Frue Sogns Arbejdshus var en institusjon som ble opprettet i 1787. Det var et arbeidshus som hadde til formål å sysselsette fattige kvinner for at de skulle være berettiget til å motta fattighjelp. Huset lå i bakgården, bak Nørre Voldgade 30, og institusjonen ble nedlagt i 1885. Huset hadde plass til 10 kvinner.
Frue Arbejdshus – Nørre Voldgade 30, (arbeidshuset lå bak dette huset) København Foto: Kim Bach, Lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 Hentet fra: https://da.wikipedia.org/wiki/Frue_Arbejdshus#/media/File:Frue_Arbejdshus_-Nørre_Voldgade_30(Copenhagen).JPG
Likheter og ulikheter i forhold til PCAM:
Arbeidshuset var i en for liten skala til å kunne sammenlignes med PCAM. Videre var målgruppen kun kvinner.
Kilder:
Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Andre Hospitaler», hentet den 16.03.19 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/andre-hospitaler-og-stiftelser
Arkitekttegninger fra Store Kongensgade nr. 108 som Frederiks (Christians) Plejehus, 1765. (1772). Pflueg, C. C. (19.7.1728-16.5.1809) ingeniørofficer, arkitekt med rettigheter: Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported (CC BY-NC-ND 3.0). Hentet fra: http://www.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object440610/da/
Christians plejehus var et hus for fattige og invaliderte mennesker som hadde en tilknytning til militæret. Dette kunne være soldater, enker eller barn som var blitt foreldreløse på grunn av forsørgerens militærtjeneste. Pleiehuset ble opprettet i 1767, beliggende på Store Kongens gade, og etterhvert på kasernen på Sølvgade. Videre ble institusjonen flyttet flere ganger, blant annet til Sør-Slesvig. Plejehuset ble til slutt en avdeling på Almindelig Hospital i København.
Det blir veldig få likhetstrekk å finne når det kommer til PCAM og institusjonen; Christians Plejehus.. Målgruppen som på Christians Plejehus utelukkende er for mennesker med tilknytning til militæret, har PCAM en målgruppen som inkluderer en bredere representasjon av almuen. Christians Plejehus blir til slutt flyttet og innlemmet i den allerede eksisterende institusjonen Almindelig Hospital. Almindelig Hospital var et Hospital som baserte sine tjenester for en målgruppe, som mer kan sammenlignes med PCAM. Det blir uansett ikke relevant å utforske Christians Plejehus videre i denne sammenhengen.
I 1720 ble Vartov Hospital oppført mellom Farvergade og Løngangstræde. Arkitekterne var J. C. Krieger og H. H. Egeberg. Bilde hentet fra hovedstadshistorie.dk: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/12/Vartov-Hopital-efter-Trap-3-RES.jpg
1: Hvem/hvorfor
Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer «heldige sjeler». Hospitalet kom etterhvert til å fungere primært som gamlehjem.
For å kunne komme på Vartov måtte man ha ført et anstendig liv, (men man kunne godt være fattig). Man var derfor heldig om man ble tildelt en sengeplass på Vartov.
De forskjellige sengeplassene var «eid» av forskjellige velstående mennesker, som kunne bestemme hvem de ville tildele «deres seng». Det fantes også noen «kommunale senger», kommunen bestemte over de kommunale sengene.
Institusjonen ble derfor primært drevet med hjelp fra private midler, og det skulle senere vise seg at Vartov skulle bli et ganske velstående hospital. I 1800-tallet bodde det fattige og svakelige eldre mennesker på stedet.. Men det var også en type gamlehjem for pene, eldre borgere, som hadde levd et ”sædeligt levned”. Det er denne type, som H. C. Andersen skriver om, i sin historie ”Fra et vindue i Vartov”. (Hovedstadshistorie.dk: u.å.)
Pasientene som bodde på Vartov var ikke bare Københavnere, men kunne komme fra hele Sjælland.
