Lokal- familie og mikrohistorie

Om man leter etter kulturvern på Bardu kommunes nettsider blir du henvist til en side med navn Kulturvern og museer. Her er det aktuelle Midt- Troms Museum som ble etablert høsten 1998. Midt- Troms museum er et samarbeid mellom kommunene Bardu, Berg, Torsken, Målselv, Sørreisa, Tranøy og Balsfjord. Musene som befinner seg i Bardu er Bardu Bygdetun,  Strømsør Fjellgård, Skoelvbrua og Troms Forsvarsmuseum.

Midt- Troms Museum har en detaljert strategisk plan som strekker seg fra 2017-2021. Nedenfor kan du se et utdrag fra strategiplanen som både omfatter en liste over fokusområder og en liste om konkrete tiltak som skal gjøres for å oppnå målene for fokusområdene.

Forvaltning Midt-Troms Museum har utarbeidet en sikringsplan og prioriteringsliste for vedlikehold og arbeider ut i fra en årlig vedlikeholdsplan. Forbedring og praktisk innredning av hovedmagasin og etablering av ”stedsmagasiner” har så langt vært prioritert foran konkrete arbeid med samlingen, men nå begynner disse å bli ferdig.

Forvaltning er høyt prioritert i Strategisk Plan 2017 – 2021 , spesifisert i fokusområdet ”Best mulig forvaltning av Museets samling – bygninger, gjenstander og foto”.

Arbeidet består av:

Bygninger

• Dokumentasjon

• Ferdigstilt tilstandsvurdering/verdi-evaluering av bygninger

• Vedlikehold

• Istandsetting

• Bruk

Gjenstander og foto

• Registrering

• Bevaring og konservering

• Digitalisering

• Tilgjengeliggjøring

• Bruk

Handlinger

1. Orden i intern arkiv

2. Produsere bok om bygninger og byggeskikk i Midt-Troms

3. Analyse og konkretisere: Samling/innsamling

4. Ferdigstille tilstandsvurdering/verdi-evaluering av bygninger

5. Forbedre kvalitetssikring rutiner

6. Forbedre digitalt tilgang til samlinger

7. Oppfølging/deltagelse i felles samlingsforvaltnings initiativer i Troms 8. Videreutvikle lokale samlingsmagasiner ”stedsmagasiner”

