arrangere ei vellukka fadderveke.
Akkrediteringsprosess doktorgrad i Utdanning, språk og kultur Høgskulen i Volda er sjølvakkrediterande på bachelorgrader, men når det gjeld mastergrader og doktorgrader må Høgskulen søke NOKUT om akkreditering. Høgskulen har søkt om akkreditering av ei doktorgrad med tittelen «Utdanning, språk og kultur». Kommisjonen har i vårsemesteret arbeida seg gjennom dei innsendte papira, og var 28. og 29. august på besøk på Høgskulen. Her møtte dei over 60 personar, alt frå masterstudentar, doktorgradsstudentar, fagtilsette, administrativt tilsette, eksterne samarbeidspartar til leiinga. Ei slik doktorgrad er eit viktig løft for Høgskulen, og kjem i tillegg til doktorgrada «Helse- og sosialfag. Profesjonsutøving – vilkår og utvikling» som vi har saman med Høgskulen i Molde. Doktorgrada i «Utdanning, språk og kultur» er forankra i strategiplanen, og styret gjorde vedtak i oktober i fjor om å sende inn søknaden. Doktorgrada er planlagt som ei fleirfagleg forskarutdanning i møtet mellom disiplinar og profesjonar på Høgskulen, der kjerna i programmet er i møtet mellom utdanning, språk og tekst, skriftkultur og ulike kulturmøte, og det har eit særleg fokus på fagdidaktiske og andre tilnærmingar som går på tvers av disiplinar og profesjonar ved HVO. Denne doktorgrada vil vere eit viktig løft for høgskulen både innan utdanning og forsking. Møtet med kommisjonen bar preg av gode diskusjonar knytt til doktorgrada og Høgskulen. Kommisjonen var særleg opptekne av kva som var kjerna i programmet, og kva fagområde/vitskapleg område denne doktorgrada høyrer til. Vi venter ein førebels rapport frå NOKUT i løpet av oktober, som vi kan kommentere og svare på, og endeleg avgjerd i NOKUT sitt styre i desember. Ein kan lese meir om besøket her.
Akkrediteringsprosess av master i natur, kultur og sosial berekraft Høgskulen har søkt om akkreditering av ei mastergrad på Avdeling for kulturfag med tittelen Natur, kultur og sosial berekraft. Rett før sommaren fekk HVO tilsendt foreløpig rapport frå kommisjonen som vurderer søknaden med ein del spørsmål og avklaringar. Rapporten var tydeleg på at der var ein del som måtte avklarast før vi eventuelt ville få masteren godkjent, mellom anna samanhengen mellom namn og innhald i studiet. Avdelinga har arbeida godt gjennom sommaren med å gjere justeringar i søknaden, svare ut dei spørsmåla som var uavklart og har også endra namnet på mastergrada, til natur, kultur og sosial berekraft for å tydeleggjere samanhengen i studiet. Høgskulen sende svar på rapporten innan fristen den 18. august. Vi ventar endeleg rapport i slutten av september og formelt avgjerd frå NOKUT kort tid etter.
Framdrift ombygging/renovering av Hans Strøm-huset
Hans Strøm-huset under oppussing.
Høgskulen pussar opp Hans Strøm-huset i samarbeid med Statsbygg. Statsbygg pussar opp ein del naudsynt infrastruktur og fasade, medan Høgskulen oppgraderer undervisings- og kontorlokaler. Oppussinga er omtrent i rute, og dato for overlevering til Høgskulen er 1. november no i haust. Deretter vert det ein periode med montering av møblar og IT utstyr samtidig som Statsbygg ferdigstiller rehabiliteringa av betongfasada i løpet av november. Tilsette skal etter planen vere innflytta i nye kontor før årsskiftet og vi kan ta i bruk undervisingsroma frå 1. januar 2024. Høgskulen har fått ei prisauke på 6,6 % ut frå opprinneleg budsjett og ramme på prosjektet. Prosjektet er eit stort løft med oppussa og framtidsretta undervisings-, student- og tilsettareal.