2: Hvor
Vartov Hospitals første kjente beliggenhet lå ved Helligåndsklosteret i København. I 1606 flyttet hospitalet til Vartov gård. Vartov gård lå der hvor Hellerup er nå.
Gamle Vartov i dagens Hellerup, fotografert i 1915. Bilde hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Vartov#/media/File:Gl_Vartov_1915.jpg Opphavsrett: Peter Elfelt (1915): Public Domain.
I 1630 flyttet hospitalet enda en gang. Den nye beliggenheten var ved Sortedamssjøens østside, og hospitalet endret navn til Ny Vartov. Ny Vartov bestod av en hovedbygning som bestod av fire fløyer, i tillegg til dette så hadde Vartov ytterligere to sengfløyer og en bolig for forstanderen.
Institusjonen var tilknyttet en gård og en mølle, som forsynte hospitalet med nødvendig mat og så videre.
I 1660 flyttet hospitalet retur til indre København. Den nye beliggenheten var på Farvergade; på en tomt som var eid av fattigvesenet.
3: Lukket institusjonsområde?
Bygningene er bygget rundt en lukket bygård. Se kart under. Vartov er nummer 45. (midten til venstre)
Farvergade.1757 (Vartov nummer 45) Rettigheter: Public domain. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Geddes_Kvarterkort_-_Farvergade.jpg
4: Fredet/ bevaringsverdig?
Vartov i farvergade er fredet. Se fredningsvetaket her: Vedtak
5: Annet unikt? «De private senge» ; sengeplassene som tilhørte overklassen som selv kunne bestemme hvem de ville skulle få plassen. (Københavns Stadsarkiv. U.Å.)
N.F.S. Grundtvig var prest i kirken som var tilknyttet Vartov Hospital. (1839-72). I dag eier Grundtvigsk Forum bygningerne som de kjøpte i 1947, og i dag befinner Grundtvigsk Forum, Grundtvig-Akademiet , Grundtvig-Biblioteket, Grundtvig Centeret på stedet, og flere kulturelle foreninger og virksomheter.
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
De umiddelbare forskjellene må være at dette var et hospital, og funksjonen var utelukkende ment for å være et hospital. For at det skulle ligne på PCAm trenger institusjonen flere institusjoner, og områdets institusjoner må være lukket med bygg og mur,
Kilder:
Hovedstadshistorie.dk (u.å.), «Vartov Hospital», Hentet den 14.03.19 fra:http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/farvergade/vartov-hospital/
Grundtvig.dk (u.å.), «Om Vartov», hentet den 14.03.19 fra: https://grundtvig.dk/vartov/om-vartov/
Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Vartov Hospital», hentet den 14.03.29 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/vartov
Sundholm og Sundholmsvej Skole. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Sundholm-og-Sundholmsvej-Skole-RED.jpg
1: Hvem/hvorfor?
Sundholm var en arbeidsanstalt for fattige, alkoholikere eller bostedsløse. Anstalten ble opprettet i 1908, og den skulle erstatte arbeidsanstalten Ladegården. Etter hvert (1918) kom Sankt Johannes Stiftelse til å høre under Sundholm; som en avdeling. Sankt Johannes Stiftelse hadde også tidligere hatt sin egen arbeidsanstalt.
Sundholm hadde tre avdelinger hvor alle tre var kjønnsoppdelt:
Forsørgelsesavdeling: Arbeidsanstalten for fattige som kunne arbeide, men som ikke kunne forsørge seg selv.
Sykehus: For syke fattige.
Tvangsavdelingen: Tvangsarbeidanstalten for domfelte.
Det var arbeidsplikt på Sundholm, og arbeidet kunne foregå på stedets forskjellige verksteder, eller på kjøkkenet. Ganske likt forholdene på PCAM.
Tvangsavdelingen var annerledes enn de andre avdelingene, for her måtte beboerne jobbe under tvang. Dette var typisk småkriminelle som hadde begått disiplinære forseelser.
I Sundholms startfase bodde det ca. 750 mennesker på stedet.