9. Oppstart og oppfølging av flere lokale foto- og gjenstandsregistreringsgrupper

10. Bygg rekonstruksjon av Utby ferje

11. Ferdigstille magasin på TRADsenter

12. Etablere åpen magasin (gjenstandsbank) på TRADsenter

13. Etablere arbeidssmia på TRADsenter

14. Etablere tradisjonsverksted på TRADsenter

15. Etablere mekaniskverksted på TRADsenter

16. Etablere materialbank på TRADsenter

17. Forbedre undervisningslokaler — videokonferanseutstyr og serveringskjøkken på TRADsenter

18. Restaurere MK Sjøliv livbåt

19. Restaurere MK Terje

20. Forbedre parkeringsplass og uteområde ved Fjordmuseum/Våtmarkssenter

21. Etablere natursti ved Fjordmuseum/Våtmarkssenter

22. Finne løsning for utfordringer iht bygninger og samlingen på Troms forsvarsmuseum

23. Vurdere videre lokalisering av Troms forsvarsmuseum

24. Istandsette Aursfjordsaga

25. Etablere serveringskjøkken, wc og dusj på Nordfjordskolen

26. Etablere Prestegårdshagen på Lenvik Museum

27. Etablere Berilstua Sommerkafé, med serveringskjøkken på Lenvik Museum

28. Renovere kai, brygge og rorbuer på Lenvik Museum

29. Videreutvikle kursfasiliteter på Lenvik Museum

30. Forbedre sikkerhet – båtbruk – på Lenvik Museum

31. Istandsette/vedlikehold bygninger på Kastnes Bygdetun

32. Etablere håndverks- og matdemonstrasjonsskjul på Kastnes Bygdetun

33. Etablere konsert og teaterscene på Kastnes Bygdetun

34. Istandsette/vedlikehold Kramvigbrygga

35. Bygg rekonstruksjon av kai ved Kramvigbrygga

36. Istandsette fjøs på Bardu Bygdetun

37. Istandsetting hovedstua på Bardu Bygdetun

38. Istandsette fjøs på Strømsør Fjellgård

39. Skjøtsel og pleie av kulturlandskap på Strømsør Fjellgård

40. Istandsette Fossmostua på Fossmotunet 14

41. Istandsette Stabburet på Fossmotunet

42. Få skifertak på Rognmoskole på Fossmotunet

43. Istandsette Sandeggen fjøs på Fossmotunet

44. Istandsette/vedlikehold bygninger på Kongsvoldtunet

45. Dokumentering og registrering av regionens ”skatter” i privat eie

46. Istandsette/vedlikehold Moen Mølle

47. Sikring av bygninger på Fjellet

48. Istandsette Gammelstua på Hofsøy Bygdemuseum

49. Istandsette/vedlikehold bygninger på Hofsøy Bygdemuseum

50. Istandsette Øver-Kaperdalen på Kaperdalen

51. Vedlikehold Ner-Kaperdalen på Kaperdalen

52. Utvikle plan for skjøtsel av kulturlandskap på Kaperdalen

53. Skjøtsel og pleie av kulturlandskap på Kaperdalen

54. Vedlikehold av Kveitmuseum

(Uttdrag fra Strategisk plan 2017-2019 Midt- Troms Museum,
https://www.mtmu.no/wp-content/uploads/2018/07/Strategisk-plan-2017-2021.pdf ).

Jeg har ikke lykkes i å finne en egen kulturminneplan for kommunen, men i kommunens arealplan fra 2018-2030 omhandler kapittel 3.2 Kulturvern/kulturminner.

I kapittelet understreker man komunnens rolle i forvaltningen av kulturarven gjennom Plan og Bygnings-loven som det viktigste verktøyet for å kunne ta vare på mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

For å fange opp innspill og uttalelser gjennomførte kommunen en oppstartmelding og et planforum i Troms hvor de har fått tilbakemeldinger på dette sektorområdet. I arealplanen understrekes det at kommunen har endel automatisk fredete (altså at det er eldre enn fra 1537) kulturminner. Disse ligger spesielt i området rundt Altevatn og Leinavatn, i all hovedsak fra tidlig metalltid. Noen av disse er lokaliteter som har blitt gravd ut. Ved nordøstenden av Altevatn er det også en god del registreringer, også her hovedsakelig fra tidlig metalltid. Men det har også blitt gjort funn fra steinalder her. Det er også en stor mengde registreringer av samiske kulturminner i den vestlige enden av Altevatn, ved Persenbukta.

Ellers skrives det i planen om;

Meget gammel bosetting ved Leina (8000 år gammel). Langs elva Suttesgaldojohka er det en del registreringer, da i all hovedsak av fangstgroper. I Ostu inkludert området rundt villmarkscampene, er det gjennomført kulturminneregistrering sommeren 2015 av Sametinget og fylkeskultur. Det ble ikke gjort nye funn, men det er en mengde funn fra tidligere. Det er lagt hensynssone rundt alle kjente objekt. Strømsør og Viken gård er vedtaksførte kulturminner. Området rundt Strømsør er typisk for regionen både kulturmessig og biologisk og viser en typisk fjellgård med kombinasjonsbruk av jordbruk, jakt og fiske. Begge kulturminnene viser arkitektur og håndverkstradisjoner fra Gravholme Leina, foto Stine Sveen, Sametinget Kommuneplanens arealdel – Planbeskrivelsen 12 Dølakulturen, der Bardu ble befolket av nybyggere fra Nord-Østerdalen fra slutten av 1700- tallet. Bardu bygdetun viser er på samme måte tradisjoner fra nybyggertida, men er ikke fredet. Ingen andre utbyggingsformål har registrerte kulturminner i nærheten, jf. Askeladden4 . (Hentet fra Bardu kommunesarealplan, 2018-2030,
file:///C:/Users/Malin/Downloads/Planbeskrivelse_04.01.18[1]%20(1).pdf ).

