Lokal- og regionalhistorie

Arbeidskrav 1b. Kortfattet ressurskartlegging i ditt lokalsamfunn -Kulturvern

Oppgaven ble gitt på denne måten:

«Sjekk nettsidene til din kommune og kontakt ev. den kulturvernansvarlege for å få informasjon om avslutta, pågåande eller planlagde prosjekt: museum, arkeologiske utgravingar, bygdebok, stadnamn- og fotoinnsamling, kulturminneplan og liknande.»

Siden «min kommune» er Oslo, er dette ikke noen lett oppgave. Oslo er Norges største by, og derfor vil det være mange pågående, avslutta og planlagde prosjekt, og disse prosjektene er mest sannsynlig ikke er samlet i en enkel listeform.

Jeg googlet- og fant noe som heter Kulturvernforbundet. Jeg kontaktet dem, og videreformidlet oppgavens ordlyd til dem. De kunne ikke hjelpe meg med mine spørsmål, men hjalp meg videre med å foreslå at jeg skulle kontakte byantikvaren i Oslo.

Jeg kontaktet Byantikvaren, og fikk raskt svar fra dem, hvor de foreslo meg å lese kulturminnemeldingen fra 2003. Byantikvaren informerte meg også om at det er en ny kulturminnemelding på vei som kommer snart, og denne mente han kanskje kunne være relevant i forhold til mine spørsmål, om han hadde forstått meg rett.

Kulturminnemeldingen av 2003 kan leses i sin helhet HER

En ny kulturminnemelding er som sagt under utarbeidelse, og dette annonserer byantikvaren på sine nettsider som kan finnes HER

Bystyrets vedtak som godkjente arbeidsprosessen til den nye kulturminnemeldingen kan leses HER.

Det er mange prosjekt som skjer løpende i hovedstaden, og det er vanskelig å remse opp alle.

Noe som jeg personlig syns er ganske spennende var den arkeologiske utgravingen som foregikk i regi av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) for Follobaneprosjektet. Follobaneprosjektet er et byggeprosjekt som vedrører den nye jernbanen som skal bygges på strekningen Oslo-Ski. NIKU var involvert i Follobaneprosjektet inntil 2018, hvor de gjorde omfattende utgravinger i middelalderbyen. og deres funn resulterte i at byhistorien måtte skrives på nytt.

NIKUs hjemmeside om deres jobb i Follobaneprosjektet finner du HER

Lokalhistorisk samling

På hovedbiblioteket finner du en stor samling med lokalhistoriske bøker. Samlingen dekker lokalsamfunn i hele Norge. Du kan låne bøkene med deg hjem.
Søk i samlingen.

Om man søker på Deichmanske bibliotekssøk vil man finne materiale som finnes lokalt på det biblioteket du befinner deg på, men søket kan også vise materiale som fins på andre deichmanske biblioteker.

Om man som høyskole eller universitetsstudent søker på Oria vil databasen være mye større, og man vil kunne finne mye mer materiale. Materiale som både er til hjemlån, eller ikke. Man vil kunne finne digitalt materiale som kan være lesbart på nett, og om man bruker godkjent pålogging vil dette øke tilgangen til den enorme databasen av materiale. Man finner med andre ord mye mer på Oria som altså er en paraplysøkemotor som er tilknyttet flere biblioteker og arkiver. Av disse; blant annet også nasjonalbiblioteket.

Oslo-samlingen

På hovedbiblioteket finner du over 1000 bøker med omfattende Oslo-historie. Du finner blant annet:

• Generell Oslo-historie fra de eldste tider til i dag
• Enkeltbydelers historie
• Bøker om Oslofjorden og øyene
• Reisehåndbøker med turforslag

Du kan låne bøkene med deg hjem. Lokalhistoriske bildebaser på nett

Bydelssamlinger

Enkelte av våre lokalbibliotek har lokalhistoriske samlinger fra sine bydeler.
Søk i samlingen.

Slekts- og bygdebøker

På hovedbiblioteket finner du en stor stor samling slekts- og bygdebøker fra hele landet. Slektsboksamlingen består av cirka 3000 titler. Enkelte av disse kan du låne, men de fleste kan du bare lese på hovedbiblioteket.Det finnes også et eget slektregister til disse bøkene. Vi har også mange bygdebøker. De aller fleste titlene har eksemplarer du kan låne.

Noe av teksten er hentet fra: https://www.deichman.no/lokalhistorisk-samling

Som en del av arbeidskrav 1b skal jeg finne ut hvilke arkiv som er tilgjengelige i min kommune.