Bilde: Sundholm. Tvangsarbeidere i brendselsgården. 1914. Bygningen bak er Sundholmsvej 14. Licens: Public Domain, hentet fra https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/21328
2: Hvor?
Det var et kjempestort anlegg som bestod av 22 bygg. Disse var plassert på det som den gang het Amager Fælled
3: Lukket institusjonsområde?
Det fantes bare to innganger til komplekset, og disse inngangene var fra en svær port på Amager Fælledvej og fra en svær port på Sundholmsvej. I tillegg til få utganger/innganger var hele komplekset omringet av en vollgrav med vann. Vollgraven oppstod fra da man skulle bygge Sundholm. Det var et rent tilfelle at der man gravde i forbindelse med byggingen etterhvert skulle bli en praktisk vollgrav. Vollgraven ble jevnet på 50-tallet.
Bildet illustrerer anstaltens lukkethet. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Kortudsnit1906-Sundholm.jpg
4: Fredet/ bevaringsverdig?
Sundholmsvej 18 er fredet. Se kulturarv.dk, og det kan virke som om området er definert som et verdifullt kulturmiljø i forhold til Københavns Kommunes rapport om verdifulle kulturmiljøer side: 43. HER
5: Annet unikt?
Vollgravene som oppsto ved byggingen, og som ble tatt vare på kan være unikt. Vollgraven ble gravd over på 50-tallet.
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
Likheter: Sundholm var et svært lukket område på samme måte som PCAM. Sundholm og PCAM hadde begge sykehus på samme sted som arbeidsanstalten. (PCAM kun en kort periode).
Ulikhet: Det kom for sent i forhold til PCAM som startet opp omtrent 100 år før. Sundholm hadde ikke et desidert Asyl kun for sinnsyke. Sundholm var ren arbeidsanstalt og sykehus.
Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. Rød ramme = område freda av Riksantikvaren. Bygninger: 1) Mangelsgårdens hovedbygning. 2) Mangelsgårdens nordfløy, dollhuset. 3) Mangelsgårdens uthus. 4) Mangelsgårdens bryggerhus. 5) Fattigsykehuset. 6) Christiania asyl. 7) Asylets mannsavdeling. 8) Asylets kvinneavdeling. 9) Fabrikkbygninga. 10) Fabrikkbygninga, sidefløy med kirkesal. 11) Maskin- og kjelehuset. 12) Vaskeribygninga. 13) Basarene. (Bilde og bildeteksten er hentet fra: http://www.prindsen.no/hva/
1670: «Den første» Mangelsgården oppført (1)
1698: Dagens Hovedbygning Mangelsgården. (1)
1770: Mangelsgården undergår en stor ombygging.
etter 1770 kom det flere tilbygg. (F.eks. Uthuset (3)).
1809: Stiftelsen «Prinds Christian Augusts Minde» blir opprettet.
1812: Stiftelsen kjøpte Mangelsgården.
1812: Fattigvesenets spinnerier ble flyttet til Mangelsgården.
1819: Anstalten på Mangelsgården blir et desidert arbeidshus.
1829: Dollhus med ni plasser blir opprettet i nordfløyen av Mangelsgården (2).
1833: Fabrikkbygningen blir etter byggoppføring tatt i bruk (9)
1834: Dollhuset blir utvidet med en 2. etasje.
1840: Fattigsykehuset blir oppført, og er i drift i en kort periode. (5)
1848: Den første sinnsykeloven (som fastsatte praksis og bruk i psykiatrien)
1850–1860: Asylet: Utbygging og regulering for å innfri sinnsykelovens nye krav. (6–8)
1856: Vaskeriet blir etter byggoppføring tatt i bruk. (12).
1886–98: Fattigsykehusbygget: (5) Sykehusavdeling for kvinner med kjønnssykdommer.
1905: Mennene flyttet fra Asylet til Dikemark.
1908: Kvinnene flyttet fra Asylet til Dikemark.
1927: Mangelsgården ble fredet.