Aasenkvartalet–Norskinnovasjonssenter
Illustrasjon: Ratio arkitekter
Det skjer mykje på høgskuleområdet. Det er mange som investerer i området rundt oss. Volda kommune har bygd både ny barneskule og ny ungdomsskule som begge er nærmaste naboar til Høgskulen. I tillegg har det kome opp ein heilt ny innendørs handball/idrettsarena (Volda Campus Sparebank 1 Arena), høgskulen sjølv har sett opp Sivert Aarflot-huset som vi no sit i, sjukehuset utvidar, og Volda kommune bygger no nytt symjeanlegg. Eit anna stort prosjekt er Aasen-kvartalet med planar om tre byggetrinn som i svært stor grad vil utvikle området her. Volda Utvikling, som er det selskapet som står for utbygginga, har sikra seg avtale om investering med Sisa invest AS for byggjetrinn 1. Bak Sisa Invest AS står Bjørn Dæhlie. Fyrste byggetrinn er der Ivar Aasen-huset, som HVO leiger fram til oppussinga på Hans Strøm-huset er ferdig, no står. Dette skal rivast og det skal førast opp eit nytt bygg som mellom anna skal huse Norsk innovasjonssenter og skal romme samhandling og tverrfagleg innovasjon til nytte for næringsliv, kommunar, helseføretak, studentar og fagmiljø.
Vernepleie-/sjukepleieutdanning Høgskulen i Volda? I høgskulen sitt innspel til statsbudsjett for 2024 bad styret om og sette sjølv av midlar i budsjettet for 2023 til å greie ut om Høgskulen bør vurdere å starte vernepleiarutdanning og sjukepleiarutdanning i Volda og eventuell planlegging av dette. Utgreiingsarbeidet er i gang og vert leia av tidlegare dekan Randi Bergem. Det har vore gjennomført fleire møte med sjukehuset i Volda, leiarar av den kommunale helsesektoren og andre aktørar, også politiske, i samband med utgreiinga og også mellom anna for å kartlegge grunnlaget for praksisplassar. Høgskulestyret får dette opp igjen som sak ved fleire høve, og i fyrste runde til vurdering i oktobermøtet, når styret skal lande kva vi skal spele inn som framlegg til statsbudsjettet 2025, der det vil vere naturleg å vurdere å be om studieplassar til vernepleie/sjukepleie.
Det er viktig å ha desentraliserte utdanningar som kan vere tilbod til dei som elles ikkje ville tatt utdanning. For mange, m.a. familiefolk og andre som er etablerte på ein stad av andre grunna, er det uaktuelt å pendle langt eller flytte for å ta utdanning. Det sit truleg langt inne for person etablert på Grodås å flytte eller pendlar til Ålesund eller Molde for å ta utdanning, men vil kanskje ta utdanninga viss ho er i Volda. Desse gruppene må vi nå tak i for å sikre rekruttering til og kompetanse i helse- og omsorgstenester i regionen. Nettopp det er eit svært viktig føremål med sjukepleiarutdanning og vernepleiarutdanning ved HVO. Det vil også bidra til å styrke HVO, Volda sjukehus og anna verksemd i regionen. Vi må starte dialogen med Nordfjord.
Rektor si helsing i høve studiestart Høgskulen i Volda 2023:
Velkomne til eit nytt studieår ved Høgskulen i Volda!
English version at the bottom!
Til nye og gamle studentar: Det er ei tid fylt med spenning og endelause moglegheiter som ventar oss. Det er ei tid for læring og danning, ei tid for utforsking og sjølvrealisering og ei tid for refleksjon og diskusjon.
Men før vi går vidare til det, skal vi ta ein tur. Vi skal besøke ein liten gut som sit og et frukost før han skal ta bussen til skulen. I bakgrunnen oppsummerer lokalradioen avisoverskriftene, og foreldra snakkar om tanta som har vorte uføretrygda. På skiva ligg brunosten, og bitane veks litt i munnen på guten. Han er spent og opprømt. I siste time i dag skal han på si fyrste korpsøving, noko han har gledd seg til lenge. På bussen klamrar han seg fast til instrumentkassa han insisterer på å ha på fanget – det var jo litt dumt å halde denne store kassa med eit althorn på fanget, ho er jo nesten større enn guten.