Jeg skrev en e-post til Stiftelsen Asta (opprettet av Arkivforbundet (tidl. LLP), som en næringsdrivende stiftelse i 1995). Stiftelsen er et likeverdig samarbeid mellom Arkivforbundet og Riksarkivaren som begge har ansvar for driften. Jeg rådførte meg med en konsulent her, for å kunne kartlegge status for tilgjengelige arkiv i Oslo kommune. Dette skulle vise seg å bli ganske utfordrende om jeg skulle inkludere private arkiv, fra for eksempel bedrifter, lag eller foreninger, eller fra enkeltpersoner.

Konsulenten i ASTA svarte meg dette:

«Når du sier «Arkiver» mener du da arkiver som i arkivlovens definisjon som «dokumenter samlet som ledd i en virksomhet» – Eller som institusjoner som oppbevarer arkiver?.
Den første definisjonen er tilnærmet umulig, siden arkiver sjelden registreres med tanke på organenes geografiske plassering men heller med tanke på samfunnsoppdrag.
Den andre er ikke så fryktelig vanskelig å skaffe en oversikt over».

Konsulenten forklarte ytterligere at det var greit å avklare sånne ting før han kunne svare på min henvendelse, siden begrepet «Arkiv» er brukt noe ambivalent i dagligtalen.

I Oslo har man tre store arkivinstitusjoner som er:
Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo
Oslo Byarkiv
Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek.

I tillegg fins det mange biblioteker og museer som oppbevarer arkivmateriale i Oslo, og denne listen blir lang, siden Oslo er Norges største by. Det er likevel mye informasjon å finne i arkivstatistikken for 2017.

https://www.arkivverket.no/arkivutvikling/tall-og-data-statistikk/arkivstatistikken-amb/tall-og-analyser-fra-2017#!#block-body-4

Jeg hadde en hyggelig samtale på Facebook med en av Grünerløkka historielags primus motorer; Morten Haug Frøyen, hvor jeg fikk lov til å stille ham noen spørsmål angående historielaget. 

Frøyen forteller at historielaget, som ble stiftet på begynnelsen av 90–tallet, har mange ulike typer hjertesaker, fra medlemsbladet; «Beste Østkant», som tar for seg et lokalhistorisk tema i hvert nummer og kommer ut 4 ganger i året, til industrien langs Akerselva. Når jeg tok en titt i årsberetningen for 2017 fant jeg ytterligere et mangfold av lagaktiviteter, som for eksempel: utstillingsåpninger, flere forskjellige lokalhistorisk relevante kåseriarrangementer, synlighet i forbindelse med kulturminnedagene, bydelsvandringer, dokumentarfilmvisninger, og digital julekalender som noe av det historielaget drev med i 2017. 

I 2019 blir det enda flere interessante bydelsvandringer å oppleve, og det blir også deltagelse i barne- og ungdomsrettede arrangementer i bydelen. Historielaget planlegger å bidra med egne aktiviteter på arrangementene i form av memory-spill, tradisjonelle leker eller byvandringer som er særlig tilpasset barn og unge.

Historielaget rekrutterer nye medlemmer med hjelp av jungeltelegraf, medlemsblad, stand på Løkka- og kulturminnedager, åpne møter og vervebrosjyrer.

Alle interesserte, kvinner og menn, ung og gammel, blir vel mottatt i Grünerløkka Historielag. Gjennomsnittsalderen er høy, så yngre medlemmer er svært velkomne. I 2019 vil det komme mer fokus på å nå ut til flere barn og unge. Lokalhistorielaget ønsker et bredere samarbeid med barneskolene, den lokale fritidsklubben og lag som er tilknyttet de lokale skolene.

De vil også forsøke å etablere eller intensivere et samarbeid med lokale idrettslag, seniorsenteret i lokalområdet og andre relevante lokale organisasjoner.

Historielaget har mange fremtidsplaner.

Frøyen forteller at de er litt ambisiøse, og ser for seg at de ikke bare skal ha medlemsblad og et og annet arrangement, men at de jevnt og trutt skal utvide repertoaret, gjennom flere ulike arrangementer. De har også et mål om at de i 2019 for første gang (om det er kapasitet til det) skal gi ut en årbok med artikler som har en felles rød tråd. 

Grünerløkka Historielag holder til på det nyrenoverte Deichmanske bibliotek på Schous plass, og historielaget oppdaterer jevnlig nyheter og relevant informasjon på facebooksiden deres som man kan finne her: https://www.facebook.com/groups/102770339763929/

Grünerløkka historielag, c/o Deichmanske bibliotek, Grünerløkka filial, PB 2017 Grünerløkka, 0505 Oslo

Vil du bli medlem? Ta gjerne kontakt med 

Marianne Westbye Tlf: 410 20 156

E-post: marwest@online.no

Medlemskontingent kr 200,- tilkontonummer: 0530.3193075 eller betal med Vipps 126871.

Støtt oss med din grasrotandel i Norsk Tipping: send SMS «Grasrotandelen 994669133» til 2020