1930: Handelsbodene/ basarene blir opprettet. (13).
2009: Hele PCAM eiendommen ble fredet.
Baksiden av Tvangsarbeidanstalten/ Fabrikkbygningen (9). Foto: Cecilie Kähler 2019.Bygg bak til høyre:Asylets kvinneavdeling (8). Midt i bildet: Fattigsykehusbygget (5). Litt av mur til venstre: Maskin og kjelehuset (11). Foto: Cecilie Kähler 2019.
Fabrikkbygningen. (10). med kirkefløy til høyre (ikke avbildet). Foto: Cecilie Kähler 2019.
Det offisielle åpningsåret for Sankt Hans Hospital var i 1816, når Hospitalet fikk sin første overlege (Johan Henrik Seidelin), men man kan spore Sankt Hans Hospital langt tilbake i tid, men den tidligste opprinnelsen er noe usikkert historikere imellom.
Den samme usikkerheten knyttes også til navnet Sankt Hans som man ikke med sikkerhet kan si hvor stammer fra. Men det er ganske sikkert at Sankt Hans er en videreføring av Københavns Pesthus, som hadde flere beliggenheter i årene inne Sankt Hans i Roskilde. Pesthuset er sporet fra 1612, og var beliggende utenfor Nørreport – mellom voldene og Peblingesøen, og etter dette var pesthuset på Vester Fælled 1761–67., og tre år etter i 1769 flyttet institusjonen til Ladegården. LES MER OM LADEGÅRDEN HER.
Etter flåteranet i 1807 ble det klart at Ladegårdens beliggenhet i København ikke var hensiktsmessig, fordi Ladegården ble bombet under det engelske angrepet.
Derfor flyttet hospitalet enda en gang, og denne gangen til Roskilde. I starten var hospitalet både et hospital for psykisk syke og en lemmestiftelse. Med tiden utviklet hospitalet sig til utelukkende å bli et psykiatrisk hospital.
Kurhuset blev oppført i 1860. Det var beregnet til pasienter, det var mulig å behandle. I tillegg til dette hadde hospitalet Pleiestiftelsen til uhelbredelige pasienter. Pleiestiftelsen blev senere inndelt i to, Mannspleiestiftelsen og Kvinnepleiestiftelsen.
2: Hvor
Bidstrup i Roskilde
3: Lukket institusjonsområde?
Det var et lukket område i og med det ble opprettet på landet. Det samme gjelder den arkitektoniske stilen, som var vanlig i samtidens hospitalsbygging.
5: Annet unikt? Danmarks første store psykiatriske hospital.
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM?
Opprettelsen av celler i etableringsfasen under fløyutbyggingen på Bidstrupgård i Roskilde. De Psykisk syke ble oppbevart i celler for sin egen beskyttelse.
Det er uansett problematisk å sammenlikne PCAM med et stort hospital som dette. Her ville nok Dikemark ha mange flere fellesnevnere enn PCAM har.
Bilde: Public Domain. Hentet fra: https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/41862
1: Hvem/hvorfor?
Københavns største fattiggård og arbeidsanstalt var Ladegården. Ladegården kom gradvis i drift fra 1822 og var både en tvangs- og arbeidsanstalt. Den var en anstalt for fattige som ble ansett for å være arbeidsdyktige.
Navnet ’Ladegården’ stammer fra gårdens opprinnelige bruk. Gården ble opprettet av Christian IV i 1620, med en hensikt om å skape en gård som skulle produsere fødevarer til slottet. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble gårdens driftsfokus gradvis endret, og liknet mer og mer på et hospital etter at fattigvesenet da hadde overtatt gården. Brukerne av gården/hospitalet var fattige og/eller syke mennesker, eller mennesker med kjønnssykdommer.Det ble etterhvert plass til hele 500 syke på Ladegården.
Etter Københavns kommune åpnet Sankt Hans Hospital som da kunne huse de psykisk avvikende lemmene, ble Ladegården mer en Arbeidsanstalt. (Hovedstadshistorie.dk (2016)).