I dag markerer vi studiestart ved Høgskulen i Volda og eg vil gratulere nettopp deg med å ha valt ei utdanning her ved Høgskulen i Volda, ikkje berre på grunn av alle dei dyktige tilsette du vil møte, eller den fantastiske studiebygda Volda, men også fordi du har valt ei trygg og god utdanning som er viktig for Noreg og velferdssamfunnet. I forteljinga om guten er vi innom journalistar, lærarar, sosionomar og korpsdirigentar – og alt det berre ved å ha tatt eit svært kort blikk inn i livet til ein tiåring. Du har valt ei utdanning der du får skape meining for deg sjølv og for andre. For at velferdssamfunnet skal fungere, treng vi både lærarar, sosionomar, barnevernsarbeidarar, journalistar, korpsdirigentar, trenarar og mange andre. Høgskulen i Volda dannar grunnlaget for framtida ved å utdanne deg som skal forme hjarta og hovuda til unge, deg som skal fortelje historiene våre gjennom media, og deg som skal vareta sårbare i samfunnet vårt. Kvar einaste utdanning ved Høgskulen i Volda spelar ei nøkkelrolle i å bygge eit samfunn som er opplyst, varetakande, samansveisa og berekraftig, og eg er stolt av å vere ein del av dette.
Guten er no 21 år gamal, og han har byrja å studere i ei lita bygd ikkje så ulik Volda. Studenten er ganske einsam. Han bur i eit studentkollektiv saman med sju andre som han ikkje kjenner. Han gøymer seg mest på rommet sitt og held seg mest for seg sjølv. Han kjenner jo ingen i bygda, og alt er nytt. Han synest det er vanskeleg å delta på arrangement i klassa, både fagleg og sosialt, for han kjenner jo ingen av medstudentane. Det er så mykje enklare å skjerme seg og gøyme seg på hybelen og vere einsam.
Sjå rundt deg og spør deg sjølv: Kven kan eg hjelpe i dag? Kven kan eg spørje om hjelp? Studietida er ikkje berre ei reise i akademia, men også ei reise i menneskeleg kontakt. Mange her i dag er kanskje i same båt som denne guten var. Litt redde, litt nysgjerrige, litt bekymra. Kva skal studietida bringe? Du er ikkje åleine! Læring handlar om meir enn å lese pensum åleine på hybelen, det handlar om å utfordre seg sjølv, både fagleg og sosialt. Det handlar om å utvikle ei utforskande haldning, diskutere og reflektere. Læring vert enklare om du kjenner medstudentane dine. Så våg å hoppe i det: Bruk fadderveka til å verte kjent, og stopp og slå av ein prat med ein medstudent etter undervisinga. Som Bon Jovi syng: «It’s my life, it’s now or never» – og sånn er det med studietida di òg: Grip sjansen, ta kontroll, for du har denne unike moglegheita her og no til å forme di eiga framtid. Vi skal hjelpe, heie og støtte. Men du må ta steget!
Lat oss hoppe eit par år fram i tid med den unge studenten, som no er flytta inn i eit anna studentkollektiv saman med ei god venninne frå klassa. Dei heng mykje saman både fagleg og sosialt. Seint ein haustkveld, medan snøen ligg i lufta og vinteren er i anmarsj, står venninna og vaskar opp. Inn kjem studenten vår og seier: «Eg må snakke med deg om noko viktig, kan du kome inn på rommet mitt når du er ferdig?»
Venninna kjem ganske fort inn på rommet og ser svært bekymra ut: «Kva er det?» seier ho. «Eg må snakke med deg om noko vanskeleg. Eg har ikkje sagt dette til nokon før. Og eg veit ikkje heilt korleis eg skal seie det.» Venninna ser meir og meir bekymra ut, nesten bleik. «Eg er … ehhh, eg er … homofil.» Venninna slår seg for munnen og bryt ut: «Hæææ? Seriøst, berre det? Eg trudde du var dødssjuk eller noko …»
Denne stunda viser noko essensielt ved kva det verkeleg vil seie å vere ein venn. Vennar er der i både gode og vanskelege tider. Vennar er klippa vår, støtta vår og tryggleiken vår. Det er slike augneblinkar som framhevar kvifor det er så viktig å bygge relasjonar under studietida. For det er ikkje berre fagleg kompetanse og kunnskap de bygger her ved Høgskulen i Volda, det er også livslange vennskap som kan bere dykk gjennom studielivet og livet sine oppturar og nedturar.