De siste årene har det også vært stor aktivitet i utarbeidelsen av ny bygdebok fra Bardu, et verk på to bind som tar for seg alle gårdsnummer og bruksnummer i Bardu frem til 2013. Bøkene inneholder mer enn 1400 sider med lokalhistorie, bilder og kart. Arbeidet med bygdeboka har vært et langt og kostbart prosjekt. Bygdeboknemda i Bardu fikk sin første bevilgning i 2008 på 3,5 millioner. Men etter flere nye bevilgninger ente tilslutt prislappen på 7,7 millioner.

Det finnes altså en rekke personer som arbeider for å bevare kulturminnene i Bardu, både fra kommunen, i arbeidet med bygdebøkene og gjennom arbeid i museene!

Hvert år arrangerer EU’s europeiske kulturarv kulturminnedagene. I Norge ble disse arrangert for 25 gang, i 2018 med temaet «Typisk norsk- ikke bare norsk».

Hva er norsk, og på hvordan måte har lokalsamfunnet blitt påvirket i møte med verden, personer og andre kulturer. Formålet med dagen var å definere hva som er den norsk kulturarven.

I Målselv Historielag valgte man å markere dagen ved en «Guidet busstur i Målselvs matkultur» 23. september 2018. Dagen ble arrangert i samarbeid med bonde Eirik Willmann Østring, hvor det ble kjøpt en halv gris, og vi ble sponset med ulike potetsorter fra Ingvar Karlsen, neper fra John Marius Nesvold og gulrøtter fra Robert Innes.

Matkulturen i Målselv har blitt påvirket av flere ulike faktorer. En vesentlig påvirkning på matkulturen her er nybyggerne som kom fra Gudbrandsdalen og Østerdalen for over 200 år siden. I tillegg kommer noe av mattradisjonene fra det samiske. Også kontakt med andre land og kulturer helt fra Pomorhandelens dager, vært med på å påvirke hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten. For eksempel poteten som er en stor del av Målselvs matkultur kom hit fra Sør- Amerika, via Europa rundt 1800-tallet. I tillegg til å være en vesentlig del av mattradisjonene, ble poteten livsviktig de årene somrene var for korte til at kornet modnet.

På bussturen om Matkulturen i Målselv dro 25 deltakere rundt til ulike steder. Første stopp var Moen Mølle, Inge Steffensen og Morten Tomter guider. Denne mølla ble kjøpt og etablert i 1916 av kommunen. Mølla hadde si storhetstid 1938-1939 da 200.000 kg bygg, rug og litt hvete på mølla. Mølla ble nedlagt i 1950. Mølla er nå eid av Midt- Troms Museum.

Videre gikk turen til Sørgård og Bjørkmo, Rune Kristiansen, John Marius Nesvold og Mariann Nesvold guider. Det ble fortalt om den gamle fjøsen på Bjørkmo som ble påbegynt 1874 og ferdigstilt ca 1876. På denne gården var det kyr, griser, geit, hest og sau, men på 1970-tallet opphørte drifte. I dag er det igjen starta drift, Rune driver med sau og litt kålrot, mens John Marius driver med sau, nepe og kålrot. For tida holder han på med å bygge ny fjøs for 300 vinterfòra sauer.

Bussen gikk videre til Aspmo gård hvor Robert Innes guidet. Her ble det sett på grønnsakslandet på gården som omfattet både knutekål fra Tyskland, brokkoli, brokkolini og blomkål i ulike farger. I tillegg dyrkes det noe neper, gulrot og kålrot. Nytt av året er også jordbær. Her ble det også fortalt om den karakteristiske Målselv nepa som har blitt vedtatt beskyttet som geografisk betegnelse «Målselvnepe fra Nord-Norge». Det er 8 produsenter i Troms, hvorav 5 i Målselv.