I forhold til PCAM er dette ytterst interessant. Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet?
Ladegården var inndelt i tre forskjellige avdelinger. 1. avdeling var en avdeling for de innsatte som var særlig flittige. Var man nyinnsatt kom man til 2. avdeling, og her kunne de innsatte (eller «fabrikkarbeidere» som de også kunne bli kalt) bli opplært om det var nødvendig. 3. avdeling var beregnet til de innsatte som var fanger. Altså; tvangsfangerne på tvangsarbeidsanstalten. Tvangsarbeidanstalten ble opprettet 1833. Målgruppen var tiggere og landstrykere; de uverdig fattige. Om de innsatte fra 1. eller 2. avdeling ikke oppførte seg etter reglementet kunne de bli overflyttet til 3. avdeling som straff.
I tillegg til arbeidsanstalt og tvangsarbeidanstalt, fantes det også en annen institusjon på Ladegården; Fattiggården. Fattiggården var en avdeling for fattige personer og familier som ikke hadde et sted å bo. Etterhvert ble fattiggården også brukt til fattige som hadde et bosted. I 1850 bodde det omtrent 2000 fattige på institusjonen.
2: Hvor?
Ladegården lå imellom disse tre nåværende gatene i København: Åboulevard, Rosenørns Allé og Julius Thomsens Gade. (Hovedstadshistorie.dk (2016). «Ladegården»)
3:Lukket institusjonsområde?
Ladegården 1771 hvor det fortsatt var en del psykisk syke innsatt på matriklen. Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain
Ut i fra dette kartet fra 1771, kan det virke som om anlegget var relativt lukket. Det lå landlig til, og det var store arealer med marker rundt gården.
Ladegården 1892. Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain
Foto er fra 1892 hvor Ladegården primært var blitt arbeidsanstalt og tvangsarbeidsanstalt.
4: Fredet/ bevaringsverdig?
Ladegården stengte i 1908 og institusjonen ble erstattet av Sundholm på Amager. Ladegårdens bygninger er revet, og eksisterer derfor ikke lenger.
5: Annet unikt?
Ladegården var Københavns desidert største fattiggård og arbeidsanstalt.
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
For å fortsette med spørsmålet som oppstod ved punkt 2: Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet? I følge Det Store Danske Leksikon Kom de sinnslidende nettopp tilLadegården fra 1651. Innen 1651 ble de psykisk syke oppbevart på Pesthuset i Vestre Fælled. Her må det derfor ha vært en periode mellom 1651 til 1808 hvor det var en del psykisk syke på Ladegården. Dette er interessant i forhold til PCAM fordi rekkefølgen blir motsatt. På PCAM kom arbeidsanstalten først, og etter dette kom et behov for dollhus og så videre. På Ladegården må det ha vært en 150 års periode med mange sinnslidende lemmer, men først etter disse ble forflyttet til Sankt Hans, kom arbeidsanstalten ordentlig i drift.
Siden Ladegården er revet, endrer denne institusjonen ikke på PCAM sin bevaringsverdige og viktige status som et sosialhistorisk unikt eksemplar på nordisk nivå.
Kilder:
Gunnar Schiøler (2012): Sankt Hans Hospital i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 8. marts 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=155412
Hovedstadshistorie.dk (2016). Københavns Ladegård. Hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksberg-2/koebenhavns-ladegaard/
Kommunehospitalet 1862–63 fra Illustreret Tidende. Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Illustreret-Tidende-1862-63-Kommunehosp-02-RED.jpg
1: Hvem/hvorfor
Frederiks Hospital og Almindelig Hospital hadde sprengt kapasitet på grunn av koleraepidemien i 1853, og for å lette oppgavene til disse hospitalene ble det besluttet av kommunalbestyrelsen i 1855, at det skulle opprettes et stort nytt Hospital. Det ble oppført i 1863. Det nye kommunehospitalet hadde plass til 850 mennesker da det åpnet, og hadde da fire avdelinger: En kirurgisk, to medisinske og en avdeling for hud- og kjønnssykdommer. Avdelingene var kjønnsoppdelt. I 1870 ble hospitalets 5. avdeling opprettet, en kombinert medisinsk og kirurgisk avdeling, og i 1875 ble denne oppdelt i to avdelinger. 6. avdeling var psykiatrisk avdeling. Hospitalet var beregnet for alle typer mennesker. Det var ikke et desidert fattighospital, et konkret asyl, ei eller noen fattiggård. Kommunehospitalet var et stort praktbygg.