Så når de utforskar studielivet, hugs at bak kvar bok, kvar artikkel, kvar forelesing og kvart arbeidskrav ligg det også ei gylden moglegheit til å knyte band med dei rundt dykk. Dei vennskapa vil vere svært verdifulle å ta med seg vidare i livet. For vi går kanskje ulike vegar i livet, men dei spora vi legg att i hjarta til andre, dei spora vert der.
Lukke til med studieåret!
Welcome to Volda!
Welcome to a new academic year at Volda University College!
To new and returning students: a time filled with excitement and endless opportunities awaits us. It is a time for learning and development, a time for exploration and self-realization, a time for reflection and discussion.
But before we delve into that, let’s take a journey. We’ll visit a young boy having breakfast before catching the bus to school. In the background, the local radio summarizes newspaper headlines, and the parents discuss an aunt who has become disabled. Brown cheese rests on his bread slice, and he chews slowly, savoring each bite. He’s excited and enthusiastic. In the last lesson today, he’ll attend his first band practice, something he has been looking forward to for a long time. On the bus, he clings to the instrument case he insists on having on his lap. It might have been unwise to keep this large case with a tenor horn on his lap; it’s almost bigger than the boy himself.
I want to congratulate each one of you for choosing to study here at Volda University College, not only because of all the skilled staff you will encounter or the wonderful student town of Volda but also because you’ve chosen a stable and valuable education essential for Norway and its welfare society. In the story of the boy, we touch upon journalists, teachers, social workers, band conductors, and all this just by briefly glimpsing into the life of a 10-year-old. You’ve chosen an education that allows you to create meaning for yourself and others. For the welfare society to work, we need teachers, social workers, child welfare workers, journalists, band conductors, coaches, and more. Volda University College lays the foundation for our future by educating those who will shape the hearts and minds of the young, tell our stories through the media, and care for the vulnerable in our society. Every single course at Volda University College plays a pivotal role in building a society that is informed, caring, united, and sustainable, and I am proud to be a part of this.
The boy is now 21 years old and has begun studying in a small village not too dissimilar from Volda. The student feels quite lonely. He lives in a student housing with seven others he doesn’t know. He mostly stays in his room, keeping to himself. He doesn’t know anyone in the village, and everything is new. He finds it hard to participate in class events, both academically and socially, since he doesn’t know any of his classmates. It’s much easier to retreat and hide in his dorm, feeling lonely.
Look around you and ask yourself: Who can you help today? Who can you ask for help? Study time is not just a journey in academia but also a journey in human connection. Many here today might be feeling just like this boy did. A little scared, a bit curious, somewhat concerned. What will the academic journey bring? You are not alone! Learning is about more than just studying the curriculum in your dorm; it’s about challenging yourself both academically and socially. It involves developing an explorative attitude, discussing, and reflecting. Learning becomes easier when you know your fellow students. So, take a leap, use the buddy week to get to know others, stop and chat with a classmate after lectures. As Bon Jovi sings, «It’s my life, it’s now or never» – and that’s true for your study time too; seize the opportunity, take control, because you have this unique chance here and now to shape your future. We will help, cheer, and support, but you need to take the step!
Let’s jump a couple of years ahead, and the young student has now moved into another student housing with a close friend from his class. They spend a lot of time together, both academically and socially. Late one autumn evening, with snow in the air and winter on the horizon, the friend is doing the dishes. The student walks in and says, «I need to talk to you about something important. Can you come to my room when you’re done?»
The friend quickly enters, looking very concerned: «What is it?» she asks. «I need to talk to you about something difficult. I’ve never told anyone this before. And I don’t quite know how to say it.» The friend grows more and more worried, almost pale. «I am… uh… I am… gay.» The friend covers her mouth in surprise and exclaims, «Seriously? Just that? I thought you were terminally ill or something…»
This moment captures the essence of what it truly means to be a friend. Friends are there in both good times and challenging ones. They are our rock, our support, our safety net. Moments like these highlight the importance of building relationships during your study years. Because it’s not only academic knowledge you are building at Volda University College, but also lifelong friendships that can support you through life’s highs and lows.
So, as you navigate through your academic life, remember that behind every book, every article, every lecture, and every assignment, there’s also a golden opportunity to connect with those around you. These friendships will be invaluable to take with you through life. We might take different paths in life, but the impressions we leave in others’ hearts remain. Good luck with your academic journey.
Johann Roppen, rektor på Høgskulen i Volda frå 1.8.2015 til 31.7.2023.