Siste stopp ble Vikingheimen, middag av målselvmat og forfatterbesøk av Else Marie Øverbø. Boka «Tradisjonsmat fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen» ble presentert. Hun understreket hvor viktig det er å ta vare på den gamle matkulturen før den går tapt. I tillegg ble det servert festmiddag, se meny:

Festmat fra Målselv. Meny:

– Svinekoteletter og svinesteik

– Surpølse m/bacon om dæm bli etanes og baconet blir røykt

– Mandelpotet og gulløye

– Surkål med karve fra Brandskognes

– Kokte grønnsaker

– Rørte tyttebær

– Flatbrød med byggmel

– Fruktgrøt med byggryn og fløtemelk

Historielaget selv oppsummerer selv i Årsmeldingen slik; Ungdommene som satser på matproduksjon er viktige kulturarvbærere når fortid og nåtid skal knyttes sammen. Produksjon, foredling og tilgjengelighet av lokal mat gir identitet. Noe de rundt 30 personer som deltok på arrangementet kjente sterkt på (http://www.malselvhistorielag.no/documents/Motereferater/Arsmelding_2019_02_28.pdf)

Det finnes historielag i Bardu, Bardu Historielag. Da Målselv Historielag har mer aktivitet har jeg derfor valgt å ta for meg dette laget isteden.

Historielaget i Målselv ble stiftet 10 februar 1986. Etter to gode år med mange nye medlemmer og stor aktivitet gikk både medlemstallet og aktiviteten i laget ned. I 2009 fikk Målselv Historielag en ny vår og man begynte et nytt arbeid med å bygge opp laget og rekruttere medlemmer. I 2018 hadde laget 64 medlemmer som hadde betalt kontingent. Dette var en nedgang på 15 medlemmer fra året før. På sine egne nettsider skriver historielaget hva de har som formål med sitt arbeid:

Formål
Laget har til formål å fremme interessen for lokalhistorie, slektshistorie og kulturvern. Laget skal, gjerne i samarbeid med andre lag og foreninger, ta vare på alt som har betydning for Målselvs historie, og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene. For å nå formålet kan laget, i samarbeid med aktuelle organisasjoner, grupper og kommunale organer:

• Arrangere møter, kurs, ekskursjoner, registreringer, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stedsnavn, fotografier og annet av historisk interesse.
• Støtte arbeidet med utgivelse av bygdebok og årbok
• Arbeide for at det kan bli gitt ut medlemsblad eller lokalhistoriske skrifter, herunder bidra med artikler eller stoff til Jul i Bardu- og Målselvdalen
• Arbeide for vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen. Samt merking av, og informasjonsspredning om samme. (http://www.malselvhistorielag.no/index.php/om-oss)

Aktiviteter

Av faste aktiviteter kan nevnes årlig utgivelse av Målselvkalenderen, deltakelse med guidet tur på Sommermålselv og arrangement på den årlige kulturminnedagen. I 2018 har laget også holdt på med følgende prosjekter; Aase-prosjektet, Prosjekt Fra Statens yrkeskurser i Målselv til Bardufoss videregående skole (1946 – 2018), Åpent seminar om nordnorsk krigshistorie – 26.09.2018, Kulturminnedagene og Målselvkalenderen 10. årgang.

Det finnes en rekke arkiver man kan lete i knyttet til lokalhistorie fra Bardu.

http://bardu.arkivplan.no / http://bardu.arkivplan.no/content/view/full/230734

På lenkene ovenfor kan man komme til IKAT, Interkommunalt arkiv Troms. Her tilgjengeliggjøres og kategoriseres arkivmateriale som er gått ut av forvaltningsmessig bruk.

Arkivkatalogen er et hjelpemiddel til å finne fram i arkivmaterialet etter at det er avlevert til arkivdepot. Den gir oversikt over kommunale arkivskapere, strukturen i de enkelte arkivene og innholdet i arkivstykkene. For å kunne finne fram til en bestemt sak eller et saksforhold må en som regel i tillegg bruke de interne registrene i arkivene, postjournalene eller kopibøkene.