2: Hvor
Kommunehospitalet ligger på en stor tomt i det nåværende sentrale København, som er omgitt av Øster Farimagsgade, Gammeltoftsgade, Øster Søgade og Bartholinsgade. I fredningsvedtaket blir det fremhevet at den historiske byutviklingen blir godt dokumentert med dette bygget på grunn av valget av plasseringen. Hospitalet ble oppført på bar mark, og ikke før etterpå ble de omkringliggende kvartalene anlagt. Hele Hospitalet har ryggen mot de nåværende sjøene og fasade mot Øster Farimagsgade. I dag hadde det vært et mer naturlig valg, å velge en utsikt mot naturskjønne omgivelser, men sjøene og kvartalene rundt var enda ikke på lang vei i utbyggingen. Hospitalet ble plassert på utsiden av voldene i grønne omgivelser ned mod sjøene på et stort og lyst område, med god adgang til frisk luft.
3: Lukket institusjonsområde?
Det store anlegget var bygget i en storslått bysantinsk stil, og var ikke lukket på samme måte som PCAM, og komplekset hadde 4 innganger/utganger, og bygningene var både symmetrisk oppbygget og hierarkisk spredt fra basen. Psykiatrisk avdeling og epidemi/smitte avdelingen lå separert fra de andre byggene.
Kommunehospitalet ble stengt i 1999. Og byggene ble fredet for første gang i 1959, med en fredningspresisering i 1989 og dette ble ytterligere utvidet i 2001.
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
En fellesnevner i forhold til PCAM kan være hageanlegget på tross av at PCAM sitt hageanlegg selvfølgelig er en del mer beskjedent. Det vokste fram en bevissthet omkring sykes behov for frisk luft. Asylet på PCAM hadde anlagt hager med spaserveier og bed. PCAMs tidligste lystgård ble anlagt noe tidligere. Det ble anlagt barokkhage fra da Frederik Ferdinand Hausmann overtok Mangelsgården i 1732 (Byantikvaren, 2006), men denne ble ikke opprettet med en intensjon om at den skulle brukes til behandlingsformål.
Psykiatrisk avdeling (6. avdeling) lå separert fra de andre avdelingene på Kommunehospitalet. Smitte/epidemiavdelingen var også separert. Dette kan vitne om datidens oppfatning om at psykisk syke skulle «gjemmes» bort. Her ble de psykiatriske pasientene separert på lik linje med Epidemipasienter, og dette var i en tid hvor fokus på hygiene stadig ble større. (Hovedstadshistorie.dk). PCAMs lukkethet kan sammenlignes med dette fordi PCAM også var et lukket område separert fra majoriteten.
Kommunehospitalets funksjon var ikke utelukkende beregnet for å kunne håndtere sosialt utsatte mennesker. Kommunehospitalet var et langt større kompleks som dekket en langt større målgruppe. Det blir derfor problematisk å sammenligne Kommunehospitalet med PCAM.
Kilder:
Byantikvaren (2006). «vedtaksvedlegg for PCAM», hentet den 8. mars 2019 fra: https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/pcam-dokumentasjonsvedlegg.pdf
Hovedstadshistorie.dk. «Kommunehospitalet». hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/oestervold/kommunehospitalet/
Slots og Kulturstyrelsen (2019). «Kommunehospitalet (fredningsvedtak)». Hentet den 8. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755
Almindelig Hospital ble opprettet i 1769 og hadde en dobbeltrolle som stiftelse for de fattige, og et hospital for de syke.. Almindelig Hospital hadde plass til omtrent 700 kvinner og menn. 200 av disse var verdige fattige. (eldre, invalide og svakelige). Etterhvert ble det slik at syke og fattige byfolk tok over sykestuene i større og større grad, og det var ikke lenger bare hospitalets egne pasienter som brukte hospitalets sykeplasser.