Takk for 8 år som rektor. Du har vore rektor i snart 8 år, og har lagt ned ein enorm innsats i denne perioden for Høgskulen i Volda. I løpet av denne perioden har HVO hatt ei enorm vekst på mange områder. Vi har vorte fleire studentar, har vorte fleire tilsette og mykje utvikling har skjett. Doktorgrada i helse og sosialfag tok vel opp sine fyrste stipendiatar omtrent då du var rektor, eller kanskje litt før, og like viktig, HVO sine fyrste heilt eigenproduserte stipendiatar har disputert i din periode som rektor. Og samtidig har vi i løpet av din rektorperiode også søkt om ei heilt ny doktorgrad i Utdanning, språk og kultur. Vidare har vi over dobla talet på stipendiatar, og også talet på masterstudentar auka kraftig, og om ein tel med master i grunnskulelærarutdanning så har talet masterstudentar meir enn dobla seg i din periode som rektor.
Symjehallen har vorte riven medan Johann Roppen har vore rektor.
No kan jo du som rektor ikkje få æra for alt positive som har skjett, men likevel så er det ei viktig rolle som rektor å legge til rette for at fagmiljøa får utvikle seg vidare, og det har du verkeleg gjort. Du har støtta opp under gode initiativ til utvikling og latt dei blomstre. Og det er jo ikkje berre i tal tilsette og studentar HVO har utvikla seg, vi har også utvikla høgskuleområdet. Mykje oppussing har skjett, Kaarstad-huset vart pussa opp ganske tidleg. Vi fekk Vesle Strøm og ikkje minst er heile Hans Strøm-huset no under oppussing. Men vi har også mista eit bygg. Men sjølv om vi har mista symjehallen, så har vi jo også fått nytt bygg. Ja opp til fleire faktisk. Men kanskje det viktigaste nye bygget er jo Siver Aarflot-huset. Dette huset vert på ein måte ståande som eit monument over din rektorperiode. Og når ein ser på det så er jo Sivert Aarflot og du ikkje så ulike. Begge er mediepersonar og begge er opptekne av å spreie nyhende. Og eit av dine viktigaste bidrag som rektor er jo nettopp nyhendebrevet. Du har verkeleg fylt eit tomrom i Høgskulen her. Med nyhendebrevet har du greitt å binde saman organisasjonen og tilsette på tvers, og bidrege til at ein veit meir om kva som skjer både her og der på dei ulike einingane både internt og eksternt. Du har lagt eit veldig godt grunnlag for å vidare byggje opp under HVO som ein høgskule.
Hans strøm-huset vart oppussa medan Johann Roppen var rektor!Sykkelhotell nummer 1 kom opp medan Johann Roppen var rektor!Sykkelhotell nummer to kom opp medan Johann Roppen var rektor!Siver Aarflot-huset vart bygt medan Johann Roppen var rektor!
Og med nyhendebrevet og måten du arbeidar på har du også vore ein svært synleg rektor. Eg trur det er svært få som ikkje veit kven du er, og både studentar og tilsette tek gjerne ein prat med deg. Du er ofte å sjå i prat med studentar i kantina, eller i prat med tilsette over ein kopp med noko varmt i i lunsjkroken. Og i desse samtalen så er du ein god lyttar, du er har merksemd mot den som snakkar, og stiller gode og reflekterte oppfølgingsspørsmål noko som alle set pris på. Du er ein leiar på HVO som er svært synleg, og eg trur alle vågar å ta ein prat med deg, og det er eit stort forbilde for meg.
Johann Roppen og Kong Charles den tredje.
Du har vore HVO sin øvste leiar no i snart 8 år. Og du kan nok ikkje heilt måle deg i popularitet med han andre på biletet her, men så trur eg likevel at her på HVO så går du nok Kong Charles den tredje ein høg gang. Men klart det å vere HVO sin øvste leiar har sin pris. Du har lagt ned ein enorm arbeidsinnsats for HVO, og har vore å sjå på høgskulen både seint og tidleg, men heldigvis ofte avbrote med ei pause for å springe deg ein tur dei seinare åra. Og springinga angrip du analytisk, testar ut nye sko, du les deg opp på forsking, planlegg kosten fram mot eit løp og set deg grundig inn i ting. Og det er også eit viktig kjenneteikn med jobben din. Du er analytisk, og set deg så grundig inn i ting som du kan og stiller gode oppfølgingsspørsmål som i alle fall hjelper meg til å reflektere vidare. Ein eigenskap som eg er viss på at du no vil få god bruk for når du skal tilbake til ei stilling som professor på mediefag etter eitt år med fagleg oppdatering.