En generell og god oversikt over hva som finnes i eldre kommunearkiv finnes på nettsidene til IKA Hordaland.

http://www.arkivportalen.no/

På denne lenken finner man et søkbart arkiv. Her ligger mange dokumenter også om Bardu.

https://www.arkivverket.no/

Arkivverket er øverste arkivmyndighet og har ansvar for faglige standarder, retningslinjer, tilsyn, veileding med offentlig arkivarbeid. I tillegg jobber arkivvekret for å bidra til en effektiv dokumentsforvaltning som sikrer, bevarer og tilgjengeliggjør et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivverket har både ansvar for tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv.

https://www.digitalarkivet.no/

Digitalarkviet er en tjeneste fra arkivverket hvor man både kan gjøre avanserte personsøk, bostedssøk, finne kilder. Her finner man blant annet omfattende folketellinger.

http://www.rhd.uit.no/ Universitetet i Tromsø har en  Registreringssentral for historiske data (RHD) er en nasjonal institusjon med hovedformålet er å transkribere historiske kilder og gjøre disse tilgjengelig for forskning. Her er flere av kildene søkbare

Ved biblioteket i Tromsø finnes det en rekke bøker om Bardu, både av eldre og nyere dato. Her finnes det også artikkelsamlinger. Biblioteket har også flere eksemplarer av de nyeste bygdebøkene som ble utgitt i 2018.

Ved å søke på Bardu hos biblioteket får man opp 96 treff. Et par av disse er ikke relevante, men resten omhandler Bardu og kommunens historie. Jeg ble overrasket over omfanget av bøker som var tilgjengelig på dette biblioteket.

Ved Micromacsøk hos Bardu folkebibliotek kommer det opp 83 bøker som har Bardu i boktittelen. Også her har de også et godt utvalg av bøker om omhandler kommunen. Biblioteket har også en egen samling som dekker Bardus lokalhistorie.  Her finner man bøker, dokumenter og avisklipp som omhandler Bardu. I tillegg har de avisklipp som omhandler Bardu i perioden 1983 – 2008 denne samlingen står i arkivet, men kan også lånes med hjem.

I Troms fylke, med grenser mot Sverige i både øst og sør, ligger Bardu kommune. Kommunen grenser også til Målselv, Narvik, Lavangen, Salangen og Sørreisa. Innenfor kommunegrensene ligger Bardudalen, Østerdalen, Altevatnet, Salangsdalen, Sørdalen og omliggende fjellområder.

Kommunen har 3979 innbyggere, hvor flesteparten av disse arbeider i offentlig administrasjon og forvaltning,som også omfatter Forsvaret.Landets største hærgarnison, Setermoen, ligger i kommunen, noe som gjør at i tillegg til de mange arbeidsplassene knyttet til denne er det også mange soldater bosatt her.

Kommunen er den eneste i Troms som ikke har kystlinje, noe som gir et forholdsvis varmt innenlandsklima. I Bardu finner man også en imponerende natur med både høye fjelltopper og fossefall, men også flate åpne sletter.

Noe som setter sitt særpreg på kommunen er både dialekten, gårdstradisjoner og mattradisjoner. Disse er ikke like som for resten av Nord- Norge, men bærer tydelig preg av at de første som bosatte seg i Bardu var utvandrere fra Østerdalen og Gudbrandsdalen.

 Etter katastrofen med Storofsen utvandret flere familier fra Østerdalen og Gudbrandsdalen og bosatte seg i Målselv og Bardu etter initiativ fra fogd Jens Holmboe. På grunn av stopp i rentekammeret fra kongen brukte Holmboe egne midler for å hjelpe familiene å bosette seg.

Tilflytterene hadde sitt eget lukkede samfunn uten kontakt med det Nord- norske kystbefolkningen. Dølene videreførte hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra. Dette kan man blant annet tydelig se på Bardu kirke som ble bygget i 1829. Den er en tro kopi av Tynset kirke og til og med kirkeklokka kommer sørfra.

Viktigheten av å holde dølablodet ublandet, førte til henteekteskap eller ekteskap mellom søskenbarn og tremenninger. Skulle de giftes med lokale måtte disse assimilere sin kultur og til og med ta til seg døladialekten. Idag er ikke praksisen her gjeldende, men fortsatt kaller innbygerne seg i Målselv, Bardu og Øverbygd seg døler og holder fortsatt på døladialekten som klart skiller seg fra hele resten av Nord- Norge

Dette er en studieblogg innen faget lokal- familie og mikrohistorie. I løpet av studietiden vil denne brukes til å representere mitt arbeid innen faget.

Velkommen til Høgskulen i Volda. Dette er ditt første innlegg. Rediger eller slett den, og begynn å blogge!