Almindelig Hospitals brukerskare baserte seg mer på fattige, sett i forhold til Frederiks Hospital som også lå på Amaliegade. Frederiks Hospital hadde et bedre stilt klientell.
I 1863 ble sykehuset på Almindelig Hospital stengt på grunn av åpningen av et nytt Kommunehospital. De som ble tilbake var lemmeavdelingens egne. For eksempel prostituerte og syke lemmer. I 1885 stengte den siste sykeavdelingen på hospitalet.
2: Hvor
I de første mange årene lå Almindelig Hospital i Amaliegade 26–36 i København K. Men siden ble det flyttet til Nørre Allé og Ryesgade. Det gamle Almindelig Hospital, som senere skulle bli kalt Nørre Hospital beliggende på Ryesgade ble etterhvert et Hospital for hovedsakelig eldre mennesker. (Københavns Stadsarkiv. «Almindelig Hospital»).
Huset hvor Almindelig Hospital hadde hatt sin beliggenhet på Amaliegade ble revet i 1895, siden det ble overflødig på grunn av opprettelsen av Kommunehospitalet (1863) og Rigshospitalet (1892).
3: Lukket institusjonsområde?
Jeg fant et bilde av gården som tilhørte Almindelig hospital. Her kan man danne seg sitt eget inntrykk av institusjonens lukkethet. Det er uansett ikke nok likheter i forhold til PCAM for å undersøke denne institusjonen videre i og med at bygget er revet, og at dette i seg selv ekskluderer Almindelig Hospital for å tilhøre den samme sosialhistoriske verdien som PCAM.
Originalmateriale: Fotografi, Fotograf: Ukjent, Licens: No known rights, Samlingens navn:Mariboes Samling, Institution:Københavns Museum
«Gården i Almindelig Hospital ca. 1887. Tv. bagsiden af hovedbygningen, midtfor staldbygningen med sygestuer for urenlige patienter og th. økonomibygningen. I baggrunden bag staldbygningerne, bygninger tilhørende Det Classenske Fideikommis.
Kildetekst: Billedet er taget under en Koncert for Lemmerne, ved hvilken blandt andre Kunstnere, ogsaa Kongelig Kammersanger N. J. Simonsen medvirkede. Kammersangeren ses forrest paa Tribunen. (Mariboe)» Bildetekst hentet fra: https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/82996den 7. Mars 2019.
4: Fredet/ bevaringsverdig?
Almindelig Hospital ble revet i 1895.
5: Annet unikt?
Hospitalet hjalp blant annet de tilskadekomne etter flåteranet i 1807 og hospitalet hjalp også de kolerasyke i 1853.
Hospitalets kummerlige forhold skapte en debatt i samtiden om fattigdomsproblematikken. Dette var kanskje den første kjente debatten om dette samfunnsproblemet:
«Utøi har taget saaledes Overhaand, at end ei Væggene ere frie derfor … Her henlægges de 2 a 3 i en Seng i den bare Halm … bør de Huusvilde saaledes henkastes som Qvæg, ja værre endnu?»
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
-Da Almindelig Hospital lå Amaliegade hadde stiftelsen sin egen kirke som PCAM også hadde.
– Økende grad av fokus på fattigdom.
– Kummerlige forhold.
Kilder:
Hovedstadshistorie.dk (2018). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksstaden-2/almindelig-hospital/
Københavns stadsarkiv. (Almindelig Hospital 2019). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/almindeligt-hospital
Abel Cathrines stiftelse (ACS) var en filantropisk institusjon opprettet av enkefru og hoffdame Abel Cathrine Mesing (1626–1676).