Så er det jo ein ting som har skjett medan du har vore rektor og HVO sin øvste leiar som KD, som strengt teke vert din sjef om du har nokon, ikkje har fått med seg. HVO har jo ein tradisjon med å dele ut eit gåvekort når du har vore tilsett på HVO i 20 år. Ja strengt teke byrja du vel her i 1994 trur eg, men forsvann ganske fort ut igjen i ei stipendiatstilling ved UiB også kom du tilbake i etterkant av dette. Men personalkontoret har i alle fall reknar ut at du no i løpet av denne siste rektorperioden har passert dei 20 åra med god margin. Slik at eg har då med meg gåvekortet til deg, som markeringa på at du har arbeida på HVO i over 20 år.
Kjære Johann, tusen tusen takk for innsatsen du har lagt ned som rektor og HVO sin øvste leiar, og nyt svevet over til ei akademisk stilling som professor på avdeling for mediefag.
Avtroppande rektor Johann Roppen i svevet over til ei akademisk stilling som professor på Avdeling for mediefag
Det overordna målet i denne plattforma er å skape gode vilkår for utdanning, forsking, akademisk fridom og institusjonsdemokrati ved Høgskulen i Volda.
Det er kort avstand menneske og fagmiljø på Høgskulen i Volda. Det er ein av dei største styrkane for HVO. Det at vi er tett på kvarandre gjer HVO til ein god stad å utdanne seg og arbeide. Vi ønskjer å arbeide for ein endå meir levande campus for studentar og tilsette.
Høgskulen i Volda driv viktige profesjonsutdanningar, fagutdanningar og har ei særleg rolle i å styrkje nynorsk fagspråk. For å sikre utdanninga for framtida må vi auke omfanget og kvaliteten i forskinga vår. Vi har mange einskildforskarar som gjer framifrå forskingsarbeid, men samla sett er forskingsmiljøa våre for sårbare. Vi vil utvikle forskingskulturen og fagmiljøa vidare. God forsking gjer utdanningane betre.
Styrka forsking og utdanningar gjer oss meir relevante for Nordvestlandet, Noreg og verda. Høgskulen i Volda skal framleis vere tett på dei sektorane vi utdannar til og forskar på. Eit tett samspel mellom verda ikring og høgskulen gjer HVO meir attraktiv for studentar, tilsette og styrkjer vår posisjon, både regionalt og nasjonalt.
Éin høgskule
Vi meiner Høgskulen i Volda har valt rett ved å stå aleine som sjølvstendig institusjon. For å kunne halde på posisjonen og fridomen i framtida må HVO arbeide meir i hop og på tvers av avdelingar, fag og administrasjon. Vi har trua på ein høgskule der alle ser verdien av kvarandre, og der vi saman skapar ein god stad å vere for studentar og tilsette. Ein slik kultur må HVO byggje i lag. Vi vil ha med alle, både studentar og tilsette, på tvers av einingar og tilsett-kategoriar for å finne vegen framover som éin høgskule.
Demokrati
Ingen einskild leiar, tilsett eller student har dei beste svara for Høgskulen i Volda. Dei beste svara finn vi saman. Derfor må demokratiet framleis stå sterkt ved Høgskulen i Volda. Ved vår kunnskapsinstitusjonen arbeider studentane og tilsette kvar dag for å skape eit best mogleg utdannings- og forskingsmiljø. Rektoratet skal ikkje ha alle svar og løysingar. Leiinga skal lytte til og få innspel frå studentar og tilsette.
Visjon
Høgskulen i Volda er ein høgskule der studentar og tilsette på tvers av fag og avdelingar arbeider i lag for styrka forsking, gode utdanningar og eit levande høgskuledemokrati.
Frå 1. august 2023 kjem denne bloggen til å ta over som rektorblogg for rektoratet på HVO. Men inntil då er det fortsatt https://blogg.hivolda.no/jr/ som er rektorbloggen på Høgskulen i Volda.