[…]»hun i Dronningens Tværgade netop havde ladet bygge et grundmuret hus til fribolig for “ret elendige, syge, sengeliggende Folk, som ingen Raad eller Hjælp have»(Dansk Kvindebiografisk leksikon, 2003).
Institusjonen bestod av syke og fattige kvinner. Her kunne fattige og syke kvinner komme å bo, mot at de etter sin død, donerte sine eiendeler til stiftelsen. Stiftelsen auksjonerte deretter eiendelene bort og kunne på den måten få kompensasjon for oppholdet. Stiftelsen var i de første årene underlagt Konventhusdireksjonen, som var Københavns fattigdireksjon. Direksjonen administrerte pengene og de små husene, som ble gitt til de fattige. Stiftelser eller leieboder ble (i den første tiden) leid ut til de fattige. (Også kalt sjeleboder). Med dette hadde de fattige kvinnene et sted å bo.
Fra 1781 var det Københavns fattigvæsen som administrerte stiftelsen.
2-Hvor?
Den første plasseringen var på Dronningens Tværgade 39 i København. Bygget bestod først av 6 leiligheter, men ble utvidet i 1726–70 til 18 leiligheter og en kirke. Det bodde typisk to lemmer i hver bo-enhet.
I 1771 ble «Den Almindelige Plejeanstalt» oprettet. Stiftelsen ble underlagt pleieanstalten, men pleieanstalten ble nedlagt 10 år etter.
I 1857 ble Abel Cathrines Stiftelse underlagt Magistratens 1. avdeling i Københavns Kommune.
Eiendommen i Dronningens Tværgade ble solgt i 1884, og Stiftelsen ble flyttet til en nyoppført bygning i Abel Cathrines Gade nummer 13 på Vesterbro, København.
I 1949 blev stiftelsen i Abel Cathrines Gade solgt til Magistratens 3. Avdeling. Heretter ble stiftelsen nedlagt og det ble opprettet 12 friboliger (Abel Cathrines friboliger) på Lersø Park Allé.
3: Lukket Institusjonsområde?
Området på Abel Cathrines Gade er et lukket område på lik linje med PCAM, men området består bare av én institusjon i motsetning til PCAM som bestod av flere institusjoner.
Av de avgjørende (bærende) fredningsverdiene som blir fremlagt i ACS’ fredningsvedtak kommer det fram at ACS er et frittliggende grunnmurt bygg med fire sammenhengende fløyer. (Kulturarv.dk, 2019, s. 6)
4: Fredet/ Bevart?
Det opprinnelige bygget på Dronningens Tværgade står ikke lenger i sin opprinnelige form. Men Abel Cathrines Gade nummer 13 på Vesterbro står enda. Bygget ble Fredet i 1980. (kbhbilleder.dk. id:6938) Se fredningsvedtaket på: (Kulturarv.dk. 2019)
5: Annet unikt?
6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM
ACS hadde en nordlig kirkesal på Abel Cathrinesgade 13 fra 1885, og fabrikkbygningen på PCAM hadde en kirkefløy (mot øst) allerede fra 1866. Viktigheten av at guds ord ble forkynt for samfunnets svakeste blir framhevet i ACS’ fredningsvedtak, som et argument for stedets kulturhistoriske verdi.
Begge byggene viste i økende grad en annen oppfattelse av fattige. En voksende interesse for en human tilnærming av samfunnets svakeste. En slik oppfattelse kan spores med å se på den logiske planløsningen, med de brede gangene som ga plass for trafikken av de mange beboerne i bygget.
Både PCAM og ACS ble etterhvert tilknyttet fattigkommisjonen.
Lukketheten/ den arkitektoniske avskjermingen kan ligne på hverandre, men PCAM hadde flere institusjoner og ACS hadde bare én.
Kilder:
Dansk Kvindebiografisk leksikon. (2003). «Abel Cathrine (1626 – 1676)
.JPG?size=webview)
